DinNettAvis

| Forum | Blogglisten | tvitre.no | Globalt Nyhetskart | Andre internasjonale kilder |
DigitalStart | MultiFinansIT | DinFinansSide | DinNettButikk | MoteNorge | DinSpillSide | DinITside | DigitalLogistikk | DinJusSide | DinTvSide | DinMediaSide | DomeneMegling |
Dagbladet | VÃ¥rt Land | NyNorsk | VG | Aftenposten | NewsSite | Web Aviser | Norske Aviser | DN | DN Finans | Hegnar | NA24 | Nordens | Russland | NrK | TSavisen |
Politiken | EkstraBladet | Berlinske | BT | Børsen | Arbejderen | Licitationen | Erhvervsbladet | Kristeligt-dagblad |
PlayRapport | DagensNyheter | Expressen | AftonBladet | Dagbladet | Korrespondenterna | DI | Nyteknik | UR | VA | Dagensmedicin | SVD | Sydsvenskan |
Change: NewsRoom | REUTERS | AlertNet | Google News | Global Voices | Aviser | HeadLiner | WorldNews | Businessmonitor |
Technorati | BlogLines | BlogTopSites | BlogWise | BlogCatalog |
World News Connection | NewsVine | Web-feeds | FreshContent | NewsFeeds |
SocialMediaGroup | Niche | News | TopList | Digg | StumbleUpon | Scribd | ClipMarks | ProPeller | Reddit | SecondLife | YouTube | msn | AOL | Yahoo | Delicious |

Handlingsregel - Munch Museum - Rentefradrag

Kjell Gunnar Bleivik 17. Februar 2012.

Sentralbanksjef Øystein Olsen vil kutte i bruken av oljepengene. Fortsetter vi med å tappe fondet som i dag, vil vi ha redusert fondet med en billion eller tusen milliarder kroner innen 2030. Dvs, at med dagens nivå vil fondet som nå er på ca 3 billlioner kroner, være redusert med en tredjedel.

Han begrunner det også med hensynet til annen norsk næringsvirksomhet som vil skvises ("crowding out" på fagspråket) av for høy bruk av oljepengene. Forutsetningen bak handlingsregelen er en årlig realavkastning på fire prosent. Hvem har kommet opp med den regelen? Glem den. Greier man en årlig realavkastning på 2 prosent skal man være fornøyd. Kan hende skulle de som forvalter oljefondet tatt seg en tur til Sverige for å se hvordan Nobel fondene er blitt forvaltet. Så vidt jeg vet har de steget i realverdi etter Nobels død. Øystein Olsen har helt rett. En god økonom planlegger som om de som kommer etter oss er til stede.

Den økonomiske krisen vesten opplever, finanskrisen og gjeldskrisen som kan ende som er bankkrise er på langt nær over. Ta en titt på nyhetsbildet. Politisk turbulens i store deler av verden er ikke alltid bra for investeringsklima og økonomisk aktivitet. Hellas er på kanten av stupet og går fra krisepakke til krisepakke. Ungarn har undertegnede kjent til lenge, men bortsett fra høyrevridning i politikken hører man lite om den økonomiske krisen i Ungarn. Portugal, Spania, Italia er på langt nær ute av krisen selv om Monti på kort sikt har gjort det bedre enn teknokratene i Hellas. Franske banker er eksponert og banker og land nedgraderes stadig av ratingbyråene.

Er dette ting som forteller at krisen er over? Er dette ting som forteller at vi ikke får en bankkrise i Europa, som kan bli verre å håndtere for norske banker og norske myndigheter enn finans og gjeldskrisen? Statistisk Sentralbyrå vil ikke fjerne rentefradraget og vi har ikke råd til å bygge Munch Museum i Oslo. Vi skal ikke gjenta det som er skrevet om rentefradraget andre steder på denne siden, men det er en viktig forutsetning for den boligboblen vi nå opplever. Renten er historisk lav og vi har muligheten til å fjerne det. Det kan være like godt som noen handlingsregel å fjerne rentefradraget. Det gir staten noen av de pengene som ikke bør tas fra vår finansformue. Det gir handlingsrom om man i fremtiden må vurdere å innføre det på nytt.

En ting er sikkert, nåtiden er turbulent og det er altfor tidlig å kjenne fremtiden. Vi har råd til å bygge et Munch Museum i Oslo. Det er spekulasjon å regne med en årlig realavkastning av oljefondet på over 2 prosent. For høy bruk av oljepengene er ikke godt for annen økonomisk virksomhet. Den kveles og vi blir mer og mer avhengig av en næring som består i å tappe et lager og transformere det til finansfordringer som desimeres. Rentefradraget er med på å finansiere spekulative boliginvesteringer og bidrar til boligboblen. Fjern det og slutt å syt Ola. Har du problemer, er det luksus i forhold til det folk rundt oss opplever.

Kommunal parlamentarise - Folkestyre eller en parodi?

Kjell Gunnar Bleivik 20. Januar 2012.

Oslo har innført parlamentarisme, etter sigende med hell. Oslo er en by med vel en halv million innbyggere, så der kan lokal parlamentarisem gjøre styringen mer effektiv. I tillegg var det ved innføringen av parlamentarisme en nær sammenheng mellom opprettelse av bydelsutvalg for bydeler med en viss størrelse og parlamentarisme. Dette er ikke byer som Bergen og Trondheim hvor innføring av parlamentarisme foreløpig er lagt på is. Vi snakker om mellomstore byer som Sandnes og mindre byer som Moss og Sarpsborg. Så hvor meningsfylt er det å innføre parlamentarisme i byer hvor byen har ferre innbyggere enn i en bydel i Oslo. Vil dette gjøre styringen av byen mer effektiv, eller øker det bare kostnader og byråkrati. Hvilken kompetanse rår en liten by over? Har den nok fagpersoner til de stillinger som naturlig følger med parlamentarisme eller er dette bare en flopp som gjør lokal parlamentarisme i mindre kommuner til en parodi?

Start tunnelen Moss / Horten i dag

Kjell Gunnar Bleivik 7. September 2011.

Så pluss på fergebilettprisen i dag og start en arkitekt konkurranse om beste løsning blant verdens ledende entreprenørselskaper i morgen. For hver dag som går uten at noe gjøres, taper man penger og belaster en allerede overbelastet veistrekning gjennom minst ett bysentrum.

I byavisen for Moss nr 46 31. august til 6 september 2011 kan man lese om et forslag til forbindelse over Oslofjorden. Som Haugesunder og Vestlending har jeg alltid stusset på den svært billige turen med bil fra Moss til Horten. Det må være Norges mest subsidierte fergetur. Nå har denne mest trafikkerte fergeruten gått med sterkt subsidierte priser i årtier. Det er på tide at Moss / Horten kommune får tilbake noen av disse pengene. Det er så enkelt som å plusse på fergeprisen med en 100 lapp for privatbiler og 500 for en gjennomsnittlig trailer. Det kan endog fra et miljøsynspunkt hevdes at dette fortsatt medfører en subidiering. Når en bedrift forurenser omgivelsene, skal den ut fra en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning pålegges en skatt som svarer til de miljøbelastninger som påføres omgivelsene. Hvilke belastninger har den trafikken som kommer med denne fergen påført Moss by i form a støy, forurensning og kø? Det dreier seg nok om milliarder i årenes løp. La oss sammenligne med en tilsvarende ferge mellom Stavanger og Haugesund, nemlig fergen Arsvågen - Mortavika. Der betaler man kroner 166 for et kjøretøy til og med 6 meter med fører. Tilsvarende pris for fergen Moss / Horten er 78 kroner. Deretter betaler man (tall for Moss / Horten i parentes) 392 (192) (6,01-7m) 463 (280) (7,01-8m) 571 (340) (8,01-10m) 655 (370) (10,01-12m) 740 (470) (12,01-14m) 849 (510) (14,01-17m) 948 (580) (17,01-19m) 1049 (620) (19,01-22m). Som man ser er fergen Arsvågen - Mortavika langt dyrere. Samtidig er belastningen på omgivelsene langt mindre. Biltrafikken går ikke gjennom noe bysentrum med generende støy og forurensning der den også skaper trafikkork. Tar man dette med i den

samfunnsøkonomiske kalkylen, kunne man nok plusset mer enn 100 kroner på personbiltrafikken og 500 kroner på en gjennomsnittlig trailer. Men la oss være beskjedne som Østfoldingene har vært i årtier og plusse på 100 kroner per personbil og 500 kroner på en gjennomsnittlig trailer. Min påstand er, at hadde dette vært gjort for 20/30 år siden ville man i dag nok hatt penger til en moderne tunell Moss / Horten. Der er mye lengre tunneller på Vestlandet. For eksempel er Lærdalstunnellen 25 km. I den artiklen i Moss Byavis det vises til i begynnelsen av denne artiklen anslås det at 1000 trailere og flere tusen privatbiler tar denne fergen daglig. Nå vil en økning av prisen føre til at ferre velger fergen. Det betyr tapte penger for fergeselskapet, men det er sikkert en veldig rimelig kompensasjon for mange års subsidiert pris av Moss / Horten kommune. Alternativt kan fergetrafikken overtas av de to kommunene om trafikken ikke lenger er bedriftsøkonomisk lønnsom. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er noe helt annet. Personlig opplevde jeg hvor fort broa over fra fastlandet til Karmøy ble finansiert med bompenger. Denne fergen virker da som en bom på den forurensende langtransporten og ferietrafikken mellom de to byene. Vi antar at 500 kroner ekstra ikke vil bety at mange trailere vil velge en annen vei. Vi regner også med at tre tusen personbiler passerer daglig. Med dette regnestykket taper Moss / Horten kommnune daglig litt under en million kroner som kunne gått med til å finansiere en moderne tunnell mellom E18 og E6. Hvor lang tunnelen skal være får miljøaktivister og ingeniører bli enige om. Der er som sagt tunneller på 25 Km på Vestlandet. Så pluss på fergebilettprisen i dag og start en arkitekt konkurranse om beste løsning blant verdens ledende entreprenørselskaper i morgen. For hver dag som går uten at noe gjøres, taper man penger og belaster en allerede overbelastet veistrekning gjennom minst ett bysentrum.

Si din mening.

Bachelor eller Masteroppgave tilbud til lærevillige studenter.

Kjell Gunnar Bleivik 10. mai 2011.

Dette er er prosjekt som muligens kan godtas som bachelor eller master oppgave på en høyskole eller et universitet. Oppgaven består i å lage en skrivebordsapplikasjon i C++. Man skal også prøve å eksportere (en mini utgave av) applikasjonen til en frittstående web server som beskrevet i avsnitt 18 side 72. Til slutt skal det skrives på englesk om prosjektet på BlogNorway.com som settes opp som en multi blog plattform.

Man skal bruke C++Builder i prosjektet. I tillegg må man kunne lage en blogg i WordPress for å skrive om prosjektet. Det ideelle ville være å ha 5 prosjektgrupper med maksimum 5 elver i hver gruppe som er ansvarlige for hvert sitt prosjekt (dvs. maksimum 25 elever). De ulike prosjektene diskuteres i plenum. Det er også mulig at oppgaven kan inngå som element i en Doktoravhandling i IT. De som er interesserte finner mitt telefonnummer eller min ePost. Kun seriøse henvendelser.

Internasjonalt arbeidsmarked, globale markeder og negativ lønnsspiral.

Kjell Gunnar Bleivik 1. april 2011.

Datoen er første april, men dette er ingen april spøk. Med Adecco saken friskt i minne, så kan man konkludere med at denne saken bare er toppen av isfjellet og den gjelder ikke bare bemanningsbyråer.

Deras lön: 18 kronor i timmen.

Den filippinska besättningen ombord Stena Lines nya lyxfärjor har arbetsvillkor få skulle acceptera. Det handlar om extrema löneskillnader och diskrimineringar.

Dette er sosial dumping, i sin mest outrerte form. Poenget er at dette er lovlige kontrakter på det globale markedet. Man sammenligner levekostnader i hjemlandet og betaler lønn deretter. Det medfører at Fillipinske arbeidere arbeider lovlig 13 - 14 timer per dag 7 dager i uken til 18 svenske kroner dagen et halvt år om gangen. Man deler arbeidsstyrken i to og betaler europeiske arbeidere som arbeider kortere dager og kun en uke om gangen 6 ganger mer per time. For svensker på det svenske markedet gjelder svensk lov. For Fillipinere på det globale markedet gjelder en annen lov.

Man finner tilsvarende forhold i transportbransjen hvor svenske sjåfører utkonkurreres av arbeidere fra Polen, Ukraina, Romania og Hviterussland som kan arbeide til en mye lavere lønn enn svenske arbeidere er villige til å akseptere. De kan være ansatt i utenlandske selskaper eller i svenske selskaper som har flyttet til Polen og ikke betaler skatt til Sverige. Det gjør heller ikke sjåførene som har med seg mat fra sitt hjemland og som dermed ikke handler og legger igjen penger i Sverige.

Lenger nede på samme side finner man en lignende artikklel som viser til den nå kjente saken hvor bemanningsselskapet Adecco, underbetaler sine ansatte med mye lavere lønn og arbeidsvilkår enn de fast ansatte.

Svenskar utnyttjas av de norska bemanningsföretagen

För unga, arbetslösa svenskar har den norska arbetsmarknaden blivit en dröm om jobb och pengar. Den drömmen utnyttjas av de norska bemanningsföretagen.

Dette legger selvsagt et press nedover på det svenske lønnsnivået og i en nedadgående spiral finnes gulvet av lønnen for det kinersere er villige til å jobbe for i timen. Volvo er et selskap som er kjøpt opp av kineserne. Selskapet har ikke flyttet produksjonen til Kina, og det trengs heller ikke når mange av arbeiderne kan leies inn fra kinesiske bemanningsfirmaer. Der finnes helt sikkert andre bransjer, næringer og markeder hvor situasjonen kan være enda verre. Det kan imidlertid være uhyre vanskelig å avdekke forholdene, ettersom arbeidskontraktene kan være meget gunstige målt mot det arbeiderne kan oppnå i hjemlandet.

Kort fortalt, så dumper man lønnen til arbeidere fra Østeuropa og Asia, samtidig som man undergraver den svenske modellen med kollektive avtaler og fagforeninger. Så gjenstår det å se hvor lenge man vil kunne bygge demninger av ulik høyde i ulike markeder, bransjer og næringer før demningene brister og vi får en nedadgående lønnsspiral hvor heller ikke Norge er immun.

Omvendt markedsføring og søkemotoroptimalisering

Kjell Gunnar Bleivik 7. mars 2011.

Det er vel kjent at omvendt søkemotoroptimalisering ( Reverse SEO) brukes av kyniske firmaer. Noen tenker også at negativ Tv reklame er bedre enn ingen reklame. Facebook er spesiell, ettersom det er et lukket nettverk og store selskaper som Microsoft har sterke interesser i nettstedet. I dag opplerver vi at et selskap, EUROADS reklamerer for sine tjenester via.

Facebook's reklamenettverk. Poenget er at de personlige date som samles inn strider mot norsk lov. Historien som presenteres via vår statlige nyhetskanal er selvsagt et godt eksempel på omvendt markedsføring. Det er svært betenkelig når man nesten samtidig leser historier som denne (Microsoft bans open source from the Marketplace). Vinneren er EUROADS.

Løpegutt, storspion eller uskyldig?

Kjell Gunnar Bleivik (KGB) 16. Mindre endringer (17) februar 2011.

Jeg er faktisk talt gammel nok til å huske hele Treholdt saken. Jeg har også fulgt den siste utviklingen i saken. Det forundrer meg at Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch tviholder på sin medvirkning i denne saken. Hvorfor kan den ikke deres rolle overlates til personer, gjerne utlendinger, som ser på saken med nye øyne gjennom mer objektive briller. Hva husker jeg så fra den saken? Et bilde av Arne Trholdt der han går og snakker med KGBs Gennadij Titov og det såkalte pengebeviset. Uhyre tynt etter min mening til å dømme en person som storspion. Hvorfor tviholder Qvigstad og Busch på sine posisjoner i denne saken? Deres argumentasjon har ikke vært overbevisende for meg

personlig. Dette avhøret har siden vært gradert av POT og er fortsatt konfidensielt. Hva er det trauste norske vikinger ikke tåler å høre? Hvorfor tas ikks saken opp i sin fulle bredde slik at KGBs Gennadij Titov også kan innkalles som vitne mens han lever? En norsk storspion. Vil Titov se på Treholdt på samme måte eller betrakte ham som en løpegutt? Kan saken også bli pinlig for den fjerde statsmakt, pressen? Arne Treholdt er dømt som storspion for å snakke sammen med Titov på Gaten i Wien og for å ha motatt noen dollar det sås sterk tvil om. Det er alt det jeg vet. Noen har antagelig video overvåket hans soveværelse. Det er kriminelt slik jeg ser det.

Trygve Hegnar hold deg til økonomi. Denne gang står ditt ressonement til stryk.

Kjell Gunnar Bleivik 20. Januar 2010.

Trygve Hegnar, hverken du eller jeg har greie på juss. Hold deg til økonomi. Finn frem dine gamle lærebøker og studer avsnittene om Pareto Optimalitet på nytt. Kan hende husker du også at Pareto Optimalitet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig

betingelse for velferdsmaksimum. Per Sandberg, er det ikke sløsing med våre skattepenger å sende Madina til Russland for så å returnere henne? Skulle vi heller bruke skattepengene til å sende deg til månen eller en annen planet i universet?

Politisk sentrum, datalagringsdirektivet, EU tilpasning og demokratisk underskudd.

Kjell Gunnar Bleivik 20. Januar 2010.

Lars Sponheim, kjenn din besøkelsestid. Vi trenger en uortodoks bauta i sentrum og ikke ulne får, en ungdom og en kvinne som gjemmer seg bak et fikenblad. Sentrum kan faktisk gjemme seg bak et fikenblad i dagens politiske Norge. Jeg ser ikke noe bedre alternativ til statsminister enn deg. I dag er det en utopi desverre og husmannskontrakten med EU utvides og forsterkes..

Nedenstående artikkel er et glimrende eksempel på jussifisering av politikken i retning et mer teknokratisk samfunn. La det med en gang være klart, forfatteren av denne artikkelen betrakter seg som Anne Holt som sosialdemokrat og ikke teknokrat. Men som henne har jeg ikke tenkt å melde meg ut av Arbeiderpartiet foreløpig. Det er imidlertid en ting som sikkert ville avslutte mitt medlemskap i EU, enda mer sniktilpasning og utviding av vår husmannskontrakt med EU. Datalagringsdirektivet er et slikt eksempel. Når man vet at en hacker kan overta ens mobiltelefon kan man spørre seg hvilke trusler og sikkerhets risiki datalagrings direktivet vil innebære i tillegg til de trusler mot personvernet en mobiltelefon allerede innebærer. Jeg er ikke mot at politiet i særlige tilfeller får adgang til å overvåke kriminelle personers telefonsamtaler, men ikke Ola og Kari generelt. Hva med å overvåke politiske motstandere? Med saken om Amerikanernes overvåking av norske borgere friskt i minne, kan man spørre om de har fått anledning til å overvåke politikere i Norge. Der går grensen. Det er ikke kriminelt å være medlem av lovlige norske partier.


Forfatteren av denne artikklelen har gått i demonstrasjonstog tre ganger, en gang mot nedlegging av fødeavdelingen i Askim og to ganger mot medlemskap i EU. Den første gangen i 1972 - endog langt fremme i toget oppover Karl Johan under banneret "Ja til nærdemokrati og nei til Brusselbyråkrati". Jeg kan ikke se at dette slagordet er mindre aktuelt i dag, snarere tvert imot. Avstanden mellom de styrende og de som styrer øker i EU. Jeg vil også om jeg lever gå i tog mot EU en tredje og en fjerde gang om det blir aktuelt. Nå er det på tide at noen setter foten ned i dette landet. Nok er nok. Datalagringsdirektivet har motstand i folket. Er de sterke argumentene fra justisministeren uttrykk for en skjult agenda om at han ønsker Norge inn i EU? Hans sjef er som kjent for EU selv om han i dag mener at det er en ikke sak. Alt tyder også på at med Thorbjørn Jaglands inntreden i Nobel komiteen, så vil EU få Nobels fredspris før han trer ut. Det er mange av oss som er mot EU som vil være uenig i det. Fred er ikke bare fravær av krig, men også gode forhold til assosierte Sveits og EØS tilknyttede Norge. En politikk der norske teknokrater får en penn i hånden med beskjed om å undertegne er ikke et godt eksempel i så henseende. Om EU måtte fortjene Nobels Fredspris, er det også altfor tidelig. Man får jo først se hvordan organisasjonen hånderterer denne og fremtidige økonomiske og politiske kriser. Hvor er det politiske sentrum som tradisjonelt har vært mot EU, men for EØS avtalen? Venstre, undertegnedes alternative parti, vingler over og under sperregrensen. Pariet var et av de klareste i Maria Amelie saken

som er omtalt nærmere nedenfor. Kristelig Folkeparti er det i en annen tilsvarende sak om barnet til en diplomat som føler seg truet på livet av sine foreldre. Skam dere Arbeiderpartiet. Anne Holt har helt rett, dere er i ferd med å selge deres sjel til fanden. Det er trist at man ikke ser noe alternativ til Jens Stoltenberg, Sigbjørn Johnsen og Jonas Skar Støre. Der finnes ikke et spiselig alternativ for forfatteren av denne artikklen. Erna Solberg som statsminister sammen med et sterkt Fremskrittsparti og Tybring Gjedde som en sentral minister. Det ville være å gå fra asken til ilden. Fremskrittspartie var som forventet de som var mest enige med Jens Soltenberg i Maria Amelie saken. Man kan ha forhåpninger til Kristelig folkeparti og deres nye ledelse. Min datter stemte Kristelig Folkaperti sist sammen med sin mann og Inger Lise Hansen var en av hennes favoritter. Men er hun ikke en Høyre kvinne i forkledning? Ja til EU og positiv til å styre i en regjering med Fremskrittspartiet sier vel nesten alt om den saken.

En kristen logo i pannen er ingen garanti for at man er for de svake i samfunnet. Der finnes et vakum i sentrum. Venstre og Kristelig Folkeparti kjenner ikke sin besøkelsestid. Hvordan markedsfører Venstre sitt budskap om støtte til småbedriftene og miljøvern? Hvordan markedsfører Kristelig Folkeparti sitt budskap om støtte til enkeltmennesket og de svake i samfunnet? Må vi gå i fakkeltog for at dere skal høre oss? Hent tilbake Lars Sponheim, så får hver nordmann sin høne og folket en bastion mot Fremskrittspartiet. Sauebonden Lars Sponheim er nok mindre ullen enn den nye lederen i Kristelig Folkeparti, selv om at han har signalisert at samarbeide med politiske populister ikke er aktuelt foreløpig.

Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter, i dag Fremskrittspartiet, viser hvordan en enkeltsak kan vokse til et stort parti. Hva med Lars Sponheims parti til fjerning av rentefradrag og subidier fra de svake til de sterke? Ville det kunne få 15 % oppslutning? Er det kristen politikk i praksis? Er det sentrumspolitikk? Ville vi med fjerning av rentefradraget hatt råd til å fjerne formuesskatten på aktiv kapital som venstre er en tilhenger av? Der er et vakum i sentrum. Evner man ikke å se det, har man kan hende fortjent å havne under sperregrensen ved neste valg.

Ønsker du en god ordning på gammelt gjeldsforhold? Det vil bare si at de avdragene du ikke før greidde nå omgjøres til automatiske trekk i din lønn for en lengre periode enn den du opprinnelig hadde, ettersom gebyrer og høyere rente har økt gjelden. Strutespolitikk av Ola. I tillegg er din kredibilitet og kredittverdighet sterkt redusert. Lars Sponheim, kjenn din besøkelsestid. Vi trenger en uortodoks bauta i sentrum og ikke ulne får, en ungdom og en kvinne som gjemmer seg bak et fikenblad. Sentrum kan faktisk gjemme seg bak et fikenblad i dagens politiske Norge. Jeg ser ikke noe bedre alternativ til statsminister enn deg. I dag er det en utopi desverre og husmannskontrakten med EU utvides og forsterkes.

 

Madina Salamova / Maria Amelie og store staute norske karer.

Kjell Gunnar Bleivik 17. Januar 2010.

Og til slutt, husk at det går an å vise medmenneskelighet selv i Norge og hva er vel bedre enn når loven åpner for slikt skjønn?


Uansett hva man måtte mene om denne saken, bør vel Riksrevisjonen granske pengebruken i politiet. Det skulle vel holde med en politikvinne til å få bragt Maria eller Madina (fint navn igrunnen) til Trandum. Trandum har jeg alltid oppfattet som en militærleir.


Trygve Hegnar og Siv Jensen har dere forresten sjekket identiteten deres? Min farsslekt kommer fra den gården i Norge hvor man har funnet det eldste skjelettet av et menneske. Går man med den ideelle fordring til de beste, kan skjelettene også fort ramle ut av skapet, og da er det kan hende noen forfedre, og foreldre som kom her med barn uten å ha papirene i orden. Russerne har jo oppholdt seg ulovlig her tidligere i 1945, da de invaderte Finmark uten at identitet ble sjekket, hev ut tyskerne og nasistene og trakk seg tilbake. Er det slik man behandler en

vever kvinne som nok lyver som andre i samme situasjon? Eller straffes hun for foreldrenes løgn? Er det slik man behandler våre befriere fra 1945? I Nord feires den Røde arme hver 8. mai.

Er det noe som heter menneskelig skjønn? Gi henne oppholdstilatelse og la hun bli gjenforent med sine foreldre. Man venter en flom av lignende søknader - hele 18 000 i følge Siv Jensen. Ja så la vår flommen komme, men skill dem i to grupper. De notorisk kriminelle og de som lyver for å få et bedre liv i Norge og som har gjort seg fortjent til å bo her. Teknisk Ukeblad har jo skaffet henne jobb, sikkert nok til at hun også kan ta seg av sine foreldre.

Men skulle du får oppholdstillateles i Norge Madina, så start gjerne videre studier med å lese Ibsen. Norge er det landet hvor man piner mennesker ihjel. Nå er det også det landet hvor 8 staute politifolk må til for å pågripe og frakte en vever kvinne til interneringsleir.

Og til slutt, husk at det går an å vise medmenneskelighet selv i Norge og hva er vel bedre enn når loven åpner for slikt skjønn?

Rapporteringsplikt for oljefondet: Krav på vegne av det norske folk.

Kjell Gunnar Bleivik 10. (mindre redigering 14.) Januar 2010.

Med god avkastning mener man da at avkastningen er konsistent bedre enn benchmark. I et slikt lys kunne sentralbanksjefens jobb som øverste ansvarlige for oljefondet måles. Uansett, bør aldri hans eller forvalteres lønn eller provisjon kobles til den avkastning som oppnås. Er man misfornøyd med en forvalter kan han byttes mot en annen. Sannsynligvis står forvaltere i kø for å forvalte oljefondet. Det er ikke lett å gjøre det konsistent bedre enn benchmark. Investering identisk med benchmark krever ikke høye honorarer.

De som ikke er enige i ovennevnt krav kan danne en guppe på Facebook om at de ønkser hemmelighetskremmeri rundt oljefondet. Det samme kan de gjøre som er enige i forbedret rapportering fra oljefondet. Ofte, særlig i politiske diskusjoner gjentas det gang på gang hvor rike vi er som nasjon som har oljeformuen. Ser man på oljen slik den ligger i reservoirene er vel spørsmålet snarere hvordan vi har tappet og transformert denne formuen. Det hadde kanskje vært lettere om det hadde vært gult eller hvitt gull. Det sorte gull, oljen, kan komme til å miste sin verdi som energikilde en gang i fremtiden. Intet tyder på det i dag og med sterkt ekspanderende økonomier i Asia og Latin Amerika ser det motsatte ut til å være tilfellet. Oljen har økt i realpris og kan komme til å gjøre det i mange år enda. Dermed vil en optimal bane for omdannlese fra olje- til finansformue gi den beste langsiktige avkastningnen av fondet. Til dette trengs teoretiske og empiriske analyser. Har vi slik kunnskap i dag? Har vi et tilsyn som overvåker tappingen av våre oljefelter eller er det de private selskapenes lobbyvirksomhet som er bestemmende for tempo i tømmingen av feltene? Med andre ord, finnes der vitenskapelige dokumenter som beskriver forventet optimal tapping og transformering til finansformue? Hva vet vi? Hva vet det Norske Storting? Vi snakker om miljø og distriksregnskaper. Hva ville en oljeutblåsing som i Mexico Gulfen ha kostet Norge og Statoil? Hva med to slike ulykker? Jeg har ikke sjekket på nettet, så slike opplysninger kan nok finnes ett eller annet sted. Men lett tilgjengelige er de antagelig ikke. Mye i dette landet diskuteres. Oljefondet - en vesentlig del av vår nasjonalformue diskuteres lite. Når det nevnes i politiske debatter er det ofte i forbindelse med uetiske investeringer eller at papiravkastningen nå har vært så og så stor og vi er blitt så rike. De mest useriøse uttalelsene kommer som regel fra politiske populister på høyresiden i politikken når de hevder at fallet fra 2007 til mars 2009 kostet oss dyrt og pengene kunne vært anvendt annerledes. Tidligere finansminister Kristin Halvorsen hadde en lignende uttalelese under den forrige sentrabanksjefen da hun på Tv sa at nå hadde avkastningen på fondet vært så god at han fortjente en kraftig lønnsøkning. Hva med de arbeiderene som skitner seg til på hendene i Nordsjæen, dagens

gruvearbeider og tapper oljen? Fortjente de også en ekstra lønnsøkning? Hvem er Sv's kjernevelgere?

Med andre ord, hvor god avkastning har vi hatt på oljefondet siden det ble opprettet? Nedenstående tabell (eller en forbedret utgave) skal publiseres i media minst en gang i året.

Hvert år fra start til 2010.
Estimert verdi av kjent oljeformue.
Estimert markedsverdi av oljefondet.
Overført til Statskassen.
Verdi av oljeformuen - (markedsverdi av fondet + overført til statskassen).
Skutt inn i fondet.
Omkostninger.
(Fri) kontantstrøm (aksjeutbytte / renter / husleie o.l)
Ikke realisert avkastning.
Ikke realisert avkastning i forhold til markeds benchmark.

En kort forklaring til postene følger her. For det første måles alle poster i løpende nominelle og i relle kroner (mot et basisår) der det er naturlig. Dermed inflasjonsjusteres postene. Omkostningene er utgifter til forvaltere / adminstrasjon / transaksjon / lønn / andre. Med markeds benchmark tenkes det på en representativ indeks for det aktuelle marked som for eksempel en teknologiindeks, en eiendomsindeks for London, en indeks for fremvoksende markeder og ulike obligasjonsindekser. Det koster ikke noe bortsett fra transaksjons og mindre lønnskostnader å følge slike indekser. Man trenger ingen akademisk utdannelse for å investere likt med indeksene. Der finnes også indeksfond hvor pengene kan skytes inn med minimale forvaltningshonorarer. Med god avkastning mener man da at avkastningen er konsistent bedre enn benchmark. I et slikt lys kunne sentralbanksjefens jobb som øverste ansvarlige for oljefondet måles. Uansett, bør aldri hans eller forvalteres lønn eller provisjon kobles til den avkastning som oppnås. Er man misfornøyd med en forvalter kan han byttes mot en annen. Sannsynligvis står forvaltere i kø for å forvalte oljefondet. Det er ikke lett å gjøre det konsistent bedre enn benchmark. Investering identisk med benchmark krever ikke høye honorarer.

Skill ut og flytt oljefondet til Bergen.

Kjell Gunnar Bleivik 21. November 2010.

Mer og mer makt samles under samme tak i Oslo, Kredittilsynet, landets sentralbank og ansvaret for forvaltningen av vår finansformue, oljefondet. Armlengdes avstand er et sunt begrep i finans. Noen ganger kan det være enda bedre med mils avstand mellom ulike finansmiljøer.

Der er også sterke argumenter for at administrasjonen og ansvaret for forvaltningen av oljefondet kan gjøres minst like godt i Bergen som i Oslo:

  • Der er et sterkt finans og forsikringsmiljø i Bergen.
  • Universitetet i Oslo har antagelig det sterkeste makroøkonomiske forskningsmiljøet i Norge.
  • Norges Handelshøyskole ligger i Bergen. De har spesialkompetanse på å verdsette selskaper - realopsjonsprising, regnskapsanalyse, revisjon etc.
  • Bedriftsøkonomi og bedriftsøkonomisk forskning er det som trengs for å vurdere selskapers balanser og verdsette bedrifter og formuesobjekter.
Vi får en ny sentralbanksjef med sterk makroøkonomisk bakgrunn. Den andre søkeren til stillingen, Knut Kjær har tidligere vært sjef for forvaltningen av Oljefondet (en god egenskap å innrømme feil).

Han er en naturlig kandidat til stillingen som sjef for oljefondet i Bergen. Knut Kjær skrev en hovedoppgave om inflasjon sammen med Professor Arne Jon Isachsen på B.I. Det er kan hende den viktigste makroøkonomiske spesialkompetanse en sjef for dette fondet vil trenge i årene fremover. Den forvalter som håndterer nedganger best, vil ofte gjøre det best på lang sikt. Tapte du 25% mens andre tapte 50 % under nedgangen og du står riktig investert i aksjer og andre formuesgjenstander når oppgangen kommer vil du oppnå bedre langsiktig avkastning. Under oppgangen er alle genier. Der er få igjen under nedgangen.

Det er sunt med en uavhenging sentralbank. Men den kan bli for uavhenging. Viktige roller for sentralbanken er:

  • Ansvaret for landets pengepolitikk at (den fremtidige) inflasjonen ikke blir for høy.
  • Korrigere feil ved regjeringens økonomiske politikk. Herunder feil bruk av oljefondet.
Mer og mer makt samles under samme tak i Oslo, Kredittilsynet, landets sentralbank og ansvaret for forvaltningen av vår finansformue, oljefondet. Armlengdes avstand er et sunt begrep i finans. Noen ganger kan det være enda bedre med mils avstand mellom ulike finansmiljøer.

Deflasjon, finansformue og globale trender.

Kjell Gunnar Bleivik 19. November 2010.

Man trenger ikke være intelligent for å gjøre intelligente investeringer, men man må være lur for å lure folket til å tro at de er så intelligente at de må skjules for folket. Dette er ikke black jack eller poker. Husk at forfatteren av denne artikkelen har 10 flinke pilkastende apekatter (lønnet med bananer), så vis oss kortene så vi får sjekket om deres eksterne forvalter slår dem.

Oljefondet investerer i eiendommer i London som skal gi oss inntekter i 150 år fremover. A priori kan det synes som en god investering da England er et stabilt og vennligsinnet demokrati. I ettertid, a posteriori, er spørsmålet om vi har kjøpt en Rolls Royce på billigsalg eller om den fortsatt er dyr. Et helt annet spørsmål er det hvor eksklusiv denne bilen vil være i fremtiden. I verste fall har vi kjøpt en dyr bil som er i ferd med å gå av moten og som vil falle sterkt i verdi. Opplysningstiden er forbi og vi er på vei tilbake til middelalderens aristrokati og (finans)adel, nå ikke med en eneveldig konge, men en eneveldig sentralbank. Man har ingen opplysningsplikt om eksterne forvaltere som har fått 500 millioner i provisjon. Noen opplagte spørsmål melder seg til den eneveldige forvalter:

  • Hvilken forvalter er så god at dette må holdes hemmelig?
  • Hvilken risiko tok denne forvalteren?
  • Kunne en eventuell gevinst karakteriseres som investerig eller spekulasjon og hvor er disse pengene samt gevinsten plassert nå?
  • Er der symmetri mellom forvaltere? Med andre ord får man kompensasjon fra forvaltere som taper penger?
  • Om ti sjimpanser kastet piler på en global aksjeliste, ville ikke minst en av dem produsere en portefølje med bedre avkastning over samme tidsperiode?
  • Enhver handel, enhver gevinstsikring, enhver spekulasjon og ethevert veddemål har en vektor av alternativer. Hvor grundig er disse vurdert?
  • Er de vurdert mot kontanter i et svært volatilt regime med overhengende deflasjonsfare?
Eiendomsinvesteringer har tradisjonelt med noen unntak vært å betrakte som noen av de bedre. Det var nok lurt av USA å kjøpe Man Hatten av indianerne og Alaska av Russerne. Men dette var jomfruelige ubebygde områder da de ble kjøpt. Hvor dyrt er det å kjøpe eiendommer i et av de historisk sett dyreste områdene i verden? For å sette saken på spissen, har man utredet om det kan være langt mer lønnsomt å kjøpe eiendommer i Afghanistan eller Somalia med så langt tidshorisont som 150 år? Gjør man ikke ofte de beste investeringene i jomfruelige områder eller områder som skys av andre? Hvor lønnsomt hadde eiendomsinvesteringer med 150 års horisont i mai 1945 i Berlin vært i dag? Hva med å kjøpe eiendommer i fremvoksenede økonomier som Brasil, India etc. hvor eiendommer fortsatt er relativt billige? Man blir populær hos mannen i gata ved å kjøpe eiendommer i fasjonable Londen. Men er man ute etter å gjøre populære investeringer under en eiendomsboble i et av verdens mest fasjonable strøk skulle man kan hende søke en annen jobb. I så henseende ville det antagelig være mer lurt å lytte til Kåre Valebrok. Vi har skrevet mer om hans investeringsråd i en annen kort artikkel lenger nede på denne siden.

Irland reddes, Portugal, Spania ... kan stå for tur. For hver redningsaksjon vannes de sterkere økonomiene i EU ut.

Vi har også flere steder nedenfor skrevet om deflasjonsspøkelset og nå advarer også den engelske sentralbanken oss (se artikkel lenger nede på denne siden). Disse tendensene kommer ikke bare fra korreksjoner som følge av finans og den etterfølgende gjeldskrisen. De skyldes også i betydelig grad:

  • Sterk konkurranse på fysiske varer fra fremvoksenede økonomier som presser det globale prisnivået.
  • Vestlig negativ lønns pris spiral som et resultat av høy og tiltagende arbeidsledighet. Negative kosnadsimpulser med andre ord.
  • Kraftig prispress på digitale varer og tjenester som følge av "konsumerisering av IT-tjenester."

Deflasjon er en nedgang i det generelle prisnivået. Under deflasjon er kontanter i sikre banker ofte den beste investeringen. Selv med en rentesats på null prosent pro anno vil et prisfall på 10 prosent over samme periode gi en realavkastning på 10 prosent. Eiendommer i Londons mest fasjonable shopping strøk under det som mer og mer tyder på en eindomskrise i Europe kan bli dyrt. Fallet i det irske eiendomsmarkedet har bare begynt og noen hevder at Irland er teknisk konkurs. Mye tyder på at de økonomiske problemene i England foreløpig er glemt eller feid under teppet. Personlig er forfatteren av denne artikkelen skeptisk til om en mer markedsliberalistisk regjering i (ny)klassisk ånd vil mestre denne krisen bedre enn en Keynes inspirert sosialdemokratisk regjering.

Nå må man ikke forveksle endringer i relative priser med endringer i det generelle prisnivået. Spørsmålet er imidlertid om man har investert i en relativt billig sektor av den engelske / europeiske økonomien eller om snob effekt gjør den nye norske finansadelen blind. Det verste ville jo være om den engelske elefanten vil lide samme skjebne som den irske tigeren og vi sitter igjen med eiendommer fulle av blåmann eller obligasjoner som ikke er verdt papiret de er skrevet på.

Som den engelske arveprinsen har hans sønn funnet en prinsesse av folket og det er jevngodt med å dele ut champagne til hele det engelske folket. Så lenge den rusen varer, kan det bli handlet mye i Londons fasjonable handlegater. Vi kan oppleve en kortsiktig eventyrrus og med London's forestående sommerol kan dette vise seg som en god investering i det korte løp. Men som Keynes, så ironisk sa, "in the long run we are all dead" og jeg vil tilføye "and some well fed". I USA koker nå de nyinnflyttede populistene i representantenes hus glohet te, mens det er senatets oppgave å kjøle den ned. Noen ganger kan det være lurt å ha isbiter i eksklusive drinker. Sentralbanker er kjent for å skru av lyset etter festen og ikke delta i selve festen. Er den forvalteren som fikk 500 millioner i honorarer (nok til et større skirenn i Tromsø) også invitert til festen?

Man trenger ikke være intelligent for å gjøre intelligente investeringer, men man må være lur for å lure folket til å tro at de er så intelligente at de må skjules for folket. Dette er ikke black jack eller poker. Husk at forfatteren av denne artikkelen har 10 flinke pilkastende apekatter (lønnet med bananer), så vis oss kortene så vi får sjekket om deres eksterne forvalter slår dem.

Den topp ratede Svenska Handelsbanken i selskap med en døende tiger.

Kjell Gunnar Bleivik 17. November 2010.

I følge Salomo's ordspråk er det bedre å være en levende hund enn en død løve. Den irske tigeren er på konkursens rand, den engelske sentralbanken advarer om faren for deflasjon og EUROen er under sterkt press.

Den topp ratede Svenska Handelsbanken florerte i dag som nummer 4 på listen over institusjoner med sterkest økning i "5 Yr Spreads" eller "Greatest Credit Deterioration", et finansielt risiko mål.

Øverst på denne listen fant vi Cadbury Holdings, fulgt av Allied Irish Banks Plc (SUB) og Allied Irish Banks Plc.

Det trenger ikke å bety så mye og senere på dagen droppet banken ut av listen, men det understreker viktigheten av å sjekke data og nyheter omhyggelig i disse turbulente tider.

OVER(VÅKEN)

Kjell Gunnar Bleivik 5. November 2010.

Ut av tåken,
over måken
svever våken.

Flyr - flyr - flyr
seiler - seiler - seiler
steiler - seiler - peiler.

Høyfjell og vidder
feies av lette vinder
som bringer frem gamle minner.

Musvåken og en glente. 
Ubegrenset frihet føder tvang.
Ravners skrik er ingen svanesang.
 
Fråtseri gir faste
sier dikterstemmen
ei til lemmen.

Dun så lett.
Myrull duver
over tuver.

Breen ruver
og flammer luer
hvor krigen truer.

F(j)ell(våken) svever
over vidder
hvor lemmen lever.

En liten øks
kan felle trær
og over vidden går en hær.

Svever - svever - svever.
Naturen ånder lever.
Lemmen virrer over tuver

hvor myrull duver.
Våk(en) speider sanser
hvor myrull danser.

Skogen suser.
Bekken bruser.
Den sorte skyggen
	

borer klør i ryggen.
En pil i luften
stanser pusten.

Skyer pensler skygger
over fjell og rygger
over vidder

til fugleskrik og kvidder
fra ravn og boltit
hvor lemmen virrer hit og dit.

Der lemmen døde
og ble til rovfuglføde
farges myrull røde.

Inn i solens røde brann
over horisontens rand.
Lemmenår

gir gode kår
for sneugler
ryper og andre fugler.

Noen har latt seg terge.
Hvem kan oss berge?
Furet er berget.

Våk(en) våker over myr
hvor lemmen kryr.
Små hjerter bever

mens lemmen lever.
Vidden ligger øde
over myrull  røde.

Over våken 
svever tåken
mens Ola ler i skåken.

Til skrik av heilo
renner blod.
Vi sover jo.

En liten bekk
snodde seg som en sølvstreng
i en rustgul blomstereng.

	

La det skure og nå teselskap eller piknik med døden i ukjent terreng?

Kjell Gunnar Bleivik 3. November 2010 oppdatert med lenker 4. November.

Kan sentralbanken si klarere hva den mener om te selskapets program om skattelettelser, nedskjæring av offentlige utgifter og anti stat enn det den gjorde i dag? Sentralbanker er ikke kjent for å være sløsaktige og ødslende.

