Mini Nettverk / Hjem /

Norsk økonomi på vei i grøften?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 17. desember 2015.

Valuta er makt og Norge svekkes politisk som finansielt.

Norge er en økonomisk stormakt, men en politisk mygg sa en gang en svenske. Valuta er makt tordnet tidligere sentralbanksjef Erik Brofors den eneste gangen jeg fikk anledning til å lytte til hans foredrag. Å devaluere er som å late vannet for å holde seg varm. Å diskutere med kvinnen er som å tisse mot vinden, man går i vannet. Den BI utdannede Siv Jensen takler en økonomisk krise langt dårligere enn Sigbjørn Johnsen taklet finans og gjeldskrisen i 2008. Nå skylder hun stadig på oljeprisen når kronen svekkes og arbeidsledigheten øker. Fokus er sjelden på hvordan pengene brukes. Tre milliarder i arbeidsmarkedstiltak er langt bedre for sysselsettingen enn tre milliarder i pensjoner til de best stilte pensjonistene som også bruker en større del av pengene i utlandet. Valuta er makt og valutakursen reflekterer også handlekraften til den regjeringen som styrer et land. Når statsfinansene svekkes på feil måte, synker også kursen. Men nå kan Siv strutte av selvtillit ved at hennes partifeller tydeligvis har kunnet håndtere flyktningekrisen. Regjeringen øser ut millioner til potensielle stemmesankere og lobbyister, de såkalte flyktningebaronene. Siv Jensen, Norge er ikke blitt rikere av at at våre fordringer på utlandet via oljefondet har steget til 7 billioner kroner målt i norske kroner. Det kalles pengeillusjon å innbille seg det. Heller ikke du kan trylle.

Det er bare den politikken som det var enighet om i begynnelsen av 1970 og som han som startet ditt parti var imot, som gjør at vi i dag har et oljefond målt i norske kroner (før du ble finansminister) på NOK 7 000 000 000 000 x 0.75. Det greier dere vel å regne ut i Finansdepartementet og formidle til det norske folk? Det er også uklart om det fremdidige kapitalslitet i Norge øker unormalt mye med denne regjeringen. Dersom kapitalslitet øker kraftig, faller vår realkapital og dermed synker vår nasjonalformue. Dette gjelder særlig kapitalslit i forbindelse med at vår forsvarsevne svekkes ved å stikke fingrene inn i vepsebol vi burde holdt oss borte fra. Det koster å være kar og sikkert enda mer å opptre som diva finansiert av kloke politikere som tok de riktige beslutningene før du trådde dine barnesko i Hagens lekegrind. Han takker nok for den gullkantede pensjonen du bevilget ham ved å stikke sugerøret enda dypere ned i oljefondet. Mange bekker små blir til en stor å som renner ut av vårt møysommelig oppsparte oljefond. Det svekker kronekursen. Eksportnæringene jubler nok, men vi er ikke blitt rikere av denne politikken og Norge svekkes såvel økonomisk som politisk (ikke minst om vi tror at vi kan kjøpe venner eller smøre utlendinger med en høyere sigarføring enn oss).

De som daglig følger sendingene på Bloomberg får en glimrende oversikt over utviklingen i valutakurser og valutamarkedene. Følg gjerne med på de sendingene om du vil følge NOKs glideflukt mot bunnen og den etterfølgenden oppblåsingen av fordringene på utlandet målt i NOK selv om vi tapper av fondet som aldri tidligere. Fiksjonsøkonomi er langt fra det samme som beinhard realøkonomi. Det nytter ikke å skjule sitt ansikt bak et pengeslør når det er sykehjemsplasser, plasser på aldershjem og jobb til de som jobber der og i andre næringer som teller. Måtte det være i fokus ved valget i 2017 og ikke den like oppblåste populartiteten til det mest populistiske partiet som noen gang har styrt Norge. Jeg håper at nordmenn oppdager at FrP ikke kan trylle før det valget. Partiet har stjålet flyktningekrisen som den blå-blå regjeringen allikevel har taklet så dårlig at Justisministeren har fått en medjelper i henne som kalte andre godhetstyranner i velkjent Hagen ånd ved finne opp nye ord og uttrykk.

Økonomisk og politisk divergens mellom de anglosaksiske landene og EU?

Den Amerikanske sentralbanken hevet i går renten. Det reflekterer at amerikansk økonomi nå er sterkere. I begrunnelsen for å heve renten ble det sagt at det er midlertidige krefter som holder inflasjonen lav i USA. Dermed var det nå riktig å heve styringsrenten, selv om det avledede målet om 2 prosent kjerneinflasjon ikke er oppnådd. Det er bedre å forberede seg på et mer normalt rentenivå før det er for sent var også med i begrunnelsen. Det som kanskje er mer bemerkelsesverdig er at der nå tilsynelatende er en divergens i økonomisk politikk mellom de anglosaksiske landene og EU. Samtidig har britene bestemt seg for å stemme over fortsatt medlemskap i tollunionen. I en slik situasjon kan det være bra for Norge å si som den amerikanske sentralbanksjefen sa i går. "Neurtral is useful for us". CHF, eller sveitserfrancen stiger og stiger og Sveits ligger alltid lavt i terrenget under internasjonale konflikter. Vi kunne noen ganger oppført oss litt mer som sveitserne.

Den amerikanske valgkampen, flyktningekrisen og krigen i Syria.

Det var interessant å følge hele den republikanske valgkampsendingen på Cnn natt til 16 desember. Temperaturen er høy i politiske sendinger i USA og når de amerikanske kandidatene går i strupen på hverandre er det ikke bare jeg som skjelver, men sikkert politikere med langt større innflytelse i andre land. Noen hevder at terroristene i Syria vil elske Trump som ny amerikansk president, og etter det jeg ser av ham, er det ikke tilfeldig at han er mangemilliardær. Personen kan merkevarebygging som få andre. I direkte sendingene beskylder en kandidat en annen for å starte tredje verdenskrig om vedkommende blir valgt. "You are a recipe for World War III" sier en kandidat med henvisning til det en annen nylig har sagt. En annen kandidat sier med det som skjer i Syria at tredje verdenskrig allerede er i gang. Den republikanske frontfiguren Donald Trump vil bruke religiøs tro som grunnlag for å komme inn i USA. Det er ikke rart at noen mener at disse sendingene er den beste form for Tv underholdning for tiden. Sendingene er bedre enn de beste "reality show". De krangler om de 2 000 flyktningene USA allerede har tatt imot fra Syria. Å ta imot 10 000 flyktninger er altfor mange. Noen vil ikke ta imot noen og de hevder at Obama og Clinton er en tragedie for USA siden de vil ta imot 10 000 på kort sikt og 60 000 på lengre sikt. Om USA tar imot 9999 flyktninger fra Syria med gode hensikter og 1 er en Is kriger, kan det ende i en tragedie. Obama som er i ferd med å få skikk på den økonomien hans forgjenger kjørte i gøften får skylden for alt. Selvsagt er dette republikansk valgkampretorikk satt på spissen.

Mens valgkampen raser i USA, samler Saudia Arabia en koalisjon på 34 land

Saudi Arabia this week declared the formation of an Islamic coalition to combat terrorism, allowing members to “share information and train, equip and provide forces if necessary” for the fight against extremist groups, Saudi Foreign Minister Adel Jubeir said during a Tuesday news conference in Paris.

A statement released earlier by Saudi Arabia named the 34 participating countries, which it said “have decided on the formation of a military alliance led by Saudi Arabia to fight terrorism, with a joint operations center based in Riyadh to coordinate and support military operations.”

for å bekjempe ekstrem islamisme.

FrP profiterer på og har stjålet flyktningekrisen her i landet. Denne krisen ser om sider ut til å være avpolitisert, ettersom Sv nå også godtar integreringsavtalen (se dagsnytt 18 16 desember 2015). Personlig er jeg over hode ikke imponert over det den blå-blå regjeringen har fått til. Borgerlige regjeringer har god tradisjon for ikke å kunne takle slike kriser. Regjeringens dårlige tone med Russland fra første stund der politikere fra Høyre gikk ut og sa at forholdet til Russland aldri ville kunne bli normalisert etter okkupasjonen av Krim, gjør nok at denne regjeringen sliter mer med Russland enn den rødgrønne gjorde. Russland har siden revolusjonen i 1917 tatt imot under 1 000 asylsøkere. Norge vokter Schengens nordgrense og er ansvarlig for de som kommer via Storskog og søker asyl i Norge. Under flyktningeforliket ble det flertall for å ta imot 8 000 flyktninger over 3 år. Det harmonerer mer med det andre land som USA, landene i Øst Europa og Russland vil ta imot. Dette ville være kvoteflyktninger som er grundig sjekket og hentet ut fra overflylte flyktningeleire i Jordan, Tyrkia og Libanon. En grundig sjekket familie bestående av mor far og to barn, må med den politikken som i dag føres vike plassen for 4 unge menn som har trengt seg frem i køen og som vi ikke har sjekket bakgrunnen så grundig til.

Tyskland hvor befolkningen synker og som trenger arbeidskraft tar imot litt i underkant av en million flyktninger i år. Sverige med en befolkning som er dobbelt så stor som den norske tar imot 150 000. Det er klart at det er de som ikke er fornøyde med å ende i Tyskland eller Sverige som kommer til Norge. De er ikke truet på livet og lever under langt bedre forhold enn de som kommer fra flyktningeleirene der vi henter kvoteflyktninger. Panikktyrraniet som Lysbakken snakket om i dagsnytt 18 sendingen den 16 november 2015 er nok mer beskrivende for situasjonen enn godhetstyrraniet den nye innvandrings- og integreringsministeren snakker om. Det spørs om belsutningskrise ikke er et enda mer dekkende begrep. Dette skulle vi vært forberedt på da Tyskland åpnet sine sluser og siden Russland hadde advart oss om hva som kunne skje på Storskog allerede i 2012.

En tidligere norsk forsvarsminister og mange amerikanere sier at vi må forberede oss på en langvarig kamp mot IS, helt opp mot 30 år. Det er viljen som teller, den frigjør eller den feller skrev Ibsen. En kamp på 30 år mot 80 000 banditter og kriminelle "krigsforbrytere" som ikke kjenner noen spilleregler, skjærer strupen over på sivile som kommer innenfor deres områder, massakrerer de som ikke leser koranen som dem, voldtar kvinner og barn og selger noen som slaver. Er dette soldater? Hvilke soldater er det som tar på seg en selvmordsbombe, sprenger seg selv i luften og dreper sivile og voldtar kvinner og barn, for det meste virkelige muslimer? Det er kyniske kriminelle som ikke kan være særlig smarte, ettersom de gjør det med et løfte om å komme til Allahs paradis! Hvilket paradis? Muslimer, det er sannelig på tide at dere selv tar et oppgjør med disse bandittene. Det er ikke en dag for tidelig at Saudi Arabia som har makt til å sette verdensmarkedsprisen på fossilt brennstoff, samler en koalisjon mot disse bandittene som får bre seg som en kreftsvulst og som endog kaller seg muslimer. De har opprettet et muslimsik Kalifat. Skulle vi heller kalle det et terrorede? Deres sterkeste våpen er frykt og terror. De er gode på merkevarebygging. Legg merke til hvordan de tar bildene som legges ut på nettet. De er som regel alltid filmet nedenfor mot en blå himmel, med hevede geværer, maskerte ansikter og svarte klær. De har tilsynelatende skremt vannet av noen republikanske presidentkandidater (med kubansk bakgrunn) som er villige til å starte tredje verdenskrig for å få operert bort kreftsvulseten som så langt har fått bre seg i midtøsten. Det er viljen som teller. Tyrkia har Natos nest største hær og de hadde mest sannynlig feid drapsemennene av banen på noen uker om de ble angrepet og hadde et legitimt mandat for å intervenere på bakken. Det er forståelig at Obama ville rydde opp i arven etter Bush II. Det er heller ikke sikkert det hadde vært et så stort terrorede om Obama hadde styrt i Bush sin periode. Det kan bli større om noen av haukene blant republikanerne blir valgt til president neste år.

Noen av araberlandene vasser i penger. De kunne brukt noen av dem på å ta inn flyktninger i egne land og finansiere de leirene som er bygget i Tyrkia, Jordan og Libanon. En av de republikanske kandidatene har sikkert også rett når han sier at nordøst i Syria er der et område like stort som Libanon der man lett kunne tatt imot flyktninger om man hadde fått penger til å bygge lerie og våpen til å forsvare landområdet. Kurderne er et av de mer demokratiske folkene der nede og selv med stemoderlig behandling og støtte fra Vesten, forsvarer de sine områder. De har endog kvinner, som ikke skjuler seg under en svart drakt men viser sitt ansikt, under våpen. De vil sikkert før møte disse draps- og voldtektsmennene med våpen enn å risikere og bli halshogd og voldtatt. Norge som er blitt et haleheng til EU og USA i midtøstens vepsebol, velger å satse på sjia muslimene i Bagdad som er støttet av Iran. Dermed kommer vi ikke bare i en konflikt med terroristene, men også med sunni muslimer som følger siviliserte normer, regler og lover for menneskelig eksistens. Den rød-grønne regjeringen holdt oss utenfor krigen i Irak. Nå har vi tydeligvis bedre råd. Det er kanskje et tidssprøsmål om når vi får testet våre ny F35 jagerbombere i en varm konflikt. Dette får araberlandene og de store landene som har mer eller mindre skyld i dette ta seg av. Kampen mot terrorister og drapsmenn er ikke noen forsvarskrig for Nato. Uansett hva man gjør der nede blir det som regel galt. Væpner man kurderne får man tyrkerne på nakken og væpner man regjeringen i Bagdad, får man andre moderate krefter i regionen på nakken. Der har vært stadig tilbakevendende konflikter i mer enn tusen år i dette området og det blir ikke mindre om også Norge melder seg som kokk til kalaset som kan komme til å koste mer enn det smaker. De søkkrike araberlandene i regionen kunne tatt imot langt flere flyktninger. Hvorfor har de ikke gjort det? Nå skal også de krige. Sannsynligheten for at noen trekker på feil avtrekker på feil tidspunkt øker med antallet parter som er involvert i regionen.

Hvor lang tid det tar for å røyke ut terroristene er en annen sak. Den tyrkiske hæren hadde som nevnt brukt uker, mens Norman Schwarzkopf, Jr. antagelig hadde brukt dager. Det er som nevnt viljen som teller.

Det er bedre å bruke norske oljepenger på å investere i aksjer, obligasjoner og andre egenkapitalinstrumenter fremfor å betale for kapitalslit i Midt Østens vepsebol der det "sorte gullet" minner mindre og mindre om honnig. Noen mener endog at biene dør fordi for mye av det "sorte gullet" er transformert til gass. Kan det være slik at noen ønsker å holde denne konflikten i live og at den skal vare i årtier? Er det noen som har hørt om det militærindustrielle kompleks og lobbyister fra oljeindustrien? Blir en amerikansk republikaner neste president i USA, kan USA komme til å sette til side avtalen som nylig er undertegnet i Paris og begynne å pumpe gass og (skifer)olje. Lyttet du til debatten natt til i går var det kandidater som mente at USA på ny måtte bli eksportør av fossilt brennstoff. Der er betydelige oljereserver i USA som det kan være lønnsomt å utvinne. Nå har det landet som opptrer som prissetter på fossilt brennstoff startet en muslimsk storkoalisjon for å bekjempe islamsk terror fremfor å ta imot brødre som flykter. Vi får se hvor lang tid de bruker på å fjerne kreftsvulsten.

Amerikansk økonomi normaliseres. Stor sannsynlighet for at FED hever renten i dag.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 16. desember 2015.

Historisk lang periode med kvantitativ lettelse og lav rente.

Den tideligere amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke sier at han ikke hadde ventet at styringsrenten skulle være lav så lenge. Han mener at amerikansk økonomi nå kan tåle en heving på 0,25 (0,15) %. Dermed forventer man at amerikanere hever renter for første gang på over 9 år når beslutningen annonseres i dag klokken 20 norsk tid.

Hvem er FED?

FED er en forkortelse for Federal Reserve System, som utgjør det amerikanske sentralbankssytemet. Beslutningene om den pengepolitikk som skal føres, tas i dag i den såkalte Federal Open Market Committee (FOMC)

"FED day" i dag klokken 20 norsk tid.

Dersom du har tilgang til amerikanske Tv stasjoner som CNBC, CNN og Bloomberg, kan du lære en del av å følge det som annonseres i reell tid. Ofte kan det lønne seg å hoppe mellom de ulike kanalene. Noen stasjoener er flinkere enn andre til å overføre FEDs annonsering, mens andre har dypere kommentarer. Når det gjelder kommentarer foretrekker jeg personlig CNBC og Bloomberg.

FED funds futuren er opp mindre enn tre timer før annonseringen. Det er "futuren" (der prisoppdagelsen skjer) på den såkalte "fed funds" renten. Inflasjonen stiger før FOMC begynner møtet og like før møtet stiger det amerikanske aksjemarkedet. Det er et singal om at renten vil bli hevet i dag.

Relaterte semantiske lenker.

Produksjon med teknologisk fremgang og grønn skattekommisjon.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 14. desember 2015. Status vil bli oppdatert fortløpende.

Teknologisk fremgang via internet.

Internet og smarttelefoner har revolusjonert vår søking etter informasjon, hvordan informasjonen presenteres og referanser mellom hyperkoblede dokumenter via lenker. De fleste er kjent med Power Point presentasjoner, PDF dokumenter, YouTube og Vimeo videoer etc. Mer kompliserte dokumenter er det ikke så lett å vise i en YouTube video, men bruker du nettsteder som slides og fliphtml5 kan du vise dine presentasjoner på nettet med så mange tilhørere som vedkommende server tåler. Samtidig kan du være koblet til en chattetjeneste med eller uten video funksjon. La oss ta dette Macroeconomics Lecture 2: The Solow Growth Model with Technical Progress litt tekniske PDF dokumentet av Richard G. Pierse som eksempel. Dokumentet er ikke tilfeldig valg og vil bli diskutert i en popularisert setting nedenfor. I stedet for å laste ned dokumentet kan du lese det på nettet med fliphtml5. Klikker du på lenken med anker tekst "View in Fullscreen" eller full skjerm knappen, får du hele dokumentet presentert i full skjerm modus som en bok du kan bla i ved å klikke på fremover og bakover knappen. Du som leser dette trenger ikke lese mer enn introduksjonen på 8 linjer

In this model, in steady-state, output and capital grow at the rate of growth of the labour force and so the model cannot explain the steady state growth of output per capita that has been observed in most economies. To explain this we need to introduce into the model some autonomous process that causes the production function to shift up over time so that output can grow over time even when the labour and capital inputs are not growing. This we call technical progress.
hvor jeg har skrevet noe som det fokuseres på nedenfor, nemlig teknologisk fremgang med fet skrift. Richard G. Pierse har som de fleste økonomer en betydelig produksjon. Direkte relatert til denne innledningen finner man lett følgende PDF dokumenter som kan lastes ned og leses av den spesielt interesserte:

Dette er økonomisk vekstteori som blant annet den kjente franske økonomen Thomas Piketty baserer sin kjente bok på.

Teorien om produksjon med teknologisk fremgang er gammel.

Dersom du begynner ditt Google søk med "hicks neutral" foreslår Google følgende temaer:

I tillegg får man under noen av forslagene andre hint om temaer som "Vitenskapelig artikler om hicks neutral technological change" etc. Her er det bare å boltre seg i populariserte og vitenskapelige artikler for den uinvidde som vil ha mer presis informasjon. Følgende dokument The Solow Growth er første treff for søket "hicks neutral". Under figuren med overskriften "Isoquants with Neutral Technological Progress" finner man nye begreper som Solow-neutral og Harrod-neutral. Det er med andre ord et gammelt og stort felt innen økonomisk teori. Sir John Richard Hicks (8 april 1904 - 20 mai 1989) var en britisk økonom og en av de viktigste og mest innflytelsesrike økonomer i det tyvende århundre. I 1972 fikk han Nobels Økonomipris sammen med Kenneth J. Arrow for deres banebrytende bidrag til generell økonomisk likevekts- og velferdsteori. Hicks bidrag til økonomisk vekstteori er med andre ord ikke nevnt i den korte begrunnelsen for prisen.

Teknologisk grønt skifte dominerer mediabildet første hverdag etter Parisavtalen 2015

Det er bare å lytte til nyhetene og dagsnytt 18 denne første virkedagen etter klimaavtalen i Paris som noen mener er av historisk format. Det blir man lett overbevist om ved å foreta søket "climate change agreement". Andre søk som "climate change agreement scepticism" gir treff med titler der som ventet Greenpeace er blant de første. Dersom den direkte og forsinkede effekt av dagens utslipp er (sterkt) ulineær, kan skeptikerene komme til å få rett. Da trenger ikke dagens avtale eller 5 årlige rullerende vurderinger og eventuelle endringer være godt nok til å redde kloden. Dieselbilen er bedre for det globale miljøet, mens bensinbilen er bedre i norske byer hevdes det i dagens nyheter på NrK. Det spørs om man ikke må gå mer drastisk til verks og satse mer på elbiler.

Grønn skattekommisjon og prismekanismen.

