For dem som måtte lure, så avtalte jeg og KBleivik at jeg skulle opprette en testbruker, som skulle opprette ett innlegg, som jeg da skulle godkjenne for å lære meg funksjonene.
Ola Nordmann er meg...
Einstein hadde rett i at det var galskap å gjøre det samme om og om igjen. Dette sitatet er jo forøvrig ikke ofte brukt av sosialdemokrater, men av liberalister om sosialdemokratier.
Man gjør det samme om og om igjen, og får dårlige resultater hver gang. Hellas, landene i øst-europa (...) Den typen demokrati vi har i dag, altså indirekte demokratisk valg av herskere som skal styre livene våre, har stort sett alltid endt opp i sterkt autoritære og totalitære, og endog fascistiske stater. La oss håpe at det ikke blir tilfellet i fremtidens Norge.
Rasjonell Egoisme er å handle på en slik måte at det tjener ens egne interesser på lang sikt. Det er å handle ut i fra egne moralske verdier, generelt sett det man selv mener er riktig.
For eksempel er det rasjonelt og i egen interesse hos de aller fleste å hjelpe andre, være vennlige, og bidra til et varmt samfunn, fordi man her vil få det bedre selv, gjennom at andre rundt en også har det bra. Dele med andre er en god ting, og rasjonelt, og ligger i ens interesse.
Rasjonell egoisme er motsetningen til irrasjonell kortsiktig egoisme, den sistnevnte er hensynsløs bølleartig, som tenker kortsiktig egenvinning, eller kortsiktig lykke. Dette er hva vi er motstandere av. Svindel og bedrag, er ting som ikke vil lønne seg i et liberalistisk samfunn da man har strenge straffer for det. Strengere enn i dag. Så det er en human filosofi der enkelte individets verdi er av høyeste verdi. Altså man har en verdi UTEN å tjene andres (eller felleskapets) interesser, men man vil jo måtte gjøre det på en måte, altså gjennom hjelpekonkurransen (kapitalismen). Man vil jo bare tjene penger ved å hjelpe andre. Så det går ut på at hjelper man andre, skal man selv få hjelp osv. Dette ligger i ens egne rasjonelle egeninteresse: Ha det bra mens man lever, og skape seg et så lykkelig liv som mulig.
Enkelte liberalister, som en jeg snakket med som kaller seg en altruistisk liberalist, er vel uenig i definisjonen av altruisme, og egoisme, og tolker enkelte leksikon på internett i bestemt mening. Men det spiller jo ingen rolle. Så lenge det ligger i hans interesse å være en altruist, så er dette bare flott, så lenge han ikke pålegger andre en altruistisk moral, altså ikke tvinger noen til å handle i mot sine egne interesser, mot sin egen moral osv.
Altruisme defineres slik: Det er å handle på en slik måte at det tjener andres interesser. Man kan handle slik at det tjener andres interesser om man er rasjonell egoist også, for mange ganger kan andres interesser, og ens egne interesser være det samme. Slik som vi liberalister samarbeider om samme målet. Vi hjelper hverandre, og så videre, men dette er ikke altruisme, det ligger i vår egen interesse å fremme våre interesser. Logisk nok. Så altruisme må da bli at man tjener andres interesser, når dette går i mot ens egne interesser. Dette er mange altruister uenig i, men i så fall har de ikke vår definisjon. For eksempel vil ekte altruister ofre seg selv, for en høyere autoritet, f.eks. Staten og dets ledere, selv om dette ikke ligger i ens egen interesse.
Kommunisme, nazisme, fascisme, er alle altruistiske og kollektivistiske ideologier, der "folket" er viktigere enn "individet". Mens i liberalismen er Individet det aller viktigste, altså enkeltmenneskets lykke, og frihet, er det viktige, mens flertallet og "folket" er en ansamling av forskjellige individer.