Noen mener tidligere la det skure økonomisk politikk førte til den finans og gjelds krisen verden i dag opplever. Kvantitative lettelser fra den amerikanske sentralbanken på 600 milliarder USD kommer samme dag som te selskapet feier inn i representantenes hus. Dette kan bli et dyrt selskap om det kaster enda mer sand i det amerikanske samfunnsmaskineriet enn det som allerede er gjort av lite samarbeidsvillige politikere. Republikanerne har stort sett blokkert alt de har kunnet av Obama's økonomiske tiltak. Når administrasjonen er mer eller mindre handlingslammet, må sentralbanken tre inn. Er det mulig å skape inflasjon ved å trykke penger? Uten ytterligere stimulans ville det vært en reell fare for depressiv deflasjon. Men den kan komme uansett tiltak. Når man ikke kan sette prisen på penger (renten) lavere enn den allerede er, gjenstår det bare en mulighet å øke pengemengden eller kvantitativ lettelse som det heter på fagspråket. Her er noen engelske stikkord for de som vil grave dypere i dette temaet:

  • Quantitative easing
  • Pump money into the economy
  • Pressing down the yield curve
  • Liquidity trap
  • Deflation risk
  • Currency depreciation
  • Gridlock.
  • Uncharted economic territory

Vil medisinen virke? Hva vil skje om man ikke gir pasienten medisiner? Hvordan ville situasjonen vært uten de tidligere tiltakene? Det virker ikke sier mannen i gata. Har noen lovet te selskapet en rosehage etter 8 år med la det skure, overforbruk, boligboble og skattelettelser? Vi vet enda ikke om det blir verre enn i 1930. Når USA nyser, får Europa lungebetennelse. USA er fremdeles verdens største økonomi. Dette fikk vi et tydelig bevis på da boligboblen sprakk. Og Kina, nå verdens nest største økonomi er desperat avhengig av at amerikanske konsumenter kjøper deres eksportoverskudd. Japan har befunnet seg i en likviditetsfelle i årtier og USA kan ende i samme felle. USA's gjeld, særlig til Kina er formidabel. Nesten 10 prosent av amerikanere er uten jobb og man fikser ikke deres gjeldsproblem med å trykke penger. Dollaren svekkes ytterligere og dermed faller verdien på Kinas valutareserver i USD. Men USD fallet blir neppe stort nok til å lukke ubalansen i handelen mellom de to landene. Chimerika er et begrep for et symbiotisk ekteskap der den ene ektefellen er helt avhengig av den andre part. Amerikanerne har med sitt overforbruk kjøpt den motsvarende kinesiske overproduksjonen. Hvor lenge kan dette fortsette? Sentralbanken kjøper statspapirer og tilfører dermed penger til økonomien. Prisen på penger er nær null og man beveger seg i ukjent terreng ved samtidig å øke pengemegden. Vil folk kjøpe mer epler om de er nesten gratis allerede? Det beste man kan håpe på er at man knekker deflasjonspresset og produserer svak inflasjon. Pest er som kjent bedre enn kolera. Dette ser stygt ut USA og forhåpentligvis ender ikke te selskapet som en piknikk med døden ved neste presidentvalg. Problemene kan fortsatt være dypt strukturelle og i stedet for å fikse økonomien på lang sikt kan man ende med en kortvarig fiksing av boblen. Kan sentralbanken si klarere hva den mener om te selskapets program om skattelettelser, nedskjæring av offentlige utgifter og anti stat enn det den gjorde i dag? Sentralbanker er ikke kjent for å være sløsaktige og ødslende.

Inkassokameratene DnbNor og CanalDigital / Telenor.

Kjell Gunnar Bleivik 27. Oktober 2010.

Det kommer millionkrav om dere sammen ødelegger min embetseksamen med kredittanmerkning og gjør meg uføretrygdet. Det kravet står ved lag og kommer til å gjøre det så lenge jeg lever.

Så mye koster det å avbestille en feil priset vare med vesentlige mangler fra CanalDigital. Omsider innfridde jeg resten av kravet fra Canal Digital med beskjed om at den urettmessige kredittanmerkningen og det rettstridige pantet i min tomt hvor de tvang seg foran salgspantehaver skal slettes. Jeg har gjort det klinkende klart at jeg ikke snakker med deres forlengede arm, KrediNor og Lindorff Decision, som nå, via Tv beskyldes for å drive folk til selvmord. Endelig ferdig med tvangspantehaver. Hvem ringer i dag? Jo selvsagt, Lindorff, som i fjor og i år har sendt meg et likelydende brev om en god løsning på gamle gjeldsforhold. Hvorfor kunne de ikke ordne saken med min sønn som studerer juss på siste året i fjor? Han tok kontakt med dem om å få til en såkalt god løsning. En høflig kvinne ringer, og spør etter meg. Hvem er det fra? Er det fra selgere ber jeg dem om å legge på. Hun snakker utenom. Hvem er det fra gjentar jeg? Det er fra Lindorff svarer hun. Har dere ikke oppfattet at jeg ikke snakker med dere spurte jeg? Hun fortsetter og jeg fortsetter. Jeg er fly forbanna på at DnBNor har latt CanalDigital ta tvangspant i tomten før dere og i bilen DnBNor hadde salgspant i. DnBNor holdt tilbake skriftelig bevis om at der ikke var dekning for tvangspant utover salgspantet. Det viste seg også å være riktig når bilen til slutt ble solgt på tvangsauksjon. Jeg svarte at kunden har måttet ta på seg belastningen salgspantehaver skulle tatt. De skulle beskyttet sitt salgspant og aldri latt

CanalDigital ta tvagspant i bilen. Bilen hadde vært solgt tidligere med langt mindre restgjeld uten tvangspantet. Vi har alt på det rene svarer kvinnen. Ja det hadde også Pontius Pilatus som vasket sine hender. Han var engentlig verre enn en real røver. Tror dere jeg kjenner dem etter å ha arbeidet 20 år i Norges Banks forskningavdeling? Bankvesenet er farligere enn stående armeer sa Thomas Jefferson. Nå er ikke DnbBNor bankvesenet. Og jeg anbefaler heller aldri den banken som på underlig måte har greidd å dysse ned å feie under teppet diskusjonen om strukturerte produkter som ble solgt med forventet tap. Jeg anbefaler heller aldri Canal Digital som nå har tapt ca 40 kunder på grunn av denne saken. Canal Digital må jo også tjene penger ble det hevdet av hoveddommer i Forliksrådet. Ble det så lønnsomt når kravet er innfridd? Disse sidene lever så lenge jeg lever og tapene kan bli enda større? Selvsagt er der sprett opp vinduer i deres systemer. Bleivik er ferdig med Canal Digital og KrediNor. Nå er turen kommet til oss. Morarentene har løpt og de var en tur innom Heggen og Frøland tingrett for å øke kravet. Amatører. Brenn gjerne i Dantes Helvete for meg med deres korrekte adferd som vel ikke er så korrekt om man leser straffelovens paragraf om tvangspant i relasjon til salgspant. Den ensomme kampen mot vindmøllene Canal Digital / Telenor og deres advokat samt KrediNor er over. Nå gjenstår det å se om Lindorff Decision på vegne av sin klient DnBNor er i stand til å få til en god avtale på gamle gjeldsforhold med min sønn. De har vasket hendene sine og inntatt Jeffersons salgmark. Les saksdokumentene. Der står det å lese, Det kommer millionkrav om dere sammen ødelegger min embetseksamen med kredittanmerkning og gjør meg uføretrygdet. Det kravet står ved lag og kommer til å gjøre det så lenge jeg lever.

Carl Ivar Hagen's digitale terrorbomber, søppel og norske media.

Kjell Gunnar Bleivik 27. Oktober 2010.

Norske papiraviser sliter. Nettutgavene kan også komme til å slite dersom de gjør seg til terrorredskap for møkkaspredere som Carl Ivar Hagen. Morgendagens velgere er meget flinke til å gjennomskue dette. De bruker Opera's nettleser som effektivt filtrerer spam og uønskede sprettopp vinduer.

Dersom du bruker den glimrende Opera nettleseren med standard innstillinger, vil du ikke se twitter nyhetsstrømmen ovenfor. Standard innstilling medfører at strømmen blokkeres. Papiravisene sliter, men nå er mange av dem synlige på nettet. Omsider har de oppdaget sosiale media som FaceBook og Twitter (der er tusenvis av andre siter). Til å begynne med var FaceBook farlig. Nå har de fleste en konto der. Omsider har de også oppdaget twitter. I USA spekuleres det i om stemningen på Twitter kan benyttes til å forutsi bevegelsene i aksjemarkedet. Det er ihvertrfall liten tvil om at når Hagen terrorbomber norsk media og aviser med sitt tåkeprat, så kan det straks indentifiseres på Twitter. Det er ikke måte på hvilken reklame den nå avdankede politikeren får i NrK og andre media. Driver han ikke et konsulentbyrå til skyhøye honorarer, så han skulle vel kunne finansiere sin egen reklame og ikke bruke de norske husstandenes Tv lisens til å spre sitt budskap og reklamere for sin nye bok "tåkepratet". Tåkefyrsten og den uansvarlige populisten som aldri har fattet elementær bokføring ble nylig intervjuet i NrK om nevnte bok etc. NrK som han tidligere yndet å kalle ArK opptrer nå som nyttige idioter for Hagen. Kommer FrP til makten sammen med Høyre, er det kan hende på deres agenda å legge ned den statlige nyhetskanalen. Den er faktisk en av de bedre og kanskje den beste nyhetskanalen i dette landet. Derfor har den fått en egen kolonne til høyre ovenfor. Dagene etter Hagens omtalte boklansering med tilhørenede terrorbombing (jeg definerer personlig uansvarlig økonomisk politikk som terror - kan hende vil 4 år med FrP / Høyre styre avdekke det) av andre nyhetskanaler inneholdt flere twitter

nyheter fra nevnte Tv stasjon og aviser overskrifter med ordene "Hagen mener" pluss "Jens Stoltenberg" pluss:

  • går av
  • er ute
  • går av før valget
  • er ute før valget

Dette er en gammel strategi for å manipulere sosiale media og nettaviser. I det globale nettsamfunnet er dette kjent som spam dvs. søppel. Søker du for eksempel på "Google bomb", vil du snart finne ut at denne teknikken ble brukt for flere år siden. Velkommen etter Carl Ivar Hagen som Norges nye digitale mediaspammer og terror bomber. Det er meget enekelt å filtrere bort søppel og manipulerende budskap som nevnt ovenfor. De verste søppelsprederne fikk et bilde av seg på nettet med ordet spammer i pannen.

Det norske ordet for spam via epost er søppelpost. Vi har et nærliggende uttrykk, møkkaspreder mao en som kan spre sur lysebrun eller brun galle i forkledning i motsetning til andre personer i samme parti, nevnt i en artikkel lenger nede på denne siden, som er mer direkte i sitt budskap.

Norske papiraviser sliter. Nettutgavene kan også komme til å slite dersom de gjør seg til terrorredskap for møkkaspredere som Carl Ivar Hagen. Morgendagens velgere er meget flinke til å gjennomskue dette. De bruker Opera's nettleser som effektivt filtrerer spam og uønskede sprettopp vinduer. Tv2, ... det var desverre for gjenomskubart at dere postet nyhetene på deres sider og samtidig kvitret om det som en kråke i skogen blant vårens sangfugler. Se videoen nedenfor om du er i tvil om hva som menes.

Markedssvingninger, handlingsregel og forvaltning.

Kjell Gunnar Bleivik 8. Oktober 2010.

"Sober nations have all at once become desperate gamblers, and risked almost their existence upon the turn of a piece of paper. To trace the history of the most prominent of these delusions is the object of the present pages. Men, it has been well said, think in herds; it will be seen that they go mad in herds, while they only recover their senses slowly, and one by one." - Charles MacKay, 1841

Der er intet nytt under solen. Det som skjer har skjedd før og vil skje igjen og igjen og ... I de lukkede rom tas det fornuftige og ufornuftige avgjørelser. Noen tåler dagens lys. Andre ikke. Nå hører vi at forvaltere av vår oljeformue har provisjonsbasert inntekt. Når skal vi lære? Forrige gang var det USA, Island og Hellas sin tur. Neste gang kan det bli vår. Vårt oljefond nærmer seg 3 billioner eller snart en million per nordmann. "Er Enron det eneste selskapet som ikke kan levere en oversikt over balansen"? ble det spurt om i høringer. Hvor åpen skal man være og på hvilke punkter? Ville du satt en gambler til å forvalte formuen din? Ville du satt en som operere i største hemmelighet til å forvalte formuen din? Hvilken informasjon har folket rett på i et demokrati? "All makt i denne sal". Unnskyld at jeg spør. Hvor er denne sal?

Den største gambleren av alle var Anders Lange, grunnleggeren av FrP. Fra gamle opptak har vi de siste dagene sett hvordan han ville bruke opp alt. Et poeng kan han ha. Det kan være bedre å dele dem ut til folket enn å la tradere spille dem opp for deg på et kasino. Hvem har kontroll på dette fondet som forvaltes bak strengt lukkede dører? Vi har snart 3 billioner på bok. Det er papirpenger som ikke trenger være verd mer enn de du spiller monpol med. Slik sett gir Kåre Valebrokk, tidligere redaktør i Dagens Næringsliv gode råd. Noe av det dummeste jeg hører er hvor mye vi til en hver tid har og hvor rike vi skal bli. Det er papirpenger så lenge de ikke er realisert.

  • Aksjemarkedet svinger.
  • Investerte du 100 kroner i aksjemarkedet i 1929 tok det 25 år før du fikk den nominelt tilbake.
  • Inflasjonen spiser opp obligasjoner og bankinnskudd i det lange løp.
  • I dag finnes der mange råtne obligasjoner.
  • Tåler du ikke svingninger på 50 % har du ingen ting i aksjemarkedet å gjøre
  • Du kan ikke forvente mer enn 2 % årlig realavkastning i aksjemarkedet i det veldig lange løp.
  • Inngang og utgang (gevinstsikring) er viktig.
  • Transformering fra finansformue til realformue vil være gunstigere når aksjemarkedet er relativt overvurdert.
  • Jo mer overvurdert markedet blir jo mer skal man ha i sikre banker. Noen i NrK kan ha forstått dette.
  • Aksjeandelen skal økes når aksjer er relativt billige, nær en lokal (global hva er det) bunn

En eller annen handlingsregel eller fondssplitting er fornuftig. En strikt prosentvis handlingsregel har noen ulemper. Handlingsrommet blir mye større når man ofte minst trenger det. Har din hundrelapp under en sterk oppgang med tilhørende press i økonomien steget fra 100 til 1000 kroner er 4 % av 100 og 1000 kroner svært forskjellig. Sånt sett skulle man hatt en omvendt proporsjonal handlingsregel slik at vi brukte mye under en depresjon (konjunkturregulering) noe vi vel også har gjort og lite under en sterk oppgang. Så handlings regelen er fleksibel og mer å betrakte som en langsiktig forventet bane. Man skulle kan hende også ha en

tilleggsregel om å avsette penger i et kontantfond frikoblet fra oljefondet.

Hva sa Kåre Valebrokk? Han sa at det nå ville være lurt å bygge ut vår infrastruktur med mer varige prosjekter. Der er ledige ressurser hos våre naboer, så man kan oppnå gunstige anbud. De vil legge lite beslag på norske ressurser og dermed bidra lite til økt press i vår åpne økonomi. Det tar tid å sette i gang slike prosjekter og de er langt mer kostnadseffektive enn den tut, stopp, kjør, stopp, kjør investeringspolitikken som nå drives. Selvfølgelig er dette gode poeng. Men det kolliderer med handlingsregelen og midlene kan trenges enda mer om den nåværende gjeldskrisen får bre seg. Noen mener den gjør det og våre strender vil ikke ha store nok deminger til å unngå at den brister eller at mye skvulper over. Dermed melder spørsmålet seg om det er tid for å frikoble bruken av oljefondets avkastning mer enn det handlingsregelen tilsier? Det skal investeres i eiendom i utlandet. Det kan være lønnsomt nå som eiendomsmarkedet i flere land har falt krafig. Men det har en hake ved seg. Det er lettere å nasjonalisere eiendommer enn aksjer. Ingen kjenner morgendagens politiske system i ulike land, særlig ikke etter en eiendoms og gjeldskrise som vi enda ikke har sett bunnen på. Hvorfor ikke skumme fløten av fondet? Fleksibilitet underlagt demokratisk kontroll er stikkord. Hvert år settes det av en viss mengde kontanter (bankinnskudd) som brukes til langsiktige investeringer i infrastruktur og andre mer presserende velferdsoppgaver. Dette kan overlates til en komite under Stortingets kontroll og i full åpenhet. Fleksibilitet er her nøkkelen. Så langt har vel også handlingsregelen fungert, men som nevnt ovenfor har den sine svakheter og kan forbedres. Man har ingen ting i aksjemarked å gjøre om man ikke tåler svinginger på 50 %. Hva om markedet faller med 75 % på 7 år. Da har vi ikke de 5 billionene som det snakkes om i dag, men 750 milliarder. Papirpenger er lite verdt før de brukes. En hver krone har en alternativ anvendelse i:

  • Olje og gassfelt slik de ligger der. Man risikerer at de ender verdiløse. Lite tyder på det i dag.
  • Oljeformue transfomert til finansformue som kan fordunste som gass og flybensin
  • Eiendommer i land der de kan nasjonaliseres.
  • Innenlandske realinvesteringer i infrastruktur. Det øker vår nasjonalformue.
  • Gi dem til folket slik Anders Lange foreslo. Det er bedre enn at de spilles opp på et stort kasino. Enron var et stort energiselskap som ble omdannet til et kasino. Strukturell finans, og triksing med regnskaper og balansen av genierklærte ungdommer var nøkkelord.
  • Grundig gjennomtenkt anvendelse i all åpenhet og under folkevalgt kontroll
Noen vil hevde at dette bør overlates til eksperter. Man trenger ikke være geni for å gjøre og forstå gode investeringer. Men der er tider da
"Sober nations have all at once become desperate gamblers, and risked almost their existence upon the turn of a piece of paper. To trace the history of the most prominent of these delusions is the object of the present pages. Men, it has been well said, think in herds; it will be seen that they go mad in herds, while they only recover their senses slowly, and one by one."
Charles MacKay, 1841

Kraftledning fra Hardanger til Bergen's Høyre.

Kjell Gunnar Bleivik 13. September 2010.

Det er lett å være storkar i opposisjon. Det kan ende som fant for det store flertall om de kommer i posisjon. Høyre, pass dere. Loddene fra vektstangen kan tippe over og treffe dere med full tyngde samtidig som fillene er igjen av det nye, lysebrune Fremskrittspartiet.

Forfatteren av denne artikklelen er fra Haugesund, har arbeidet i Bergen i noen år og kjenner bergensere bedre enn de fleste. Man skal ikke ta alle over en kam, men en Haugesunder vil gjerne hevde at (noen) "Bergensere er så pene at de sier De til seg selv". Unnskyld til dere Bergensere som ikke ønsker et A og et B lag her i Norge, dvs. segregering langs ulike akser som inntekt, formue, etnisk bakgrunn etc. Likevel er det det jeg forbinder med Bergen's Høyre. Siv Jensen's og Carl Ivar Hagen's retorikk hver gang de skal skaffe finansiering til et av sine mange luftslott er lett gjennomskubar. Norge går med formidable overskudd så hvorfor ikke ta noen milliarder fra dette overskuddet til veibygging, eldreomsorg etc. Det er dette overskuddet som transformerer forume på sokkelen, oljeformue til finansformue, som skal sikre våre fremtidige generasjoner. Det bidrar også til at vi har et buffer som gjør at vi kan tåle flere fremtidige finanskriser. De er ikke usannsynlige og de som har sett skuespillet "Enron" i London, vet gjerne hva det dreier seg om. Enron's strukturelle finans modell er nå spredt til hele verden. Norge er det eneste landet i Europa som ikke tillater kasinorer. Det kan skyldes fornuftig styring av det private næringsliv. Kasinoer er vel ikke de bedriftene som bidrar mest til vår nasjonalformues vekst. I et nøtteskall, Enron var et stort energiselskap som ble omdannet til et spillekasion og gikk konkurs 14 dager etter at den renomerte investeringsbanken, Merill Lynch hadde positive kjøpsanbefalinger på selskapet. Nå snakkes det om en stille deflasjon og gjeldskrise. Alt det president Obama prøver å få til i USA blir trenert av Republikanerne, Høyres meningsfeller der borte. Det er viktigere å velte den sittende presidenten enn at den amerikanske økonomien kommer på fote. Dette har historisk vært langt hardere i mange andre land enn her.

  • Norge har tradisjon for en sterk velferdsstat.
  • Et relativt egalitært samfunn.
Økonomen Kåre Willoch, sier at han ikke kan gjøre som Fremskrittspartiet, nemlig kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet eller overskuddet i statsfinansene. Som økonom har han forstått forskjellen på ansvarlig og uansvarlig økonomisk politikk. Jeg har karakterisert Fremskrittspartiet's politikk som å ta 2 lodder fra en side av en vektstang i likevekt med 10 lodder på hver side og flytte dem over på andre side og hevde at likevekten er intakt. Skriv 100 milliarder på hvert lodd og du skulle forstå Fremskrittspartiets populistiske politikk. Partiet kan være Høyres fremtidige regjeringspartnere og Høyre sklir i rekordfart bort fra konservativ økonomisk politikk. Er tiden inne for Kåre Willoch og andre ansvarlige Høyre folk å bevege seg til venstre?