Grønn skattekommisjon ble oppnevnt av Regjeringen Solberg 15. august 2014 med Professor Lars-Erik Borge som leder. Utvalget skal blant annet vurdere om og hvordan en ved økt bruk av klima- og miljøbegrunnede avgifter, og reduksjoner i andre skatter og avgifter, kan oppnå både lavere utslipp av klimagasser, et bedre miljø og en god økonomisk utvikling. Den skatte og avgiftspolitikken den blå-blå regjeringen har ført så langt imponerer vel ingen og få miljøpartier blir grønne av misunnelse over det regjeringen har fått til.

Prismekanismen er en meget sterk kraft om man skal endre menneskers preferanser for en vare og tjeneste. Valutakursendringer er en del av prisendringer og den svekkelsen vi i dag opplever i kronekursen er velkommen for norske eksportører, men uønsket for importører og de som handler i og reiser til utlandet på ferien. Slik sett kan svekkelsen av kronen bidra mer til at nordmenn reiser mindre med fly enn den nå så omtalte flyseteavgiften, særlig om svekkelsen fortsetter.

Det blir spennende å følge den rapporten kommisjonen legger frem, prosessen etterpå og om den blir et radikalt alibi eller om den blir fulgt opp med konkrete tiltak av en regjering som domineres mer og mer av et miljø og avgiftsfiendtlig parti som stadig strutter mer av selvtillit. Mest sannynlig ender det som i flyktningeforliket at Høyre som det faktisk dominerene partiet må luske til opposisjonen for å få til konkrete politiske tiltak som merkes i for eksempel norske byer. De vil få god hjelp av et stadig grønnere Arbeiderparti og ikke minst MDG som også strutter av selvtillit etter kommunevalget. Spørsmålet mange stiller seg den 16. desember er om den nye klima- og miljøminister, Vidar Helgesen, blir mer synlig enn sin forgjenger, som viste seg litt på slutten av sin periode. Bellonas leder, Frederic Hauge, mener Helgesen får mye å jobbe med

Prisen ved ikke å gjøre noe må overstige prisen ved å gjøre noe.

Alle husker de såkalte dommedagsprofeter, som skrev bøker med titler som "fem på tolv" og MIT's forskningsrapport om verdens fortsatte vekst Hvor går grensen der også Jørgen Randers, professor og tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI var medlem. Lytt gjerne til debatten om klima på NrK1 03-12-2015 der Jørgen Randers oppsummerer sitt 40 årige arbeide og engasjement for klima og miljøet. Er der grenser for økonomisk vekst eller er det bare innholdet i veksten som må endres? At der er grenser for den økonomiske veksten vi har opplevd så langt opplever vi på kroppen i dag. Du opplever det når huset ditt forsvinner i elva. De som bor på Maldivene opplever det når havet stiger. Isbjørnen kan ikke si sin mening, men isbjørnens leveområder skrumper stadig inn. Er det mulig å sette en pris på økonomisk vekst? Vi får ikke til å sette en pris på karbon sier Randers. Jeg har jobbet med dette i 40 år. Det minner meg om Haavelmos utsagn om at inflasjon er det fenomenet som løser fordelingskonflikten i et demokratisk samfunn. I dag er ikke inflasjon et problem i landene rundt oss. Noen strever endog med å produsere 2 % inflasjon. Hva er sammenhengen mellom velferd og økonomisk vekst? Er det dårlig velferd å spise kortreist mat? Er det dårlig velferd å ikke kunne fly til syden langt oftere enn trekkfuglene? Før eller senere får vi større problemer av å ikke handle enn av å handle avslutter Randers sitt innlegg.

Selv om man skulle oppnå det mest ambisiøse målet om en gjennomsnittlig global oppvarming på 1,5 grader celsius, må vi nok forvente flere ekstremvær som årets ekstremvær Synne. Desverre er de som ofte er hardets rammet, også de fattigste. Noen av dem sliter med å overleve og har få ressurser til å tenke på hvordan de skal redde kloden. Det er heller ikke de som har det sterkeste CO2 og / eller NOX fotavtrykket. De rammes hardest av den økonomiske veksten vi andre har bevilget oss så langt. Mishan sin lesverdige bok ble utgitt på norsk i 1971. Om du leser den boken, vil du gjerne kjenne deg igjen i den beskrivelsen som gis av mange av oss når vi setter oss bak rattet i en bil. Lån og les den boken om den er å få fatt i idag.

Er klokken 5 over tolv eller kan teknologiske fremskritt skru klokken tilbake?

Teknologioptimistene sier at teknologien løser alt. De hevder at siste generasjons dieselbiler har null utslipp av NOX og at de bruker langt mindre fossilt drivstoff per kjørt kilometer. Teknologipessimistene hevder at det er teknologien som er problemet og det begynte med den industrielle revolusjon. Før den tid levede flere samfunn i økologisk balanse, men denne balansen kunne avstedkommer store kriser, pest og hungersnød. Noen mener at industrielt jordbruk er en forutsetning for å fø jordens befolkning mens andre sier at man må dyrke mat på en mer miljøvennlig måte. Dersom du leste det tekniske notatet som ble omtalt i innledningskapitlet, vil du om du forsto det som ble skrevet, oppdage at de tre modellene som der ble omtalt, ikke forklarer forskning og teknologisk fremgang. Teknologisk fremgang representeres i de modellene som ble benyttet som eksogen, det vil si at den forklares av faktorer utenfor modellen. Det gjør økonomene for å forenkle og konsentrerer dermed oppmerksomheten om de to produksjonsfaktorene arbeid og kapital. I virkeligheten er der en rekke produksjonsfaktorer hvor også energi er en sentral faktor. I økonomiske modeller for overgang til en grønn og bærekraftig økonomi er det ønskelig at såvel miljø (for eksempel forurensning som kan måles), teknologi, forskning og energi forklares. Økonomene kaller det å endogenisere disse størrelsene. Den økonomen som kanskje er mest kjent for å forklare (endogenisere) teknologisk fremgang er den amerikanske økonomiprofessoren Paul Michael Romer. På sitt nettsted skriver han at om man skal lese bare en artikkel av ham om økonomiske vekst, så viser han til er dette PDF dokumentet. Fra ingressen kan vi lese:

Growth in this model is driven by technological change that arises from intentional investment decisions made by profit-maximizing agents. The distinguishing feature of the technology as an input is that it is neither a conventional good nor a public good; it is a nonrival, partially excludable good.

Veksten drives altså av teknologiske endringer som skyldes gitte investeringsbeslutninger tatt av private aktører.

Dersom man søker på vitenskapelige artikler med uttrykket models with technical progress as an endogenous variable får vi noen interessante treff:

Vi går ikke nærmere inn på disse vitenskapelige artiklene og dokumentene, men nøyer oss med å nevne dem. Som man ser er noen av artiklene over 40 år gamle, så noen økonomer var nok også opptatt av at klokken nærmet seg tolv. De som vil ha litt mer populariserte artikler kan søke på uttrykk som:

Det mangler ikke på informasjon på nettet. En ting er sikkert, mens vi satser på teknologiske nyvinninger reduseres inuittenes landområder der de kan drive jakt og fangst og isbjørnen trenges opp i mindre og mindre hjørner. For de mange tusen artene som er utryddet er klokken over tolv og klokken kan ikke skrus tilbake. Artsmangfoldet reduseres og jorden blir fattigere. Vi blir fattigere på naturopplevelser og det betyr redusert velferd for noen. Kan klokken skrus tilbake til det klimaet vi kjente da Jørgen Randers og hans kolleger skrev om hvor grensen går? Eller er det slik at vi må leve med et varig varmere klima med tilhørende ekstremvær? Går hele jorden mot en sandørken, eller går vi mot et villere, varmere og mer fuktig klima som da dinosaurene vandret her på jorden? Den mest forurensende sektoren i Norge er oljeindustrien, og den oljen den pumper opp og som gjør oss rike stammer fra et helt annet klima på jorden. Industrien er den nest mest forurensende næringen med transportsektoren som en god nummer tre her i landet. For samfunnsøkonomer er begrepet 1/n effekt velkjent. Det nytter ikke at jeg gjør noe. Men dersom alle tenker slik, må vi også leve med konsekvensene som følger av det. Teorien og forskningen er overveldende. Om politikernes beslutningsevne og de konkrete tiltak som blir realisert er like overveldende, gjenstår det å se.

Statisk produktfunksjon med teknologi og energi.

Da vi skrev om de reelle kostnadene ved arbeidsledighet og Tilleggsmeldingen til statsbudsjettet 2016 samt "flyktningebudsjettet" formulerte vi en generell produktfunksjon

X=f(K,N1,N2)

med kapital og to typer arbeid. Vi kan selvsagt generalisere denne funksjonen med energi (E) og (grønn)teknologi (T).

X=f(K,N,E,T)

Samme dag som arbeidsministeren må se seg om etter ny jobb og Erna Solberg har bundet den løse kanonen på dekk, Per Sandberg til masten som fiskeriministeren homogeniserer vi arbeidet N1 og N2 til N samtidig som vi gjør produktfunksjonen mer realistisk ved å innføre to nye argumenter, energi og teknologi. Når man gjør våre tankeskjemaer, statiske som dynmaiske (se ovenfor) mer realistiske, særlig for å kunne svare på utfordringene ved et grønt teknologiskifte, er det ikke noe fundamentalt nytt. Sannsynligheten for at vi regner feil øker imidlertid med kompleksiteten i problemstillingen. De som benytter rene mentale og logiske modeller i sin argumentasjon kan synes å ha det lettere. Men sannsynligheten for at de bruker feil fortegn og regner feil blir enda større. Det ser man kanskje ikke før de må formalisere sine argumenter i en konkret modell.

Flyktningekrisen fortsetter etter forliket.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 1. desember 2015. Status vil bli oppdatert fortløpende.

Siste lenker i kronologisk rekkefølge.

Flyktninge krisen fortsetter og regjeringen blir ikke enig med Russerne.

Ingen norsk regjering har tatt inn flere flyktninger og økonomiske emigranter enn denne regjeringen. For det første kom krisen på Storskog på regjeringen som julekvelden på kjerringa til tross for at Russerne hadde advart mot dette siden 2012. For det andre somlet regjeringen og firerbanden med å få til effektive tiltak. En regjering som må gå til to støttepartier med mange tiltak av betydning er ikke særlig handlekraftig. Når regjeringen må gå til Stortinget for å be om støtte fra opposisjonen for å få til en løsning, går tiden og regjeringen minner mer og mer om et forretningsministerium i denne krisen. Per definisjon er en flyktning som kommer over vår grense fra et sikkert land ikke en flyktning som er truet på livet. Denne personer skal ikke kunne trenge seg foran kvoteflyktninger som sendes fra Libanon, Tyrkia, Jordan og andre stater som har tatt imot seks sifrede antall flyktninger. Selv om vedkommende ligger å spreller på grensa ved Storskog, bør vedkommende ikke kunne grine seg til opphold i Norge. Jeg er for en rettferdig og human flyktningepolitikk. Det innebærer at kvoteflyktningen via Fn systemet har prioritet foran den som ligger å spreller med bena på grensen. Personer som setter seg ned på grensen, personer som sultestreiker bør kunne håndteres uten at man må ty til vold. Om Russere og svensker ikke vil ta imot de som kommer for å tvinge seg til opphold, så send dem tilbake der de kom fra med en regning om at de skylder den norske stat penger. Dette kan høres kynisk ut, men det er mindre kynisk enn at en kvoteflyktning ikke får den plassen vedkommende skulle hatt.

Sv vil stanse arbeidsinnvandringen for å gi flyktningene arbeide.

Helt enig med Sv. Kall meg gjerne kyniker, men har en flykting fått opphold er vedkommende å regne som norsk statsborger. Grunnlovens paragraf 110 gjelder ikke for utlendinger så vidt jeg vet. Den arbeidsinnvandringen Sv vil stanse er også innvandring fra noen av de landene i Øst som har strengest flyktningregime.

Flyktninge profitører og baroner.

En akuttplass på asylmottak koster 700 kroner døgnet og sikrer millioninntekter for private eiere. Det er et enormt pengesløseri, mener SV. Norske partier som mer og mer har akseptert å konkurranseutsette bestemor og bestefar kan vel takke seg selv for denne pengesløsingen. Jeg kan ikke som Fremskrittspartiet kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet sa Kåre Willoch i et intervju for noen år siden. Regjeringen kjøper seg nok noen viktige stemmer og rike lobbyiste på denne krisen. Dette er en oppgave for det offentlige. Om Forsvarsbygg og Statsbygg ikke greier denne oppgaven, hvor effektivt (sivil)forsvar har vi egentlig?

Ap, KrF og SV synes asylbaronenes rett til å ta ut masse i utbytte er et problem, og vil nå sette seg ned å diskutere tiltak. Fremskrittspartiet er selvsagt ikke enig. Det kommer tydelig frem i diskusjonen mellom Audun Lysbakken og Per Sandberg i aktult på NrK 2 1 desember 2015. Selvsagt er Lysbakken og Sandberg uenige om bruk av skattebetalernes penger. Fremskrittspartiet er for å si det på godt norsk sleipere enn noensinne. Når næringsliv og andre viser til flyseteavgiften også kalt Limi tillegget, sender de vedkommende videre til Venstre. De unnlater å kommentere hvorfor de foreslo å øke avgiften på hvert opptatt sete. Når partiet er i posisjon går de med andre ord inn for å øke avgifter og skatter, men viser sitt sanne ansikt ved å sende et annet parti foran seg.

Relaterte semantiske lenker.

Amazons grunnlegger Jeff Bezos selskap Blue Origin lander et ubemannet test romskip.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 24 November 2015.

Amazons grunnlegger Jeff Bezos slår Elon Musks SpaceX ved å gjennomføre en vellykket landing av en ubemannet test rakett. Dette er en historisk bragd som kan redusere kostnadene ved komersiell romfart betydelig.

Bezos private romfart selskap, Blue Origin, bekreftet tirsdag at det nye Shepard romfartøyet ble sendt ut i verdensrommet, nådde sin planlagte høyde på over 100 km og landet i området hvor det ble skutt opp vest i Texas.

HISTORIC ROCKET LANDING

Rockets have always been expendable. Not anymore. Now safely tucked away at our launch site in West Texas is the rarest of beasts, a used rocket.

This flight validates our vehicle architecture and design. Our unique ring fin shifted the center of pressure aft to help control reentry and descent; eight large drag brakes deployed and reduced the vehicle’s terminal speed to 387 mph; hydraulically actuated fins steered the vehicle through 119-mph high-altitude crosswinds to a location precisely aligned with and 5,000 feet above the landing pad; then the highly-throttleable BE-3 engine re-ignited to slow the booster as the landing gear deployed and the vehicle descended the last 100 feet at 4.4 mph to touchdown on the pad.

Les mer:

Sveitsisk bank gir negativ rente på innskudd.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 23 November 2015.

Ikke nok med at sentralbanker som den sveitsiske og svenske holder negativ styringsrente og at renten i interbankmarkedet er negativ. Nå opplyses det i en artikkel skrevet i thisismoney.co.uk at en privat sveitsisk bank, Alternative Bank, vil gi kundene negativ rente på -0.125 % og -0.75 % på innskudd over CHF 100 000 fra 2016. Du må med andre ord betale for å ha innskudd i denne banken.

This was ushered into place in January as Switzerland sought to halt the flood of money into its ‘safe haven’ currency, which was hurting its attempts to prevent the Swiss franc rising to too high levels.

The big Swiss banks passed on some of the pain from the Swiss central bank’s -0.75 per cent rate to their institutional clients, but Alternative Bank Schweiz is believed to be the first retail bank to hit savers with a charge.

Sentralbanker kan sette negativ rente for bankers innskudd i sentralbanken for å stimulere bankene til å låne ut penger til bedrifter og personer og dermed stimulere den økonomisk veksten. Et problem er at pengene ikke blir brukt. Noen vil legge dem i madrassen (hamstre kontanter). Kontanter har null % nominell rente. Det er bedre enn å måtte betale for å ha pengene i en bank. Under deflasjon vil man endog ha postiv realrente på kontater. La oss anta at det generelle prisnåvet faller med 2 % i året (årlig inflasjonsrate er m.a.o. -2 %). Realrenten på kontanter blir da (0 -- 2) = + 2 % som er en bra reell avkastning på sparte penger.

Dersom privatpersoner og private bedrifter ikke bruker penger, må det offentligge gjøre det gjennom offentlig forbruk og investering for å unngå at arbeidsledigheten stiger og aktivitetsnivået faller i en negativ deflatorisk spiral (se lenke nedenfor). Økonomer bruker begrepet likviditetsfellen om en situasjon der man må sette negativ rente for å få økonomiske aktører til å bruke penger. Man kan også snakke om en over sparekrise. Gi mennesker gratis champagne, for å få dem til å bruke penger er et annet begrep noen økonomer bruker om en slik situasjon. Dump penger fra et helikopter (derav begrepet helikopterpenger) er et annet uttrykk.

Relaterte artikler her:

Drupal 8 er her. Innhold er konge. Presentasjon er dronning".

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 22 November 2015. Oppdatert 14 Januar 2016.

Innhold er konge. Presentasjon er dronning.

Omsider er drupal 8, det verdenskjente "Content Manangement Systemet (CMS)" ferdig. Lanseringsdatoen var 19 november 2018. Det er stort, 10 ganger større enn eldre versjoner og standard versjonen består av ca 13 000 filer. Det er et alternativ til de som vil ha en mer avansert plattform enn Wordpress til å publisere innhold på nettet. Det har "responsiv design", dvs. at innhold presenteres like godt på din smartelefon som ditt nettbrett, din bærbare Pc og din arbeidsstasjon. Det har en rekke andre mer eller mindre avanserte funksjoner og er skreddersydd til å presentere innhold for personer med ulike funksjonshemminger. Selv om drupal 8 er et monster, kan det installeres på under ett minutt.

FranchiseNorway.com drives av drupal 8.

I avsnittet les mer nedenfor, har vi forklart hvordan drupal 8 installeres og konfiugreres på en webserver. Det er egentlig ikke vanskelig, men om du bruker FtP som jeg gjorde denne gang, tar det timer å laste opp de ca 13 000 filene selv på en rask internetforbindelse. Det var greitt å ha gjort dette en gang, men neste gang bruker jeg PuTTY og drush til å administrere filsystemet. Det går selvsagt også an å gjøre noe i din "hosters filemanager" i cPanelet, men da må du vite hva du gjør så ikke konfigureringen går skeisen. Vanligvis bruker jeg drush som er forklart i omtalte post lenket til nedenfor. Bruker du drush går det enormt raskt å installere drupal. Det er nesten som å flytte filer på datamaskinen. Uten at jeg har prøvd med det nye filsystemet, antar jeg at det er gjort på under et halvt minutt å få filsystemet på plass. Der finnes også internasjonale firmaer som har spesialisert seg på drupal hosting, mens andre tilbyr å installere drupal med noen få museklikk i cPanelet. Jeg foretrekker å gjøre det selv slik at jeg har kontroll på filsystemet. Når den første konfigureringen er ferdig, tar jeg første backup på ekstern harddisk eller på d disken. Min amerikanske hoster har også god backup, så det er gjort med noen museklikk å gjenopprette en tidligere versjon om noe skulle gå galt. Jeg foretrekker drupal fremfor WordPress fordi det ikke oppdateres like ofte (og man får kompatibilitets problemer) og selvsagt fordi det er mye mer avansert. Du kan selv se hvordan FranchiseNorway er drevet av drupal 8 med responsivt design. Etter hvert vil det komme innhold der. Har du eller representerer du et firma du ønsker å markedsføre internasjonalt i et velkjent nettverk med en sterk lenkeprofil, er det bare å ta kontakt. De første om melder seg vil få et godt tilbud. Så om du vil ha skreddersydd egen drevet (innholdsreklame) i et internasjonalt kjent nettverk av nettsteder er det bare å ta kontakt.

Les mer

Tilleggsmeldingen til statsbudsjettet 2016 samt "flyktningebudsjettet".

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 30. Oktober 2015. Sist endret 24 November 2015.

Reaksjoner på budsjettet etter forliket.

Regjeringens-, samarbeids- og opposisjonens budsjetter.

Barne, ungdoms og familiedirektoratet (Se spørretimen 18/11/2015 kl 10.00 NrK2)

Flere lenker til artikler om statsbudsjettet 2016 og flyktningekrisen

23. November enighet om budsjettet på overtid av overtiden.

KrF har reversert omprioriteringene på bistand slik at det står igjen 1.7 milliarder kroner, men de har også fått til omprioriteringer. Man venter med det grønne skiftet til en grønn skattekommisjon har lagt frem sin innstilling. FrP har måttet gi seg på bompenger og skatteoppkreving, men har oppnådd at gifte og samboende pensjonister ikke avkortes. Samtidig får minstepensjonister mer. Høyres politikk er det vanskelig å legge merke til i dette budsjettet. De har måttet gi seg på en rekke ting. For dem har det vært viktigst å få til enighet. FrP tar i det dette skrives velgere fra Høyre. Firepartikonstellasjonen vi har, er ganske krevende sier Magnus Takvam i dagsnytt 18 denne dagen.

Elavgiften vil også skrus opp som følge av dette forliket. Dermed må du belage deg på en høyere strømpris til neste år. Dette kommerer på toppen av en økning som kom i mai og i fjor. Dette er en grunn til at enslige pensjonister som oppholder seg hjemme og bruker mye strøm blir taperne i årets budsjett.

Presskonferanse er annonser ca klokken 19.00.