Du kan også si det slik. Dersom din sønn og en ukjent mann holder på å drukne, og du vil kun klare å redde en av dem, og velger å redde den ukjente mannen, mens du lar din sønn drukne, da er du en altruist. Dersom du da ikke ønsker at sønnen din skal drukne, og den ukjente mannen leve da. Altruismen går i mot vår menneskelige natur. Godhet og så videre, har ikke noe med altruisme å gjøre. Nestekjærlighet, og godhet, kommer som et resultat av at vi som rase har overlevd gjennom å hjelpe hverandre ut. Altså vi har ikke overlevd ved å motarbeide hverandre og stå hver for oss. Det er ikke dette liberalisme handler om heller, men frihet til selv å bestemme over sitt eget liv. Jeg møter mange som tror at liberalismen omhandler dette at man er «sin egen lykkes smed» men dette er helt motsatt av hva liberalister ser for seg og ønsker. Jeg ønsker et varmt samfunn, og et fritt samfunn der vi hjelper hverandre ut frivillig, og hvor vi ikke bruker makt mot fredelige folk. Det ligger i min egeninteresse, (og andres) å forme et godt samfunn å leve i, men det ligger ikke i min interesse å stemme på politikere som vil begrense min frihet, samt sørge for at vi får dårlige offentlige tjenester for en dyr penge.
Jeg hørte på den sosialdemokratiske professoren Kalle du kom med. Alle YT-klippene. Men er sterkt uenig, og han kommer med en god masse faktafeil, i henhold til dette med effektivitet osv.
Andre professorer ville sagt noe helt annet. Og jeg kan bevise at mye av det han sier er direkte feil også.
Målet vårt er å ha en skatt på 5 eller 10 prosent. Dette skal dekke politi, rettsvesen og millitære (Du kan stryke vekk barnevern i den teksten jeg skrev, fordi det vil være politiet som vil opptre som barnevern, det er en egen etat i politiet, og det vil kreve sterk bevisføring i retten dersom man skal frata noen barnet. Det vil altså ikke fungere slik at barn blir tatt utelukkende på grunn av bekymringmeldinger og sånt.).
Så noe skatt skal vi ha. Frivillighet er jo egentlig høyest nødvendig. Det er på en måte ikke frivillig, men det er ingen som tvinger deg til det, eller straffer deg om du ikke blir med.
For eksempel er det vel for de fleste (etter mitt skjønn) nødvendig å kjøpe seg forsikringer. For eksmepel trygdeforsikring før man får barn, slik at dersom barnet blir ufør, enten i tidlig eller i voksen alder, at man da kan få utbetalt trygd livet ut. Det er slike ting som de fleste vil måtte forsikre seg om. Man vil jo måtte jobbe, for å tjene penger, for å kunne betale skole, osv. På samme måte som i dag. Men man bruker ikke mer penger enn i dag. Man betaler kun for det man benytter seg av, og det man benytter seg av er konkurransedyktige på pris og kvalitet, slik at det blir ikke dyrt. Det er ikke slik at bare en elite med mange penger har råd. Du kan si det slik at ja, de rikeste vil kunne få bedre utdanning enn mindre rike, slik de kan få bedre biler enn mindre rike. Men kvaliteten utvikler seg på alle skoler til å bli bedre, slik at alle får tilnærmet like god utdanning på sikt. Man trenger noen superskoler, som andre kan kopiere for at det skal bli en utvikling innenfor denne sektoren også.
De vanlige bilene folk har i dag, er et resultat av at noen har forsket på og skapt enda finere biler. At noen har funnet opp teknologien. Du får kanskje akkurat samme teknologi i en billig bil som i en dyr i dag, tenker på slike ting som stereoanlegg, TV i bil osv. Men stort sett, altså generelt sett vil f.eks. slike ting som skole og helse, måtte konkurrere om vanlige folks lommebøker, de kan ikke være for dyre. Og ikke alle kan sikte seg inn på de aller rikeste, fordi det vil være en begrenset andel til en hver tid, til tross for den sterke sosiale utjamningen kapitalismen fører til. (Det er jo konkurranse mellom arbeidere, som presser lønningene deres opp, og det er konkurranse om kundene, som presser prisene ned. Det vil være konkurranse om markedsandeler. Denne sterke konkurransen (hjelpekonkurransen) fører til en jamning av verdiene i hele samfunnet. Det er en myte at noen blir rikere og andre fattigere og fattigere. Og økonomien er ikke et nullsluttsum spill. Det er ikke slik at dersom jeg blir rik, så må du bli fattig. Jeg kan bli rik, og du kan også bli rik, eller mer velstående. Det man ser statistisk, er at de rike blir rikere, men også at de fattige blir rikere. Det er korrekt i forhold til empiri i alle fall. Det andre er bare et politisk utsagn fra venstreorienterte som ikke er empiri-orienterte.