Den rødgrønne posisjonen er klønete for å si det mildt. Utenriksmenisteren har latt seg teppebombe og sentrale senterpartipolitikere har gitt den uansvarlige populistiske opposisjon gode saker som de har grepet begjærlig. Vi skal ikke spekulere mer i dette utover å stille spørsmål ved tidligere praksis. Tidligere Høyrestatsråd, Viktor Normann, ble jo felt på

lignende bagateller. Sett i sammenheng med vår fremtidige nasjonalformue, oljefond og pensjonsforpliktelser er det bagateller som dog ikke skal bagatelliseres. Nå sier ryktene at rektor på Norges Handelshøyskole i Bergen skal lenke seg fast sammen med Ole Paus og andre kjendiser om noe av fremtidig kraft til Bergen føres i ledninger over Hardangerfjorden. Ole Paus, hvorfor ikke lage en vise til dette: "Vi lenker oss i kraftledninger fra Hardanger til Erna i Bergen." Et av versene kan jo inneholde følgende strofe: "Hvorfor henge seg i bagateller når det er så mange krafledninger til Bergen?" To milliarder dyrere med ledninger i luften enn langs bunnen av fjorden? Finnes der ikke et kompromiss? De som har ferdes langs Vestlandskysten har gjerne observert at ledninger kan føres langs bunn av et sund til andre side hvor de fortsetter i luften? Kan ikke det samme med letthet gjøres av ingeniører som er i stand til å lage tunneller på over to mil og bore kilometer ned i vår kontinentalsokkel. Er det ikke mulig å bore et hull, endog fra en dal litt innpå fjellet ned til Hardangerfjordens bunn og trekke kablene i gjennom dette hullet? Vil det bli så mye dyrere enn kabler som bare går i luften over fjorden? Hadde Begen over hodet fått elektrisk kraft med Erna Solberg og Siv Jensen i posisjon? Fremskrittspartiet skal fjerne bompengene, og sammen med Høyre skal de fjerne formuesskatten. De hadde programfestet 25 milliarder i skattelette før de måtte forlate taburettene. Fremskrittspartiet skal bygge flere veier enn det som gjøres i dag og de skal ruste opp eldreomsorgen utover dagens nivå. Når denne populistiske politikken blir for gjennomskubar, vrir man i kjent Fremskrittsparti tradisjon fokus, som beskrevet i artikkelen nedenfor datert 9. september 2010. Norske medier er med på å endre fokus fra politikkens reelle problem: "Hvem ivaretar best den norske velferdsstaten og fokuserer på full sysselsetting? Viktor Normann, lenk deg gjerne sammen med Ole Paus og andre, men om Bergen og Norges Handelshøyskole ønsker oppvarmede klasserom, lenk deg også til en lenke som gjenoppretter likevekt i FrP's og Høyre's doble bokholderi. Dette dreier seg ikke om å verne Hardanger og gjenopprette tilliten til noen politikere som har kastet det agnet opposisjonen så sårt har trengt for å vri fokus. Det dreier seg om oljeformuen skal brukes til nasjonens beste, eller om et fåtall skal rane til seg enda mer av felleskapets midler enn det de har gjort via et rentefradrag på 28 prosent. Hva er konsekvensen av å redusere vårt formidable stats overskudd ved å redusere skattene og øke bruken av oljeformuen? Oslo's nåværende ordfører, Fabian Stang og andre ansvarlige Høyre folk som Kåre Willoch har nok for lengst gjennomskuet lenkegjengens skjulte agenda. Men de forholder seg tause når Erna fra Bergen gratis får den energien hun trenger i sin populistiske høyrevri og frieri til fremskrittspartiet. Det skjedde noe fundamentalt med Høyre i fjor. Er det noen i media som er i stand til å merke hamskiftet? Men som masken til Christian Tybring-Gjedde falt før han rakk å bli ordentlig kjent, forstår noen hva som skjuler seg bak Erna's maske. Hadde de sittet i regjerning sammen med Fremskrittspartiet hadde det ikke blitt flere kilowatt timer til Bergen, flere veier, bedre skoler eller styrket eldreomsorg. Fire års regjerningssamarbeid mellom dem og fremskrittspartiet, vil skremme de fleste som har sett kurvene over statens fremtidige inntekter og dens pensjonsforpliktelser. Det er lett å være storkar i opposisjon. Det kan ende som fant for det store flertall om de kommer i posisjon. Høyre, pass dere. Loddene fra vektstangen kan tippe over og treffe dere med full tyngde samtidig som fillene er igjen av det nye, lysebrune Fremskrittspartiet.

Riv fremskrittspartiet i filler. Nå er det tilbakeskritt til mellomkrigstiden.

Kjell Gunnar Bleivik 9. September 2010.

Norge fortjener bedre politikere enn deg Tybring-Gjedde og Oslo fortjener en bedre ordfører enn Carl Ivar Hagen. Tiden er inne for å rive fremskrittspartiet i filler. Vi lever i 2010 og ikke i mellomkrigstiden.

Som troll av brun eske dukker FrP's nye frontfigur, Tybring Gjedde opp. Tenke seg til at annonsebilaget dvs. Aftenposten publiserer slik brun lapsgaus, men selv er han jo hvit. Slutt å bruke USA som eksempel. De er for lengst revet i filler i følge din definisjon og i tillegg har de en svart president..

  • Hva er en flerkulturell person?
  • Hva er en monokulturell person?

Jeg kan svare enkelt. En flerkulturelle person er en som liker mangfold, ulike språk, ulike tradisjoner, ulik mat. Takk Pakistanere, dere lærte oss å spise hvitløk. Jeg føler meg sunn når jeg lukter hvitløk og ikke bare poteter (stivelse) og fiskeboller i hvit saus (hvitt mel). Jeg har hørt av engelskmenn at fiskeboller i hvit saus er typisk norsk middag. Hva er så en monokulturell nordmann? Det er en person med nisselua tredd langt nedover øynene som

ikke en gang ser sin egen navle. Groruddalen avfolkes med hvite nordmenn. Hvem sin skyld er det? Antagelig et utslag av den norske selvgodheten. Endog svenskene synes vi er blitt selvgode nå som vi har funnet olje i hagen. Det er ikke mange årene siden vi var et fordrukkent bondefolk. Det var forfattere som Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie som bidro til å gi oss egen identitet. Alle, Edvard Munch inkuldert, var flerkulturelle personer. Men på fotballbanen og i annen idrett er nordmenn med en annen hudfarge (innvandrere) gode nordmenn. Noen eksempler

  • Jon Carew gav alt for Norge på Ullevoll.
  • Moa kom inn som en god erstatter da Carew hadde gitt alt for Norge.
  • Vi har andre eksempler i for eksempel friidrett.

Christian Tybring-Gjedde, jeg oppfattet deg tidelig som en veltalende og avbalansert nordmann. I kveld avslørte du ditt sanne jeg som en aggressiv, hissig og ubalansert debattant. Takk. Norge fortjener bedre politikere enn deg Tybring-Gjedde og Oslo fortjener en bedre ordfører enn Carl Ivar Hagen. Tiden er inne for å rive fremskrittspartiet i filler. Vi lever i 2010 og ikke i mellomkrigstiden.

Den siste olje eller ny energi?

Kjell Gunnar Bleivik 21. Mars 2010.

Hvorfor tar ikke rikssynsere som Trygve Hegnar og politiske partier opp denne problemstillingen? Hvorfor settes ikke forvaltningen av vår oljeformue under lupen og hvorfor programfester ingen partier å fjerne rentefradraget og gi noe som skattelette til de med svakest økonomi? Er det fordi de store partiene som FrP og Høyre er redde for å bli mindre og fordi sentrumspartiene er fornøyd med at respiratoren er koblet til? Kunne sentrum vokse til 15 til 20 prosent oppslutning om de turde å banne i Kirken og vise at de også har et politisk program?

Det er vårjevndøgn og denne våren ser ut til å bli kritisk for sentrum i norsk politikk. Høyre og Fremskrittspartiet hadde nylig rent flertall på en meningsmåling og sentrum svinger over og under sperregrensen. Når Høire kommenterer oppslutningen samme med Fremskrittspartiet er det klart at Høyre nærmer seg mer og mer vårt politiske dusteforbund hvis politikk består i:

  • Å bryte generajonskontrakten, dvs. å "stjele" fra fremtidige generasjoner.
  • Gambling med våre statsfinanser, kort sagt uansvarlig finanspolitikk der elementær kunnskap om dobbelt bokholderi mangler.
  • Nylig så man i en direktesendt Tv debatt Siv Jensen få trampeklapp fra publikum ved å skissere en politikk som består i å flytte 2 lodd fra en side av en vektstang i balanse til andre side og underforstått hevde at vektstangen (les bokholderiet) fortsatt er i balanse. Hvor lettlurte er Ola og Kari?

Sentrum i norsk politikk er døende og det er vel naturlig når det ene partiets navn ikke lenger rimer med politikken. Min påstand er at den dagen Kristelig folkeparti begynner å fatte interesse for de svake i vårt eget land (se nedenstående artikkel som et godt eksempel) og ikke flørter med pengemakten til høyre for sentrum, vil de få fra 10 til 15 prosent oppslutning. Man trenger ikke kalle det politikk som er opptatt av å fjerne helikopterpenger. Det partiet som programfester å fjerne rentefradraget vil gi et velgergrunnlag som fort kan tilsi en oppslutning på 10 til 15 prosent. Redaktøren i Vårt Land er den som har forstått dette når han hevder at Kristelig folkeparti er et politisk parti. En rikssynser som Trygve Hegnar har

ofte mange fornuftige innspill, men aldri hører vi ham eller andre kommentere forvaltningen av oljefondet som mange skryter så mye av. Jeg husker Kristin Halvorsen som nok passer bedre i den stillingen hun har nå en gang si. "Avkastningen av oljefondet har i den siste tiden vært så god at sentralbanksjefen fortjener høyere lønn". Ja gjør gjerne setralbanksjefens lønn avhengig av en risikojustert meravkastning i forhold til en bred aksjeindeks under oppgang og en bred pengemarkedsindeks under nedgang. Hvorfor er alle politiske partier tause om hvor god forvaltningen av oljefondet egentlig har vært? Er det en ikke (politisk) sak å sette denne forvaltningen under lupen? Vil man gå glipp av noen festlige arrangementer og middager om man setter saken på den politiske dagsorden? Eksempler:

  • Hvor mye bedre har avkastningen av fondet vært enn en forvaltning som settes på autopilot f.eks. 75 i pengemarkedet etter en meget sterk stigning i aksjemarkedet, 50 prosent ved nøytralitet og 75 prosent i aksjer etter et kraftig aksjemarkedsfall?
  • Hva med dividendemotiverte investeringer kontra prismotivert spekulasjon?
  • Hvor mye utgjør nåverdien av forvaltningskostnadene (utgifter til eksternere og interne forvaltere etc.) over fondets levetid i forhold til kostnadene forbundet med en portefølje på autopilot?
  • Kort sagt, har fondet gjort det bedre enn forventet avkastning til en portefølje på autopilot?
  • Den oppgangen vi nå opplever i Dow Jones indeksen, aksje-markedets bjellesau, hvor bred er den? Skyldes den spredning eller konsentrasjon? Er der deflasjonstendenser i verdensøkonomien?
  • Hvor lenge kan Norge leve med et inflatert pris- og lønnsnivå som følge av en energibasert bobleøkonomi?

Hvorfor tar ikke rikssynsere som Trygve Hegnar og politiske partier opp denne problemstillingen? Hvorfor settes ikke forvaltningen av vår oljeformue under lupen og hvorfor programfester ingen partier å fjerne rentefradraget og gi noe som skattelette til de med svakest økonomi? Er det fordi de store partiene som FrP og Høyre er redde for å bli mindre og fordi sentrumspartiene er fornøyd med at respiratoren er koblet til? Kunne sentrum vokse til 15 til 20 prosent oppslutning om de turde å banne i Kirken og vise at de også har et politisk program?

Historie: Helikopterpenger og uendret rente.

Kjell Gunnar Bleivik 23. September 2009.

Hvem fant opp ideen om at renteinntekter og renteutgifter skulle henholdsvis beskattes og subsidieres med samme sats? Et skjult symmetriprinsipp for dem som har mye fra før av? Er det symmetrisk at en med 100 000 og en med 10 millioner i bruttointekt skal betale henholdsvis 47.5 og 2.5 prosent i skatt av bruttoinntekten?

En person med 100 000 i inntekt, ingen gjeld og 30 % inntektsskatt som bruker hele sin nettointekt på forbruk betaler ca 47.5 % av sin bruttoinntekt i skatt. En med 10 millioner i inntekt som har tilpasset seg slik at vedkommende ikke betaler inntektsskatt og bruker 1 million på privat forbruk betaler 2.5 % av sin bruttoinntekt i skatt.

Det er et resultat av den norske velferdsmodellen hvor man kan trekke fra 28 % av renteutgiftene. Dette fradraget er en vesentlig grunn til a mange blir nullskatteytere.

Helikopterpenger er brukt som et bilde hvor man dropper pengesedler fra et helikopter for å ødelegge samfunnet ved å generere hyperinflasjon. I dag ble det i Stockholm skrevet rans historie. Kriminelle brukte et helikopter på å rane til seg ca en milliard kroner. Dette var et brutalt ran.

Men noen "ran" godtar samfunnet. Det aksepteres at de som ikke har gjeld fordi de har betalt den tilbake, har så lav inntekt at de ikke får lån eller at de av andre grunner ikke er kredittverdige betaler rentene til dem som blir

nullskatteyter på grunn av et gunstig rentefradrag som ble innført en gang det var bruk for det, blant annet for å stimulere til sosial boligbygging.

I dag holdt også Norges Bank styringsrenten uendret for ikke å bidra til styrket kronekurs, som vil ramme konkurranseutsatte bedrifter særlig hardt. Mange frykter en boligboble, og det med god grunn. Norge er på godt og vondt i utakt med resten av verden. Vi rammes ikke på samme måte som andre land av denne krisen. Aktiviteten tar seg opp igjen og arbeidsledigheten spås å bli lavere enn forutsatt. Dilemmaet politikerne og Norges Bank står ovenfor er hvordan man skal dempe det tiltagende etterspørselspresset i økonomien uten samtidig å ramme eksportindustrien. Rentenivået er historisk lavt og vi har nå en historisk sjanse til (gradvis) å fjerne det for godt. På den måten slår man flere fluer i en smekk. Etterspørselspresset, særlig i boligmarkedet dempes, rentefradrag som incitament til å bli nullskatteyter elimineres, eksportindustriens konkurranseevne forverres ikke av styrket kronekurs og de økte skatteinntektene til staten kan brukes til skattelette for minstepensjonister, uføre og de som er definert som fattige i Norge.

Hvem fant opp ideen om at renteinntekter og renteutgifter skulle henholdsvis beskattes og subsidieres med samme sats? Et skjult symmetriprinsipp for dem som har mye fra før av? Er det symmetrisk at en med 100 000 og en med 10 millioner i bruttointekt skal betale henholdsvis 47.5 og 2.5 prosent i skatt av bruttoinntekten?

Kamelonpolitikk, verre enn populisme.

Kjell Gunnar Bleivik 21. August 2009.

En stemme til Siv Jensen og Erna Solberg er en stemme til et uansvarlig alternativ Norge ikke trenger. Gi dem ikke anledning til 4 års eksperiment med vår velferdsstat. Jens Stoltenberg har helt rett i at et mer uansvarlig og populistisk høyre har vi heller aldri sett. Fornuftige menn som Kåre Willoch og Jo Benkow må gremmes.

Jens Stoltenberg sier han er bekymret hver gang han ser, hører eller leser nyheter. Hver morgen han gjør det, har Fremskrittspartiet "tatt" flere milliarder fra felleskapets kasse for å kjøpe lettlurte velgere. Lettlurte må de være med den oppslutning Fremskrittspartiet har på meningsmålingene. Maken til uansvarlig parti har man aldri sett i Norge. Partiet ligner mer og mer på en inkarnasjon av Carl I Hagen som alltid har vært spesialist i

  • Å sette ulike grupper opp mot hverandre.
  • Å fiske i rørt vann.
  • Å gi lettvinte løsninger på kompliserte problemer.
  • Symbolpolitikk
  • Å stemple motstandere (som sosialister og NrK som ArK).
  • Å true med riksrett i tide og utide.
  • Å spre frykt.
  • Stadig å peke på folkeavstamning som beslutningsgrunnlag. (Hvor mye vil de koste skattebetalerne?)
Poenget er at nå skifter Siv Jensen farge etter omgivelsene som en kamelon. Sammen med LO er hun rød. Sammen med kristne opptrer hun som en hvit engel. Jeg regner meg selv som medlem av partiet med flest kristne velgere og anser meg for å være like kristen (om det kan graderes) som henne, men jeg slår ikke politisk mynt på det. Direkte kvalmt er det og man ser hvem hun støttes av. Kristne symboler som Jerusalem heves høyt, da hun vet at mange velgere er dumme nok til å avgi sin stemme med bakgrunn i velvalgte bibelsitater. Jeg tror mer på den barmjertige samaritan (som var en av Israel's fiender) enn deg Siv Jensen. Hun har ingen skrupler med å blåse i partiets program om hun ser en aledning til å kapre velgere, og partiet taler med flere tunger. Maken til uansvarlig parti har vi ikke sett siden krigen. Hun går til LO og lanserer seg selv som statsminister kandidat. Det sier vel alt om hvor frekk hun er. En stemme til Siv Jensen og Erna Solberg er en stemme til et uansvarlig alternativ Norge ikke trenger. Gi dem ikke anledning til 4 års eksperiment med vår velferdsstat. Jens Stoltenberg har helt rett i at et mer uansvarlig og populistisk Høyre har vi heller aldri sett. Fornuftige menn som Kåre Willoch og Jo Benkow må gremmes.

Den tilfredse majoritet, fattigdom og nestekjærlighet i Norge i 2009.

Kjell Gunnar Bleivik 19. August 2009.

Rentenivået er historisk lavt og derfor er det på tide å fjerne rentefradraget på alle inntekter samtidig som skatt og avgifter fjernes på inntekter under kroner 220 000. La nullskatteyterne finansiere bortfallet av trygdeavgift etc. Kristin Halvorsen har rett når hun hevder at (mye av) fattigdommen kan fjernes med et pennestrøk om vedtaket får de riktige underskriftene.

Dette er ikke et innlegg om de "profesjonelle lommetyvene" til høyre for Kristelig Folkeparti hvor en av de største truer med å stikke av fra regningen. Hvem var det i partilederdebatten som sa at dette er den mest radikale regjeringen Norge noen gang har hatt? En regjering med et dominerende Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og det borgerlige Senterpartiet er den mest radikale regjeringen vi noen gang har hatt. Hvem får dere til å tro på slikt tøv? Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim omtaler konsekvent de tre regjeringspartiene som de sosialistiske. Omsider har Carl Ivar Hagen lykkes med sin retorikk og symbolpolitikk. Når lykkes han og Siv Jensen med å få de to partiene over på det alternativet som ligner mest på Nasjonal Samling? Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim, jeg er like lite sosialist som dere er nynazister. Jeg står for en styrt markedsøkonomi eller blandingsøkonomi, bedre kjent som den skandinaviske modellen hvor man har greidd å kombinere høyt skattenivå med høy økonomisk vekst. Men kall meg gjerne sosialist og jeg forbeholder meg retten til å kalle dere nynazister. Jeg er sosialdemokrat inntil dere driver meg lenger til venstre. Dere har evnet å trekke arbeiderpartiet lenger til høyre enn det noen gang har vært. Nå lover også de rødgrønne å ikke heve skattene. Det er vel første gange en (dominerende) arbeiderpartiregjering har gitt det løftet? Hva hadde

Einar Gerhardsen og Erik Brofors sagt til det? Dagfinn Høybråten snakker om de fattige utenfor Norges grenser. Ja den skjærer en i øynene hver dag. Det er et uendelig sluk. Men hva med de fattige i Norge? Hvor enkelt ville det være å fjerne all skatt og avgift på inntekter under kroner 220 000? Kunne det bidra til å fjerne fattigdommen i Norge? Det er også glimrende eldre og omsorgspolitikk, da mange eldre, mistepensjonister og uføre ikke har gjeld eller de er ikke kredittverdige til å ta opp lån. Dermed nyter de ikke fordel av rentefradraget, en fordel som øker proposjonalt med inntekten. Rentefradraget er også en av hovedgrunnene til at mange blir nullskatteytere. I motsetning til Fremskrittspartiet vil jeg skissere hvordan inntektsbortfallet skal finansieres. Bruk en av våre økonomiske modeller til å regne ut om fjerning eller gradering av rentefradraget kan finansiere bortfallet av inntektsskatt for lavere inntekter. Alle betaler jo moms i dette landet og de med lavest inntekt forholdsvis mest da de buker mesteparten av inntekten til forbruk. Jeg foreslo for en stortingsrepresentant at rentefradraget kan være en funksjon av inntekt på samme måte som toppskatten er det. For eksempel at personer med en familieinntekt på over kroner 600 000 og enkeltpersoner med en inntekt på over kroner 400 000 ikke får rentefradrag. Men det er jo meget lave inntekter repliserte vedkommende. Ja kan hende for en stortingspolitiker, men hva med de med inntekter på under kroner 220 000 som aldri får tatt opp lån? Skal de finansiere de rikes usolidariske rentefradrag? Rentenivået er historisk lavt og derfor er det på tide å fjerne rentefradraget på alle inntekter samtidig som skatt og avgifter (ikke moms) fjernes på inntekter under kroner 220 000. La nullskatteyterne finansiere bortfallet av trygdeavgift etc. Kristin Halvorsen har rett når hun hevder at (mye av) fattigdommen kan fjernes med et pennestrøk om vedtaket får de riktige underskriftene.

To aktuelle videoer fra Cnn GPS.

Kjell Gunnar Bleivik 10. Juni 2009.


Tilleggspåstand: Telenor / Canal Digital er et farlig firma og meldes dermed til politiet.

Anker: "Juni0509"

Kjell Gunnar Bleivik 05 (mindre redigering 07) Juni 2009.

Telenor / Canal Digital, KrediNor og DnB NOR Det er krisetider og svindlers marked. Har dere fattet poenget? Det kan være noen som gjennomskuer dette spillet.

Dette er min (den eneste) måte(n) jeg kan forsvare meg på? Nødverge heter det på godt norsk. De som har fulgt med på saken og kjenner denne siden, vet hva det dreier seg om. Jeg har dom på at det skal trekkes kroner 1000 i måneden av min pensjon til gjelden er betalt. Telenor / Canal Digital opptrer som en stat i staten og stopper dette trekket. Min formue er en tomt i Askim med offentlig regulering, tvangspant fra dere samt DnB NOR. DnB NOR var endog så dumme at de lot dere gå foran med pant i denne tomten med bakgrunn i (det etter kundens mening rettsstridige) tvangspantet i bilen DnB NOR hadde første prioritets salgspant i. DnB NOR gikk også til Heggen og Frøland Herredsrett med dette kravet, men trakk det etter å ha økt gjelden. Det er takken kunden får for å forsvare DnB NORs "eiendom". DnB Nor "eier" bilen til salgspantet er slettet. Hadde kunden rett i at der ikke var dekning for hele salgspantet og at tvangspantet undergravde salgspantehavers rettigheter og utsatte ham for tap? Kan man ustraffet ta tvangspant i tredje parts eiendom i dette landet om der ikke er dekning for salgspantet? Hva sier straffeloven om dette? En økonom forstår nok den paragrafen i straffeloven, men ikke en jurist ser det ut til. Nå går Telenor / Canal Digital til fornyet tvangsinndrivelse av samme krav. Det er jo en enkel måte å tjene penger på i en krisetid. Selv overprøve dommen om et månedlig trekk på 1000 kroner, stoppe trekket og øke gjelden og kostnadene med en ny tvangsinndrivelse. Canal Digital og KrediNor, er dere så desperate i disse nedgangstider at dette er måten å tjene penger på, å gå til n tvangsinndrivelser av samme krav? Telenor / Canal Digital,KrediNor og DnB NOR Det er krisetider og svindlers marked. Har dere fattet poenget? Det kan være noen som har gjennomskuet dette spillet. Jurister kan være deltagere eller for dumme til å forstå det.

Denne saken har nå pågått i 9 år. Er der en jurist med vanlig sunt folkevett i dette landet som kan gjenoppta saken å få den behandlet i Høyesterett? I såfall finner du mitt telefonnummer nederst på denne siden. Vesta (et av de gode firmaene i dette landet) ville for 4 år siden betale saksomkostninger med inntil 80 000, men anken til Høyesterett kom for sent. Personlig mener jeg det også er en straffesak, jfr. § 278 i straffeloven.