Krise eller nærmere en løsning? Svaret får vi kanskje ikke før mandag 23.

Krevende budsjettforhandlinger på overtid med nye BNP tall som bakteppe.

Det arbeides fortsatt iherdig med budsjettet. Høyres Svein Flåtten mener det er krevende å få til et stramt budsjett med flyktningekrisen og nedgangen i oljevirksomheten. Til Tv2 nyhetskanalen sier han ikke noe om skatter og økte pensjonsutgifter. KrF og Venstre vil ikke bruke bistandsmidler til å finansiere økte utgifter til flyktninger. FrP vil ikke gå med på økt bensinavgift og det er vanskelig å få til et grønt skifte. Likevel ser Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik konturen av et budsjett for 2016 tidelig tirsdag morgen. KrF og Venstre vil heller ikke øke oljepengebruken.

Mens forhandlingene pågår på overtid legger SSB frem kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal 2015. BNP for Fastlands-Norge økte med 0,2 prosent i 3. kvartal 2015. Siden andre halvår 2014 har veksten i fastlandsøkonomien vært svak. Næringer som leverer til petroleumsvirksomhet, hadde nedgang i produksjonen. Svein Flåtten kan ha rett i at man trenger et ekspansivt budsjett om norsk økonomi ikke skal gå inn i resesjon. Budsjettet kan gjøres ekspansivt på den måten som gir størst effekt på BNP og sysselsetting for eksempel ved omprioriteringer. De mest åpenbare omprioriteringene er å ikke øke pensjonene for pensjonistene med best økonomi (som også bruker mye av en økt kjøpekraft i utlandet), kun redusere selskapsskatten og øke utgiftene til arbeidsmarkedstiltak slik andre partier foreslår. Se også:

Ut av flyktningetåka og til de beinharde realøkonomiske realiteter!

Forhandlingene om budsjettet må være i havn innen 20. november når finanskomiteen må levere sin innstilling til finansdebatten som starter torsdag 26. november. Da må de fire partiene være enige om oljepengebruk, sysselsettingstiltak, klimasatsing, skattekutt, avgiftsøkninger, pensjonsutgifter for samboende og gifte pensjonister samt flyktning og bistandsbudsjettet. Fra før av vet vi hvordan Arbeiderpartiet vil endre skattene. Arbeiderpartiet vil ha jobbpakke til sju milliarder kroner. Det er ikke en krone for mye og det har langt større virkning på sysselsettingen og aktivitetsnivå enn skattelette. De kunne gjerne rundet av oppover til 10 milliarder kroner. På tide å minne om fakta:

127 000 mennesker sto uten jobb i årets tredje kvartal, viser ferske SSB-tall. Også andre svake nøkkeltall peker mot en usikker periode for norsk økonomi.

Ledighetstallene som ble presentert onsdag, innebærer at 25 000 flere var arbeidsledige ved utgangen av tredje kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor.

som kan drukne i støyen rundt årets budsjett. De som holder hodet kaldt skreller vekk all støy og fokuserer på signalet (det sentrale i budsjettet med endringer)

Nå skal min tidligere kollega fra Norges Bank kjøpe eiendom for én milliard i uken. Toppsjef Yngve Slyngstad lar seg ikke rikke av kritikken. Da anbefaler jeg de som kan instruere Norges Bank og Oljefondet om at han må forskyve investeringsperioden med tre uker. Han vil kjøpe eiendom for 150 milliarder de neste tre årene. Den 13. November har Arbeiderpartiet lagt frem sitt alternative budsjett der oljepengebruken er vesentlig lavere enn regjeringens. Det samsvarer med det de andre partiene som også foreslår å bruke mindre oljepenger enn regjeringen.

For å få til det sier partiet nei til store generelle skatteletter og omprioriterer for seks milliarder kroner.

Blant annet vil ikke Ap støtte regjeringens gavepakke til alle samboende pensjonister, og heller gi noe til minstepensjonister.

Det er to grunner til at Ap mener regjeringens oljepengebruk er uansvarlig, den er ikke bærekraftig og den kan føre til økt kronekurs. Det siste er ikke forfatteren av denne artikkelen så sikker på. Riktignok kan økt oljepengebruk føre til et marginalt press på innenlandsk rente, men viktigere for kronekursen er det hvordan internasjonalt rentenivå utvikler seg. I landene rundt oss er det synkende og foreløpig prates det bare om å heve renten i USA. Kan føre til. Innenlandsk rente kan komme til å stige, men forløpig er det ikke så mye som tyder på at trenden med fallende rente er brutt. Les også:

Det siste om hvordan Arbeiderpartiet vil håndtere flyktningekrisen fremgår av en artikkel i Dagsavisen.

«Vask selv!»

Det var svaret fra justisminister Anders Anundsen da en rekke asylsøkere i Sarpsborg protesterte mot manglende renhold ved transittmottaket.

Nå henger Arbeiderpartiet seg på. På sin innstrammingsliste i asylpolitikken foreslår partiet at arbeidsoppgaver ved mottakene skal utføres av asylsøkerne selv.

«Konkrete arbeidsoppgaver må kunne utføres av asylsøkerne selv», heter det i partiets innspill til asylforlik som skal diskuteres i dag.

Det er fint at partiene kan enes om bagateller. Det kan være vanskeligere å bli enige om at Arbeiderpartiet foreslår å bruke 50 millioner kroner til å bygge ny grensestasjon på Storskog. Med de siste hendelsene ved Storskog friskt i minne, er det et fremtidsrettet tiltak flere partier burde kunne slutte seg til.

Det er langt mer alvorlig at Regjeringens skattereform undervurderer hvor vanskelig det vil bli å skille mellom «eierinntekter» og renteinntekter og at det nå er klart for skatteplanlegging.

Miljøpartiet De Grønne har ikke en egen avis som taler deres sak, så derfor må vi lete på deres hjemmeside om hvordan de stiller seg til denne krisen. Nrk 13. november 2015 kl. 13:46

MDG kritisk til asylforslag Miljøpartiet de Grønne er skeptisk til regjeringens forslag for å endre norsk asylpolitikk. – Vi kan få store endringer i norsk asylpolitikk uten noen reell demokratisk prosess, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson i MDG.
Mens vi i dag fortsetter med å beskue vår navle og krangler om luksusproblemer, sliter europerne og ikke minst svenskene også med sin økonomiske politikk. Det er det dystre langsiktige bakteppet. Flyktningekrisen kan bli verre. Vi kan også få fremtidige klimaflyktninger. Vi lever i en informasjons-, kommunikasjons- og folkevandringstid. En Syrer kan med noen fingerbevegelser på sin smarttelefon eller nettbrett få oversikt over forholdene i andre land. En Afrikaner kan på samme måte finne ut hvor det er best å søke lykken. Kommunikasjonen går raskt i sosiale medier. Det skjulte og mørke nettet er nok mye mer omfattende. Dette er kanskje bare en forsmak på hva som venter oss. Dermed er det ikke nok å finne en europeisk, men en global løsning på dagens problemer. Man må også bygge opp tidlige varslingssystemer, beredskapsplaner og lagre.

Tro det eller ei, den svenske sentralbanken holder en negativ styringsrente for ikke å styrke den svenske kronen og produsere inflasjon. Det sammenfattes i denne figuren:

svensk inflasjon og inflasjonsmål

hentet fra artikkelen. How Sweden's negative interest rates experiment has turned economics on its head. Renten i interbankmarkedet som gjenspeiler sentralbankens repo rente er negativ og kan bli mer negativ. Kommentatorer på internasjonale finanskanaler hevder at lærebøkene i samfunnsøkonomi må skrives om. Tja, kanskje med et eget kapittel om kvantitativ lettelse, nullrente politikk (ZIRP) og negativ rentepolitikk (NIRP). Vi har allerede skrevet om dette i vårt nettverk. På vår internasjonale finansportal har vi samlet lenker om temaet, så noen ny lærebok trengs ikke ummiddelbart. Det er bare å velge, vrake og klikke på de lenkene (som oppdateres fortløpende - noen ganger hyppiger enn andre) med en ingress og overskrift som interesserer deg. Muligens skulle noen politikere tatt seg tid til å klikke på noen av de lenkene fremfor å krangle om budsjettet.

Verdens sentralbanker har i årene etter finanskrisen pøst penger inn i økonomiene ved såkalt kvantitative lettelser, eller pengetrykking sagt på en folkelig måte, i håp om å øke veksten.

Når sentralbankens styringsrente er lik null hadde man ingen annnen utvei enn å øke kvantum av betalingsmidler i omløp ved å trykke penger. Når sentralbankens styringsrente settes negativ får bankene penger av å låne i sentralbanken. Det er bare en annen måte å stimulere likviditets og kredittstrømmene på og skiller seg ikke på en fundamental måte fra kvantitativ lettelse. Den viktigste forskjellen er at kvantitativ lettelse som regel er forbundet med at sentralbanken kjøper opbligasjoner av myndighetene og på den måten tilfører penger. Sentralbanken har ingen budsjettbetingelse, så egentlig trenger aldri obligasjonslånet betales tilbake. Et annet problem er at private også kan utstede (virtuelle eller digitale) penger i 2015. Men det kan jo komme en tid da man må stramme inn på pengebruken og da kan jo lånet betales tilbake til sentralbanken, avhengig av de betingelsene som står på obligasjonspapirene og hvor lett de betingelsene kan endres. Subsidiering av bankene ved å låne i sentralbanken til negativ rente bidrar imidlertid til at likviditeten i privat sektor øker. Begge tiltak har som mål å øke den effektive etterspørsel. Så langt ser denne politikken (kvantitativ lettelse) ut til å ha fungert i USA der man når snakker om renteheving, dvs. tilstramming i pengepolitikken (se artiklene lenket til på vår internasjonale finansportal).

Figuren ovenfor er ikke bare aktuell for Sverige, men for en rekke andre land. Muligens må man være samfunnsøkonom for å forstå hvor dramatisk den er. Ender dette i depressiv deflasjon, er det enda et argument for ikke å bruke penger fra oljefondet som en full sjømann som finansierer skatteletter til de som har mest fra før. Flyktningebudsjettet så langt er småpenger og kunne vært finansiert ved en ikke så raus skatte- og avgiftspolitikk samt nå å ikke gi gullkantede pensjoner til de pensjonistene som greier seg best. Jeg er enslig pensjonist og greier meg bra i Norge. Hadde jeg hatt en kone eller samboer, ville jeg muligens hatt det enda romsligere økonomisk, da det er åpenbare stordriftsfordeler med to fremfor en i en husholdning.

Svenskene har også sin flyktningekrise å stri med. Anundsen er svært positiv til svenskenes tiltak. Har du tenkt deg på biltur til Danmark og tilbake eller tar du en bilferge til Danmark og bil tilbake bør du ta med ID papirer ellers kan du få trøbbel. Samtidig bør du være klar over at det kan bli bilkø helt ned til Tyskland. (Økonomisk køteori og matematiske opphopningspunkter er utenfor temaet i denne artikkelen).

Se Dagsnytt 18, 13 / 11 2015 Endringer i Utlendingsloven, Europarunde om grenser samt om ikke å kutte kutte i bistand.

Se også Dagsnytt 18, dagsrevyen 19 og 21 samt debatten og Urix 12. november 2015.

FrP er livredde for avpolitisering av flyktningekrisen

Hver gang det er snakk om å stramme til i asyl og innvandringspolitikken stiger FrP på meningsmålingne, så det verste som kan skje partiet er at flyktningekrisen avpolitiseres. Da har partiets merkevarebyggere med CIH, CTG og PS i spissen et mindre kort på hånden. Da er det også vanskeligere å trekke offerrolle kortet og nå Sylvi Lishaug (SL) sitt nye kort med påskriften "godhetstyrraniet". Slik sett fortsetter hun i godt opptråkkede fotspor med å definere nye begreper i den norske politiske debatten. "Godhetstyrranen" Kjell Magne Bondevik møtte henne ikke til debatt i debatten med Presis i den norske kirken.

Frp er redd for at et forlik vil hindre partiet i å drive sitt frispill i asylpolitikken med stadige oppfordringer om å stramme til. Partiet tror det kan vinne nye velgere på innstramningsforslagene.

Frps motvilje mot å søke brede flertallsløsninger i Stortinget, setter statsminister Solberg og Høyres stortingsgruppe i en vanskelig situasjon. Høyre kan forsøke en repetisjon på øvelsen fra tidligere i år med kvoteflyktningene fra Syria. Høyre inngikk da et forlik med alle de andre partiene utenom Frp og SV.

Regjeringens samarbeidspartier skjønner ikke helt hva FrP vedtok på partiets gruppemøte i går kveld. Det ser med andre ord ut til å være fullt asylkaos og Støre ber statsministeren ordne opp.

Vi er dumsnille. Vi kan hjelpe dem der de er sier man på Tv2 Nyhetene 21, 5. November 2015. Hjelpe dem i lille Jordan som har tatt i mot vel en million flyktninger?

HALVE SYRIA PÅ FLUKT

Krigen i Syria har drevet over 11 millioner mennesker på flukt. Dette er nå verdens største humanitære krise. 7,6 millioner er på flukt inne i Syria, de er såkalt «internt fordrevne», mens fire millioner kvinner, barn og menn har flyktet over grensene til Syrias naboland. Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia har åpnet dørene for 95 prosent av alle flyktningene fra Syria. Flere tusen risikerer livet i forsøket på å nå Europa ved å krysse Middelhavet, verdens dødeligste sjøvei ifølge FN.

FrP stiller ultimative krav, vil ikke forhandle og de løse kanonene på dekk sier at nok er nok. Jonas Gahr Støre sier i dagens debatt på NrK 1 at vil vil gjerne delta til konstruktive løsninger. Støre gjør det samtidig klart at de ikke vil la seg diktere av FrP.

Nå er det Frps stortingsgruppe, Per Sandberg og Siv Jensen som fører ordet fra regjeringssiden. Frp opptrer som om de er mer opptatt av å fremstå som handlekraftige fremfor faktisk å være det. Den sterke økningen i antall flyktninger til Norge skjer på deres vakt. Frp har alle muligheter til handling. Partiet sitter i regjering med ansvarlige ministre på de viktige områdene og har et stort apparat til å hjelpe seg, både med å gjennomføre politikk og til å utforme forslag som skal fremmes for Stortinget. Så langt ser vi mer ord enn handling. Blant annet i justisministerens manglende gjennomføringskraft i håndtering av situasjonen ved Storskog.

Jeg avlyste andre oppgaver for å møte til forhandlinger. De ble det ikke noe av sa Støre i debatten 5 november 2015. Men da får de som har flertall på stortinget finne en løsning. Folket har valgt dem til det. De får finne en løsning med eller uten FrP diktat. Og i mens strømmer der flere flyktninge over våre grenser enn noen gang i moderne historie. Politisk farse eller tragedie? Du får trekke konklusjonen selv.

Noen som husker Alistair MacLeans film "Frykten er mitt våpen"? Innledningen på dagens dagsrevy 19.00 kunne knapt vært bedre for den blå-blå regjeringen generelt og FrP i særdeleshet. Nå får de blå-blå sannelig den nyhetsbomben de trenger, som drukner flyktningekrisen og tar fokus bort fra de beinharde samfunnsøkonomiske realiteter vi skrev om ovenfor. Det er trist å måtte si det, men det minner mer og mer om politisk teater. For en farse. Nå drukner nyhetsbildet i saken om Krekar. Suppe på gamle spikre (som Meling uttrykker det i dagsnytt 18 - 12 november 2015) eller en supermann? Hvordan kan det ha vært mulig å lede et terrornettverk fra en fengselscelle? Plutselig er over ti minutter av dagens dagsnytt 19.00 sending viet denne hovedoverskriften. Er denne nyheten om Krekar riktig, bør det vel få konsekvenser for noe som er ansvarlige for Krekars sikkerhet og kommunikasjon med omverdenen. Det er øverste nyhet på de fleste større norske aviser. Vi nøyer oss med denne korte notisen.

Menneskerettigheter, flyktningekrise og våre internasjonale forpliktelser.

Det er når menneskerettigheter og asylanters rettigheter settes på prøve at de virkelig trengs. Det er når det er brann i huset, man trenger god varsling og godt bransslukkingsutstyr.

Sist, men ikke minst i 15-punkts listen foreslår regjeringen å «vurdere om internasjonale konvensjoner og fortolkninger av slike konvensjoner er tilpasset en situasjon med store migrasjonsutfordringer». Dette er et ønske regjeringspartiet Frp har luftet i mange år, men som er blitt kontant avvist. Med god grunn. Det handler om selve verdigrunnlaget for norsk utenrikspolitikk. Vi er enig med Flyktninghjelpen i at forslaget i realiteten innebærer å vurdere innskrenkninger i menneskerettighetene og begrense folkeretten når det ikke passer oss. Norge har vært de første til å kritisere land som har et så relativt forhold til menneskerettigheter.
Det er bra at noen greier å holde hodet kaldt når stormen raser som verst, selv om det kan føre til kabinettspørsmål eller flertall for budsjettet sammen med andre partier.
KrF stiller bistands-ultimatum Mener Norge svikter løfter gitt til FN Knut Arild Hareide kommer med et krystallklart krav til budsjettforhandlingene, som gjenopptas onsdag ettermiddag og kveld
Det er en fast holdning og kan være en klok beslutning på lang sikt. Det har også vært konsensus i norsk politikk til dags dato. Regjeringen har invitert til innstramningsdugnad, når det vi trenger er integrering sier Audun Lysbakken. Nå er det ikke bare snakk om innstramming i flyktningepolitikken, men også i finanspolitikken. Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg foreslår å stramme inn reglene for familiegjenforening, for å spare penger i neste års statsbudsjett, men hvor omfattende er familiegjenforeningen og hva koster den når vi ser bort fra den arbeidskraften et menneske kan bidra med? Jobbrykter vil virke som en magnet på andre asylsøkere i Europa sier Senterpartiets representant i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, Heidi Greni fra Sør-Trøndelag.

Tidligere på dagen ble hun en stakket stund tatt til inntekt for at Senterpartiet har snudd i dette spørsmålet og sørget for flertall for samme ordning som i Sverige - rett til å jobbe fra dagen etter at søknaden er levert.

Vi støtter de andre tiltakene om tidligere språkopplæring og andre integreringstiltak, men ikke jobb etter en svensk modell.

På Lillehammer ser det ut til at de har forstått poenget med den svenske modellen der flyktninger får jobb fra første dag og lærer norsk samtidig. Målet er at færre blir gående arbeidsledige og at integreringen går raskt.
Flyktninger som har fått oppholdstillatelse og som blir bosatt i Lillehammer, Øyer og Gausdal, får tilbud om praksisjobb fra første dag, heller enn å sitte i et klasserom for å lære norsk. Tanken er at de lærer norsk mens de hjelper til. Omtrent halvparten av flyktningene har i dag et slikt opplegg.

Politisk spill av hvem og hvem ender i såfall med svarteper?

Brende anklager Ap for politisk spill og urimelig kritikk av regjeringens asylhåndtering. Vi som følger Tv debattene og leser aviser er tenkende personer som kan gjøre opp vår mening på egen hånd. Noen er mer lettlurte enn andre. Vi mener også at det er Høyre som har blitt mer lik FrP og ikke verden som er blitt en annen som utenriksministeren prøver å overbevise oss om (se nedenfor).

Budsjettforhandlingene kan komme til å skje på overtid om de fire partiene ikke kan bli ening eller noen av opposisjonspartiene løser floken for regjeringen.

Alt i spill

Forhandlingene er nå inne i den vanskelige fasen der det handler om å finne penger til de sakene partiene ønsker å satse på. I tillegg til å dekke opp nye forslag fra Venstre og KrF, skal det som kjent skaffes til veie 9,4 milliarder kroner som det er beregnet at den økte tilstrømningen av asylsøkere vil koste neste år.

Dette er uansett den vanskeligste delen av budsjettarbeidet, der samtlige har sine smertepunkter og sine absolutte grenser for hva de kan være med på.

Spillet om årets budsjett som Sv advarte mot fortsetter altså og Fremskrittspartiet ser ingen umiddelbar grunn til å stoppe spillet så lenge paertiet øker i oppslutning. Det «brede samarbeidet» som statsminister Erna Solberg har bedt om i asylpolitikken, er blitt en konkurranse i innstramminger. Slik fremstilles det i Vgs artikkel. Spør noen fra KrF, Sv og Venstre om ikke dette

Ap har alltid stått for en streng og rettferdig asylpolitikk. Så har vi lagt til human, for man må kunne ha to tanker i hodet samtidig: Både å gi beskyttelse til dem som er på flukt fra krig og forfølgelse, og samtidig ha en rask saksbehandling og retur av dem som kommer til Norge av andre årsaker, sier Støre.

Vi har stått for både innstramminger og tilpassinger tidligere, blant annet da den rødgrønne regjeringen strammet inn i 2009. Nå er vi en situasjon som krever en innstramming, fortsetter han.

er en riktigere beskrivelse. Nå ber regjeringspartiene resten av Stortinget om å kaste kortene og møte dem til samtaler om asylforlik. Det var vel ikke det Siv Jensen og hennes løse kanoner sa tidligere i forhandlingene. De gikk ut med regelrette trusler om at nok er nok og at partiet må forlate regjeringen om de ikke får viljen i flyktningepolitikken. Jeg er ingen parlamentariker, men hadde jeg hatt noen innflytelse i dette landet, vet jeg hvordan jeg ville håndtert dette. Jeg ville konsentrert meg om de andre punktene i budsjettet enn "flyktningebudsjettet". Da ville den reelle uenighet om finanspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken, næringspolitikken og bruken av oljfondet kommet klart for dagen i stedet for som nå å drukne i støvet som virvles opp i forbindelse med flyktningekrisen. Kan ikke våre folkevalgte bestemme dette?