KBleivik wrote:
Hvordan vil dere som norske liberalister forvalte oljefondet og hvilken horisont har dere på det? Skal det være evigvarende som en evigvarende obligasjon, eller skal man ha som mål å la det vokse over tiden slik Nobel fondene som deler ut de årlige Noble prisene har gjort? Nobel fondene har med andre ord vært godt forvaltet. De har ikke brukt penger som
en full sjømann for å si det på godt norsk.
I programmet vårt står det:
3.2 En mindre oljeavhengig økonomi
Et av de viktigste delmålene i Liberalistenes økonomiske politikk er å arbeide for en balanse mellom utgifter og inntekter på fastlandsbudsjettet. Dette er avgjørende for å sikre økonomisk bærekraft og en sunn økonomisk utvikling i det lange løp. I dag er det slik at det norske statsbudsjettet går med et betydelig oljekorrigert underskudd, og det betyr at norsk økonomi er oljeavhengig. Etter vårt syn har de enorme inntektene fra petroleumsvirksomheten gjort at reformer og tiltak for økt vekst i fastlandsøkonomien er blitt nedprioritert. Liberalistene ønsker å endre på dette for å sørge for at Norge får en bærekraftig fastlandsøkonomi, som vi kan leve av når oljeinntektene avtar.
Overskuddet fra oljevirksomheten begynner allerede å flate ut, og samtidig fortsetter de statlige utgiftene å øke år etter år. Etter vårt syn er dette en bekymringsfull utvikling. Samtidig er oljefondet allerede spist opp av Folketrygdens fremtidige forpliktelser.
Liberalistene ønsker å få fart på veksten i fastlandsøkonomien for alvor. I så måte er en kraftig deregulering av næringslivet et vesentlig virkemiddel, men det er avgjørende med en betydelig reduksjon i statlige utgifter. Dette skaper rom for sårt tiltrengte skatte- og avgiftslettelser, som er nødvendige for å skape økt dynamikk, vekst og aktivitet i fastlandsøkonomien. På lang sikt ønsker Liberalistene at staten ikke skal ha en aktiv rolle i økonomien, og det gir rom for kraftige skatte- og avgiftslettelser. På mellomlang sikt ønsker vi å gjøre fastlandsøkonomien minst mulig avhengig av oljeinntektene, slik at samtlige av statens utgifter skal kunne bæres av statens inntekter fra den økonomiske aktiviteten på fastlandet.
Etter hvert som staten blir mindre avhengig av inntektene fra petroleumsvirksomheten, vil vi så gå inn for å trekke staten ut av oljevirksomheten. Statoil er allerede delprivatisert, og Liberalistene ønsker at staten skal selge sine resterende aksjeandeler i selskapet til private aktører. Vi ønsker videre at staten skal selge seg ut av sitt direkte økonomiske engasjement i oljefeltene. Her har imidlertid staten betydelig større inntekter, og denne prosessen tar derfor vesentlig lengre tid. For å sikre staten tilstrekkelige inntekter etter privatiseringen, ønsker Liberalistene å beholde særskatten på petroleumsvirksomheten inntil reduksjonen av statlige utgifter gjør det mulig å redusere og fjerne den.
Liberalistene vil:
- Gradvis gjøre norsk økonomi mindre avhengig av oljeinntektene
- På mellomlang sikt jobbe for å redusere de statlige utgiftene til et nivå som harmonerer med skatteinntektene fra fastlandsøkonomien
- På lang sikt privatisere hele petroleumsvirksomheten, men beholde særskatten inntil videre
Kilde:
http://liberalistene.org/politikk/parti ... c418542395