"Med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder straffes den som rettsstridig forføyer over en løsøregjenstand som er beheftet med salgspant, jf pantelovens §§ 3-15 og 3-22, og derved påfører eller utsetter panthaveren for tap. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes".

Tilføyd 8 og redigert 9 Juni 2009.

Det er nesten rørende å høre Dag Melgaard's historie på nyhetene i dag. Russerne er jo menneskelige i forhold til dere Telenor. For dem holder det også mest sannsynlig med ett tvangssalg av samme krav. Er det riktig som det skrives på e24 at "Striden står om den lille ukrainske mobiloperatøren URS. Farimex mener at Telenors representanter i Vimpelcom-styret forsinket oppkjøpet av selskapet, noe de hevder har kostet VimpelCom penger," er det ikke overraskende at Telenor bryter konkurranseregler. Men kan hende har Jens sin prat med Putin hjulpet dere. Selv om Telenor her hjemme opptrer som en stat i staten er man vel ikke interessert i et samrøre mellom den dømmende og utøvende makt. Samme regel må vel også gjelde internasjonalt. Jeg har ingen statsminister som taler min sak og blander seg inn i domstolenes avgjørelser her hjemme. Igjen er det vel snakk om hvem man ser inn i øynene. En annen mindre arrogant ledelse som forstår at kunden er øverste og aksjonæren nestøverste sjef kan være mye bedre for et internasjonalt teleselskap i 2009. Arrogansens tid går mot slutten for denne gang i USA. Hva med Norge?

Velferdsstat, skattemotivert tilpasning, nullskatteytere, rentefradrag og eldreomsorg.

Kjell Gunnar Bleivik 11. Mai 2009.

En krone i økt inntekt til eller økt utgift fra fellesskapet har alltid en alternativ anvendelse. Dagens subsidiering av skattemotivert tilpasning, nullskatteytere og husholdninger med millioninntekter har utspilt sin rolle. Renten går mot null og det er på tide å styrke vår velferdsstat.

Noen politiske partier vil fjerne bompengene på våre veier med et pennestrøk. Tenker man seg om, er dette usosial fordelingspolitikk. Det sosialøkonomiske prinsippet bak bompengefinansiering er at bruker skal betale. De som bruker veiene, tunellene og broene som finansieres med bompenger skal betale. En som bor på gamlehjem eller en fattig enke i Finmark som nesten aldri bruker bil skal ikke via den skatten vedkommende betaler være med å finansier bompengene til en billist et helt annet sted i lanndet. I verste fall er hun med å finansiere forurensende, uvettig og unødvendigt markeringsbehov bak ratter. Venstre vil vel ikke stemme for noe slikt. Noen vil hevde at vi er rike nok og inntektsbortfallet ved å ta bort landets bompenger kan finansieres med å trekke på oljefondet. Oljefondet er en lagerressurs som fort uttømmes og transformert til pengeformue som også skal komme fremtidige generasjoner til gode. Økte trekk på oljefondet for å finansiere bortfallet av andre offentlige utgifter er med andre ord en overføring av penger fra våre unger og deres barn til dagens billister.

Har du en gjeld på 2 million kroner, og en rente på denne gjelden på 5% p.a. innebærer det en årlig renteutgift på 100 000 kroner. Du får trukket fra disse utgiftene på selvangivelsen. Via statsfinansene finansieres 28 % av disse personlige utgiftene eller en årlig kontantstrøm til din bunnlinje på kroner 28 000. Med en årlig forrentning på 5 % blir dette et betydelig beløp over ditt låns levetid. Det blir et så stort beløp at ditt skattesubsidium kunne finansiert en god bolig til en som ikke får lån, for eksempel en med kredittanmerkning eller personer med lav evne til å betjene boliggjeld. Rentefradraget er også en vesentlig grunn til at mange blir nullskatteytere. Nå vil mange si at rentefradraget ble innført etter krigen av arbeiderpartiet med en begrunnelse om sosial boligbygging. Det hjalp nok den gang mange til å få en bolig som de ellers ikke ville vært i stand til å finansiere. I dag er situasjonen helt annerledes enn like etter krigen.

Sentralbankens styrningsrente nærmer seg raskt null og skal rentfradraget noen gang fjernes eller brukes som et middel i inntektsutjevningen, et særmerke ved den skandinaviske økonomiske modellen, er tiden inne til å gjøre det nå. Rentefradraget kan fjernes helt eller det kan differensieres på for eksempel følgende måte:

  1. Rentefradrag gis ikke til nullskatteytere.
  2. Rentefradraget gis til personer med en inntekt under for eksempel kroner 400 000 og husstander med en samlet bruttoinntekt under 600 000.
  3. I dagens digitale verden er det ikke noe problem å indeksere dette etter stigningen i konsumprisindeksen.
  4. Av samme grunn, er det heller ikke noe problem å differensiere subsidieringen langt finere enn det som er skissert ovenfor.

Den økonomiske og finansielle krisen verden nå er inne i, krever at staten har finansielle muskler til å stå i mot. Den nåværedne regjeringen har ambisjoner om å holde den laveste ledigheten i Europa gjennom denne krisen. De ekstra midlene som kommer inn ved at den usosiale subsidieringen av de med størst rentefradrag, nullskatteytere og annen skattemotivert tilpasning, kan brukes til å bekjempe ledigheten. Det vil sikkert ikke være vanskelig å få flertall på Stortinget for at noe av midlene øremerkes de fattigste i samfunnet og eldreomsorgen. Det er lett å yte en ekstra nestekjærlig skjerv til de aller fattigste ved å innføre en sosialøkonomisk regel om at personer med en bruttoinntekt under et visst beløp som er vesentlig høyere enn i dag, ikke betaler skatt. Noe av midlene kan også brukes til å blankpusse eldreomsorgen slik at det begynner å skinne av den. Ekstra mye vil det skinne om bompenger i områder med ekstra ressurssterke personer økes med en femmer. Bomringer rundt flere byer hvor midlene som kommer inn øremerkes eldreomsorg burde for eksempel regne med støtte fra Kristelig Folkeparti. En krone i økt inntekt til eller økt utgift fra fellesskapet har alltid en alternativ anvendelse. Dagens subsidiering av skattemotivert tilpasning, nullskatteytere og husholdninger med millioninntekter har utspilt sin rolle. Renten går mot null og det er på tide å styrke vår velferdsstat.

Kreditt implosjon og etterspørselssvikt.

Kjell Gunnar Bleivik 8. Mai 2009.

Vi kunne brukt hele oljefondet til å kompensere for etterspørsels- svikten uten at det ville hjulpet. Man må skille mellom konjunktur og struktur. Mye av det som i dag skjer i verdensøkonomien er ikke bare en finansiell krise, men også en konsekvens av den digitale revolusjonen.

Alle vet vi hvordan en eksplosjon arter seg. Det er ikke alle som forstår begrepet implosjon. De som har sett en gårdnedriving eller lignende har et godt bilde. En U-båt som kollapser av for stort trykk er et annet. Et av Norges største firmaer, Norske Skog, leverer et underskudd på over en milliard kroner. Etterspørselen fra utlandet etter avispapir kollapser. Folk leser mindre papiraviser og annonsemarkedet tørker ut. Vi kunne brukt hele oljefondet til å kompensere for etterspørselssvikten uten at det ville hjulpet. Man må skille mellom konjunktur og struktur. Mye av det som i dag skjer i verdensøkonomien er ikke bare en finansiell krise, men også en konsekvens av den digitale revolusjonen. Alt som kan digitaliseres, og det synes bare å øke i omfang, blir digitalisert. Reisebyråer sliter, 1881 opplysningen og aviser legges ned, kino- og teaterbiletter kjøpes på nettet. Dagens ungdom handler på nettet. De lader opp sitt kontantkort der. De laster ned musikk, spill og programvare. Denne trenden kan ikke stoppes med politiske vedtak. Internett er kommet for å bli. Bank og forsikringstjenester, rådgivning og finansielle tjenester generelt digitaliseres. Jeg er sikker på at de som har funnet gode internettsider aldri ville gjort som terra kommunene. Advarslene om boligkrakk i USA sto skrevet med store bokstaver på nettet før det skjedde. Det er et "bear" i de verste tilfellene synonymt med svindler's og kvakksalver's marked. Det er simplethen naturlig at Snåsa mannen får mer oppmerksomhet i et slikt marked enn en god lege. Der var du ganske taus Dagfinn Høybråten. Sosialøkonomen Jens Stoltenberg er heldigvis ikke taus. Han skal som fagmann se sammenhenger som økonomiske kvakksalvere ikke ser, og han gjør der.

"Sober nations have all at once become desperate gamblers, and risked almost their existence upon the turn of a piece of paper. To trace the history of the most prominent of these delusions is the object of the present pages. Men, it has been well said, think in herds; it will be seen that they go mad in herds, while they only recover their senses slowly, and one by one."

Charles MacKay, 1841

Var Terra skandalen, T5PC, salg av strukturerte produkter med negativ forventet avkastning, drosjenæringens skatteundragelser og de svindlene
som nå avdekkes i aksje- og eiendomsmarkedet slutten på denne korreksjonen, eller er det slutten av begynnelsen?

Eiendomsmeglere er igjen på Tv for å villede publikum. Gå ikke til en eiendomsmegler eller rådgiver i eiendomsavdelingen i en bank om du ønsker råd om prisutvikligen på boliger. Sentrabanksjef Svein Gjedrem satte eiendomsmarkedet i riktig historisk sammenheng. Der er alltid en større tosk som kjøper på topp og selger på bunn. Desverre var ikke jeg av dem som fikk lån i Norges Bank under den forrige krisen i begynnelsen av 1990 årene, da jeg kunne kjøpe et hus jeg sårt trengte til min famile, med byggekost til 2.7 millioner for 1.1 millioner. Partiboka og den du ser inn i øynene kan bety mer enn du aner mange steder i samfunnet. Men skitt la gå. Lykke kan ikke måles i glamour og materielle goder. Kan det skje igjen at et hus til byggekost på 2.7 millioner selges for 1.1 millioner? Tenk selv. Vi hadde en verre krise i Norge på 1980 og tidelig på 1990 tallet. Men denne krisen er ikke over. Nordmenn kjøper billige hus i Sverige. Målt mot topprisen er det meste billig. Boblen i det norske eiendomsmarkedet har ikke sprukket. Den globale etterspørselssvikten har ikke rammet eksportnæringen med full tyngde. For første gang på mange år faller verdens samlede produksjon. Det tar tid før effekten registreres med full tyngde. Det tar tid før kokeplaten er avkjølt etter at den er slått av. Disse sammenhengene ser ikke alle politikere og noen næringslivsledre som ikke har innsyn i økonomiske planleggings- og prognosemodeller hvor forsinkelses effekter er innarbeidet, dog ikke alltid på god nok måte (ulineære og assymetriske effekter ved sterk etterspørselssvikt er det ikke alltid lett å identifisere, diagnostisere og kvantifisere). Man skyter simpelthen over eller under målet når det er i sterk ulineær bevegelse. Skattelette til eksportbedrifter kan kortvarig lindre smerten men ikke ta bort problemet. En krone i skattelette til en eksportbedrift må alltid måles mot en krone i omstilling til en annen bedrift, en kone gitt til forskning eller etablering av en ny bedrift som ikke er så konkurranseutsatt. En offentlig krone har alltid en alternativ anvendelse. For noen uansvarlige politikere er det alltid lettere (å gi løfter om) å bruke en offentlig enn en krone fra egen lommebok. Les mer om dette nedenfor. Dette kan komme til å se stygt ut når krisen er over. Norske Skog kan leve av kontantbeholdningen langt inn i 2010. Den kontantbeholdningen har også en alternativ anvendelse. Herr Marked kan være brutaL. Han gir lite rom for tro, håp og ønsker. Bedrifter har som mennesket en livssyklus. De beste bedriftene greier å omstille og slanke seg, med andre ord tilpasse produksjonen til etterspørselen. I krisen ligger kimen til neste oppgang. Da gjelder det om å ha de riktige produktene og riktig kapasitet til å møte etterspørselen.

Kjell Gunnar Bleivik 7. Mai 2009.

Langt inne i den største økonomiske nedgangen siden 1930 årene har Norge en ledighet som er et par prosent lavere enn da den borgerlige regjeringen kastet inn håndkleet. Fakta er viktigere enn populistisk synsing, nå også fra Høyre.

På NrK2 nyhetene kunne Siv Jensen fortelle at FrP bruker grupper på Facebook til å markedsføre sin politikk. Samtidig kunne hun fortelle at hun ikke har noen sans for internet aviser, blogger og fora. Henning Øvrebø ble fraktet ut av Storbritannia med politieskorte etter å ha mottatt en rekke drapstrusler. Trusler har blitt fremsatt blant annet i grupper på Facebook og på Chelsea-forum som CFCnet. Jeg har personlig sett hvordan FrP tilhengere bruker FaceBook i sin politiske kamp. Ikke alltid sakelig. "Ja til Samelue i Politiet", "Nei til Snikislamisering" etc. Skulle ikke forundre meg om de fleste medlemmene sympatiserer med Fremskrittspartiet. I dag var Siv Jensen i England. Kan hende skulle hun spurt om Engelskmennenes syn på hijab i politiet. Personlig mener jeg at jobben som gjøres i politiet, forsvaret og tollvesenet er viktigere enn uniformen. Hvor kristelig er egentlig Siv og Carl? Få partier kommer så mye til på Tv som fremskrittpartiet, særlig på Tv2. Carl Ivar Hagen var også i dag på NrK 18.00 nyhetene. Nok en gang bruker han Tv til å vise hvilken "glatt skurk" han egentlig er. Nok en gang fikk han bruke Tv til å gi inn et slag til de svakeste i samfunnet, innvandrerne. Hvor mange innvandrere kan norsk? Hvor mange i Fremskrittspartiet og Høyre kan regne? Skulle man stille krav til politikere om at de skulle kunne elementær bokføring? Skulle man stille krav til næringslivsledere at de ser makroøkonomiske sammenhenger?

Fremskrittspartiet, legg frem følgenende regnestykke:
  • Tallfest skatte og avgiftslettelsene til personer og næringsliv.
  • Tallfest hvor mye dere vil bruke til veibygging.
  • Tallfest hvor mye fjerning av bompenger koster samfunnet.
  • Tallfest lønnsøkningene til sykepleierne.
  • Til tross for høyere ledighet. Tallfest hvor mange arbeidere dere vil importere fra utlandert til økt satsing på veibygging.
Jeg regner med at svaret står til stryk. Det er populisme i et nøtteskall. Hagen skulle takke Tv for at de får så mye oppmerksomhet,

etter min vurdering langt mer oppmerksomhet enn de andre opposisjonspartiene tilsammen. Car Ivar Hagen skal være glad for at mange journalister er så overfladiske og lette. Sjelden eller aldri ser man at en journalist siterer fra pariets program og stiller kritiske spørsmål til det. Kritiske spørsmål til hvordan de skal finansiere sine mange løfter når skattene og avgifter skal redusers. Muligens er de ikke i stand til å se sammenhengene selv? Nå som Høyre har avklart at de vil gå inn i en ren FrP / Høyre regjering er skapet plassert. Erna Solberg, takk for avklaringen i dag. Velkommen der du hører hjemme, i tospann med Siv Jensen. Høybråten synes ikke at det skinner av den rødgrønne regjeringens eldreomsorg. Jeg kan være enig i at løfter overfor de eldre og fattige er brutt, men jeg tviler sterkt på at situasjonen ville vært bedre om den borgerlige regjeringen hadde forsatt. Er Høybråten som lege i stand til å beregne konsekvensen av en fortsatt skattelette på 25 milliarder det første året av et fortsatt borgerlig samarbeid? Kan han tallfeste konsekvensen og etterslepet av et redusert skattenivå under Bondevik regjeringen? Spør gjerne Statistisk Sentralbyrå om hjelp om regnestykket blir for komplisert. Hvor mye må man gi inn budskapet med teskjeer? Dersom man kaster en kroner med offentlige utgifter og en krone med skattelette i aktivitetshavet, så vil kronen merket med offentlige utgifter gi større ringvirkninger under en økonomisk krise enn en merket med skattelette. Noen ganger skulle man ønsket at økonomiske planleggingsmodeller fra Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå var tilgjengelige for simuleringer på internett. Men når man taler for døve ører og kjøper stemmer med å trekke på oljefondet, fjerne alle bompenger med et pennestrøk og fri til sykepleiere nytter det lite med slike verktøy. Siv Jensen ville nok tygd drøv på samme budskap uansett. Næringslivet forteller Erna Solberg at de må samarbeide med Fremskrittspartiet. Makroøkonomi har de liten forståelse for. De skal være glad for at de i denne tiden har en statsminister som Jens Stoltenberg og et ansvarlig LO. Langt inne i den største økonomiske nedgangen siden 1930 årene har Norge en ledighet som er et par prosent lavere enn da den borgerlige regjeringen kastet inn håndkleet. Fakta er viktigere enn populistisk synsing, nå også fra Høyre. Erna vil satse mer på skole og utdanning enn dagens regjering. Hvordan skal det finansieres? Med generell skattelette? Lær deg å regne Erna. Lær deg begrepet negativt etterslep.

Velkommen til Moss Lufthavn og pengeinnkrevingskameratene Time Park og Securitas.

Kjell Gunnar Bleivik 2. April 2009.

Det er flere enn deg som får parkeringsbot, så butikken går mest sannsynlig strykende.

Ja til norsk politi og nei til private sikringsselskaper - nå også som pengeinnkrever. Politiet var en gang voksne nok til å innrømme at de hadde gjort en feil. Jeg hadde parkert utenom oppmerket felt på en tilsnødd parkeringsplass og kunne ikke se oppmerkingen uten å skrape bort snø og is. Jeg gikk ned til politiet og klagde på parkeringsboten og de slettet den. Jeg har hentet og kjørt mine barn til Moss lufthavn tidligere. Da har jeg stått utenfor og ventet. I dag skulle jeg hente min sønn som kom med fly fra Bergen hvor han studerer juss. Jeg ser etter skilter om det koster noe å parkere utenfor inngangen. Flyet har jo landet. Jeg ser også etter en parkeringsautomat. Jeg kan ikke se noen av delene der jeg setter bilen. Når jeg kommer ut 5 minutter etterpå, kommer en vakt fra Securitas, en ung kvinne som har skrevet ut en bot på 500 kroner. Jeg prøver så godt jeg kan å forklare at jeg så etter såvel skilt med hvor mye det koster å parkere samt parkeringsautomat. Det står 10 meter bortenfor der du parkerte bilen. En blank løgn. Det var minst 50 meter borte. Jeg parkerte nesten på enden. Hun nektet å oppgi navnet sitt. Tidligere hadde alltid kunden rett. Kan det være en av grunnene til at bedrifter sliter? Kunden er ikke lenger i fokus, bortsett fra noen selskaper, som Claes Olson og Falken som vet hva god kundebehandling er. Securitas opptrer nå også som pengeinnkrever for Time Park. Ikke vet jeg om de har kompetansen som skal til. Jeg sa at jeg kom til å skrive om dette på internett. Skriv sa kvinnen. Faktum er at denne artikkelen kan slettes mot en kontant betaling på kroner 10 000, som kompensasjon for en ødelagt ettermiddag, et negativt møte med min sønn, tid og penger. Det er mitt motkrav. Vanlig morarente regnes fra 1 april 2009. Der er ikke prutningsmon, da arrogante firmaer får et speilbilde igjen av egen oppførsel. Betales ikke beløpet, blir denne artikkelen stående så lenge denne siden lever og undertegnede er ansvarlig eier. Som økonom med erfaring fra ulike salgsmiljøer, er det mulig å forestille seg hvordan Time Park tenker som parkeringsselskap og Securitas som pengeinnkrever. Som økonom vet jeg også at man skal maksimere fortjenesten og da tror noen firmaer at om man greier å lure kunden til og kjøpe eller å produsere et pengekrav rettmessig eller ikke, så er målet oppnådd. Inkompetanse eller ikke, men de har ikke forstått at enkelte innsatsfaktorer kan ha en negativ virkning på det endelige produktet. Lagdommer Lund i Bergen har tatt fra meg lysten til å prøve en ny sak mot store selskaper og råselgere. Mest sannsynlig hadde jeg også tapt. Det er enda ikke noen som har satt dem på plass og sagt at dere får komme dere ut av rettsalen og lære dere kundebehandling. Vi er ikke noen filial for dere. Dere unge jursiter som leser dette, vær klar over at det kan være lønnsomt for firmaet i lengden å forstå begrepet "kundebehandling". AIG = "Arrogance Incompetence and Greed" sier man på Cnn, USA's største Tv stasjon. Jeg deltok en gang på et seminar der en som lærte opp selgere påstod at han kunne garantere salg uansett om kunden ønsket å kjøpe eller ikke.

Det kan du umulig sa jeg med 20 års bakgrunn fra forskningsavdelingen i Norges Bank. Omsider begynner jeg å forstå hvordan. Det er ikke bare du som får parkeringsbot sier den unge kvinnen. Selvfølgelig ikke. Det ville vært dårlig butikk. Forhåpentligvis leser mange nok denne artikkelen til å ødelegge litt av den høyst tvilsomme butikken. Skulle ikke forundre meg om hun sto inne og overvåkte korttidsparkeringen som jeg i min naivitet oppfatter som gratis av og påstigning. Der sto flere klare skilt med maks en halv times parkering på veien inn til flyplassen, men ikke noe underskilt, mot betaling. Det er vel for my forlangt og for god kundeservice av en flyplass som vil fremstå som kundevennlig slik jeg har oppfattet den. Det har jeg forresten hørt ulike historier om. Noen foretrekker visst fortsatt Gardermoen om den er langt borte. Kan hende finnes der flere kunder med et dårlig første møte med flyplassen. Noen heveder at førsteinntrykket betyr mye. Neste gang jeg skal reise med fly vil jeg være mer bevisst på kundeservice og pris enn nærhet til flyplassen. Jeg vil nok velge Gardermoen om jeg kan tjene en 1000 lapp. Det skal ikke lønne seg med kundeforakt. Kroner 500 på 5 minutter, 10 prosent til henne, og delt provisjon mellom Securitas og Time Park er ikke dårlig betaling i en krisetid. Hvordan tenker de så? Jeg ser for meg møtet mellom markedssjefen i Securitas og markedssjefen i Time Park. Her gjelder det om å maksimere inntaket av parkeringsbøter, og derfor setter vi kun opp et lite skilt og en parkeringsautomat, like ved gangfeltet hvor den er vanskeligst å oppdage. Med tre slike skilter, og parkeringsautomaten plasset midt på feltet (to parkeringsautomater er vel for mye for langt på en travel flyplass) hadde jo inntaket av parkeringsbøter blitt betraktelig mindre.