Kan ikke "flyktningebudsjettet" behandles i en egen proposisjon om tilleggsbevilgninger som påpekt nedenfor vil beløpe seg fra 1/5 til en 1/10 av årest private julehandel. Eller er den tåkeleggingen av budsjettprosessen som når skjer med fokus på flyktningekrisen et tegn på at statsministeren har mistet styringen? I så fall er hun ikke alene i regjeringen om å fomle:

I NRKs Aktuelt kvelden før kom utenriksminister Brende med den oppsiktsvekkende påstanden om at Aps landsmøtevedtak om å ta imot 10.000 Syria-flyktninger, kan ha påvirket flere til å komme til Norge.

Det er forståelse for at også en utenriksminister kan si noe som ikke er gjennomtenkt i en direktesendt TV-debatt. Men det er utilgivelig hvis det blir gjentatt fra Stortingets talerstol, som Brende gjorde i går. Det er heller ikke bra at Brende unnlot å opplyse om at Høyre var med på Stortingets forlik om å ta imot flyktninger fra Syria.

En presset Utenriksminister og budsjettspørsmål til Helseministeren.

Spørretimen på Stortinget 11 / 11 - 2015 som pågår i det dette skrives er interessant. Den viser en presset utenriksminister som er veldig sår for kritikk. Helseministeren får spørsmål om økte behov i helsevesenet ikke minst på grunn av flyktningetilstømmingen til tross for budsjettnedskjæringer.

Omsider er man altså tilbake til å diskutere budsjettet. Utenriksministeren får også et budsjettspørsmål. Hvorfor vil Norge kutte klimastøtten til fattige land når Norge og andre land har lovt å øke den? Han sier at bistandsbudsjettet må bidra til å finansiere flyktningekrisen uten å svare på spørsmålet som stilles. Det er ikke spørsmål om å kutte, men å omdisponere i likhet med det andre land som Sverige og Danmark gjør. Utenriksministeren mener at det et ansvarlig politikk å kutte i bistanden til det lutfattge landet Malavi. Det som ikke er ansvarlig er å ikke fortelle hele budsjettprosessen sier neste taler, Audun Lysbakken som også påpeker at utenriksministeren ikke svarer på spørsmålene som stilles. Norge er blitt tvunget til å kutte og man kan ta til etteretning at kuttene ikke settes i sammenheng med økte utgifter til samboende og gifte pensjonister og redusert skatt til de som har mest fra før.

Ola og Kari se dere selv i speilet og dere ser hva fremmedfrykt er.

Anders Langes ånd om å være seg selv nok og ikke Fridtjof Nansens ånd svever over Norge. Det er ikke tvil om hva som ligger under denne politikken med å dilte etter andre land og ikke kunne stå for egen politikk. Redselen for et multikulturelt samfunn ligger og lurer under overflaten. Man spiller på følelser og sier at våre flyktningemottak er fullt til bristepunktet. Årets private julehandel i 2015 vil antagelg bli 5 til 10 ganger høyere enn de økte kostnadene med flyktningene. Femti minutter ute i spørretimen i Stortinget 11 / 11 - 2015. klokken 10.50, sier helseministeren noe interessant om helsen til de som kommer til landet. De flyktningene som kommer til Norge er de mest ressurssterke og med best helse. De har moderate helseproblemerog svært få har hatt behov for spesialiserte helsetjenester. Det er vel det vi har påpekt senere i denne artikkelen at de flyktningene som kommer fra Syria er en ressurs (på lang sikt) og ikke en kostnad.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) har tatt for seg forslagene til innstramminger i norsk asylpolitikk i en artikkel publisert i nettutgaven av nettavisen. Jernteppe mot øst vitner om en regjering med begynnene panikk skriver samme avis i en annen artikkel.

Statsministerens hasteinnkalling av de parlamentariske lederne med en bønn om hastebehandling i Stortinget av en viktig lovendring, er nytt bevis på at regjeringen ikke har god kontroll med håndteringen av flyktningstrømmen.

Det er et grunnfestet prinsipp i vårt parlamentariske demokrati at lovforslag skal ha en grundig behandling i form av forarbeid, høringsrunder og komitébehandling i Stortinget før det vedtas i plenum. Når regjeringen foreslår for Stortinget å sette normal lovbehandling til side, er det tegn på begynnende panikk.

Norge kan håndtere flyktningkrisen sier Trine Skei Grande til Oslo Dagblad. Hun utdyper det i artikkelen slik vil Venstre gjøre det.

Russland er et trygt land, og mennesker med opphold i Russland vil som hovedregel ikke ha grunnlag for asyl i Norge. Situasjonen fremstår som ønsket fra russisk side, ettersom finske myndigheter ikke kan vise til noen tilsvarende økning som en den siste tiden har sett over Storskog. Tilstrømming av asylsøkere med lengre oppholdstid i Russland, og asylsøkere som ikke fyller vilkårene for asyl bidrar til å utfordre både mottakskapasiteten og asylinstituttet.

Situasjonen fremstår som ønsket fra russisk side? Har Venstres partileder satt seg grundig nok inn i temaet før hun uttaler seg? Les det som er skrevet nedenfor om hva de som er direkte involvert sier. Det får holde at konspirasjonsteorier sås på nettet og ikke av ansvarlige politikere. Flyktningetilstrømmingen til Norge over Storskog er ikke styrt av Russland sier den norske generalkonsulen i Murmansk. Noen ganger kan det lønne seg å lytte til lokale nyheter fra Nordnytt. Ta deg en tur til speilet Trine sammen med Kari og Ola. Der vil du se hvordan fremmedfrykt og polarisering sås. Treet skal som kjent kjennes på frukten. Du har latt deg lure av den råtne lavthengende frukten som er hengt opp i forbindelse med årets budsjett Trine. Fruktens råtne, til dels brune utseende trer klarere og klarere frem for dem som evner å se gjennom den brune pollentåka.

Det er ikke bare i Norge man krangler om innvandring. I USA snakker, Republikanernes frontkandidat Trump om massedeportasjon. Hva har skjedd på borgerlig side etter at tidligere informasjonssekretær i Høyre, rådgiver for statsminister Kåre Willoch og utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet i 2008 hevdet at fri innvandring er det eneste riktige. Fri innvandring for hvem? Det er kanskje et spørsmål om hvem man ser i øynene og ikke om man ser seg selv i speilet.

Flyktningekrisen drukner tilleggsmeldingen til statsbudsjettet 2016.

Det er sikkert greitt for regjeringen at tilleggsmeldingen til statsbudsjettet 2016 drukner i flyktningekrisen. Alle er nå opptatt av flyktningekrisen og "flyktningebudsjettet". Fokus er borte fra milliardene som skal ytes pensjonistene som fra før av er best stilt. Den delen av budsjettet har FrPs og en kjent politiker som har gått hardt ut i denne debatten med at nok er nok (se nedenfor) og truet med regjeringskrise sitt fotavtrykk. Den løse kanonen på dekk har felt borgerlige regjeringer for mindre enn det politiske spillet vi nå opplever. Nå ser det ut som om CIH, CTG, SL og PS dirigerer det borgerlige prosjektet. Flere milliarder til samboende og gifte pensjonister og skattelette drukner i bråket rundt flyktningekrisen. Da alvoret kom til Stortinget skriver Dagsavisen i en artikkel.

Kanskje skjedde Storskog? At det kom stadig flere flyktninger til Norge over grenseovergangen til Russland, muligens med Putin som den onde marionettemester i bakgrunnen? Men om folk kommer griseruta over Svinesund eller vodkaruta over Storskog skulle da ikke forandre folks holdninger til flyktningene? Eller?

De som følger debattene på nettet vet at de som støtter FrP eller befinner seg enda lenger til høyre på den politiske akse har en forkjærlighet for konspirasjonsteorier. Man kunne like gjerne spørre om flyktningekrisen er en god anledning til å få oppmerksomheten bort fra debatten om statsbudsjettet og samtidig kutte i bistanden som går til U-land. Er den bistanden som går ut av landet først kuttet, kan det være vanskerligere å få den tilbake på det nivået Norge har hatt konsensus om å ha. Det gikk da fint da bistandsmidlene gikk til flyktningere i Norge. kan budskapet bli og dermed trenger vi ikke yte like mye til de landene vi har hatt som mottakere før denne krisen.

En handlekraftig regjering hadde taklet dette. Den hadde stått ved beslutningen om å ta i mot 10 000 flyktninger over tre år. Det er kynisk å fortrenge U-hjelp til fordel for hjelp til flyktninger om kommer fra land der de ikke er truet på livet. Ord om innstramming, forslag til nye lover og direkte eller indirekte trusler for personer i og utenfor regjeringen vitner ikke om en handlekraftig regjering.

Ny lov eller tegn på en regjering i krise?

Ettersom tiden går lurer jeg mer og mer på om Arne Strands artikkel i Dagsavisen med tittelen Borgerlig sammenbrudd blir en realitet. Dette begynner å minne mer og mer om et spill uansett hva noen politikere sier. Ny lov skal få asylsøkerne raskere ut av landet. Asylsøkere uten krav til opphold må raskere ut av landet. Det sa statsminister Erna Solberg da de nye hurtigtiltakene ble presentert i dag. Hva, hvilke asylsøkere som kommer via Russland, Sverige, Finland eller andre land innenfor Schengen har rett til å få sin sak behandlet i Norge? Jeg trodde kun personer med Finmark Visum uhindret kan passere grensen i nord. Det er muligens ikke riktig. Russland krever visum til Finland, men ikke til Norge. Av flyktninger som vil over den finsk-russiske grensen krever Russland Schengen-visum. Vil de derimot over til Norge kreves det ingenting. Russland sier de ikke kan nekte dem å forlate landet, sier politiet i Øst-Finnmark. Men Norge kan vel nekte å ta imot flyktninger som kommer fra et trygt land? Noen spekulerer i om flyktningestrømmen er styrt fra Russland, men en norsk konsul avviser den teorien. Vi bør definere flyktninger som kommer fra et sikkert land, selv om det er en flyktningeleir, som økonomiske emigranter. De er ikke umiddelbart truet på livet. Når regjeringen foreslår å ta midler fra bistandsbudsjettet, kan pengene tas fra mennesker som trenger dem enda mer enn flyktningene. En ansvarlig regjering bryter ikke uten videre konsensus i norsk U-hjelp ved å gjøre Norge til den største mottakeren av bistandsmidler. Asylsøkere vil heller til Russland enn tilbake til hjemlandet. Jeg har tidligere hevdet at vi ikke trenger ta imot en eneste flytning fra Russland (se det som er skrevet nedenfor før denne oppdateringen). Norsk grenseinspektør står fram. Han hevder russerne i offisielle møter selv har foreslått en løsning, hvor Norge ville unngått asylstrømmen over grensa. Statsministeren og utenriksministeren (jfr. lenke til Urix 10 november 2015 nedenfor) hevder at kontakten med Norge er god. I dagens nyhetssendinger på NrK hevdes det at kontakten med Russland på høyeste nivå er på et lavmål. I samme nyhetssending hevdes det også at Russland i sin historie etter revolusjonen i 1917 kun har innvilget 800!! asyl i Russalnd. Det er alstå mye lettere å få asyl i Norge. Men de som kommer til grensen mot Russland kunne antagelig vært stoppet uten noen ny lov. Fremmelggelse av en stortingsproposisjon og innføring av en ny hastelov gir inntrykk av en regjering som handler. Med en bedre kommunikasjon med russerne kunne de sikkert vært returnert på grensen. Løsningen Grenseinspektør Ulf Gøran Mathisen skisserer er banalt enkel. Man trenger bare endre teksten i et dokument. Når politiet avdekker at en som akter å krysse grensen ikke har visum til Schengen, men har lovlig opphold i Russland – sender de ved et dokument der det står følgende

Ditt reisedokument (pass) inneholder ikke visum til Norge, og gir derfor ikke adgang til innreise eller opphold i Norge
Brevet gir ikke russisk grensevakt hjemmel til å holde personene igjen i Russland, og derfor kan de reise til Norge, men ifølge Mathisen har russerne sagt at de kan nekte folk innreise til Russland hvis teksten i brevet er tydeligere.
De har sagt at hvis det står at vedkommende nektes inngang til Norge, vil de ha hjemmel til å nekte dem å reise ut. Noe annet vil være et brudd på grenseavtalen med Norge, sier Ulf Mathisen.
Mathisen risikerer å miste jobben fordi han går ut med det han vet. Mens vi venter på den nye lovproposjonen og loven sier Jusprofessor Peter Ørebech at det ikke er tvil om at grenseinspektør Ulf Mathisen har rett i sin fremstilling av saken.

Folk som kommer via et trygt tredjeland hvor de har lovlig opphold har ikke krav på asyl i Norge, og kan avvises på grensen, sier Ørebech.

Han kviet seg for å gå ut med denne informasjonen, i fare for å bli stemplet som en kyniker.

Kyniker, men er ikke de som utnytter denne situasjonen mer kyniske? Er ikke de som erstatter U-hjelp med hjelp til asylsøkere som ikke er truet på livet mer kyniske? Norge vil ikke bistå Sverige med å ta imot noen av dem som kommer dit, men vil hjelpe Hellas og Italia med å ta imot 1500 derfra. Betyr det at vi skal stanse de asylsøkerne som kommer via den åpne grensen til Sverige eller via båt eller fly fra andre land innen Schengen på grensen? Danmark har sin politikk på dette, Sverige en annen og Russland åpenbart en tredje. I nord kunne dette ihvertfall vært håndtert bedre.

Dagsnytt 18, dagsrevyen 19 og 21 samt aktuelt 10. november 2015 dekker den siste utviklingen.

Verden er blitt en annen eller Høyre mer likt FrP?

Verden er en annen nå enn den var før 2013. Det er tema i Urix 10 november 2015. Var ikke 2013 det året den blå-blå regjeringen overtok? Hva skjedde i 2013 som gjorde det til et annerledes år? Krisen i Ukraina og flyktningestrømmen fra Syria nevner utenriksministeren som to eksempler. Jeg er ikke så sikker på at alt var så mye bedre før sier Brendes forgjenger fra Geneve. Lytt til sendingen selv og gjør deg opp din mening. En utenriksminister taler ofte med større tyngde enn leder for World Economic Forum. Selv om Eide og Brende er enige på en del punkter er de også uenige på noen og Eide har en dypere analyse av det utenrikspolitiske landskapet enn utenriksministeren. Med sitt utsagn om at verden er blitt en annen prøver selvsagt Børge Brende å definere begrepene dvs. etablere definisjonsmakt og sette dagsorden på en mindre gjennomskubar måte enn SL med sitt begrep om "godhetstyranniet". Noen er lettlurte Børge Brende. Du lurer ikke KGB like lett.

Tillegget til tilleggsmeldingen.

Tiden går mens regjeringen legger frem 15 tiltak for å stramme inn. Lite nytt sier de andre partiene. De 15 punktene er stort sett en konkretisering av det som står i tilleggsmeldingen til statsbudsjettet 2016. Sp og Ap kan være enige i det meste og dette kunne vært behandlet for en uke siden. Vi ser altså en regjering støttet av Venstre og KrF som er handlingslammet. Opposisjonen er ikke samarbeidspartnere, men det er vel bare de som kan stoppe dette pratet. Her bør man legge politiske kjepphester til side å ikke bidra til at vi får et arktisk Lampedusa som ordføreren i Sør Varanger frykter. Audun Lysbakken sier at integreringsdugnaden ikke bør erstattes av en innstrammingsdugnad. Integrering er ikke det viktigste nå sier regjeringen. Integreringsmeldingen kommer våren 2016. Erna Solberg ber om et asylmøte på stortinget i morgen den 10. november. Da får vi krysse fingrene om at det blir flertall for handling og ikke prat om ytterligere innstramming.

Enighet om statsbudsjettet 2016 har så langt druknet i et spill om et relativt mindre "flyktningebudsjett" og hvordan man skal behandle flyktninger og økonomiske lykkejegere. I det dette skrives hører vi nyhetne om valget i Myanmar og om folk som vil tilbake til hjemlandet. Flyktninger vil altså hjem til sine røtter om utviklingen i hjemlandet bedrer seg. De vil hjem når forholdene i hjemlandet blir bedre, selv om det hevdes at den arktiske ruten om Russland nå er den billigste og letteste ruten til Vesten. Hvem reiser når vinteren står for døren til kalde nord? Er det bare flyktninger og økonomiske lykkejegere eller noen med andre skjulte motiver? Jeg tror ikke uten videre på slike historier, like lite som jeg tror på noen politikere og konspiratører på nettet. Uansett bør det gjøres en grundig screening på dem som får opphold uansett hvilken vei de kommer.

Dagsnytt 18, dagsrevy og aktuelt 9. november 2015 dekker det meste av den siste utviklingen i flyktningekrisen. De som vil følge utviklingen i nord bør lytte til Nordnytt

KGB kommenterer CIH og CTG.

Da jeg begynte som ung økonomikonsulent i Norges Banks valutaavdeling, fikk jeg desverre tildelt initialen KGB. KGB begynte med å forenkle formelen for beregning av kronens internasjonale verdi å skrive de månedlige kommentarene og vurderingene av den norske betalingsbalansen som ble lagt frem for Valutarådet. Sekretæren som skrev for meg satte inintialene KGB øverst i venstre hjørne på notatene jeg skrev. På det første møtet skulle sentralbanksjef, nå avdøde Knut Getz Wold, ha uttalt.

Nå har KGB også infiltrert Norges Bank.

Siden endret jeg de intitalene til KjB siden jeg fikk så mange brev fra CIA (som ikke må forveksles med CIH). Nok om det.

CTG vil nå at Frp skal avvise alle asylforhandlinger. Bildet i NRKs artikkel er fra i sommer, etter at Frp bestemte seg for å stå utenfor Syria-avtalen. Carl Ivar Hagen (CIH) som for det meste nyter sin pensjonisttilværelse i Spania ar nok brunere. Hagen er nok ikke direkte knyttet til tvilsomme nettsteder. Men søker man litt på nettet, finner man hvem som bruker ham i sin argrumentasjon og bruker ham som stråmann for sin argumentasjon.

Full forvirring

Det hersker full forvirring om hvordan Stortinget skal komme fram til enighet om asylpolitikken.

Regjeringen skal snakke med Venstre og KrF først. De står fritt til å finne flertall med Sp og Ap hvis de ønsker det, det må vi akseptere, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK.

Jeg synes ordene fra statsministeren står seg godt fortsatt, og jeg støtter invitasjonen som er kommet fra henne.

Dette sa Erna Solberg til Stortinget 13. Oktober 2015.
Jeg er sikker på at partiene på Stortinget er beredt til å delta i dette arbeidet, og at vi kan skape grunnlag for bred enighet om mange av tiltakene. Er det noe nordmenn generelt er gode på, er det dugnad. I høst blir det behov for en politisk dugnad. Men innsatsen og dugnaden i det norske samfunnet vil vare i flere år fremover
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen sier at det blir mye verre neste år så hvilken frukt som henges opp for samarbeidspartiene neste år, blir avgjørende for om den politisk farsen Vgs politiske kommenator snakker om (se neste avsnitt) fortsetter. Det er litt rart at Høyre har vært med å henge opp årets frukt som har til hensikt å øke oppslutningen om FrP. Samtlige av partiets merkevarebyggere som ikke er med i regjeringen, CIH og PS (der kommer muligens et etterskrift før denne farsen er over), har nå med det siste utspillet fra CTP engasjert seg. Det nye er at et medlem av regjeringen, landbruksminister Sylvia Listhaug har begynt å leke integrerings- og finansminister.

Lytt til debatten mellom Presis i den norske kirke og Helga Haugland Byfuglien og landbruksminister Sylvi Listhaug. Siden Sylvi Listhaug også har begynt å snakke om kostnader, har jeg et regnestykke til henne som hun kan sende til finansminister Siv Jensen om hun ikke greier å løse det selv. I dette forenklede regnestykket dreier det seg kun om økonomi og ikke om mennskelige skjebner. La oss ta 100 norske barn og 100 20 årige flyktninger. La oss anta at de norkse barne ikke begynner å jobber før de er 20 år. Hvor mye har de norske barna kostet det norske samfunnet med utgifter under fødsel, barnehageutgifter, statlige penger til foreldrene under permisjon og sykdom, penger til skole og utdannelse etc. før de begynner å jobbe? Hva har de 20 årige flyktningene kostet det norske samfunnet? Det regnestykket du eventuelt sender til finansdepartet (bruk for all del ikke SSB) kan gjerne gjøres mer komplisert. Det trenger ikke bli til fordel for de etniske norske barna. Se også:

Rot og rør.

I fjorårets budsjett hadde de blå-blå hengt opp lavthengene frukt som KrF og Venstre kunne plukke ned. Den råtne frukten som er hengt opp i år ser det ut til å bli vanskeligere å plukke ned. Undertegnede driver nettstedet LeOgRør. Er det ikke på tide at CTG sammen med CIH erverver nettstedet RotOgRør?

At Frp ikke skal være med på et flyktningforlik er utenkelig. Da kan de ikke sitte i regjering. Gjør de det likevel så har norsk politikk blitt en farse.

Sitatet over er hentet fra Politisk kvarter på P2. Politisk kommentator i VG, Frithjof Jacobsen, peker på at Frp har både justisministeren, finansministeren og inkluderingsministeren i den sittende regjeringen.

Kjerringa i Nordland med flyktningestrømmen.

Ordfører i Sør Varanger Rune Rafelsen fortviler over flyktningestrømmen og ber Oslo om å snakke med Moskova. Infrastrukturen på begge sider av grensen er i ferd med å bryte sammen og russerne ber oss om å ta imot flere flyktninger da de sier at de ikke har kapasitet til å ta imot flere.

Dersom det ikke er mulig å snu strømmen ved grensa innover i Russland kan flyktningene sendes sørover til Nordland fylke der Cecilie Myrseth sier at strømmen kan snus til noe positivt. Flyktningene kan bidar til å bygge Nord Norge hevder hun. Myrseth møtte statsministeren under Agenda Nord Norge sitt møte i Bodø. Statsministeren svarer med å problematisere Myrseths utspill. Så om vår infrastuktur svikter kan vi vel be russerne snakke med kineserne om å ta imot sin del av flyktningene. Kineserne og Russerne har jo et mye større ansvar for krigen i Syria enn Norge og de later til å ha et godt samarbeide i Fns Sikkerhetsråd. Kineserne er også spesialister på å bygge infrastruktur. Når de kommer til Afrika spør de hvor spadene og jordstykkkene de skal jobbe på er, mens europerne kommer med sine Power Point presentasjoner. Dette er ikke humoristisk ment. Denne situasjonen er dypt tragisk, ikke minst for de mennesken som blir kasteballer mellom ulike lands regjeringer og elementer i et stormaktsspill i sikkerhetsrådet. Som nevnt andre steder i denne artikkelen tror jeg en regjering med en statsminister fra Arbeiderpartiet ville hatt en mye bedre tone på høyt nivå med Russerne og sikkert Kineserne enn Erna Solberg. Det beste Erna Solberg muligens kan gjøre er å prøve å få til et forlik med andre partier enn FrP, slik at det blir flertall for de bslutninger som tas. FrP har jo marginalisert seg selv. Nå får vi se om de er mer ansvarlige enn da Hagen felte regjeringen Willoch på en økning av bensinavgiften i 1986.

Fantasi er viktigere enn kunnskap.

Einstein sa at "imagination is more important than knowledge". Stephen Hawking sa om Einstein

I was never top of the class at school, but my classmates must have seen potential in me, because my nickname was 'Einstein.'
Norske politikere med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i spissen burde ta en nærmere titt på hva Einstein sa om skolen.

At the end of the 20th Century, Time magazine voted Albert Einstein to be the Man of The Century. Albert was the dude who came up with all that really weird Relativity stuff - and he was your genuine certified Mega Brain. After all, we are told that he even won the Nobel Prize for his work in Relativity. On the other hand, generations of school kids have consoled themselves over their poor school marks with the belief that Einstein failed at school. Some motivational speakers also make this claim - but this claim is as wrong as the claim about the Nobel Prize.

Flyktningeregnskapet hvem regner riktig? - 4. November 2015

Nedenfor finner du som leser denne artikkelen en rekke kilder om hva flyktningene koster Norge. Før vi begynner å regne på dette, hvilken pris skal vi sette på å hjelpe mennesker som flykter fra et av de mest brutale regimer verden har sett i moderne tid? Asylmottak brenner i Sverige. I Sverige taper Sverige demokratene på det og som alle populistiske partier som snur kappen etter vinden har de i de siste dagene gått ut i media og på det sterkeste fordømt og tatt avstand fra disse handlingen. Uten å kjenne det som har skjedd i detalj i Sverige, er så vidt vi vet dette første gang partiet går så sterkt ut mot voldelige handlinger mot asylsøkere. Norge kjent som landet der kjerringa mot strømme holder til, opplever selvsagt det motsatte fra vårt populistiske "blåbrune" parti. Asylsøkerne strømmer til Norge og velgerne strømmer til Frp. Viser partiet som liker å fremheve sine kristne verdier sitt rette ansikt når de som er truet på livet og risikerer livet ved å flykte for å redde det, banker på døra. Så mye driver FrP denne politikken, at det nesten bare er KrFs Knut Arild Hareide som kaller en spade for en spade. KrF mener regjeringen stjeler fra de fattige. MDG som ble en av kommunevalgets vinnere sier i samme artikkel at dette kan ikke Stortinget gå med på. Det er usolidarisk å sende regningen for flyktningestrømmen fra krigsherjede Syria til verdens fattigste, og gjøre Norge til største mottaker av norsk U-hjelp. Klar tale fra Knut Arild. Selvsagt er en av FrPs nestorer på banen når FrP merkevaren skal bygges.

The difference between stubidity and genus is that genus has its limits

I en artikkel omtalt i Adressavisen ber Sandberg KrF bytte side. Det blir interessant å se om det bare er Knut Arild som tar tyren ved hornene, og kaller en spade en spade, i den dugnaden Europa og Norge nå prøver å håndtere. Finansminister Siv Jensen irriterer seg nok over de stadige utspillene fra partiets nestorer. Kjøkken synking

It's the opposite of the "dead cat" strategy where you distract people from something that is garnering a lot of attention. The idea being that, by placing a dead cat on the table, you make people look in a different direction.
Finansminister er nok ikke så glad for partiets løse kanoner som stadig kommer med utspill når det koker. Det siste utspillet kom for fem timer siden fra Hagen som sloss med nebb og klør for sin gullkantede pensjon og øyner muligheten til å få partiet opp på tidligere oppslutning. Nok er nok, Siv! sier Carl I. Hagen til nettavisen.
Går ut fra at Harald Tom Nesvik eller Hans Andreas Limi gjør det klart med en gang at lettelser i asylinnstramming, skattelettelser, avkorting for gifte og samboende pensjonister, bistand og oljepengebruk og økning av avgifter er uakseptabelt og unødvendig å diskutere. Hvis ikke er det bare å forlate forhandlingsbordet
Peer Gynt er et meget ubehagelig verk som vi aldri bør slutte å uroes av. For alle som vil se, hamrer Ibsen her inn den avgjørende forskjellen mellom å være seg selv (et urnorsk ideal) og å være seg selv nok (en urnorsk last).

Når kostnadene ved de som nå strømmer til landet skal beregnes, må de økonomene som regner på det ta hansyn til indirekte virkninger i produksjon (se nedenfor) og offentlig forbruk (redusert konfliktfare globalt om Europa greier å håndtere dette). Det hevdes at de som strømmer fra Syria via Russland, Sverige etc. har dårlig utdannelse. For det første burde man ikke akseptert at en eneste flyktning som kommer via Russland, får opphold om det da ikke er en homoseksuell som kan være forfulgt og frykter for livet i Russland. Russland som ikke minst bidrar til å øke denne strømmen burde tatt sin andel av flyktningene og ikke eksportere dem til lille Norge. Jeg er overbevist om at den rødgrønne regjeringen hadde taklet dette bedre og strammere enn den blå-blå regjeringen. Stoltenberg fikk til en avtale om delelinjen i Barnetshavet og jeg er personlig sikker på at Jonas Gahr Støre ville hatt en bedre tone og kemi med Russerne enn Erna Solberg som ikke fikk møte Putin under sitt opphold i Russland under vinter Ol. Hun måtte nøye seg med å møte en på et lavere nivå i den russiske administrasjonen. Så i nord mener jeg at det hadde kommet langt ferre flyktninger over grensen med en rødgrønn regjering med en statsminister fra Arbeiderpartiet..

Undertegnede lytter mye til internasjonale Tvstasjoner som BBC, SkyNews, CNN, CNBC, Bloomberg og Fransk Tv. Særlig på de amerikanske stasjonene får man et helt annet budskap enn det navlebeskuende norske, der kun de kortsiktige direkte kostnader ved flyktningene nevnes. De fokuserer på at de som flykter som regel er ressursterke personer som vil gi et positivt bidrag til arbeidsstyrken i de landene som mottar dem. Om de er lavt utdannet, er det sannelig vår oppgave å utdanne dem og man blir ikke så produktiv av å stenges inne på et asylmottak. I enkelte tilfeller er det endog sterkt kontra produktivt og det kan på lang sikt bli langt dyrere enn å få dem ut i arbeide snarest mulig. Jeg kan nevne en rekke arbeidsoppgaver mange av dem kunne settes til å utføre uten særlig opplæring. For det første kunne de lære noen fra FrP og Høyre folkeskikk. De kan lære oss å lage eksotisk mat. Om det tas fra lommepengene deres, så gi dem ihvertfall et rikt utvalg av mat kjøpt i innvandrerbutikkene. Man bør ikke begynne med å tre fiskeboller i hvit saus ned i halsen på dem. La dem gjerne lage mat til de norske som skal beskytte dem, sette dem i arbeide og integrere dem. Man trenger ikke tale flytende norsk å ha høy utdannelse for å rydde i parker, settes til å utbedre dårlige veier, rehabilitere nedlagte gårder og fiskevær langs kysten der de sikkert med litt hjelp ville greidd seg mye bedre enn på asylmottak, rydde langs strender på vår langstrakte kyst etc. Dersom den eneste redskapen man har er en hammer, begynner alt å ligne en spiker. Men det er mye man kan gjøre med en hammer. Mye mer enn å krangle å sloss på asylmottak. Kommer man ut i arbeide, kommer også norskkunskapene nesten av seg selv om man tar noen nordmenn fra de arbeidsledige til å lede arbeidet. Så en ung mann eller kvinne som på egen hånd har tatt seg gjennom Europa kommer jo her med sin arbeidskraft og ber om trygghet, frihet, likhet og solidaritet. Det kan ikke barnet som er født i Norge gjøre. Barnet som er født i Norge har kostet vårt samfunn oppfostring, sykehusopphold, barnehage etc. Disse kostnadene slipper man med den voksne eller halvvoksne ungdommen som kommer til landet. Jeg ser aldri dette fremhevet i debatten om flyktningene. I Tyskland der befolkningen synker, er fokus på den ressurs flyktningene representerer mye større.

Technology is nothing. What's important is that you have a faith in people, that they're basically good and smart, and if you give them tools, they'll do wonderful things with them.

Denne blå-blå regjeringen kan ikke mestre mennesker, langt mindre oppfylle grunnlovens paragraf 110.

De reelle kostnader ved arbeidsledighet gjelder like mye en innvandrer, som en flyktning og en etnisk nordmann. Arbeidsledighet er ikke bare roten til alt ondt, det er roten til sosial uro og stigmatisering. Det fører til polarisering og menneskefiendlighet. Det er bare en regjering uten fantasi som ikke kan finne noe å gjøre til mennesker som er stengt inne på asylmottak. Sett dem til å gjøre noe produktivt og øk lommepengene deres i stedet for å redusere lommepengene ved for eksempel å ikke redusere skattene til de som har mer. Det skaper vekst (multiplikatorvirkninger) ettersom flyktningene sikkert har en langt høyere marginal forbrukstilbøyelighet enn de aller rikeste.

Det er vel noen økonomer i finansdepartementet som kan sette opp en enkel produktfunksjon med kapital, K og to typer arbeidskraft, N1 for etniske nordmenn og N2 for flyktninger. Dere kan begynne her:

X=f(K,N1,N2)

Maksimer den sosiale lønnsomheten med denne produktfunksjone, de relevante bibetingelser og antagelser om indirkete virkninger i produksjonen og finn ut hvilken lønn en flytning skal ha. Jeg vet svaret. Lærte du det på BI finansminister? BI holder nå kurs om hvordan man skal markesføre seg på nettet. Om det er lønnsomt i lengden er et annet spørsmål. Det spørs hvordan man bruker Fb. Dersom dere ikke er i stand til å regne på en VES ("Variable Elasticity of Substitution") eller CES ("Constant Elasticity of Substitution") produktfunksjon, kan dere vel regne på en enkel Cobb Douglas produktfunksjon. Dersom jeg skal regne for dere, krever jeg 1000 kroner timen. Kan hende finnes der en godt utdannet flyktning som kan regne for dere. Han godtar kanskje en lavere lønn. Jeg ville ikke sendt regnestykket til en økonom eller forsker i statistisk sentralbyrå eller en samfunnsøkonom fra UIB.

Er det bedre å være passive mottakere av bistand eller å ha et fysisk arbeide? Jeg ventet den kommentaren fra politikere. Man løser det ved å slå samme N1 og N2 til N Slagsvold Vedum, slik jeg egentlig har i tankene, så fint at vi er enige på det punktet. Men uansett hvordan det gjøres er hverken arbeide eller kapital en homogen produksjonsfaktor. Man kan også løse det ved å ha ulike substitusjonselastisiteter mellom ulike typer arbeidskraft og kapital. Men da kan man ikke benytte en Cobb Douglas produktfunksjon. Jeg overlater det til Sivs akademikere i FinDep å løse det. Lytt også til debatten om dette i dagens Dagsnytt 18 sending.

Jeg har hjulpet tildligere finansministre som Rolf Presthus med rentekontrollen og vet hvordan dette skal løses såvel empirisk som teoretisk. KrF og Venstre, har dere ikke noen samfunnsøkonomer som kan regne for dere? Venstre som vil sette asylsøkerne i arbeid fra dag en bør ihvertfall ha regnet på dette. Arbeiderpartiet har som mål å skaffe arbeid til alle og alle skal som kjent med. Gjelder det også N2 i funksjonen ovenfor og eventuelt på hvilket tidspunkt?

Ikke siden Carl I Hagen gikk i knebukser har vi tatt imot flere asylmotakere og strømmen ser ut til å øke. Jeg er ikke så sikker på at den blå-blå regjeringens arbeidsmarkedspolitikk og for såvidt også asylpolitikken rekker den avgåtte rødgrønne regjeringens politikk til knærne, men det får vi komme tilbake til.

Tilleggsmeldingen m.v.

Semantiske nyhets lenker

Relaterte semantiske lenker

Siste tilføyde semantiske lenker.

Jon Fosse tildelt litteraturprisen og Knausgård med ny bok.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 28. Oktober 2015.

Statsminister Erna Solberg (H) sender sine gratulasjoner til Nordisk råd-vinner Jon Fosse – på nynorsk på Twitter.
Gratulerer så mykje til Jon Fosse som vinnar av Nordisk råds litteraturpris med triologien: Andvake. Olavs draumar. Kveldsvævd.

Men Fosse som skriver på nynorsk, vil ikke dele prisen med Bergen og Erna Solberg. Nynorsken står sterkt på Vestlandet bortsett fra i Bergen der provensialsk dansk, riksmål råder grunnen.

Dette skjer samme dag som Karl Ove Knausgård lanserer sin neste bok "Om Høsten". Uten noen sammenligning med Vivaldi (komponisten og ikke den nye norske nettleseren) så kommer "Om Vinteren" om noen dager og "Om Våren" samt "Om Sommeren" er under skriving i følge dagens aktuelt sending.

Semantiske lenker

Nye toner fra Kina.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 28. Oktober 2015.

Semantiske lenker

Tesla lanserer den første semi autonome bilen. Selvdrevne biler et skritt nærmere.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 15. Oktober 2015.

Tesla og selvkjørende elektriske biler.

I går 14. oktober 2015 lanserer Tesla på sin blogg en nyhet om at autopilot og semi autonom kjøring nå er mulig i noen av deres modeller. Teknologien er allerede tilstede i noen modeller, men programvaren har ikke vært på plass. Nå etter en oppgradering av programvaren, er autopilot semi automatisk kjøring mulig. I dag, torsdag den 15 oktober 2015 vil tusener av Tesla eiere kunne ta hendene fra rattet under de rette omstendigheter. Samtidig spekuleres det i om Scilicon Vally vil bli "USAs nye Detroit". Flere firmaer regner med å ha en helt autonom (selvkjørende) bil innen 2020.

In October of last year we started equipping Model S with hardware to allow for the incremental introduction of self-driving technology: a forward radar, a forward-looking camera, 12 long-range ultrasonic sensors positioned to sense 16 feet around the car in every direction at all speeds, and a high-precision digitally-controlled electric assist braking system. Today's Tesla Version 7.0 software release allows those tools to deliver a range of new active safety and convenience features, designed to work in conjunction with the automated driving capabilities already offered in Model S.
Road & Track fikk sjansen til å teste teknologien i kanskje det mest utfordrende kjøre miljøet i verden - Downtown Manhattan og konkluderer med at autopilot kjøringen er nesten like godt som en "New York driver". Systemet benytter utstyr som har vært innebygd i hver Model S siden september 2014.

Apple, Google og andre firmaers selvkjørende bil prosjekter

Og det er vel heller ingen nyhet at Google, Apple og andre tester og har ambisjoner om å lansere den første autonome bilen.

Although Apple's first EV is not anticipated to be fully autonomous, according to the Wall Street Journal report, the company hopes to add the capability down the road.

Semantiske lenker

VM seier til Papagayo E og Norge nærmere sluttspillet i fotball EM etter seier over Malta.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 10. Oktober 2015.

Vi dobla grunnlaget i VM på Yonkers utenfor New York og har skaffet oss fribilett til Prix D'Amerique.

Papagayo E vant 4.2 millioner norske kroner på Yonkers utenfor New York

Vg skal ha all honnør for at de sender dette løpet direkte mens vår statskanal helt har sluttet å dekke trav og galopp. Hesteinteresserte må altså holde seg til Rikstoto direkte og Vg Tv som sender de viktigste travløpene i Norge. Mens dette skrives leder Croatia 2-0 over Bulgaria, så Norge må nok stole på seg selv mot Italia i den siste kvalifiseringskampen. Mens norsk fotball er tilbake på sporet og får stor oppmerksomhet i media, er interessen for travsport dalende. Vi avler verdensstjerner som Support Justice, B.B.S. Sugarlight, Lionel som vant på Vincennes og nå den ferske verdensmesteren Papagayo E. Er ikke dette sport på høyt nivå som bør vies større oppmerksomhet i vår statskanal?

Vi har aldri hatt et sterkere landslag på varmblodssida enn nå og samtidig overser NrK denne sporten. Det er over to timer siden løpet gikk, og ingen nyhet på NrKs forside eller på NrK tekst-Tv sin forside. Vi må bla frem til side 203 på tekst Tv før vi finner noe på Nrk. Skam dere NrK. At vi slo Malta 2 - 0 vises med bilder og artikler. Vi økte vår sjanse til å nå fotball EM, selv om Croatia kan ha ødelagt EM- festen. Vi har dårligere sjans enn Croatia til å komme til sluttspillet, mens en norsk unghest vinner VM i USA. Nyheter er rapportert historie. NrKs dekning av begivenheten er også historie. Jeg luktet seieren og derfor tok jeg de mange skjermdumpene som vises nedenfor. B.B.S. Sugarlight gjorde for øvrig en god figur fra en langt dårligere startposisjon enn Papagayo E og ble nummer 5. Når denne artiklen avsluttes sendes kveldsnytt 23. Ingen oerskrift på nyhetene, mens 2 - 0 over Croatia skal omtales. Vil Papagayo Es seier overhode nevnes? Jeg venter i spenning.

Så er det klart for sport på vår statskanal og selvsagt Norges seier over Malta. Jeg har spilt fotball på Haugar som ble til FKH og er ikke så imponert over seieren som media. Kommer vi til Em og plasserer oss blant de 10 beste, skal jeg året etter for første gang ta turen til eliteloppet på Solvalla. Spanderer NrK tur på en ikke altfor rik pensjonist til Prix D'Amerique så skal jeg skrive en artikkel for dere på NrK ytring. Det er ikke tilfeldig at Italia leder gruppen sier en av de to damene som kommenterer EM kvalifiseringene. Å sier du det? Gå ut høyt å ligge lavt har den andre dama fra Bergen lært seg. NrK ligger høyt i å rapportere fotballnyheter, men svært lavt når det gjelder hestesport. Der kom et par setninger om Papagayo E og selvsagt Magnus Carlsen. Sjakkens formel 1 vies større oppmerksomhet enn travnyhetene. Det blir sjakk på NrK i morgen. Jeg spiller sjakk, men ler meg nesten skakk av NrKs sportsnyheter. Jeg gleder meg til vinterens curling kamper og håper at de denne gang får sjakk mønstre på buksene. De må selvsagt være i sort hvitt siden det er slik NrK ser sporten. Denne artiklen burde kanskje vært delegert til LeOgRør, men dette er ikke humor for bonden som sliter med å få aktiviteten til å gå rundt med en liberalistisk landbruksminister som satser på gamlingene og bilen med flere og flere hestekrefter (les artiklene nedenfor om du er i tvil):

Resultat- og startliste

Plassering Start Nummer Hest Kusk Trener
1 2 Papagayo E Ulf Ohlsson Jan Waaler
2 4 Timoko Bjorn Goop Richard Westerink
3 1 Creatine Johnny Takter Jimmy Takter
4 10 Oasis Bi Orjan Kihlstrom Stefan Pettersson
5 9 Bbs Sugarlight Johan Untersteiner Frerick Solberg
6 5 Bee A Magician Brian Sears R. Nifty Norman
7 6 On Track Piraten Erik Adielsson Hans Stromberg
8 3 Rod Stewart Enrico Bellei Jeremiah Riordan
9 8 Mosaique Face Adrian Kolgjini Adrian Kolgjini
10 7 Natural Herbie Verlin Yoder Verlin Yoder
Kilde: Harness Racing, Harness Racing Results, Harness Racing News

Mer om VM seieren til Papagayo E

Skjermdump fra løpet på Yonkers.