Anker: "April0209"

Forresten er en annen inkassosak omtalt på denne siden. Tro det eller ei, Telenor har stoppet trekket på 1000 kroner månenden. Er det til min fordel? Neppe. Har de slettet tvangspantet i min tomt? Nok en gang kan det skje noe i kulissene mellom DnB NOR og Telenor. Forrige gang ble det sendt et brev i kulissene som jeg var lovet kopi av. Kan DnB NOR virkelig holde tilbake skriftlig bevis i en rettssak spør noen meg? Ja om man er stor og arrogant nok kan man det. Nå når Telenor har frafalt sitt krav av taktiske grunner eller fordi de ser at salget til meg ikke var så godt som de trodde likevel, er veien mer åpen for DnB Nor. Kommer det snart en ny telefon eller et lettsendt brev fra DnB NOR via Lindorff Decision AS med tilbud om en ny god løsning?

Konklusjon: Nei til Securitas som pengeinnkrever som har som mål å maksimere fortjenesten uansett metode. Nei til kundeforaktende Time Park. Velg en annen flyplass enn Moss lufthavn om det er mulig og hvor servicen for kundene er bedre. Har aldri opplevd noe lignende på Gardermoen hvor feilparkering også er så godt som umulig.

Nei til snikpopulisme og mer privatisering i markeder som ikke fungerer. Siv, du lyver i nedoverbakke som bør ende under 10 prosent.

Kjell Gunnar Bleivik 2. April 2009

.

Spill av lydbånd når Siv Jensen møter i Redaksjon EN. Fagfolk er lei av tøvet hennes.

Jeg kan få frysninger nedover ryggen når jeg hører på Siv Jensen. Jens Stoltenberg siterer fra FrP's partiprogram. Gå utenom sa bøygen. Siv, som Peer lyver du. Jens Stoltenberg sier at økonomiske ringvirkninger av offentlige investeringer blir til lønn for ansatte i private selskaper som bruker dem til å handle i butikkene. Det benekter hun. Men penger i pungen som følge av skattelette vil bli brukt til å handle for hevder hun. Den geniale Cambridge økonomen Keynes, hevdet endog at offentlige utgifter i kriser er bedre for det private næringslivet enn skattelette. Hvorfor spiller ikke Redaksjon EN av et lydbånd når Siv Jensen smiler til oss med sine blå øyne? Hvor dumme tror hun vi er? Om Siv Jensen hadde vært i Regjering hadde ikke oljefondet vært utsatt for de dramatiske svingningene som henger nært sammen med den turbokapitalisme og liberalistiske markedstenkningen hun så sterkt sverger til. Frie valg, skattelette og offentlig veibygging. Hvorfor kaller hun ikke partiet like godt, Norges korporative parti? Det er vel et mer dekkende navn enn Fremskrittspartiet. Om hun hadde fått regjere, hadde det vært bygget milevis av nye veier i Norge. Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter, nå også som partiet som bygde de norske motorveiene. Muligens hadde hun skakkjørt norsk økonomi så mye at det hadde vært ledig arbeidskraft i forutgående periode til å bygge nye veier. Står det til troende?
Hvor dumme tror hennes avdankede korporal Carl Ivar Hagen at vi er? Jeg minnes en annen Cambridge økonom, professor Joan Robinson som i sin bok: "Økonomisk filosofi" sa at "En skurks siste tilfluktssted er patriotisme." Skurker lyver vel, eller skal man heller bruke hennes egne ord om at det er tåkeprat når hun avfeier sitater fra partiets eget skrevne program? Det er da litt gøy å se en dansende norsk politimann på Jungstorget. Når han først skulle danse, var vel det et fint sted og jeg mener jo at arbeidsmiljøloven også gjelder for politiet. De må også få betalt for overtidsarbeide men vel ikke når de danser på Jungstorget? Jeg håper politiet så LO's skilt rage over Jungstorget. De viser ansvarlighet i en vanskelig tid. De har forstått arbeiderpartiets budskap om sosial kontrakt. Går det som noen frykter, blant annet årets Nobel pris vinner i økonomi, kan politiet ved neste korsvei komme til å møte den verste diktatoren som finnes, Herr Marked. Herr marked har historisk tradisjon med å innføre deflasjon, pris og lønnsreduksjon, Arne Johansen. Jeg kan garantere deg, Siv og Erna at justisminister Knut Storberget er en veldig myk mann i forhold til Herr Marked. Dere skulle nok ønsket diktat fra regjeringen fremfor den løsningen Herr Marked kan komme til å servere. Arne Johansen gjør nok en god jobb for politiet. Noen ganger kunne man ønske at der var ansatt en ekstra politimann til å ta seg av fagforeningsdelen. Personlig hadde det ikke gjort noe for meg om vi hadde fått 10 000 nye politifolk og feid Securitas av banen. De egner seg ikke som pengeinnkrevere eller til å håndtere vold i gatene. Securitas, man skal ikke tråkke i andres salat. Håper at noen som leser denne artikkelen liker lapsgaus. Den er servert ovenfor. Liker Høyre lapsgaus?

Er problemet budbringeren eller budskapet? Veiledende villedende eller brutal realitet?

Kjell Gunnar Bleivik 2. mars 2009.


Merk at en krise betyr:
  • At bedrifter går konkurser
  • Markedsløsninger forsvinner
  • Muligheter
  • Det er viktigere enn noen gang å identifisere behov.
Merk også at en krise betyr:
  • At nød lærer naken kvinne å spinne.
  • At der alltid er behov for nye (bedre) løsninger / produkter / tjenester
  • Det er viktig å tenke positivt og gjøre postivie ting.
  • Informer ved å si positive ord og det positive gror.

Norske aviser i krise. Ber om krisehjelp. Er de oppfinnsomme nok til å overleve?

Kjell Gunnar Bleivik 27. februar 2009.

Leserne flytter seg fra papiraviser til nett. Underskuddet i Schibsted legger press på mediebedriftene og selskapet må spare 1 milliard.

Mediehuset Schibsted legger frem ytterligere sparetiltak etter et underskudd på to milliarder kroner i fjerde kvartal. Like lite som stormen på maskinene var i stand til å stoppe den industrielle revolusjon på 1700 tallet, kan ikke den digitale revolusjon stoppes. Den økonomiske krisen fortsetter med uforminsket styrke. Mye, mange vil hevde at det meste, er gratis på nettet. Musikkbransjen sliter også. Prøver man å stoppe en torrent side, dukker det opp 20 nye. Man konkurrerer med kinesere, indere, pakistanere og afrikanere som tilbyr sin arbeidskraft på nettet til to dollar timen. Noen tilbyr gratis programmering mot reklame for eget domene. Norske firmaer betaler fortsatt millioner i Tv og papir reklame. Samtidig har amerikanske media firmaer med Google i spissen nærmest monopolisert web drevet reklame uten at noen har testet grundig hvor mye de får igjen for denne reklamen. Hvor effektiv er den? Hvor vises den og hvor ligger ansvaret hos et firma det er nesten umulig å få kontakt med? Der er en alternativ reklamemodell, betaling per statisk merkevare lenke. En fordel med den modellen er at man vet hva man betaler for på nettet. Det er også viktig at noen aviser ikke holder mål teknologisk. I dag må sider lastes nesten umiddelbart om de skal kunne holde på leserne. Der er en norsk side som setter en god standard. Studer dens enkle design, organisering og bruk av reklame. Lenge har dette domenet vært blant de første treffene på søkemotorenes organiske (ikke alle vet hva som menes med det) treff sider. Under overskriften "Statleg støtte til norske aviser", skriver Aftenposten

Norske aviser får ei omfattande statleg støtte i form av momsfritak og pressestøtte – for dei største avisene (slik som VG då det var på topp) kan det vere tale om ei dagleg støtte opp mot ein million. Grunnlaget for denne sjenerøse subsidieringa av norskspråklege aviser er m.a. språkpolitisk: Eit vern av norsk språk. Nettopp derfor er det underleg at statleg støtte til vern av norsk språk i norske aviser fungerer slik at det eine av dei to offisielle variantane av norsk blir utestengd i dei avisene som får det aller meste av den statlege støtta, i den forstand at aviser som Aftenposten, VG og Dagbladet har eit forbod mot at journalistane kan få skrive på nynorsk.
Nå snakker politisk redaktør Olav Versto glimrende nynorsk. Bare så synd at han er redaktør i en tabloid avis som Vg, som ikke minst på nettet ser ut som et pyntet juletre med all sin reklame. Kjenner avisen begrepet optimal? Optimal, og ikke maksimal tilpasning, er en nødvendig betingelse for privat profittmaksimum. Norske aviser bør publisere mer på nynorsk. Dette er et poeng i språkmeldingen som legges fram i dag. Herr marked bryr seg ikke om ord som bør, håp eller ønsker i en beinhard digital virkelighet. Men NrK kan ha et poeng. Det er ikke sikkert at det er mest lønnsomt å skrive så mye på bokmål som de gjør. Der møter de også hardest konkurranse

fra norske bloggere. Der burde (uff da?) være et marked for nynorske artikler og kronikker med tilpasset semantisk reklame. Aftenposten hadde en engelskspråklig avisutgave med en topp rangert lenke på denne siden (den har en utenlandsk del med relevante treff). Hvorfor ble den tatt bort? Jeg er overbevist om at utelendinger bruke oversettelses boter til å skrive artikler på norsk. Noen ganger går de nok via Engelsk ettersom dette vil gi bedre oversettelse (språk). Mange av dem mangler ikke menneskelige ressurser. Konkurransen er beinhard. Hvor mange nordmenn skriver på andre språk på nettet? Et globalt marked ligger foran våre mediebedrifter om de får dyktige nok medarbeidere. Noen av dem bør (oi da) skrive like godt englesk som norsk. Hva er elementene i en digital artikkel? Studer kildenkoden til noen kjente sider og se hovrdan de har gjort det. For det første er domene navnet veldig viktig. Hvorfor ikke et engelskspråklig domenenavn? Dette er den viktigste parameteren i søkemotoroptimalisering. Andre viktige variable er ord i URL'en, jfr. Google's "inurl" og "allinurl" operatorer. Andre HTML elementer som nøkkelord og beskrivelse er ikke så viktig lenger for Google, men kan være det for andre søkemotorer. Overskriften på siden og avsnitt er også viktig og selvsagt også innholdet. Skriv for mennesker, men lær deg å forstå hvordan en nettspider / bot "tenker". De beste er laget for å prioritere semantisk innhold, tagging og lenking. Mange journalister er dyktige til å skrive for papirbaserte medier, men hva nytter det når flere og flere, særlig de unge, finner mer og mer av sine nyheter på nettet? Man må vite hva som er mat for en BOT. Man må vite hvordan man skriver for verdensveven (er ikke det et godt (ny)norsk ord?). Google inverterte vevens linkmatrise og oppfant dermed den geniale modellen om at en lenke inn til en side er å betrakte som en stemme på siden. Med mange inngående lenker med semantisk anker tekst i lenken, jfr Googles allinanchor operator, slår man to fluer i et smekk. Der er eksempler på at man har rangert høyere på Googles frie søketreff for relevante uttrykk i ankerteksten i en inngående lenke enn andre viktige variable (der er mer enn 200 ) i Googles algoritme. Dersom mange lenker til URL'en, med ankertekst som i overskriften, viktige nøkkelord, startord i et avsnitt eller ingressen, må man tenke grundig gjennom hvordan dette kan oppnås. En veldig viktig nettregel er at man ikke skal overdrive. Overdrivelse kan oppfattes som forsøk på å manipulere søkemotorene. Søkemotorenes algortimer endres stadig for å motstå nye utspekulerte spam metoder. Man må simpelthen kunne sin verdensvev journalistikk. Man må også ta i bruk nye medier som video, podcasts, tv etc. Sosiale medier som YouTube, FriendFeed, Flickr og sosiale nettverk som FaceBook og LinkedIn er også viktig. Cnn er veldig langt fremme i sin bruk av sosiale medier og nettverk.

Norske skiløpere gjør det glimrende i VM. De har oppdaget at ikke alt sitter i bena. Hele mannen oppå skiene er viktig, ikke minst det som sitter i hodet. Og de er nødt til hele tiden å omstille seg. I den digitale tidsalder og i cyberrommet er ikke konkurransen mindre. Norske mediebedrifter, kast nisselua, og begynn å konkurrere på verdensmarkedet med engelske, spanske etc. nyheter fra Norge. Men jeg lover dere ikke en rosenhave. Studer 80/20 prinsippet. "Then, you can even outrelax your competitor". Jeg finner desverre ikke et godt uttrykk på nynorsk. Oppgaven er din Olav Versto.

Pantsetter vi våre barns fremtid ved å sosialisere tap og privatisere profitt?

Kjell Gunnar Bleivik 23. februar 2009. Oppdatert 25 februar.

Spleiselag for hvem? Hvor mye av det globale isfjellet synes og hvor mye av det norske skjules?

Kjell Gunnar Bleivik 9. februar 2009.

I dag kommer nyheten om at Nissan skal si opp 20 000 arbeidere. Ikke hvilket som helst bilselskap, men et av de japanske som produserer de mest engergieffektive bilene i verden. Frankrike støtter sin bilindustri for å bevare arbeidsplasser. Denne krisen er brutal og daukjøtt skjæres bort.

Avtroppende Hydro-sjef (NHY) Eivind Reiten har vært lite til overs for næringslivsledere som kjøper seg popularitet ved å fryse lønn og bonuser. Reiten fnyser av lønnsfrys.

Gidder man å ta denne fløteskummende, geniforklarte "bull markeds" økonomen alvorlig? Det amerikanske markedet er flatt etter fremleggingen av en stimulerings pakke på litt under en billion dollar. General Motors spør allerede om mer. Vil de overleve denne krisen? Europeiske banker har sammen med DnBNOR en god dag. En bankpakke på 100 milliarder fortsetter spleiselagget samme dag som man ser uteliggere i Oslo kryper inn i sine filler i kalde kroker. Hvem er min neste? Kan det avhenge av hvem man ser inn i øynene? Kristin Halvorsen, du skal ha honnør for at du holdt øyenkontakt med den tillitsvalgte fra Hydro Raufoss. Statsministeren var ikke like konsistent i sin bruk av øynene. Han skal ha honnør for at han ikke flakket med dem.

Bankpakken skal fordeles på to statlige fond, et finansfond som blir en ny juridisk enhet og et obligasjonsfond administrert av folketrygdfondet som har erfaring med obligasjonsforvaltning. Obligasjonsfondet skal ta bort sanden i maskineriet og er ikke noe fundamentalt nytt. Norske bedrifter har obligasjons gjeld som forfaller med 170 milliarder kroner. Obligasjonsfondet skal normalisere obligasjonsmarkedet ved å kjøpe obligasjoner med moderat risiko utstedt av norske bedrifter. Det kan gjøres unntak på forretningsmessige vilkår. Finansfondet skal ta bort tømmerstokken som ligger på tvers i samfunnsmaskineriet og blokkerer utlån til næringslivet ved å bedre bankenes kjernekapital ved å tilføre preferansekapital instrumenter. Et finansfond bedrer bankenes passivaside som består av innlån og kjernekapital som igjen består av innbetalt aksjekapital, akkumulert overskudd og fondsobligasjoner, en form for hybrid kjernekapital som maksimalt kan utgjøre 15 % av total kjernekapital. EU arbeider med å øke denne til 30 %. Dette instrumentet gis på forretningsmessige vilkår. Renten skal etter tre år økes, slik at det blir et insentiv til å kvitte seg med instrumentet. Innfris det ikke, konverteres det til aksjer på samme måte som konvertible obligasjoner og da øker staten sin eierandel i banken. Det er således et hybrid egenkapitalinstrument som i risikoprofil ligger mellom vanlige bankobligasjoner og ordinære aksjer som Sylvia Brustad ikke vet hvordan omsettes. Når Trygve Hegnar forteller henne det, sier hun at han bruker hersketeknikker. Ja de penga, ja de penga. Hvor lenge er det før de er borte? Hvor mye tapte oljefondet på at Wal Mart ikke tilfredsstilte den norske stats etiske krav? Man er vel heller ikke investert i Telenor som kan knyttes til noen stygge historier? Amerikanerne har en god søkemotor man kan brukes til å finne disse stygge historiene. Det hele skyldes USA. Hvor er ansvaret hos norske banksjefer som nå skal fryse sine lønninger og bonusutbetalinger (for å henge på vogna

oppover i en oppgang) i det verden kan være på vei inn i en deflatorisk depresjon. Det kommer ikke på tale med lønnsfrys for LO's medlemmer. Jeg forstår det godt, men når herr marked herjer som verst er det ofte ikke spørsmål om man vil, men når man må og da kan vår forverrede konkurranseevne ha priset flere norske eksportbedrifter ut av markedet enn nødvendig. Selvsagt, kan vi gjøre som strutsen, dra nisseluen ned over øynene og tro at bølgene ikke når oss. Vi har jo noen billioner våre barn skulle ha som kan brukes på flere spleiselag som vil komme rekke på rad. Jeg ser ikke så mye på NrK, men opplevde at min siste Tv regning økte med over 10 prosent i januar. Kristin hadde en god dag på jobben sa Erna. Ja når Sv driver høyrepolitikk kan man vel ikke vente annet. Det sies at penger snakker. Er de og deres venner ærlige? Hvilket spleiselag er uteliggeren som pakker seg inn i fillene sine i en bakgård i Oslo med i? Bestemmes ikke kvaliteten av et samfunn i måten man tar seg av de svakeste i samfunnet? En fotnote i årsmeldingen skal referere til aksjelovens paragraf 6.16 A. Skal man ikke starte med å lese årsmeldinger og årsregnskap bakfra å studere fotnøter med lykt og lupe? Nordnorske kommuner er saksøkt og man forespeiles milliardsøksmål for å ha lånt ut penger til 10 prosent som så settes inn i samme bank til 8 prosent pyntet med et derivat med negativ forventet avkastning på grunn av de godt skjulte omkostningen som kommer på toppen av derivatdelen. I tillegg er det svært vanskelig å selge dette eksotiske produktet om man ønsker det. Kredittvurderingen overlates til bankene. De kan dette. De sitter med kompetansen. Kan hende gav Arne Strand i dagsavisen den beste konklusjonen. Konsekvensen av dette kan bli at man ender opp med en ny statlig forretningsbank. Ja hvorfor ikke? Les siste kapittel i Keynes generelle teori, og opprett en statlig forretningsbank til denne krisen er over. Noen private banker som nå bruker statlige penger de byttet til seg i oktober til å snakke har vist sin udugelighet. Ikke bare har de opptrådt uansvarlig ved dytte produktet på unge selgere. Mest sannsynlig er også rådgivers plikter, slik de følger av finansavtaleloven brutt. Hvordan var risikovurderingen i bankene? Man selger et produkt med negativ forventet avkastning til risikoaverse investorer. Uteliggeren i Oslo har fortjent pengene bedre. Bruk noe av pengene i spleiselaget til å bygge herberger for alle uteliggere og narkomane i Norge, slik at de er garantert en seng og mat. Det ville sysselsette flere i bygningsbransjen og omsorgssektoren.

Dette er et opplegg for gode banker og preferanse kapital instrumentet skal prises til en pris som reflekterer den risikoen bankene tar. For banker i krise kan man bruke statens banksikringsfond som har fungert bra så langt. Man pynter på bankenes passiva side i balansen ved å tilføre ny hybrid kjernekapital på 50 milliarder som danner grunnlag for friske utlån på 400 - 500 milliarder kroner. Nei, uteliggeren som pakker seg inn i fillene sine, den tillitsvalgte i Hydro Raufoss og undertegnede er nok ikke med i dette spleiselaget. Et pokerlag er kan hende et bedre ord. Lisensen fra Nrk steg som sagt med over 10 %. Nå venter jeg spent på årsavgiften til en bil som er så lite verdt, så dårlig for miljøet og så trafikkfarlig at DnB NOR og Telenor ikke har gått til namsmannen med den. Kristin Halvorsen skulle avskaffe fattigdommen i Norge. Pokerpenger snakker høyere Kristin.

Redaksjon En 13 januar 2009. En god debatt mellom Siv Jensen og Jonas Gahr Støre.

Kjell Gunnar Bleivik 13. januar 2009.

Man skulle gjerne være varsom med å stikke hånden inn i et vepsebol. Uansett hva man sier i denne saken, blir det galt. Jeg vet ikke nok, men har forstått at der er store feil på begge sider. Jeg deler hverken Siv Jensen's eller Kristin Halvorsen's syn. Der må finnes en tredje / fjerde vei til varig fred. Israelittene kommer ikke fra en annen planet. De har rett til eget land, flagg og språk. Det burde man også kunne si om samene, de har eget flagg og spårk, men ikke land. I dag døde Arne Ness som vel alltid har stått på samenes side i konflikter. Jeg husker også noe Elie Wiesel en gang sa i et intervju på Tv. Forrige gang var det jødene. Neste gang kan det bli et annet fokeslag.

Hvem begynte? Hvem kom først? Høna eller egget? En klok mann som Kåre Willoch mener at det startet med Israel's fengsling av befolkningen på Gasa. En og en halv million mennesker bor i følge Støre, hermetisk lukket, på et område mindre enn Oslo. Jeg vet ikke nok og får heller aldri vite nok. Faktum er at sivile dør på begge sider. Jeg mener at bare en høne kan verpe. Et egg kan ikke verpe

et annet egg. Driver Iran krig mot Israel via Hamas? Det er vel opplagt at noen av rakettene som skytes ut fra Gasa har iranske fingeravtrykk. En ting er også etter min mening sikkert. Andre nasjoner ville ikke tålt rakettangrep en eneste dag innover sitt landområde uten å slå tilbake. Som Nato land støtter vi for eksempel USA etter angrepet 11. september 2001. Unge norske menn dør der. Personlig mener jeg Al Quaida og Taliban fikk det svaret de ba om. Har det vært en overreaksjon? Kan svaret avhenge av hvem man ser inn i øynene? Noe bekymrer meg. Er dette en dypere konflikt som beskrevet i Ingjald Nissen's bok Psykopatene's Diktatur? Om du ikke har tid til å lese hele boken minst 2 ganger, les den en gang, særlig siste kapittel. Kan noen av de ekstreme sysnpunktene skyldes at man ser etter en løsning på konflikten i flere tusen år gamle bøker? Det var bare noen ustrukturerte tanker fra en som har sett nok av det som bor i mennesket. Intet overrasker meg lenger. Skjulte agendaer for å sanke stemmer er det farligste. Noen kan veies å bli funnet for lett. Jeg vet ikke nok og kaster hermed inn håndkleet.