Bildene er uredigerte, så det krever datakraft for å se dem på skjermen din. De er ikke egnet for en skjerm på en mobil plattform. På en arbeidsstasjon med 32 Gb minne og 24 tommers skjerm er det ikke noe problem å få opp bildene. Du kan fritt kopiere bildene til eget bruk. Vil du optimalisere noen for presentasjon på nettet så anbefaler jeg å bruke IrfanView.

De oppnådde drømmen om å kopiere Habib og Ulf Thoresens VM-triumf fra 1986.

Roosevelt International 1986 Habib & Ulf Thoresen (Tr. Roger Walmann)

Statsbudsjettet 2016 - Noen kommentarer.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 8. Oktober 2015

Føringene på fremtidige regjeringer.

Siv Jensen kjøpte stemmer ved å trekke på oljefondet da hun i 2013 med et pennestrøk fjernet arveavgiften. Norge er nå et av de få landene i verden uten arveavgift. Hvilket norsk parti vil programfeste eller gå til valg på å gjeninnføre arveavgiften? Dette er ikke den store inntektsposten for staten. Men senkningen av skattenivået fortsetter. Da de rødgrønne gikk til valg i 2003, var det med et løfte om å holde uendret skattenivå. Etter at skattenivået er senket kraftig kan vi ved valget i 2017 lett komme i den situasjon at det er de blå-blå som lover å holde uendret skattenivå, mens de rødgrønne går til valg på å skjerpe det og gjeninnføre usolidariske og lite vekstfremmende skattereduksjoner. Ved kommunevalget fikk vi et politisk jordskjelv i nord, der partiet Rødt fikk nesten 15 % av stemmene i Tromsø og nesten 10 % av stemmene i Bodø. Den blå-blå regjeringen med Siv Jensen i spissen kan ha provosert folk flest så mye at vi også kan få et rødt jordskjelv ved valget i 2017. De nordmenn som ser at ulikhetene i Norge, at folk flest får smuler i skattelette som ofte spises opp av andre tiltakt i budsjettet og som ser at dette ikke er en vekstfremmende politikk kan komme til å stemme Rødt. Bedriftseiere kan endog komme til å stemme Rødt, da en annen finanspolitikk kan gi betydelig større vekst, økt sysselsetting, makroøkonomiske ringvirkninger via transmisjonsmekanismen og økt aktivitet og profitt for bedriften.

Feil skattepolitikk. Ingen politikk for omstilling og vekst.

Skattepolitikken er riv ruskende gal om man vil skape vekst og omstilling. Man skaper ikke vekst ved å gi eldre pensjonister 3 milliarder i årlig støtte. Dette er som regel formuende personer med lav forbrukstilbøyelighet. Det skaper ikke ringvirkninger i Norge om man bruker penger i utlandet. Det er riv ruskende galt og fortsette på galeien med å senke formuesskatten. Selskapsskatten er heller ikke endret slik Scheel-utvalget forselår. Det er greit nok og senke den til 22 % for å likestille norske og utenlandske bedrifter. Slik sett kunne den vært senket fortere til 22 % enn det regjeringen legger opp til. I stedet for å gi 3 milliarder i årlig skattelette til rike pensjonister, kunne man forsert senkingen av selskapsskatten for å likestille norske og utenlandske selskaper. Selskapsskatten bør uansett på sikt harmoniseres med våre handlespartnere om man greier å hindre at privatpersoner med høy fri kontantstrøm, store kapitalgevinster og store formuer danner selskaper for å dra fordel av en lavere selskapssskatt. Vi kan uansett ikke konkurrere med skattregler fra skatteparadiser og her burde det vært avsatt midler til å hindre skatteflukt til skatteparadiser. Man frir heller ikke til middelklassen eller andre ved å gi dem en skattelette som knapt rekker til en hårklipp.

Intet grønt skifte. Regjeringen tror grønn omstilling er reality-TV.

Skatten på grunnrente øker til 33 %. Dette innebærer at vannkraft beskattes hardere. Grunnrenteskatten for vannkraft som begrunnes med at kraftselskapene høster av en knapp naturressurs er i dag på 31 prosent. Den kommer på toppen av selskapsskatten på 27 %. Selv om selskapsskatten reduseres til 25 % kan nettoeffekten av at skatten på grunnrente økes bli negativt. Uansett er totalvirkninge en vridning av relative priser til fordel for ikke fornybare energikilder. Det bidrar hverken til satsing på vannkraft som ikke er bygd ut eller oppgradering av eksisterende anlegg. Oppgradering av eksisterende anlegg vil gi en mye raskere effekt enn å bygge ut andre kraftverk som benytter fornybar energi. Bare det å øke høyden på demningene i kraftmagasinene kan gi en stor gevinst, særlig med et våtere klima. Eksisterende anlegg burde fått en ytterligere stimulans i tider der man satser mindre på fossilt brennstoff. Den blå-blå regjeringen foretrekker asfalt. Jernbanen og norsk aluminiumsindustri bruker vannkraft. Økte kostnader (herunder økt skatt) har en tendens til å bli veltet over på forbukerne av energi.

Nå er det blitt så ille at kraftselskapene vegrer seg for å investere i oppgraderinger av sine gamle anlegg, hevder han. I praksis er den effektive skattesatsen for vannkraftinvesteringer høyere enn for olje- og gassinvesteringer på grunn av gunstigere avskrivningsregler og friinntekt innen oljebransjen.

Å øke grunnrenteskatten vil være et feil signal å gi sammenholdt med ambisjonen om en omlegging til en økonomi som kan stå på flere ben enn bare olje.

Kilde: Kraftbransjen frykter at statsbudsjettet til uken vil innebære skatteendringer som straffer norsk vannkraft.

Sugerør inn i oljefondet

De som beregner hvor mye som tappes og tilføres oljefondet har ulike briller og bruker ulike kalkulatorer. I artiklen nedenfor er der lenket til nok artikler som påviser at Norge for første gang i historien har fått en finansminister som tapper oljefondet for penger. Selvsagt vil ikke Siv Jensen vedgå det, for hun bruker andre briller enn folk flest og hun bruker en annen kalkulator enn folk flest. Hun har jo havnet i godt selskap med fiffen i det nå ultra konservative partiet Høyre som går til angrep på formuesskatten slik at vi snart vil ha flere nullskattytere enn noen gang før i historien. Noe må hun få igjen for å fri til Carl Ivars pensjonistklasse med 3 milliarder årlig. Så bemerkelsesverdig er vår bruk av oljepenger at den får oppmerksomhet i utenlandsk presse og nyhetskanaler.

Økte ulikheter mellom og innen generasjoner.

Unge med stor gjeld får det betydelig verre. Samboende og gifte pensjonister med store formuer får det betydelig lettere. De får det bedre på bekostning av enslige pensjonister som vanligvis har en svakere økonomi per hode enn gifte og samboende. Unge med rike foreldre vil lettere kunne ta opp boliglån om foreldrene hjelper dem med egenkaptialandelen og lånet for øvrig. Unge uten rike foreldre vil få problemer med å finansiere den første boligen. Torbjørn Røe Isaksen ser ingen ulempe i at studenter må delfinansiere studiene med en jobb ved siden av studiene. Studenter med rike foreldre eller studenter som bor hjemme rammes ikke på samme måte av den symbolske økningen i studiestøtten. Arbeidsledige som nekter å flytte vil få det verre. Uføre har hele tiden vært nedprioritert av denne regjeringen.

Ikke et budsjett for rike aktive kapitalister

Næringslivet og bedriftseiere har ofte ikke skattelette som første prioritet i de tiltak de venter fra myndighetene, særlig ikke i en omstillingsfase som dette. Det er bare politikere som prøver å kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet som tror det. Næringslivet har ofte foretrukke et sosialdemokratisk solidarsik styre som holder aktivitetsnivået oppe og ledigheten lav fremfor liberalister og ultra konservative som fortsatt tror på dynamisk skattepolitikk og Lafferkurven. Selv om det som nevnt ovenfor er viktig at skatteregler harmomniseres på tvers av landegrenser er det ikke sikkert en bedriftseier ville foretrukket reduksjon av selskapsskatten i den fasen norsk økonomi nå er i. I hvertfall ville mest sannsynlig den bedriftseieren som ble slått konkurs på gunn av for lav effektiv etterspørsel i økonomien foretrukket at pengene ble brukt til å stimulere den effektive etterspøselen med tilhørende positive ringvirkninger i en omstillingsperiode. Det er bedre å betale en høyere skatt enn ikke å ha noe å skatte av. Fremfor å gi 3 milliarder i årlig stimulans til formuende pensjonsiter som trekker i tospann og bruker pengene i Spania, ville flere bedriftseiere nok heller sett at uføre, unge og fattige hadde fått mer å rutte med slik at de kunne kjøpt varene og tjenstene deres. En populær finansminsiter som strør om seg med penger er ikke nødvendigvis en god finansminster. Flere og flere gjennomskuer også pengebruken og smulene til folk flest. For den som blir arbeidsledig er smulene bitre piler å svlege. For unge med stor gjeld kan det være en katastorfe om en eller flere i husholdningen blir arbeidsledige og noen ganger ufore om ledigheten varer lenge. Noen bedriftseiere og ansatte får smertelig føle det på kroppen når bedriften stenges.

Ser vi 200 000 ledige før valget i 2017?

Menneskene har en tendens til å tenke lineært. Journalister tenker også ofte lineært. I økonomi og finans er få bevegelser lineære. Særlig, er tilbakeslag, omstillinger og finansmarkedskorreksjoner ulineære. De kan endog være brå, dramatiske og sterkt ulineære. Dette er ikke et budsjett for vekstfremmende skatteletter eller økte utgifter som fremmer omstilling og stimulerer til økonomisk vekst. Det grønne fotavtrykket er illusorisk før Venstre og KrF har fått satt sitt fotavtrykk på budsjettet. Mange nye kommunepolitikere må stramme inn livremma etter dette budsjettet. Det er ikke et budsjett for hele landet, men snarere et som øker sentraliseringen og stimulerer sentrum på bekostning av pereferien. Det forundrer ikke forfatteren av denne korte kommentaren om vi innen valget i 2017 ser 200 000 ledige eller enda flere. Jeg har levd lenge nok til å erfare at når en snøball først har begynt å rulle så er det vanskelig å stoppe den. Som økonom vil jeg si at den verste effekten ved budsjettet er de langsiktige føringene det legger på fremtidige regjeringer og generasjoner samt at noen har skaffet seg sugerør inn i oljefondet for å finansiere utenlandsk luksusforbruk. Noe budsjett for folk flest og bedriftseiere er det ikke. Du finner for øvrig det meste av det du trenger å vite om statsbudsjettet for 2016 i neste artikkel.

Kan firerbanden styre Norge?

Det er åpenbart at FrP ikke kan eller burde styre Norge. Dette budsjettet er så gjennomsyret av FrP politikk og Høyres skattelette til de rikeste at det bør lagres i hurtigarkivet. Det er ikke et budsjett for grønt skifte, omstilling og vekst i en turbulent tid for norsk økonomi.

Fasiten får vi i revidert budsjett og da får vi også svaret på om den blå-blå regjeringen som lener seg på støtte fra Venstre og Krf kan (kunne) styre landet. Det kan bli et dyrt eksperiment om ledigheten passerer 200 000. Arbeidsministeren, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande har om ikke noe uventet skjer arbeid til 2017 og da får vi det endelige svaret på hvor mye skattenivået er senket med, oljefondet tappet med og statsfinansene svekket med av de fire. Komplementærfargen til grønt er rødt Trine Skei Grande og fargblinde ser Rødt i stedet for grønt.

NrK og fire norske aviser dagen derpå 8. oktober 2015

Professor i samfunnsøkonomi, Kalle Moene, konstaterer i dagens Aktuelt 21.30 på Nrk1 at vi er blitt fattigere fordi oljeprisen har falt og mest sannsynlig vil bli liggende lavt lenge og kanskje for evig. Da er det litt rart at vi bevilger oss oljefondsfinansierte skatteletter. Lytt til Moenes og andres, ikke minst lederen for unge Venstre sine kommentarer til regjeringens budsjettpolitikk i debatten 8. oktober 2015. Lenke til NrK Tv guide 8.oktober 2015.

Dagsavisen, Skattereform (sånn at sjøl du kan forstå)

Hegnar.no, Ingen fare for Oljefondet - det fortsetter å ese ut

Hegnar.no, Gir Jensen trekk for pengebruken

Papirutgaven av Dagens Næringsliv har på første side en stor overskrift med tittelen:

Ny avgift rammer folk flest. Bank og forsikring blir dyrere.

Finansminister Siv Jensen vil innføre ny avgift på en rekke bank- og forsikringstjenester. Side 2,3,8-27 og 50-52.

Papirutgaven av Oslo Dagblad har på første side en større overskrift med tittelen:

650 000 får eldre bonus.

Mange tusenlapper ekstra side 8 og 9.

Interessant lesing. I fjor skrev vi:
Venstre og KrF, vil dere være med så heng på og plukk ned den lavthengende frukten som er hengt opp for dere og som vi skriver om nedenfor.

I år virker frukten som er hengt opp som råtne epler.

Statsbudsjettet 2016 og skattereformen.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 7. Oktober 2016.

Statsbudsjettet 2016 og skattereformen med semantiske lenker

Tidligere skattereformer og andre kilder.

Nrk sendingene 7. Oktober 2015 og artikler på nrk.no.

Den første finansministeren som tar mer ut av oljefondet enn det som settes inn

Man kan argumentere mot tyngdekraften, men dette er ikke et budsjett for å få ned ledigheten

Andre lenker

Pensjonssystemet under lupen i debatten på NrK1 24 september 2015.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 25. September 2015.

Inflasjon og pensjoner.

Persistently high inflation, if unanticipated, can be especially costly for households that rely on pensions, annuities, and long-term bonds to provide a significant portion of their retirement income. Because the income provided by these assets is typically fixed in nominal terms, its real purchasing power may decline surprisingly quickly if inflation turns out to be consistently higher than originally anticipated, with potentially serious consequences for retirees' standard of living as they age.
La det sitatet fra den historiske talen av USAs sentralbanksjef danne utgangspunktet for denne korte artiklen. Høy inflasjon spiser altså opp kontrakter fastsatt i nominelle størrelser som for eksempel pensjoner. Selv om pensjoner også forhandles, kan de bli hengende etter lønnsutviklingen i en lønns prisspiral drevet inflasjon.

Pensjonssystem og generasjonskonflikt.

Dette ble drøftet inngående på NrK1 i Debatten 24.09.2015 med professor Frank Aarebrot, pensjonsrådgiver og høyre politiker Bente Fahre fra AON, tidligere leder i sosialistisk ungdom og skribent Andreas Halse, ungdomspolitikere fra KrFU, leder i Unge Høyre Kristian Tonning Riise, generalsekretær i Pensjonistforbundet Harald Norman, Anders Folkestad leder for hovedorganisasjonen Unio, tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen, valgforsker Johannes Bergh, skribent Ingeborg Moræus Hanssen samt Paul Joakim Sandøy prosjektleder for Civita.

Hvordan løse den økonomiske bærekraftsutviklingen dagens pensjonssystem medfører?

Ca 30.30 ute i debatten beskriver Bård Hoksrud regjeringens politikk om at samboende og gifte pensjonister ikke skal avspises med 20 % i forhold til enslige pensjonister. Jeg hørte første gang om dette i kommunevalgkamp innspurten og oppfattet at det var nok et dyrt populistisk forslag isenesatt av FrP. For en økonom er det åpenbart hvorfor det er stordriftsfordeler forbundet med to pensjonister som lever sammen fremfor en enslig pensjonist. Begrunnelsen for denne politikken har vært at enslige pensjonister kom dårligere ut enn samboende og gifte. Nå vil regjeringen med FrP i spissen endre dette. Lytt selv til debaten hvordan ungdomspolitikere fra regjeringen og støttepartiet KrF slakter dette forslaget. Ikke bare er det dårlig pensjonspolitikk, men også svært dårlig økonomisk politikk i en tid der norsk økonomi er svekket og trenger hver olje- og skattekrone til omstilling..

Sentralbanksjefen sier at vekstutsiktene for norsk økonomi er ytterligerer svekket og senker renten.

Økningen av samboende og gifte pensjonisters pensjon tar ikke bare fra de aller svakeste pensjonistene, men det svekker også statsfinansene med 2 milliarder kroner årlig. Det kommer på toppen av at inntektene fra bompenger er redusert med 2 milliarder årlig i følge samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen samt skattelette til de aller rikeste med 12 milliarder kroner. Sett mot denne bakgrunn er det ikke rart at kronen og norsk økonomi svekkes. Ledigheten øker og motoren i norsk økonomi, oljevirksomheten kjører på lavere gir hevdet sentralbanksjef Øystein Olsen i gårsdagens nyhetssendinger. Enhver krone har en alternativ anvendelse. Finansminister Siv Jensens økonomiske politikk har feil fokus og kan forsterke en negativ utvikling for norsk økonomi, svekke statsfinansene og ytterligere undergrave fundamentet for et bærekraftig pensjonssystem.

Relaterte lenker.

Ta landet i bruk og tapetser landet med batteri lade stasjoner.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 21. August 2015. Oppdatert 25. August 2015.

Valg: Ålesund 24.08.2015 om grønt skifte og arbeidsledighet

Lytt til en permittert, en bedriftsleder i verftsindustrien, næringsminister Monica Mæland, Jonas Gahr Støre samt Rasmus Hansson i gårsdagens NrK sending.

Grønt teknologisk skifte

Foretar du i dag 21 august 2015 følgende søk på boliglån på finansportalen: lånebeløp 2 100 000, boligverdi 3 000 0000 og nedbetalingstid på 20 år, kommer Sparebanken Øst opp som andre treff med et grønt boliglån til en nominell rente på 2,19% og en effektiv rente på 2,27%. Det har fått meg til å tenke, hvilke boliger kvalifiserer som grønne boliger? Klikker du på lenken med ankertekst "Grønt boliglån" kommer følgende melding opp:

Forbehold: Grønt Boliglån er for finansiering av nullhus. Et nullhus er et hus som produserer like mye energi som det totalt har behov for pr år. Et nullhus skal også være karbonnøytralt når det gjelder utslipp fra materialer, riving og byggeprosess. Det fremkommer av byggetillatelsen om et hus er et nullhus.
Dette må da være skreddersydd for landbruket. Jeg vet ikke om dette er helt korrekt, men mener å ha lest at et godt isolert fjøs med 30 kyr, vil produsere overskuddsenergi til å forsyne 4 eneboliger med den energien boligen trenger. I tillegg kan man legge ledninger og rør med vann i møkkahaugen som kan bli ganske varm der gjæringsprosessen er godt i gang. Det varme vannet kan også brukes til oppvarming. Bygges låven og fjøset i tre, binder det karbon. Bygger man tak med solcellepanel, vil en bondegård være et lite kraftverk. Den kraften kan fordeles fra alle gårder som får en slik løsning til en sentral ladestasjon for for eksempel elbiler.

Prismekanismen er en nesten like sterk kraft som rente og rentes rente effekten

Albert Einstein sa at rentes rente effekten er den sterkeste kraft i universet. Det sa altså den kjente vitenskapsmannen som visste mer om universet enn de fleste. Subsidiert rente fra private banker gjør utbyggingen rimligere. Noen mener at bensinen skulle kostet 50 kroner literen om den skulle finansiere de indirekte negatvie virkninger på miljø og natur. Deremd skulle det ikke være noe problem med at staten unntar energien fra disse ladestasjonene for moms. Staten kan også gi tilskudd til byggingen av isolerte fjøs, solcellepanel etc slik at prisen lgger godt under tilsvarende bensinpris. Bønder som elektrifiserer sin drift med denne grønne energien, i den grad det er mulig, bør også subsidieres på grunn av de betydelige negative virkninger i produksjon og forbruk av fossilt brennstoff. Elektriske motorsager, annet batteridrevet verktøy, drivhus drevet av solenergi - det er vel bare fantasien som setter grenser for hva som er mulig å elektrifiseres.

Bybanen i Bergen kan avgjøre i kveld klokken 21.45

I det jeg skriver disse få linjene, sitter jeg og hører på dagens dagsnytt 18 sending. Svein Flåtten gjesper av Arbeiderpartiets grønne skifte. Du må bli ung for å forstå dette (og det er vel umulig for Flåtten?) er et annet sitat fra dagens dagsnytt 18 sending. Han fortsetter med å tygge drøv på Laffer kurven og dynamisk nyklassisk markedsliberalisme som er utgått på dato for lenge siden. I dag har jeg snakket med to som bor i Bergen. Den ene stemte allerde MDG ved siste stortingsvalg. Den andre skal stemme MDG ved kommunevalget i Bergen. Moren til den ene stemte Sv ved siste stortinggsvalg. Nå hører jeg uten å ha sjekket det, at endog Sv vil legge bybanen over bryggen i Bergen som står på verdensarvslisten. Nå skal moren stemme Rødt fordi Rødt og MDG er partiene med størst troverdighet i denne saken, der mange politikere har et så frynsete rykte at respekten for mange av dem er på et lavmål. Jeg bor ikke i Bergen, men frykter at om utfallet blir at bybanen legges over bryggen, så kan historiens dom over vedtaket bli knusende. Bryggen med sin status som verdensarv område er faktisk så viktig at det ikke burde overlates til inkompetente politikere i Bergen som ikke kjenner sin besøkelsestid og avgjøre hvor bybanen skal gå. Står vi foran et MDG / Rødt valgskred i Bergen? Debatten i kveld i Ernas egne hjemby blir svært spennende. Skal hun aldri blande seg inn i lokalpolitikken i hjembyen? Hun vil ikke si hva hun mener om bybanen. Er ikke dette en så viktig sak at den burde vært hevet til nasjonalt nivå?

Artikkel skrevet av en opportunistisk miljøaktivist?

Tidelig på 1970 tallet, lenge før noen politiske partier hadde miljø og grønn politikk på agendaen, skrev jeg innlegg i Haugesunds Avis om vern av Langefoss. Jeg skrev mot kraftsosialister i Arbeiderpartiet som så KWH i alle norske fosser. De skrev alltid med respekt i sine innlegg til en ung økonomistudent. Flåtten du biter ikke på meg, men man sovner av å høre på din resirkulerte retorikk. Wikipedia skriver om Langefoss i Etne i Hordaland.

I et supplement ble det 18. februar 2005 vedtatt at fossen skal vernes hele året. World Waterfall Database[1] har kåret Langfossen til verdens vakreste foss.
Vernes hele året? Hva med bryggen i Bergen?
Bybane over Bryggen – trussel for verdensarvstatus? Bryggens Venners kommentar omfatter utelukkende området Bryggen i Bergen. Bryggens Venner er positiv til bybanen, men skeptisk til forslaget om å legge bybanen over Bryggen. Bryggens Venner frykter at en bybane over Bryggen kan true Bryggens verdensarvstatus og resultere i at UNESCO stiller spørsmål angående Bryggens forvaltning og integritet eller mene at bybanen skader dens autentisitet.
I Bergen hadde nok jeg personlig stemt MDG ved kommunevalget - selv om byråkrater og teknokrater ser ut til å foretrekke en trase over Bryggen - siden det er det eneste partiet med en miljøprofil som har et avklart standpunkt i denne saken. Den er så viktig at UNESCO er bekymret for det endelige utfallet om hvor den nye trassen mot Åsane skal gå. I Oslo er tendensen klar og et miljøregnskap kan bli viktigere enn mange er forberedt på. Vinden ser ut til å være grønn og ikke blå i Oslo.

Rusomsorg som var fremme i debatten er også viktig. Er et uverdig liv under en mørk bro eneste valgmulighet for en rusmisbruker i landet som ynder å kalle seg verdens rikeste? Rusmisbrukere bør betraktes som syke og få en verdig behandling av kyndig medisinsk personale. Vi noterer at de borgerlige partiene som har styrt Bergen i 12 år og ynder å sette søkelyset på valgmuligheter ikke gir mange valgmuligheter til rusmisbrukere. Rusmisbrukerne har man feid under teppet i en mørk tunell hvor mange av dem ikke ser noe lys i enden av tunellen. Skammelig er riktig ord i Bergen for partiet som har hevdet at det skal skinne av rusomsrogen med dem i førersetet. Der er også sammenheng mellom arbeidsledighet og rusmisbruk som er neste artikkel nedenfor.

Hva er de reelle kostnader ved arbeidsledighet?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 12. August 2015.

Økende ledighet krever handling

Følger man med på CNBC og Bloomberg financial samt andre nyheter, er dette riktig. Oljeprisen nærmer seg den forrige bunnen i 2008. Følg oljeprisen fra dag til dag her. Som vi har skrevet nedenfor har ikke regjeringen gjort seg mer uavhengig av inntekter fra oljeskatter. Snarere tvert i mot med økte trekk på oljefondet (som dog ser ut til å være riktig nå), skatteletter på over 12 milliarder kroner (som er unødvendig nå) og økte utbetalinger i trygd til det økte antallet arbeidsledige (som delvis kunne vært unngått). Fallet i veksten i Kina, Kinas devaluering, Brasils svekkede vekst samt Russlands predikerte BNP nedgang på 3.5 % neste år er ikke lyse utsikter for verdensøkonomien. Lyspunktene er for tiden de anglosaksiske landene ledet av USA og Storbritannia der det nå snakkes om at sentralbanken kan komme til å sette opp styringsrenten, men forløpig er veksten for svak til at det kommer umiddelbart. Et usikkerhetselement er USAs store dollargjeld til Kina. Den svenske sentralbanken har senket sin repo rente til -0.35 % for å produsere inflasjon. Noen snakker om India som det nye Kina. Det amerikanske lokomotivet er på vei tilbake på skinnene. Om veksten i India kommer til å gå like mye på skinner som den gikk før dette fallet i Kina, er det for tidlig å vite. Det er som kjent for tidelig å kjenne fremtiden. Allikevel er det klokt å ligge foran ledighets og deflasjonskurven. Man skal forberede seg på uværet når solen skinner. Når det begynner å blåse på toppene kan det være for sent. For tidlig er sjelden for sent i samfunnsøkonomi, men for sent er det. Hvor god er regjeringens konjunktur og strukturovervåking?

Arbeiderpartiets svar på en økende arbeidsledighet er en aktiv arbeidslivs- og næringspolitikk og en forsterket innsats for grønn omstilling, sier Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet.

Regjeringen på etterskudd

Regjeringen er overraskende passiv i møte med den situasjonen som nå utspiller seg i deler av økonomien. Regjeringen har vært på etterskudd hele veien i sin vurdering av alvorligheten i det vi ser, sier Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

Kilde: Arbeiderpartiet.no | Økende ledighet krever handling

Arbeiderpartiet er best til å skaffe nye jobber sier Trond Giske og mener å ha bevis.

Selvforherligende historieforfalskning fnyser Høyre. Lytt til debatten på NrK2 11 august 2015 mens den enda er tilgjengelig på nettet. Vi tar ikke her stilling til hvem som har rett, men fokuserer i stedet på de reelle kostnader ved arbeidsledighet som kan kategoriseres på ulike måter som for eksempel i økonomiske og i ikke økonomiske kostnader, kostnader for individet, samfunnet, staten og landet.

Økonomiske og andre kostnader for individet.

Når man blir arbeidsledig får man umiddelbart lavere inntekt og usikkerheten om fremtidig privatøkonomi øker. Langvarig ledighet kan føre til tap av kvalifikasjoner og ferdigheter. Arbeidsledighet kan også føre til at man blir mer skeptisk til å ta utdannelse og opplæring. Langvarig arbeidsledighet påvirker også den psykiske helsen og kan om den arbeidsledige er en far eller mor også gi økt stress i familien og virke negativt på barn. Arbeidsledigheten kan også sette seg slik at det blir vanskeligere å finne arbeide i fremtiden. Ledigheten rammer den som blir rammet på ulike måter. I tillegg til at inntekten ved å gå på trygd blir lavere enn ved å gå i full jobb, så taper man ofte sosial kontakt og ens nettverk kan skrumpe inn. Ikke bare får man mindre råd til å betale regninger, men man kan få redusert sitt selvbilde, redusert selvtillit og i noen tilfeller økt psykisk stress og sykdom. Dette er selvsagt mer alvorlig for den som forsørger en familie og har en relativt høy gjeld på for eksempel boligen.

Kostnader for samfunnet.

Vi har ovenfor argumentert med at personer som blir langtidsledige kan tape kvalifikasjoner. Dette er ikke bare et tap for den enkelte, men også for samfunnet. Noen ganger kan den som blir arbeidsledig ha lang utdannelse som er betalt av vedkommende selv ved å ta opp lån og av samfunnet ved å finansiere selve utdannelsen. Det er et dirkete tap for samfunnet om kvalifikasjonene til den yrkesaktive befolkningen synker. De sosiale kostnadene ved arbeidsledighet kan være vanskelige å måle i kroner og øre, men dermed ikke mindre viktige. Økt arbeidsledighet kan føre til polarisering og sosial uro. Innvandrere kan settes opp mot etniske innbyggere. Man kan også få økt kriminalitet, særlig om ledigheten blant unge blir høy. Arbeidsledigheten er også ofte skjevt fordelt på ulike sosiale grupper. Særlig hard kan byrden bli for arbeidsledig ungdom med innvandrerbakgrunn. Lediggang er som kjent roten til alt ondt mens andre vil hevde at arbeid er livets balsam.

Statsfinansene svekkes.

I nasjonalregnskapet er innenlandsk produksjon lik inntekt. Tapt inntekt fører til lavere skatteinngang ved uendret skatteregime. Samtidig med at statens inntekter fra skatt og avgifter som følge av redusert forbruk synker, øker kostnadene ved utbetaling av arbeidsledighetstrygd. La oss anta at arbeidsledigheten øker med 50 000 personer og forblir på det økte nivået i to år. La oss videre anta at det gjennomsnittlig betales ut 300 000 i trygd til hver enkelt ledig. Over de to årene blir dette en utgift til arbeidsledighetstrygd på 30 milliarder kroner. Ikke småpenger med andre ord. For Norges vedkommende kan dette finansieres ved å redusere andre offentlige utgifter, øke skattene, øke trekket på oljefondet eller låne i utlandet. Mest sannsynlig vil vi her i landet redusere andre offentlige utgifter og øke trekket på oljefondet.

Kostnader for landet og næringslivet.

Næringslivet er avhengig av stabile rammebetingelser og forutsigbarhet. Økt arbeidsledighet fører til redusert kjøpekraft, lavere etterspørsel og et negativt sentiment for næringslivet. Redusert produksjon måler økonomene som forskjellen mellom potensiell produksjon (produksjonen ved full sysselsetting) og faktisk produskjon. Den reduserte produksjonen som følger av at ressursene ikke utnyttes fullt ut, er som nevnt ovenfor redusert innenlandsk inntekt. Holder vi handelsbalansen utenfor, er nettnoasjonalprodukt lik nettonasjonalinntekt. Den dagen en person går ledig er tapt for alltid. Denne arbeidsdagen kan ikke tas igjen. Hva kunne vært produsert denne dagen? Hva kunne vært produsert av en arbeidsstyrke på 50 000 over to år?

Økonomisk depresjon og ledighet.

Uten å gjøre dette for vanskelig snakker man om klassisk og keynesiansk ledighet. De klassiske økonomene var opptatt av at varer kjøper andre varer. Tilbudet skaper sin egen etterspørsel og man får ikke ledighet på lang sikt. På lang sikt er vi alle døde hevdet Keynes. Han påpekte at den effektive etterspørsel i landet kunne være for lav til å skape full sysselsetting. Der kan være likevekt i en økonomi på lavt og høyt nivå mente Keynes. Når markedet ikke greier å sysselsette de menneskene som ønsker jobb, må myndighetene intervenere. Offentlige veiarbeider et et klassisk eksempel på en slik intervensjon for å skape økt aktivitet med etterfølgende ringvirkninger (det økonomene kaller multiplikatoreffekter). Keynes skal så vidt jeg vet ha uttalt at det er bedre å sette de arbeidsledige til å rake løv i parker eller endog grave hull og fylle dem igjen slik at man får sin lønn fra det offentlige. Om Keynes mente dette i fullt alvor, kan det ihvertfall hevdes at det bidrar til fysisk aktivitet for den som aktiviseres. Det vil redusere samfunnets helsekostnader i en tid med sterkt press på de offentlige finansene. I tillegg får den som kommer i arbeide et sosialt nettverk. Dersom vekommende kunne gå eller sykle til jobben, ville det også redusere energibruken ved mindre strømforbruk enn ved passiv hjemmesitting. Mindre energibruk er bra for miljøet.

Til slutt vil ledigheten om den kommer som et resultat av en global nedgangskonjunktur kunne føre til økt proteksjonisme og konkurrerende devalueringer. I dag, når denne artiklen skrives, har Kina devaluert sin valuta 2 ganger med tilsammen fire prosent. Når et så stort land devaluerer sender det sjokkbølger gjennom verdensøkonomien. Er dette begynnelsen på en mer omfattende global handelskrig? Vi får ikke håpe det. Noen mener at dette er en overgang for at at Kineserne lar sin valuta flyte fritt. I så fall må de mene at valutaen er overvurdert og at de gradvis vil senke den til et antatt likevektsnivå. Økt proteksjonisme og redusert handel mellom land reduserer velferdsnivået blant alle de landene som har økonomisk smakvem med hverandre.

En amerikansk artikkel som på en god måte oppsummerer de sosiale og økonomiske kostnader ved arbeidsledighet.

Denner artikkelen har selv om den er skrevet av en amerikaner generell gyldighet også for vårt land.

Valgets første Erna- og Jonas duell.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 6. August 2015.

Følg debatten på NrK.no

Se også kveldsnyhetene på NrK 6. August 2015

Arbeidsledighet er sak nummer 1.

Arbeidsledigheten stiger på grunn av fallet i oljeprisen sier Erna og hun sier at dette kom raskere enn forventet. Dette kom ikke raskere enn forutsatt sier Jonas. Regjeringen har kommett for sent og med for lite med alt. Pengene er brukt feil. De tolv milliardene som er brukt til skattelette til de rikeste kunne vært brukt annerledes og dermed skapt større aktivitet. Dette stemmer også med beregninger SSB har gjort for LO med den økonomiske modellen Kvarts. Det er nettopp et eksempel på hvordan andre enn regjeringen kan bruke de offentlige prognose og planleggingsmodellene som er nevnt i neste artikkel til å simulere politikkendringer. Det er bedre enn å bruke mentale modeller som raskt bryter sammen når de formaliseres.

Jeg har en viss kompetanse på å vurdere dette. Det fremgår av min personlige hjemmeside.

Den norske formuesskatten: En analyse av skattens virkninger på små og mellomstore bedrifter

Vår studie viser at formuesskatten er en treffsikker skatt og at eiernes formuesskatt ikke skaper problemer for bedriftene. Kan det sies klarere fra forskere som Erna vil satse på?

Sammendrag

Formuesskatten er et omdiskutert tema, med mange ulike aspekter. Et sentralt argument mot formuesskatten har vært at den tapper bedrifter for kapital. Det påstås at eierne må hente ut ekstra utbytte for å betale skatten og at dette i mange tilfeller fører til likviditetsutfordringer. Vi har gjennomført en studie av over 70.000 små og mellomstore norske bedrifter og deres hovedeiere. Vår studie viser at formuesskatten er en treffsikker skatt og at eiernes formuesskatt ikke skaper problemer for bedriftene. Bedrifter der hovedeier betaler formuesskatt er vesentlig mer solide og har bedre likviditet enn bedrifter hvor hovedeier ikke betaler formuesskatt. Vi finner dermed ikke grunnlag for å påstå at formuesskatten tapper bedriftene for kapital på en måte som hemmer verdiskapingen i norsk næringsliv.

Kilde: En masteroppgave av Mari Sakkestad og Kristina Kjetland Skarsgaard, master i økonomisk styring og finansiell økonomi fra NHH 2013

Ikke bare svekkes statsfinansene ved å gi skattelette. Regjeringe øker også bruken av oljefondet og det gjør oss ikke mindre, men mer avhengig av oljen sa Jonas Gahr Støre på slutten av debatten.

Lenker til andre artikler på nettet.

Villedende veiledende reklame fra den norske regjeringen.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 10.juli 2015.

Fine ord om gjennomsiktlighet eller transparens. Hva er fakta?

Reklameavisen Byavisa som på en effektiv måte omgår din reservasjon mot adressert og uadressert reklame har 29. april 2015 en kort artikkel med overskriften "Nå kan du sjekke statens pengebruk". Jeg la artiklen til side siden jeg lurer på hva revolusjonerende nytt regjeringen har fått til. Nå har jeg lest artikkelen og samtidig søkt på "Nå kan du sjekke statens pengebruk". Hva finner jeg på det søket? Den 10 juli 2015 er første treff denne artikkelen fra Aftenposten.

Med nye krav til statlige virksomheter kan skattebetalerne for første gang se hva pengene går til og hvilke resultater det har hatt for samfunnet.

Regjeringen legger stor vekt på åpenhet rundt ressursbruk og resultater i staten. Både Regjeringen og den enkelte leder i staten må stå til ansvar for hvordan vi bruker skattebetalernes penger. Da må vi være åpne om hva vi har brukt, og hva vi har oppnådd, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Javel, men jeg finner ikke så mye mer om hva skattebetalernes penger brukes til enn jeg før kunne finne på Statistisk Sentralbyrås sider (se nedenfor). I stedet finner jeg ved oppfølgende søk denne kanskje mer interessante artikkelen fra samme avis.

Lakmustesten på åpenhet er ikke evnen til å sende ut titusenvis av ukontroversielle dokumenter på forespørsel. Ei heller på viljen til å gi velregisserte intervjuer i forbindelse med nye rapporter.

Lakmustesten er hva Regjeringen og dens apparat gjør når de loggfører dokumenter i kontroversielle saker og hvordan de møter innsynskrav og intervjuforespørsler fra journalister på sporet av saker som kan medføre kritikk mot den samme Regjeringen.

Mer om regjeringens og spesielt Høyres fokus på transparens og antikorrupsjonsarbeide.

Dagsrevyen 22 den 3. februar 2013, hadde et innslag om at Høyre vil melde alle sine ordførere inn i antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency international som også har en norsk avdeling. Noen dager senere, den 6. februar 2013 kunne vil lese at Trondheim Høyre melder seg inn i Transparency International.
Vi ønsker å være i forkant og forebygge alt som grenser til korrupsjon, sier kommunalråd for Høyre i Trondheim, Yngve Brox. Selv om Trondheim kommune jobber godt på dette området kan vi aldri utelukke at korrupsjon kan forekomme. -Derfor må vi ha gode rutiner både for kontroll, men også på bevisstgjøring og forebygging, sier Brox, som fikk med seg formannskapet på at dette skal utredes.
Se også:

Har der skjedd noe nytt eller er det noe jeg har oversett?

Disse nettstedene ser ikke ut til å ha fått nytt innhold og statistikksiden kunne vel vært bedre. Det er vel også regjeringen som bestemmer hvor åpent oljefondet skal være i sine rapporteringer.

Hva sier Piketty og hva gjør den norske stat?

Den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty er lansert som kandidat til Nobels økonomipris. I to artikler nedenfor omtales kort Pikketys bok og hans arbeider med et sosialt nasjonalregnskap, større åpenhet fra skatteparadiser etc. hvis eksistens ofte er avhengig av mangel på åpenhet. Svært mye tyder på at det bygges nye luftslott og mer byråkrati bak en fasade av verdiladede ord.

Statistisk Sentralbyrå publiserer mye av det jeg som skattebetaler vil vite.

På evalueringsportalens hjemmeside finner man en kategori lenker blant annet med lenker tilbake til DFØ. Den viktigste lenken, og den jeg kan finne selv på Statistisk Sentralbyrås hjemmeside, trenger man ikke et statlig nettsted for å finne. Det var jo dette jeg lette etter på DFØ eller på evalueringsportalen.

Floaraen av nye nettsteder, forvirrende eller et bidrag til transparens.

Og på samme lenke side ovenfor finner vi en lenke til NSD eller forvaltningsdatabasen som ligger på Universitetet i Bergen sin server. Der ventet jeg å finne mer åpenhet enn på gode gamle Statistisk Sentrabyrå sin server. Men hva finner jeg? Jeg finner en lenke med ankerteksten "Tilgang til Data" og på siden den lenken omdirigerer meg til kan jeg lese:

Utlevering av data

Tilgang til data får du ved å sende en søknad til NSD, som brev eller e-post.

Oppgi i søknaden: Bla, bla, bla

Jeg tror jeg foretrekker databasen jeg selv var med å utvikle for Norges Bank (Troll 8 for dem som husker den) som bidro til at også SSB kom etter da de ikke kunne være dårligere på data tilgjengelighet. Det var den rødgrønne regjeringen som etablerte noen av disse nettstedene, men de er ikke blitt bedre under den blå-blå regjeringen. Mitt private Trollområde, Troll 8 er i dag 2015 tilgjengelig på Norges Bansk hjemmeside. Denne databasen blir stadig bedre. Norge generelt og Norges Bank spesielt var et uland på tilgjengelighet av viktige samfunnsøkonomiske data. Med nye It systemer ble disse dataene gjort tilgjengelige for alle i den norske statsadministrasjonen samt SSB. Nå er dataene tilgjengelige på nettet.

Mindre eller mer byråkrati?

Så hva har vi fått ut av disse nettstedene? Nesten ingen ting. Hva finner man om man sender en søknad til NSD? Jeg har annet å gjøre enn å krangle med nok et hode på det statlige trollet som jo skulle bli mer effektivt, mindre papirflyttende og byråkratisk. Dette får avisene som jo ikke er bevis ta seg av.

Gjør Norges Banks og SSBs prognosemodeller tilgjengelig for folket.