Gud kaster ikke terning, men Cato Schiøtz gjør det.

Kjell Gunnar Bleivik 18. desember 2008. Revidert versjon natt til den 20.

Det er enten en 5 eller en 7, m.a.o. med omtrent samme sannsynlighet 2/13 for å ha rett som å påstå at terningen du kaster viser 6 øyne. Noen ganger er det som ikke sies viktigere enn det som sies. Hva hadde skjedd om Snåsa mannen hadde svart galt? En seriøs økonom ville heller aldri godtatt en signifikanssannsynlighet på litt under 1/6.

"He said that the only thing, that didn't lie because it simply couldn't was mathematics". Kilde: Edwin Lefevre (1923) "The reminicences of a stock operator." side 60 i min utgave. Jo mer jeg leser det sitatet, jo sannere blir det. Etter innslaget på Redaksjon En torsdag 18. desember 2008, ville jeg nok tro mer på en løgndekektor enn på Cato Schiøtz. Det har ofte vært hevdet at det er ikke langt fra tro til overtro. Det er et "bear market". Les gjerne den ovenfor siterte boken som regnes som en klassiker i finans. Der er lite nytt under solen. Det er interessant at samme dag vises det på Schrødingers

katt et program om at stress dreper. Men det er nok vanskeligere å bevise enn å hevde at man har et kort fra en kortstokk som viser enten 5 eller 7. Selv har jeg lenge hevedet at påført stress (for eksempel system produserte rettssaker) noen ganger kan sammenlignes med strukturell vold. Cato Schøitz tar du min sak? Jeg trenger ingen jurist som markedsfører mine bøker foreløpig, men en ansvarlig jurist som ser galskapen i denne saken. Kan hende er det siste sjanse til å redde ditt fag. Siste ord er ikke sagt. Bruk gjerne Snåsa mannen's synske evner til å fortelle hva jeg og min famile har opplevd.

Jeg regner for øvrig med at det blir omtrent 4 oddetall i V75 rekken på Bjerke på lørdag. Skulle for øvrig ikke overraske meg om minst tre av dem er primtall. Fant du denne artikkelen via en søkemotor, så vær klar over begrensningene på en matematisk algoritme. Noen ganger er det som ikke sies viktigere enn det som sies.

Cnn 28.11.2008 00.55::

Deepak Chopra:: Forstå hvordan og unngå fremtidige konflikter

Hovedpunkter fra intervjuet:

  1. Globale konflikter er alles problem.
  2. Vestlig politikk nører opp under slike konflikter.
  3. Krigen mot terror har gjort moderate til terrorister.
  4. USA trenger en inkluderende utenrikspolitikk

Internasjonale nyheter 26/11 19.45 Terror angrep i Mumbai India.

Oppdateringer

  1. New Delhi Television Limited
  2. The Times of India
  3. Hindustan Times
  4. Indian Express
  5. Mumbai Live
  6. Globalvoicesonline.org
  7. Mumbai Blogger: Arun Shanbhag
  8. Blogger: Sonia Faleiro
  9. GulfNews

Nei til EU, EØS og den ullne Jens Ulltveit-Moe. Vi har talt Roma midt imot tidligere.

Kjell Gunnar Bleivik 25. november 2008.

Økonomen Jens Ulltveit-Moe ser ingen økonomisk grunn til de siste måneders svekkelse av den norske kronen. Mindre forstålese for økonomiske sammenhenger skal man lete lenge etter. Oljeprisen har falt fra en topp på USD 147 dollar fatet til under 50 på noen måneder. Nå skal man nok en gang skremmes inn i EU av ullent tåkeprat.

La det med en gang være klart, eier og redaktør av DinNettAvis.no har konsekvent vært mot norsk medlemsskap i EU fra starten. Som ung sosialøkonomi student gikk jeg i 1972 først i et demonstrasjonstog mot norsk medlemsskap oppover Carl Johan i Oslo under et banner med innskriften "Ja til nærdemokrati, nei til Brussel byråkrati". La det også være klart at jeg har vært konsekvent for norsk medlemsskap i NATO. Jeg er også gammel nok til å vite at Russland's Røde Arme frigjorde Nord Norge og trakk seg siden ut. Personlig ser jeg ingen problemer med Russisk medlemsskap i NATO og videreføring av vår jernbarne, slik at den kan kobles sammen med den Russiske i nord. Les mer om dette i neste artikkelen på denne siden. Glem ikke at Sveits ikke har en EØS avtale. Der finnes dermed en tredje løsning.

Gang på gang har vi sett at EØS avtalen er en grenseløs avtale som dras inn på område etter område. Alle kjenner vi hvordan Sverige ble

medlem og nå trues det med Islands suget, selv om tilhengerne på Island mister medlemmer fra uke til uke. Hvem husker ikke Gordon Brown som straks var på banen og skulle saksøke Island, før han hadde orientert seg om den Islandske statens soliditet. Noen ganger tar det tid, år før man oppdager hvem som er de riktige vennene.

To ganger tidligere har jeg skiftet politisk parti, nemlig ved avstemingen i 1972 og ved den siste i 1995. Før eller siden vil krabben komme seg inn i teinen om den prøver ofte nok. Nylig fikk vi en overkjøring fra Arbeiderpartiet i striden om tjeneste direktivet som uansett fagre ord og løfter vil kunne føre til sosial dumping av de svakeste arbeiderne. Nå vil EU kutte innskuddsgarantien på 2 millioner kroner i norske banker. I stedet vil de ha EU's garanti på 100 000 EUR, litt over 800 000 kroner med dagens valutakurs. La deg ikke lure av Jens Ulltveit-Moes ullne prat om at siden Danmark fikk en unntaksordning som medlem, så må også vi kjøpe en husmannsavtale i EU. Kast kopien av EØS avtalen i søppelbøtten og velg Sveits løsning om det på ny rasles med sablene. EU's fiskeripolitikk har ressursmessig vært en katastofe. I Barnetshavet er bestandene på historisk høyt nivå. Der har vår forvaltning sammen med Russland, vår store nabo i Øst, vært en suksess. Verdens økonomiske tyngdepunkt flyttes også fra vest til øst. La deg ikke skremme av ullent tåkeprat.

Statlige og kommunale krisebudsjett, er det en god måte å holde hjulene i økonomien i gang på?

Kjell Gunnar Bleivik 24. november 2008.

Er man på vei inn i en deflatorisk depresjon, kan økte offentlige utgifter til prosjekter med høy innelandsk multiplikator være det mest effektive virkemiddelet på mellomlang og lang sikt.

Økonomer kjenner begrep som likviditetsfelle og renteuelastisk investeringsetterspørsel. Det vil si at hverken pengepolitikk eller politikk som skal stimulere private investeringer nytter. I dag fikk Citybank et rekordstort lån av den Amerikanske regjeringen. Situasjonen for de tre store, Chrysler, Ford og GM er fortsatt uavklart. "The big three" eller "the beg three" som de nå omtales på Cnn har enda ikke fått tilsagn om en redningspakke. Republikaneren, Mitt Romney, er svært så tøff. La dem gå konkurs er hans budskap. Det nytter ikke å gi lån til bedrifter hvis produkter forbrukerne ikke ønsker. Vis oss en plan før vi viser dere pengene, er demokratenes klare beskjed til de som kommer i private luksusfly til møter for å be om penger. Skulle Romneys budskap bli tatt alvorlig, vil bunnen falle ut av markedet. Som ringer i vannet vil

en konkurs eller drastisk nedskjæreing (som ikke er helt usannsynlig), spre seg til Europa. Bilindustrien har en sysselsettingsmultiplikator på 10. Det vil si at en jobb i bilindustrien indirekte skaper 10 andre jobber. Tyngdekraften er det ikke lett å arbeide mot. Er gravitasjonen i den realøkonomiske nedgangen vi nå er inne i sterk nok, nytter det ikke med tradisjonell medisin. Alle tall og alle hendelser tyder på at dette er den verste krisen siden 1930 årene. Vedtatte og reviderte statsbudsjetter virker frem i tiden. Observasjon, erkjennelse, handling og virkning kan være en langdryg prosess som virker altfor sent. Det er lurt å ruste seg til og forberede seg på uværet før det er over en. Dermed kan det være lurt allerede nå å forberede seg på det verste, utarbeide krisebudsjetter. Allerede nå opplever bygg og anlegg redusert etterspørsel og produksjon. Store firmaer har varslet permisjoner. Det kan være lurt å sette i gang før uværet er over en. Forleng jernbanen nordover, rehabiliter offentlige bygg, utbedre veier etc. Dette er også prosjekter som ikke har så stor importmultiplikator. Statlige og kommunale krisebudsjetter kan være en løsning.

Deflasjon hva er det? Noter datoen.

Kjell Gunnar Bleivik 19. november 2008.

Drevet av lavere energipriser, opplevde USA ikke overraskende en konsumprisnedgang på 1 % i oktober, den største nedgangen på over 60 år.

Nå diskuteres mulighetene for deflasjon i USA. Deflasjon, hva er det? Helt enkelt er det det motsatte av inflasjon, en reduksjon i det generelle prisnivået. Under inflasjon flyttes verdier fra kreditor til debitor. Det motsatte skjer under deflasjon. Realverdien av penger stiger under deflasjon. Hundrelappen du har i madrassen blir mer verdt og gjelden din øker i reelle termer. Isolert sett kan dette synes tiltalende, men medaljen har en mørkere bakside. Deflasjon gir produsenter et midre incentiv til å produsere. Gravitasjonen i disse kreftene har tilbakekoblinger og kan virke selvforsterkende til en ny likevekt opprettes på et laver nivå. Man snakker nå om et tilbake- slag som vil vare til andre kvartal 2010, men det tidspunktet skyves stadig ut i tid.

 

Før i tiden avløste perioder med inflasjon deflasjonsperioder. Deflasjon er ukjent for de fleste som lever nå. Den prisnedgangen som oppleves i USA, kan ende i en nedadgående spiral der lønningene følger etter. Om det skjer, er man enig i at deflasjon er et faktum. Det er ukjent for oss som har vent oss til økte lønninger og priser. Som om ikke deflasjonsfaren er nok, så har nå den økonomiske krisen spredt seg til stat nivået i USA. California, verdens åttende største økonomi og New York opplever sterkt økende gjeld relatert til den finansielle krisen og kan få problemer med å betale løpende regninger. Deflasjonsfaren er et svakhetstegn for en økonomi og ikke styrke. Om inflasjon er pest, kan deflasjon karakterisers som kolera. I verste fall, omstill hjernen til å tenke at 100 lappen du holder i hånden kan stige i verdi.

Rimelig likviditet og inflaterte boligpriser. Finansiell tsunami. Nå kommer de realøkonomiske virkningene av finansiell lettsindighet.

Kjell Gunnar Bleivik 17. november 2008.

Eurosonen og Japan er nå offisielt inne i en nedgang. Veksten avtar i Kina og India.

Slik går det når dårlige råd belønnes. Opsjons drevne avlønninger og provisjoner proposjonal med faglig udugelighet måtte før eller siden utløse det Warren Buffett kaller et finansielt Pearl Harbor og den tidligere amerikanske sentrabanksjefen Alan Greenspan, kaller en kreditt tsunami. De realøkonomiske virkningene måtte før eller siden komme. Tulipan løk boblen reduserte Holland fra en økonomisk stormakt til en annen rangs nasjon. Hvordan landskapet ser ut etter at denne krisen er over, er det vanskelig å si. En ting er sikkert. Det vil være annerledes. En økonomisk og finansiell krise kombinert med en digital revolusjon må føre til finansiell avskalling og konkurs. Banksektoren er som fly- og bilsektoren for stor til den samlede produksjon som etterspørres. Den amerikanske bilindustrien som eier Opel, Volvo og Saab er på konkursens rand. En tiendedel av alle jobber i USA og 20 prosent av all detaljhandel er relatert til bilindustrien. De ekstreme markedsliberalister hevder at la den bare gå under så også lederne får svi. Kan hende går det i et land som USA, men i Frankrike hvor gatas parliament rår hadde det aldri blitt akseptert. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy er da også den statslederen i Europa som går lengst. Han hevder alle er i samme båt, og mens orkesteret spiller på første klasse og det festes med vin som koster 500 dollar flasken, sier andre at de ikke er kommet for å bli fotografert. Samtidig kommer altså tallene fra Asia som var tiltenkt rollen som verdens nye lokomotiv etter at USA har sviktiet. Har verdens statsledere forstått alvoret? Har de forstått

kombinasjonen av finansiell krise og digital revolusjon? Eller har toget forlatt stasjone og er på full fart utfor stupet slik den anerkjente økonomen George Soros uttalte det i et intervju på Cnn. "The economy has fallen off the cliff".

De realøkonomiske virkningene merkes nå som beskrevet i ingressen med full tyngde i Asia. Japan, verdens nest største økonomi, er formelt inne i en resesjon eller nedgang etter negativ vekst i tredje kvartal i 2008. Indias vekst har være basert på eksport og kapitalinngang som nå stopper opp. Veksten i Kina har også vært ekstremt produksjons og eksport drevet. Mens USA har overforbrukt, har Kina overprodusert, ikke minst esportvarer som har blitt handlet i USA og Europa. Kina har populært blitt benevnt verdens fabrikk. Nå er det kommet sand i maskineriet. Det startet med for mye olje dvs. billig, giftig likviditet ("toxic loans"). Nå tørker den inn. Fremtiden vil vise om noen nasjoner som Holland under tulipanløkboblen blir redusert til annenrangs nasjoner.

Vi får stille vår lit til den neste presidenten i USA som takket nei til møtet. Men har snøballen først begynt å rulle, (i USA snakkes det nå om "ripple" og "domino effects") er det vanskelig å stoppe den selv for verdens mektigste mann. Der er ikke rom for håp i markedet. Det kan også bli tøft for Norge, nå som oljeprisboblen har sprukket.

Var der advarsler? Omsider er økonomisk institutt på Blindern kommet på banen med økonomiprofessor Kalle Moene. Det er ikke et minutt for tidlig.

Finanskrisen og norske medier.

Kjell Gunnar Bleivik 15. november 2008.

G20 lederne møtes for å redde finanssystemet. På Island må politiker og sentralbanksjef ha væpnet politibeskyttelse. Dette er en av de styggeste korreksjoner i historien.

Oppdatering::Papiravisens fremtid i den digitale tidsalder.

Grønn politikk eller granater?

Kjell Gunnar Bleivik 11. november 2008.

Har Venstre forstått begrepet merkevarebygging?

Ut fra det som sies på nyhetene er førsteinntrykket av Venstres alternative budsjett positivt. Noen av de borgerlige partiene fremstår som mer og mer desperate. Jeg vil ikke ta stilling til bemanningskrisen i politiet. Høyre prøver å slå politisk mynt på den. KrF sier at Norge bør sende militære styrker til Kongo, mens vi trekker våre ut av Afghanistan hvor vår tilstedeværelsen skyldes et angrep på et NATO land. Det er kan hende en fornuftig politikk. Opptrappet humanitær bistand er sikkert berettiget begge steder.

Grønn politikk og stimulanse til bedrifter som satser på grønne løsninger er fremtidsrettet. Venstre burde bygget denne merkevaren sterkere. De burde også sett sammenhengen mellom humanitære og grønne løsninger. Granater og bomber er ødeleggende for miljøet. Jonas Gahr Støre er en av de beste utenriksministre Norge har hatt i moderne tid. Kan hende Lars Sponheim, er det lurere å lytte mer til ham og Jens Stoltenberg enn Erna Solberg og de som nå styrerer Krf. De har etter min personlige vurdering lagt seg til høyre for den politikk Kjell Magne Bondevik valgte. Lars Sponheim, kjenn din besøkelsesstid.

Erna lefler med FrP. Tid for avskalling. Markedsliberalisme der man kjøper velgere med å trekke på oljefondet er ingen løsning i en økonomisk krise.

Kjell Gunnar Bleivik 29. oktober 2008.

Bergens Høyre har alltid vært nær Fremskrittspartiet. Noe mer arrogant finnes ikke.

Redaksjon EN onsdag 29 oktober 2008. Ikke spill det kortet en gang til at vi ikke vil samarbeide. Vi har arbeidet for å samarbeide. Det har også Fremskrittspartiet. Kan det sies klarere? Det kunne ikke falle meg inn å kalle Høyre uansvarlig. Hva har de to parter forstått av den finansielle tsunami som nå skyller over den globale økonomien? Kristin Halvorsen har faktisk greidd seg godt som finansminister i den vanskelige perioden vi nå opplever. Vi vil bruke

mer av oljefondet innenlands i en periode der store deler av fondet har forvitret på verdens børser. Hva har den BI utdannede økonomen forstått av økonomiske svingninger? Skal bruken nå kobles til svingninger i fondets verdi? Skal det brukes mer før det er absolutt nødvendig? Jeg har respekt for sosialøkonomen Kåre Willoch. Han påpeker at Høyre ikke kan kjøpe velgere med økte trekk på oljefondet. Nå er det tid for avskalling av Høyre. De uansvarlige bør ta skrittet fullt ut å kjøpe Fremskrittspartiets budskap om stemmekjøp. La oss snakke om det vi er enige om, skattelette. Økte overføringer til kommunene. Hvem tror Siv og Bergens Høyre?

Når nås bunnen av aksjemarkedets bjellesau: Dow Jones?

Kjell Gunnar Bleivik 27. oktober 2008.

Der finnes en teori om når bunnen i aksjemarkedet nås.

En teori skal forklare et fenomen. Einstein sa, om fakta ikke stemmer med teorien, må fakta endres. Man endrer kartet og ikke terrenget. Der finnes en teori om når bunnen i aksjemarkedet nås, Elliott Wave fraktalen. For en som har skrevet en hovedoppgave på 295 sider i ulineær og fraktal matematikk, er ikke teorien vanskelig. For det første må man forstå noen mønstre som gjelder under oppgang ("bull marked") og noen som gjelder under nedgang ("bear marked"). Deretter må man forstå hvilken frekvens eller grad man studerer. Med andre ord, er man interessert i kort-, mellomlang- eller langsiktig (alle presist definert) utvikling? Gitt dette, ender man opp med en foretrukket, alternativ og tredje telling av bølger. Dette dreier seg med andre ord om sannsynligheter. Man har altså et mest, nestmest og tredje mest sannsynlig mønster for ulike horisonter. Elliott fraktalen eller prinsippet har jeg kalt markedets bølger (se PDF boken Markedets bølger I). Kombinert med japansk "candle stick" analyse som jeg kaller markedets musikk, har man et verktøy som gjør at man ikke fomler i blinde.

Dette verktøyet har sammen med mine kompakte PDF bøker vært tilgjengelig på min side, MultiFinansIT, siden 2005 (klikk lenken Metoder: Les mer her!).

Når "candle stick" analyse faller sammen med et Elliott mønster, har man et meget sterkt signal (konvergens). Av intetet får man intet. Det
krever tid og innsats å tilegne seg teorien, særlig Elliott "Wave" fraktalen. Man må også kjenne dens begrensninger og dens styrke. Jeg bruker den først og fremst på de tre sentrale amerikanske aksjemarkedsindeksene, Dow Jones, Nasdaq og Standard & Poor 500. Jeg har ikke testet teorien på Oslo børs hovedindeks (men den stiger og synker jo mer eller mindre synkront med de ovennevnte tre amerikanske. "Når USA nyser, får Europa lungebetennelse"). Stadig hører man: "ingen vet når bunnen i aksjemarkedet nås". Presisert, der finnes ingen teori om når bunnen i aksjemarkedet nås. Så vidt jeg husker fra de mange bøkene jeg har lest om denne teorien, greidde Elliott å tidfeste bunnen i Dow Jones i 1933 så og si på timen. Der finnes således

en teori om når bunnen nås. Andre generelle signaler:

  • Mange kaster inn håndkleet. "Den siste optimist er blitt pessimist".
  • Det er stilt i gatene etter "blodbadet". De dårlige nyhetene som har preget media, er borte. Følg mange media, aviser, Cnn, Bloomberg etc.
  • Mange hater aksjemarkedet og skal aldri inn igjen.
  • Endelig må du huske at noen av de største daglige oppgangen skjedde under krisen i 1930. En enkelt kraftig oppgan er intet bevis på at oppgangen har startet. En "japansk hammer" som hamrer ut bunnen kombinert med en avsluttet "Elliott telling", kan være et sterkt signal. I et jordskjelvområde svinger det. Bunnen kan også være V, U, W eller VW formet. Uansett er det my lengre til toppen nær bunnen av Gudbrandsdalen enn langt oppe i fjellsiden. Den største tosken kjøper på topp og selger på bunn.
Det er således ikke riktig som så mange av de rådgiverne som fremstår som genier under oppgangen hevder at ingen vet når bunnen nås. Nå sies også som vanlig mange av dem opp. Når saueflokken trenger gjeter, forlater han flokken. Og en bankier er som kjent en som låner deg paraplyen når solen skinner og vil ha den tilbake straks det begynner å regne. Korreksjoner er interessante. En krise har to utfall, resignasjon eller muligheter. De dyktigste gjør det best under nedgangen. Invester ikke "når champagnen flyter" i gatene, men når det er helt stilt etter at "blodet har flytt". Noen kjenner når man har fast bunn (retning) under føttene. Det har med erfaring å gjøre.

Merk deg også denne. Ikka la deg lure av noe du ikke forstår. Bankinnskudd med aksjemarkedsavkastning. Hvem er ikke interessert i det? Er det lett å komme seg ut? Er "innskuddet" garantert av statens banksikringsfond?

Greier du å kontakte meg, kan du også kjøpe originalbøkene om Elliott fraktalen så lenge lageret rekker.

Innsidehandel og asymmetrisk informasjon.

Kjell Gunnar Bleivik 23. oktober 2008,

DnBNor er en fantastisk flott organisasjon. Det kan vel avhenge av øynene som ser.

Dette er ikke et politisk innlegg til forsvar for FrP eller Høyre. De var og vil være mye verre og deres markedsliberalistiske løsning vil for å bruke den anerkjente økonomen Jeffrey Sachs ord være: "En surrealistisk løsning" om man ønsker å takle denne finanskrisen som nå også får realøkonomiske konsekvenser. Warren Buffett kaller den et finansielt Pearl Harbor og den tidligere amerikanske sentrabanksjefen Alan Greenspan, kaller den en kreditt tsunami.

Hedersmenn og deres familie trenger beskyttelse. Der er og vil være forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. I et korrigerende ("bear") marked som nå ser ut til å falle sammen med en økonomisk nedgang og depresjon, er massepsykologien spesiell og til tider farlig. Nazismen oppstod i etterdønningen av krisen og depresjonen i 1930. Personlig har jeg hevdet og opplevd at den går inn i rettssalen. "Canal Digital må tjene penger". Dommer har tatt på seg rollen som selgers forlengede arm og ler av en økonom som forteller om monopolmakt.

Kan innsidehandel avdekkes i verdipapirpriser? Ja noen ganger kan

den det. Man blir rørt til tårer når man nå ser hvilke menneskelige hensyn og myke verdier DnbNors ledelse legger for dagen i denne saken mot norske hedersmenn.

Mennesker er involvert, så man må beskytte familer og involverte. Saken gjelder mennesker - å jasså. Jeg trodde bankvesenet var farligere enn en stående arme når Jørgen Hattemaker får kjenne prosedyrene på kroppen. Jeg har også et selskap som er ratet ned fra en AA til C på grunn av saken i rødt til høyre. Man kan gjerne tape penger for selskapet, men bidrar man til å ødelegge merket, vil jeg være nådeløs. Selv om det kan gå ut over nattesøvnen, ser jeg personlig på denne saken med glassøyne. Banker må behandles likt og informasjonen må være symmetrisk. Hvorfor har ikke staten, uavhengig av hvem som styrer, opprettet et extranet for sine kunder (det er sikkert nok, men kan gjøres sikrere)? På et slikt extranett er informasjonen symmetrisk, dvs. tilgjengelig for alle med adgang.

Denne artikkelen er ikke skrevet for å ødelegge andre selskaper. De er selv ansvarlige for at jeg kan blande kortenene. Jeg og min famile er også mennesker av kjøtt og blod. Men Nehemisis er kan hende nettopp begynt med sin versjon av saken.

Smålig Norge. Skru av nordlyset.

Kjell Gunnar Bleivik 6. oktober 2008 redigert versjon.

I dag svingte verdien av vårt oljefond ned med ca 3 OL.

Avgjørelsen minner meg om investoren som går inn i kjøpemarkedet og pruter på prisen på epler samtidig som han ser verdien av aksjeporteføljen falle med 20 millioner. La det med en gang være klart. Ønsker Norge virkelig et OL, så er det billigst å legge det til Lillehammer. Hvordan vurderes dette ute i verden? Om ikke Norge har råd, hvem har da råd?

Jeg tviler også sterkt på at det kommer til å koste 30 milliarder. Vi er mest sannsynlig på vei inn i en økonomisk nedgang. Legges det ut på delanbud, vil det antagelig kunne forhandles mye biligere, 15 - 20 milliarder, kan hende enda lavere, avhengig av stramheten i

annleggsbransjen.

Hva gjorde finnene da de var inne i en sterk økonomisk krise? De bygde en Opera. Trengs det så mye utbygging av hoteller, veier, flyplasser etc. som forutsatt? Hvorfor må neste OL alltid være mer storslått enn det forrige? Bedre veier og flyplasser i nord trengs kanskje. Hva med økt privat innkvartering? Hva med den nordnorske dugnadsånd? I en ikke usannsynlig økonomisk nedgangstid kan et OL i Tromsø bli den katalysator som landsdelen kan komme til å trenge. Norge har ikke råd. Hvem har da råd? Selg ut oljefondet (skulle begynt våren 2007), legg pengene i en bankboks, vent på deflasjonen, skru av nordlyset og legg ned OL.

Halve Høyre enig med FrP om en skjevere inntektsfordeling i Norge?

Kjell Gunnar Bleivik

På fruktene skal treet kjennes. At dere ikke skjems.

I Oslo har vi et borgerlig bystyre. I følge en studie utført av Statistisk Sentralbyrå, er Oslo byen i Norge med flest fattige og størst ulikhet. Ved å programfeste reduksjon / eliminasjon av formuesskatten, programfester man implisitt å gjøre inntektsfordelingen skjevere. Fremskrittspartiet er kjent som partiet som generelt forakter skatt og avgifter. At nå halve Høyre også går inn for å fjerne formuesskatten, er betenkelig. Ved å fjerne formuesskaten gjør man samtidig noen av de rikeste i Norge enda rikere og noen ender opp som nullskatteytere. For å bruke et godt begrep, at dere ikke skjems. Mange av dere har nytt og nyter godt av våre velferdsgoder. Hvorfor må man vise til hva som gjøres i andre land? Er det så mye bedre der enn her?

Er dere sikker på at dere hadde kunnet etablere de samme formuer der? Frihet til å velge er et ord det er gått inflasjon i å bruke for partiet ytterst ute på høyre fløy. Frihet til å velge, er for en økonom i

denne sammenheng, synonymt med fritt formues- og konsumvalg der størrelsen på lommeboka bestemmer den endelige sammensetningen av konsum- og formuesgoder. Ta deg en tur gjennom Oslo City og se hva du fritt kan velge, m.a.o. kjøpe.

Et parti som programfester skattereformer, sier med det noe om den samfunnsutviklingen de vektlegger og de velferdsgodene de ønsker skal finansieres av det offentlige via skatteseddelen. Bruttoskatt og formuesskatt er noen av de mest effektive instrumenter til å jevne ut inntektsfordelingen. Øk heller toppskatten med et par prosent og formuesskatten med 0,5 prosent. Det vil gi betydelige inntekter i statskassen til bedre helsevesen, skoler og veier. Fremskrittspartiets "tesil" økonomi er lett gjennomskubar. Nå gjør halve Høyre det samme og fremstår ikke lenger som et ansvarlig konservativt parti. Halve partiet ender i tospann med et uansvarlig populistisk parti som kan utbasunere sin dagsorden uten noe systematisk motmæle som plukker parties program fra hverandre og makulerer det der det hører hjemme i vår tid.

Eksproprier og start veibyggingen for fremtidige generasjoner i dag.

Kjell Gunnar Bleivik

Noen ganger kan man få det inntrykk at noen politikere prøver å rette opp det skjeve tårn i Pisa med en "saldo" post i regnskapet som for eksempel økt veibygging i en periode med full sysselsetting og økonomisk press.

Det doble bokholderi er en genial oppfinnelse. Når regnskapet salderes, skal summen av alle debit poster være like summen av kredit postene. Det er som en vektstang i balanse. Vekten balanserer når det som ligger på venstre og høyre arm av vekten veier like mye. Som økonom vet vi at et triks for å få regnskapet i "balanse" er å innføre et begrep "saldo" som bare posteres enten til kredit eller debit. Det er som å rette opp det skjeve tårn i Pisa ved å holde det oppe til det faller tilbake til sin skjeve posisjon uten å gjøre noe fundamentalt med selve konstruksjonen eller grunnforholdene. Vi kunne kalle det FrP økonomi.

Norske veier, særlig de inntil de største byene er overbelastet. Det sies at samlet ventetid per dag i kø inn og ut av Oslo i rusjtiden tilsvarer en total ventetid på 75 år. Forurensningen fra motorer på tomgang er også en sentral kostnad i et miljøregnskap.

Man skal forberede seg på uværet før det er over en. Nærmest som en pendel svinger fra side til side, vil presset i arbeidsmarkedet stige å synke som flo og fjære. Av den grunn vil det i dag om man skal bruke av oljefondet, det vil si fremtidige generasjoners

penger, være lønnsomt å starte ekspropriasjon av privat eiendom inn til de største byene nå. En slik ekspropriasjon må komme om ikke alle veier inn til de største byene skal legges i tunnel. Når dette skrives, i slutten av august 2008, kan man lese i media at boligprisene i England har falt med et tosiffret tall de siste 12 månenden. Der er sammenheng mellom bolig og tomtepriser.

Økt veibygging i dag eller morgen ved å øke trekket på oljefondet transformerer statens finansformue til intern eiendomsformue - realkapital. Ved å starte ekspropriasjonen av privat eiendom i dag kan man slå to fluer i et smekk. Ekspropriasjonssaker tar tid og dermed kan man hindre et for sterkt fremtidig fall i boligmarkedet som vil komme like sikkert som økt arbeidsledighet. Man vet at skulle man øke veibyggingen i dag, ville økt arbeidsinnvandring måtte benyttes for å saldere et stramt sysselsettingsbudsjett. Når man vet at noen partier også er imot økt innvandring, er det naturlig å starte ekspropriasjon av privat eiendom i dag. Dermed er eiendom ekspropriert og klar til å benyttes til økt innsats til veibygging når presset i arbeidsmarkedet er mindre, med andre ord ledigheten større. Skulle økt trekk på oljefondet og økt innsats til veibygging starte i dag, ville økt inflasjon med etterfølgende økt rente bli en naturlig konsekvens. Få med boligformue / gjeld ønsker en ytterligere oppgang i rentenivået.

Ikke bare uansvarlig, men uanstendig politikk.

Kjell Gunnar Bleivik

Dette korte innlegget skrives av en fagmann, en sosialøkonom.

Vi skriver juli 2008. Det henger mørke skyer over verdensøkonomien og verdens finansmarkeder. USA, verdens største økonomi og finansmarked sliter med tilbakeslag, bolig, kreditt- og energikrise. Samtidig sliter den globale økonomien med høye energipriser som forplanter seg til andre markeder som råvaremarkedene. Kostnadsdrevet prissitigning, inflasjon og i verste fall stagflasjon kan bli resultatet. Global oppvarming, energimangel og regionale kriger er andre stikkord.

Mot denne bagrunn går norsk økonomi som aldri før. Vi mangler om lag 100 000 årsverk og den norske renten heves.

Fremskrittspartiet ser muligheten til å overta regjeringslokalene sammen med den forrige regjeringen, med Høyre eller alene støttet av Høyre og de andre partiene fra sak til sak. I kjerne er Fremskrittspartiet fortsatt et populistisk parti som rir på ulike misfornøyde gruppers oppfatninger, ikke så ulikt Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter, kimen til partiet. Det navnet er forresten bedre, da deres politikk hører

fortiden - 1800 tallet og ikke fremskrittet til.

La oss gå rett på sak. Det er i en tid som denne ikke bare umoralsk, men direkte uanstendig å finansiere deres luftslott med å bruke fremtidige generasjoners penger, økt bruk av oljefondet. I statens kontantstrøm er der en inntekts- og en kostnadsside.

Reduserer man skattene, må man redusere utgiftene til skole, eldreomsorg, helsevesen og andre sosial- og velferdsstiltak som har vært en selvfølge for den vanlige nordmann i generasjoner. For at deres løfter skal gå i hop velger de altså å øke trekket på fremtidige generasjoner i en tid da Norge går som kjerringa mot en utenlandsk strøm der mange sliter. De trives best når de rir på den "misfornøyde hest" og der bør de fortsette å ri inn i evigheten.

Fire år med en borgerlig regjering der man fortsatt sliter med konsekvensen av et redusert skattenivå - det tar noen år før vi er tilbake på det gamle - med innhogg i våre tradisjonelle velferdsstat er eksperiment godt nok. Vi trenger ikke et nytt eksperiment med å lage et A og B lag i Norge der lommeboka kombinert med tjuveri fra våre barn og barnebarn bestemmer politikken.

Gjeninnfør dusteforbundet. Skoledebatt - Siste Holmgang 12 mars 2008. Hvor dumme tror Høyre, FRP, Krf og Venstre at det norske folk er?

Kjell Gunnar Bleivik

Det første man bør gjøre er å sende Erna, Siv, Lars og Dagfinn tilbake til skolebenken. Lær dem å bruke en minikalkulator. Eller er det hoderegning?

Oppgave til de fire nevnte politikerne. Hvordan hadde situasjonen i eldreomsorg, barnehager og skole vært om Høyres skattelette på 25 milliarder kroner hadde gått igjennom? Nordmenn, hold dem utenfor politikken og i rent mindretall, så lenge de ikke kan løse regneoppgaver noen av oss lærte å løse på barneskolen.

Hvorfor ikke benytte de skatteinnbetalingene man får fra norske redere til å ruste opp skolen? De må jo nå som oss andre betale skatt, selv om noen partier til høyre for sentrum, Senterpartiet, stritter mot så godt de kan. Under overskriften oppe til høyre kan du lese mer om den hjelpen jeg har fått av norske myndigheter. En sak som om man dukker dypt nok, har nær tilknytning til de 4 kameratene's partier nevnt i innledningen.

 

Fratatt yrke via kredittanmerkning, degradert rating og dermed evne til å starte eget firma er det jeg har opplevd så langt. Norske myndigheter kan ihvertall ikke klage på at jeg ikke har bidratt med mitt til fellesskapet. Den tid jeg jobbet i Norges Bank, lagde jeg første utgave av det programmet som benyttes til å plassere våre valutareserver som den gang var på ca 100 milliarder kroner. En direktør anslo fortjenesten som følge av et forbedret dataprogram til ca 1% eller 1 milliard kroner i året. Norges Bank tjener også penger på den konjunkturdatabasen jeg bygde opp på eget initiativ.

Jeg har ikke noe nettverk hvor jeg kan kjøpe meg venner eller innflytelse. Mitt motmæle er det skrevne ord på mine egne sider betalt av min surt opptjente pensjon. Av erfaring regner jeg ikke med at for eksempel Aftenposten's spalter hadde vært åpne for meg. Norske Aviser og media er i følge min erfaring betalt pengemakt og ikke den fjerde statsmakt de ynder å fremstå som.


Billigssalg på bedriftsratinger over telefon!

Kjell Gunnar Bleivik

En bedriftsrating fra et seriøst ratingfirma som Moodys kan være avgjørende for om et selskap skal overleve.

Det kan være avgjørende for om firmaet får lån og det er også med å bestemmer verdien av selskapet. Dun & Bradstreet registrerer betalingsanmerkninger samt foretar sine egne ratinger. Det er betegnende at samme dag som det ringer en person fra Gulating Lagmannsrett og påpeker at det er gjort en ny feil fra Lagmannsrettens side i en sak som er beskrevet på DinJusSide, så ringer en fra Dun & Bradstreet og sier at mitt firma er blitt nedgradert. Sannsynligvis mest på grunn av denne saken. Så lett er det altså å ødelegget et firma i Norge. Etableringshindring på den mest utspekulerte måte er et nærliggende ord.

Hvor grundige er Dun & Bradstreet i sine analyser? Hvor dyp er deres Due Diligence sjekk? Foretar de en grundig undersøkelse av de enkelte saker? Man kan jo undre seg når slike opplysninger gis på telefon. Les mer om det på DomeneMekling.no. Så livsviktig og alvorlig informasjon bør gis i skriftelig form til det impliserte selskapet og ikke tilbys på billigsalg over telefon. Den som har skrevet denne artikkelen har selv ratet en rekke ulike fond ved en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder og vet hvor sensitive slike ratinger kan være.

Dun & Bradstreet kan dermed komme til å møte seg selv i døren med uortodokse prosedyrer og useriøse henvendelser som mest av alt minnet om telefonsalg av en lite skolert telefonselger. Uten å ha sett rapporten kastes den hermed i hurtigarkivet.

Digital kriminalitet eller guttestreker?

Kjell Gunnar Bleivik

Det er kriminelt å kutte ledningen til en snekkerbod.

Er det kriminelt å kutte den "digitale ledningen"?

Nettet er mye mer oversiktlig enn den vanlige mann og kvinne er klar over. Hvert tastetrykk du etterlater deg kan spores. Husk at skriver du noe på nettet er det ikke skjult for roboter. Du har engang deltatt på en fest og lagt bilder ut på nettet, eller du kan ha opptrådt vulgært og sjikanerende mot andre. Jeg opplevde slik sjikane på IT-avisen uten at det ble grepet inn. Ting ble skrevet der som aldri ville vært tillatt i en papiravis. Jeg ba redaktøren om å fjerne det. Han gjorde det ikke.

La oss si at du søker en jobb og noen "Googler" deg. De finner ut at du har deltatt i en vulgær diskusjon og du får ikke jobben. Du trodde kanskje at det var trygt å skrive på norsk? Ved hjelp av automatiserte oversettings- verktøy, kan du oversette innholdet på en side fra kinesisk til lesbar engelsk på noen minutter. Visste du at nesten all ansettelse i disse tider skjer via nettet i USA. Bedrifter som trenger dyktige medarbeidere overvåker forum og tilbyr personer som de finner at kan sitt fag jobb.

Digital kriminalitet hva er det?

Er man stor nok, vinner man de fleste saker. Eu vant mot Microsoft of Microsoft har vunnet saker mot epost spammere. Det jeg opplevde på IT-avisen er egentlig verre. Det ligger åpent for all verden. Jeg skal ikke gjenta noe fra den diskusjonen. Dere får søke på mitt navn og vurdere selv eller søke på arikiverte ("cachede) sider.

Jeg har vært på nettet siden 1995 og der har skjedd mye siden den gang. På nettet er der tre typer mennesker

  • Den vanlige surfer.
  • De som prøver å bygge en virksomhet og
  • De som ødelegger andres virksomhet.

En ung og skitten bransje.

Det er hevdet at Internet er verdens største anarki. Der gjelder jungelens lov. Store internasjonale selskaper har benyttet seg av skitne triks som å overta din nettleser, og overta som adminstrator på din datamaskin. Digital branding er en ny bransje og der brukes det mange former for spam og tjuvtriks for å bli sett og indeksert av

søkemotorenes roboter. Blir man indeksert og havner høyt oppe på søkemotorenes treffsider, er det en form for gratis reklame. Et enkelt trisk er å legge inn skjulte lenker, dvs. lenker med samme farge som bakgrunnen. Dermed er de usynlige. Digital branding kan du lese om på andre nettsteder med utgangspunkt i DigitalPunkt (klikk "start" til venstre på menylinjen, så er du der).

Nettbasert virksomhet i 1 1/2 år. Noen erfaringer.

Et såkalt "Denial-of-service attack" (Ddos angrep) kan opptre i ulike former. Et type kan sammenlignes med å kutte den digitale ledningen. Jeg oppleved et slikt angrep mot mine to sider MultiFinansIT og DinNettbutikk. Det skjedde i en veldig utspekulert form, så det er overveiende sannsynlig at det har ligget en hensikt bak om å ramme meg. Alle andre fikk tilgang til sidene utenom meg. De jeg leide webhotell hos sa at de hadde vært utsatt for et Ddos angrep og at sidene var nede. Utallige eposter ble skrevet mellom dem og meg og mellom meg og min internettleverandør. Først da jeg etter halvannen måned sa at jeg ville melde saken til politiet, skjedde det noe. Uten videre hadde jeg plutselig adgang til sidene igjen. Dette skjedde under den forrige regjeringen. Den la tydeligvis ikke vekt på datasikkerhet og de konskvenser digital kriminalitet kunne ha for et lite selskap som var i en oppstartfase. Da jeg meldte saken til politiet i Moss, fikk jeg vite at det ikke var noen sak for politiet. Jeg ble nærmest jaget ut døren av en uhøflig politimann.

I disse dager, den 25. april 2006 har jeg opplevd noe lignende om enn enda mer utspekulert. Denne gang er sidene tilgjengelige for meg, men når jeg laster opp oppdateringer på sidene, går opplastingen greit, men endringen blir ikke effektiv på siden. Denne gang gidder jeg ikke diskutere med min leverandør av webhotell, men skifter til en annen. Jeg gidder heller ikke melde saken til poititet, da det tydeligvis ikke er kriminelt i Norge å kutte en digital ledning.

Det skal ikke særlig fantasi til for å skjønne hvordan noe slikt kan skje. Det koster penger, men er fort gjort å skifte leverandør:

  • Man finner en ny leverandør og laster opp siden til dem.
  • Deretter endrer man navnetjener til den nye leverandøren.
  • Når siden vises hos den nye leverandøren, slettes koden hos den gamle.

 

Papiravisens fremtid i den digitale tidsalder.

Kjell Gunnar Bleivik

Vil papiravisen forsvinne og erstattes av digitale aviser?

Den digitale revolusjon

For de som ikke allerede har oppdaget det, skjer det en revolusjon som er større enn da dampskipet overtok for seilskuten. Norge har en befolkning på knapt 5 millioner mennesker og daglig er 2 millioner av dem på nettet. Noen leser online nyheter på sin stasjonære PC hjemme eller på kontoret. Andre leser dem på en bærbar Pc på toget eller flyet, mens andre får dem tilsendt på mobiltelefonen. Den digitale tidsalder er over oss og det merkes daglig.

Digitale aviser.

Flere og flere aviser kommer daglig på nettet. Oslo Dagblad har allerede merket konkurransen og begynt å skjære ned på staben og andre vil komme etter. Nyhetskart som oppdateres i reell tid gir fugleperspektiv på globale nyheter og man er godt orientert om det som som skjer i øyeblikket. Google og andre søkemotorer har spesialiserte nyhetsroboter som overvåker nettet med elektronisk hastighet 24 timer i døgnet 7 timer i uken. Dette revolusjonerer den måten vi leser nyheter på. Nyheter er rapportert historie. Når de rapporteres har de allerede inntruffet. Den digitale avis kommer nærmere det som skjer enn noen papiravis kan komme. Den nærmer seg direktesendte Tv sendinger i å være oppdatert.

Konkurransen vil hardne til.

Dagens barn og ungdom er morgendagens avislesere. De er vant til nettet. De deltar på ulike forum, chatter med venner og fremfor alt begynner de tidlig å lese nyheter på nettet. Noen leser ikke lenger papiraviser. For dem er det digitale medium som internett kilden til den informasjonen de søker. Noen av dem tilegener seg det meste av kunnskaper på nettet og om ikke læreren følger med, vil elevene kunne lære ham. Dermed vil fremtiden for papiravisen være høyst usikker, men den vil aldri falle helt bort. Om ikke mindre er det fortsatt noen seilskuter igjen.

Papiravisen vil leve videre.

I årevis har man snakket om det papirløse kontor uten at det har inntruffet. Mange steder er papirhaugen større enn noensinne, også det takket være den digitale revolusjon. Det går rakst å skrive ut dokumenter og websider med dagens raske skrivere. Det er bare Miscrosoft som har gått til den ytterlighet å belønne de som kun bruker elektroniske dokumenter. Der blir de ansatte belønnet for ikke å oppbevare dokumenter i papir form. Andre vil nok komme etter etter hvert, men såvel det papirløse kontor som en fremtid uten tradisjonelle aviser synes fortsatt fjern. Antagelig vil det ikke inntreffe før det finnes elektroniske medier som kan konkurrere med papirets funksjonalitet og brukervennlighet. Dermed vil den elektroniske og papiravisen fortsatt leve side ved side.

twitter icon facebook icon Google+ icon YouTube icon reddit icon stumbleupon icon digg icon LinkedIn icon Reklamere | Kontakt | Personvern globalt | Org nr 987 091 398 | © 2004 - 2012 Alle rettigheter reservert |