I det minste for politiske partier og journalister. Man trenger ikke kjenne detaljene i bilmotoren for å kunne kjøre bil. Man trenger ikke kunne alt om økonomi for å simulere de økonomiske virkninger av en reduksjon i styringsrenten på Norges Banks prognosemodeller. Man trenger heller ikke være samfunnsøkonom for å kunne simulere ulike senarier for skattelette på Norges Banks eller Statistisk Sentralbyrås modeller. Slik disse modellen fungerer i dag skaper de avstand til mannen i gata, journalister, poliktikere utenom regjeringsapparatet og endog forskerer som ikke uten videre har adgang til modellene. Jeg vet hvordan disse modellene er bygd opp. Mange av dem bruker databaser som er tilgjengelige på nettet. Det er ikke vanskelig å gjøre disse modellene tilgjengelige på nettet. Dermed reduseres avstandene til velgerne som har stemt på politikerne. Er det mer demokrati? Dermed økes gjennomsiktighet og åpenhet. Er det transparens? Vil modellene misbrukes om de ble tilgjengelige på nettet? Vi kjenner retorikken som førte til at skattelistene ble mer lukket (se artiklen om Piketty og norsk politikk nedenfor). Må man kunne samfunnsøkonomi for å forstå prognoser og simuleringer fra disse modellene? Nei er svaret. Samfunnsøkonomer estimerer modellene og legger inn forutsetningene de enkelte modellene bygger på. Bruken av modellene kan lett gjøres tilgjengelig for publikum. Sier du noe annet, bør du sparkes fra din stilling om du er økonom eller it ansvarlig i staten eller i Norges Bank.

Snarere tvert imot, så kunne det øke forståelsen for samfunnsøkonomi og økonomisk politikk å gjøre disse modellene tilgjengelige for folket. Hva blir virkingen på 10, 20 eller 50 år av at skattenivået permanent senkes med 5 % i dagens kroneverdi. Hvor mye svekkes statsfinansene over samme tidsrom? Hva bli konsekvensen av at man øker bruken av oljefondet eller mer presist oljeformuen med en gitt prosent? Stoler politikerne så lite på dem som har valgt dem og som finansierer lønnen deres at de ikke kan gi den vanlige skattebetaler muligheter til å sjekke dette på en konsistent måte? Det ville gitt et betydelig bidrag til åpenhet å gjøre disse modellene tilgjengelige for folket. Forstår flyveren i detalj hvordan flyet og flymoteren er bygget? Svaret er nei, men han kan endog takle turbulens, lyn og torden på en effektiv måte. Lakmustesten på åpenhet er også hvor stor avstand der er mellom dem som regjerer og de som blir regjert.

Piketty og norsk politikk.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 6. juni 2015. Oppdatert 2. februar 2017 med lenken nedenfor.

Arbeiderpartiet liker Piketty, men liker Piketty Arbeiderpartiet?

Gnierindeksen - et mål på verdens og vår egen gjerrighet

Forordet til Pikettys bok er skrevet av professor Kalle Moene og har en del interessante betraktninger. Blant annet viser han til en indeks, den såkalte gnierindeksen. Gnierindeksen er et mål på et lands gjerrighet, og er utviklet av Kalle Moene og Jo Thori Lind på Universitetet i Oslo. I kartet vist på universitetets side (jfr. forrige lenke) kan man utforske de nyeste tallene for gnierindeksen i verdens land. Søker du på "kalle moene thori lind", så får du opp siden til denne indeksen som første treff, et PDF dokument som forklarer indeksen i større detalj samt en rekke andre interessante treff. Får du noen gang boken med forordet av Kalle Moene i hendene, anbefaler jeg at du i det minste leser forordet og de siste kapitlene av boken. Kalle Moene hevder at vi på sett og vis har en ulikhetskrise og på side 10 sier han i klartekst. Etter min vurdering er ulikhet den virkelige økonomiske krisen i verden. På side 11 fortsetter han. Ulikhet gir konflikter. Ulikheter leder til finansielle kriser. Og han lanserer et begrep lånt likhet som ikke minst må gjelde grekerne som i dag 5. juli 2015, skal stemme over om de vil godta kreditorenes vilkår for ytterligere tilstramming. Det rungende neiet skjer mot et bakteppe av heller dystre utsikter for verdensøkonomien i 2015.

Den skandinaviske modellen er ikke i fokus i dag. De skandinaviske landene med et godt organisert arbeidsliv er ikke nevnt i Pittetys bok. De som evner å se ser angrepet på arbeidsmiljøloven først og fremst drevet av en arbeidsminister fra FrP der Høyre sitter rolig i båten og åpenbart bifaller det FrPs statsråder får til. Endringene av arbeidsmiljøloven er en del av en blå-blå mosaikk, som gradvis øker ulikhetene i vårt land raskere enn noen annen regjering har gjort i dette hundreåret.

Vi avslutter med å nevne følgende overskrifter fra Kalle Moenes forord:

Sittende regjeringspartier har fått sin vilje om å gjøre skattelistene mindre transparente. Slagord som sosial pornografi brukes av dem som vil sette agenda og definere begreper. Slik stempler man dem som er interessert i samfunnsmessig transparens. Alt kan misbrukes, men det er ingen grunn til at de som misbruker en tjeneste skal ødelegge for de som genuint er interessert i hva som skjer i det landet man betaler skatt til. Noen ganger har de som tjener mest fått en god utdannelse som i stor grad er finansiert av skattebetalerne i landet. Hvorfor skulle ikke menigmann kunne få vite hva de hvis utdannelse han har vært med å finansier tjener og bidrar med til fellesskapet? Blir neste skritt å gjøre regnskaper for aksjeselskaper notert på Oslo børs mindre tilgjengelige? Ulikhentene øker i Norge og regjeringens politikk bidrar ikke akkurat til å jevne ut disse ulikhetene. Piketty gjør i sin bok omtalt mer presist nedenfor et stort poeng ut av transparens i offentlige regnskaper og statistikk. Gnierindeksen og slike sosiale regnskaper bidrar til å øke denne transparensen. Sosiale regnskaper kan faktisk være like viktig som miljøregnskap. De to regnskapene er heller ikke uavhengige, men kompletterer hverandre. Ofte er de største formuene etablert ved mer eller mindre miljøvennlige investeringer. Vårt oljefond er intet unntak i så måte.

Oljefondet og Norges unike stilling

Norge er med sitt oljefond på over 5 billioner kroner selvsagt i en unik stilling og særlig tynges vi ikke av de gjeldsproblemene som rir andre europeiske stater, særlig de i sør. Vi har sterke statsfinanser og et økonomisk og finansielt handlingsrom som andre bare kan misunne oss. Piketty berøer også dette spørsmålet, når han selvsagt litt satt på spissen spør hvem som vil eie verden i det 21 århundre. Må vi alle betale husleie til emirien av Quatar eller til den kinesiske folkebanken? Vil små oljenasjoner som Norge med sitt store fond i forhold til innbyggertallet eie verden? Denne problemstillingen drøftes bakerst i boken.

Euroen en valuta uten stat

Piketty har ikke særlig beundring for politikerne og makteliten i EU. Hvilke økonomer omgir de seg med når de mishandler Hellas på den måten de gjør? Instraming er kanskje den dårligste av alle løsninger på den greske gjeldskrisen. Hellas er ikke alene skyld i dette. Jeg er helt enig i at Euroen ble innført under helt feil ferutsetninger der en valutaunion var viktigere enn en fiskal union. Hellas har med innføring av Euroen, gitt slipp på en viktig frihetsgrad i sin økonomiske politikk. Med egen valuta kunne de devaluert seg ut av problemene. Det ville også skapt en høyere inflasjon i Hellas og ført til en omfordeling av formuer i Helllas, som sikkert også trengs. Som alltid er der noen som beriker seg på andres nød. Noen av dem flytter sine formuer til saktteparadiser som lever av å skjule formuer. Det ville økt sysselsettingen i Hellas, ikke minst i turistnæringen som betyr noe for landet, med en egen valuta som kunne depresiers av markedet eller devaluers ved politiske vedtak. Piketty viser endog i boken at noe av Hellas sin gjeld består av gjeld til de tyske invasjonsstyrkene under krigen.

Man kan opprette en tettere politisk union mellom Euro landene foreslår Piketty. Denne indre konstruksjonen må opptre nærmest som en stat med eget budsjett og gjeldspolitikk under demokratisk kontroll. Blant annet kan (deler av) statsgjelden overføres til en felles konto og deles mellom alle eurolandene. Det hadde også vært den riktige måten å starte valutaunionen på. En fiskal eller føderal union burde gått foran en valutaunion. jeg ved ikke om tyskerne er mer interessert i å oppdra grekerne, men det kan bli en dyr oppdragelse der Hellas (sammen med andre land) trer ut av euro samarbeidet og gjeninnfører egen valuta. Instrammingspolitikken smerter og det kan ta mer enn en generasjon før Hellas har gjenopprettet sin økonomi, jfr. eksempelet med Storbritannia som nevnes i boken, der de hadde en gjeld på to ganger nasjonal inntekten (i det alt vesentlige nette nasjonal produktet for et land med lav netto geld eller fordringer på utlandet). Det tok ca hundre år å bli kvitt denne gjelden. Men ikke bare benytter de instrammingspolitikk, der tyskerne også har et eget ord "ubersparkriese" (en krise som skyldes at det spares for mye og investeres og forbrukes for lite), men de har håndtert krisen på en svært dårlig måte, ikke minst overfor Kypros. I stedet for å ramme russiske oligarker som gjemmer sine formuer i kypriotiske banker, rammer de i redsel for å miste dem den vanlige kypriot. Nok et eksempel på at profitt privatiseres og tap sosialiseres.

Norsk politikk og vår stilling

Norge er en lite land med en svært åpen økonomi. Vi er svært avhengig av landene rundt oss, og europeiske kriser eller globale sjokkbølger vil også ramme oss. Vi kan ikke holde et rentenivå som skiller oss betydelig fra våre konkurrenter.

Et hovedpoeng for Roine er at Pikettys verk ikke må reduseres til å bli en partipolitisk pamflett, som venstresiden er for og høyresiden mot. Han legger stor vekt på å løfte fram de faktiske funnene alle nå må forholde seg til og som legger nye premisser for den videre debatten om verdifordeling i samfunnene våre.

Jesper Roine foreleser i nasjonaløkonomi ved Handelshögskolan i Stockholm. Sammen med sin kollega Daniel Waldenström har han skaffet til veie de svenske dataene til Thomas Pikettys The World Top Incomes Database, der mye av det empiriske materialet til Kapitalen i det 21.århundre er hentet fra.

Selvsagt er jeg enig i det Roine skriver, men ikke desto mindre vil nok boken bli mye benyttet i politiske diskusjoner. Boken er et formidabelt empirisk arbeide og de som vil argumenter mot det Piketty skriver må, komme med tilsvarende grundige analyser og empirisk dokumentasjon. Tittelen på boken kunne like gjerne vært "Historien om de store inntekts- og formuesulikheter og derav følgende politiske spenninger og hva vi kan grjøre". Men her er det allerede skrevet en bok av Nobel Pris vinner Joseph Stiglits
From Reagan-era to the Great Recession and its long aftermath, Stiglitz delves into the irresponsible policies―deregulation, tax cuts, and tax breaks for the 1 percent―that are leaving many Americans farther and farther beyond and turning the American dream into an ever more unachievable myth. With formidable yet accessible economic insight, he urges us to embrace real solutions: increasing taxes on corporations and the wealthy; offering more help to the children of the poor; investing in education, science, and infrastructure; helping out homeowners instead of banks; and, most importantly, doing more to restore the economy to full employment.
Hva gjør så Norge? Som nevnt er vi i en unik stilling globalt, men de interne ulikhetene øker, ikke minst med sittende regjering som startet med å avskaffe arveavgiften og nå fortsetter med å redusere formuesskatten og andre skatter og avgifter. Stikk i strid med det Piketty og Stiglits foreslår, øker vi de interne forskjellene i Norge. Skattekonkurranse og skatteparadiser av ulik type vil føre til at enkelte skatter som for eksempel selskapsskatten vil synke kraftig. Den er allerede på vei nedover i mange land og Norge kommer nok etter. Vi opererer i en internasjonal økonomi og vi vet hvordan det gikk med den norske skipsfarten. Mange redere flagget ut. Det er ikke alltid like lett å flagge ut en norsk bedrift som ligger i Norge, men flyselskap som Norwegian har nok lagt seg på en lignende kurs som norsk skipsfart. Den delen av et norsk selskap som kan flagges ut vil gjøre det med lavere selskapsskatt og skatt på overskudd i andre land. Transparens og gjennomsiktighet er viktig. Piketty er ikke nådig i sin bedømmelse av EU som gjør lite og ingen ting. På side 561 sier han om skatteparadiser at det er vanskelig å få registrert aktiva i den globaliserte kapitalismen som tilslører rikdommens elementære geografi. Den norske regjeringen er opptatt av utdannelse og produktivitet. I fotnote 25 på side 763 dokumenteres noe mange økonomer visste fra før, at høyt skattenivå går sammen med høyest produktivitetsvekst. Når det gjelder utdannelse gjør de ikke mer enn foregående regjeringen, selv om de med sin retorikk gir inntrykk av å gjøre mer. Skulle avkastningen av oljefondet bli brukt til noe, så var det til et mye bedre offentlig udanningssystem helt fra barnehage, barneskole og opp til master og dorkorgrad på bedre universiteter enn de vi har i dag. Om ikke ulike eliteuniversiteter ute i verden skal komme til å dominere i årene som kommer, må det tas et formidabelt løft når det gjelder utdanning. Kunnskapsløftet ville ikke stå til bronse i fluevekt i et kretsmesterskap. Her kan den berømte norske kjerringa mot strømmen som hittil ikke har vist seg å være Siv Jensen, gjøre følgende: Hvis ikke dette gjøres, er jeg redd for at norske studenter med god råd vil flykte til de beste eliteuniversitetene i utlandet og de som blir igjen i Norge vil oppleve at de taper på arbeidsmarkedet i konkurranse med de som kommer fra universiteter og høyskoler med et mer (aner)kjent varemerke.

Et mer regressivt skattesystem

Fra før av har vi et regressivt (underproposjonalt) skattesystem i Norge, og regressiviteten er økende når man helt fjerner arveavgiften og reduserer formusskatten som burde vært progressiv, (men i normale tider godt under kapitalens avkastningsrate). Hvor høye kan marginale skattesatser være? Stikk i strid med det mange nok vil mene er det USA og de anglosaksiske landene Strobritannia, Canada og Australia som opp gjennom historien har hatt de høyeste marginale skattesatsene. Et regressivt skattesystem vil føre til enorm konsentrasjon av rikdom. Ideen om at fri konkurranse vil gjøre slutt på et samfunn basert på arv og føre til en stadig mer meritokratisk verden, er en farlig illusjon. Reelt demokrati krever egne institusjoner og økonomisk og teknologsik rasjonalitet har lite med demokratisk rasjonalitet å gjøre kan vi lese på bokens side 512. Fører vi i Norge en politikk som leder til en tilfreds majoritet (slik Galbraith beskriver det i boken nevnt i neste artikkel) eller vil det med nåværende politikk også skje en utarming av middelklassen? Utarming av middelklassen på bekostning av de aller rikeste som kan kjøpe seg innflytelse (jfr den økende lobbyvirksomheten som finner sted her i landet gjennom konsulentbyråer) via direkte pengegaver til politiske partier. Åpenheten om dette må bli større og ikke mindre. Ola og Kari, det dreier seg om demokratisk kontroll. Derfor bør Norge starte med et humant eller sosialt nasjonalregnskap som via statistikk avdekker ulikheter. Vi bør arbeide for internasjonal tranparens i pengestrømmer og formuesplasseringer. Det kan være like viktig som at vi sender soldater til Irak og til Øus Ukraina.

På side 367 om finansiell stabilitet og ulikheter formuleres en hypotes om at den økte ulikheten i USA bidro til å utløse finanskrisen i 2008 som endte i en europeisk gjeldskrise? En høyst betimelig hypotes og emne for master- og doktoravhandlinger. Når vi gir våre leder opp til og noen ganger over 10 millioner i lønn, avlønner vi dem da etter deres grenseproduktivitet, eller har de stukket hånden ned i honningkrukken? Hvordan bestemmes størrelsen på denne honningkrukken? Bestemmes den av et infløkt nett av ledere i tilsvarende stillinger i andre bedrifter som dominerer styrene i norske bedrifter? Er der utarbeidet en Gini koeffisient eller aller helst tabeller som viser hvordan styrene i norske bedrefter er sammensatt? Bedriftslederne er nok ikke lønnet av Adam Smiths usynlige hånd og det er selvsagt umulig å fastslå deres grenseproduktivitet. Er den større enn den samlede grenseproduktivitet til 10, 20, 50 eller over 100 og opp mot 1 000 arbeidere som i noen store internasjonale selskaper? Pensjonistene går ned i kjøpekraft i Norge. Det samme gjør de uføretrygdede og andre lavtlønte?

Lobbyvirksomhet, pressgrupper og finansiering av tankesmier og ulike nettsteder.

Har vi oversikt over hvordan lobbyvirksomheten på stortinget finansieres? Har vi oversikt over hvordan de ulike tankesmier er finansiert? Har vi oversikt over hvordan ulike nettsteder er finansiert? Det er nok ikke bare russiske spioner og manipulatører som opererer på norske sosiale nettsteder slik PST hevder. Det hadde vørt interessant med en eller flere sosiologiske og psykologiske master avhandlinger om sosiale nettverk og lobby virksomhet. Hvordan kan KrF og Venstre henge med på den politikken de blå-blå fører? Pikkety skulle ikke brukes partipolitisk. Det er greit nok, men når den norske regjeringen går stikk imot det han foreslår basert på et enormt datamateriale, så må man kunne stille det spørsmålet? Har de partienes ledere satt seg inn i hvilke spenninger og konflikter internt i Norge og mellom land de økte ulikhetene skaper? Formueskonsentrasjonen i Sverige er ikke så egalitær som vi vanligvis tror får vi vite på side 422. Denne påstanden bygger sikkert på de resultater svenske forskere som arbeider sammen med Piketty har avdekket. Høy kapitalavkastning for de aller rikeste (noen formuer er så store og har så mange stordriftsfordeler at de reproduserer seg selv og vokser kraftig) kan føre den globale dynamikken bak formuesoppbyggingen og fordeling inn på en eksplosiv bane og skape en ulikhetsspiral som er ute av kontroll. Er de tilfeldig at vi sender soldater til Irak, til Ukrainas østgrense og at PST er mer opptatt av å overvåke potensielle interne terrorister og eventuelle russiske spioner enn at vi bruker ressurser på sosiale narsjonalregnskap? Hvilken innflytelse har storkapitalen (unnskyld uttrykket hverken jeg eller Pikkety er marxister) over den politikken som føres i ulike land? Hovrdan er den infiltrert i det militær indusrielle kompleks? I parantes nevnte jeg Marx og der fortjener han vel også å nevnes. Pikkety påviser en rekke feil i Marx sine analyser på linje med andre økonomer. I det hele har han ikke særlig tro på samfunnsøkonomene som heller burde kalt seg politiske økonomer der samfunnsøkonomi er en gren innen faget samfunnsvitenskap. Jeg er nok ikke helt enig med ham i at økonmer ressonerer ut fra små matematiske overforenklede modeller. Her i landet er samfunnsøkonomene kjent for å bruke store planleggingsmodeller og andre modeller skreddersydd til den økonomiske politikken som skal analyseres. Men de er mangelfulle og SSB burde komplettert sine mange gode samfunnsøkonomiske analyser og statistikker med noen som Piketty anbefaler i sin bok.

Konservative og liberalister ville nok hatt godt av å studere boken i detalj. De ville nok blitt svært overrasket av rater for marginale skattesatser som i USA i perioder har ligget godt over 50 prosent og som kulminerte med Roosevelts Victory Tax Act først til 88 % og siden 94 % i 1944. Det er selvsagt resultat av en krigsøkonomi, men en ny krig kan bli resultatet om andre enn Putin begynner å forsvare sine formuer med atomvåpen og den russiske hær. Satsene for de høyeste britiske inntektene var hele 98 % i 1940 og 1970 årene. Så når dere liberalister, anarkister og konservative som vil avskaffe eller sterkt redusere ulike skattesatser, vis helst ikke til den anglosaksiske verden. Vi liberale sosialdemokrater kan komme til å slå dere i hodet med Pikketys bok og empiriske bevis. Er den skattepolitikken som nå føres i Norge demokratisk? Det vises til J. Wedgwood og hans "The ecomics of inheritance" i fotnote 36 side 772 (søk gjerne på J. Wedgwood The economics of inheritance og du får en rekke treff ikke minst på Vitenskapelig artikler om J. Wedgwood The economics of inheritance). Basert på denne teorien og empirien hevder Piketty at et politisk demokrati som ikke demokratiserer sitt økonomiske system er dømt til ustabilitet (se side 610 nederst). Til ultra liberalistene, anarko kapitalistene, markedsliberalistene i FrP og tilhengerene av redusert forumesskatt i Høyre kan vi avslutte denne korte artiklen med det som står om skatt lønninger og produktivitet på side 613.

Det later med andre ord til at reduksjonen i den maksimale marginale skattesatsen og økningen i de høyeste lønningene ikke har bidratt til å stimulere produktiviteten (stikk i strid med tilbudside teoriens forutsigelser).

Er det rart at arbeidsledigehten stiger i Norge, når den effektive etterspørsel fordeles feil? Hva er så optimale skattesatser? Norske satser beveger seg nok bort fra såvel samfunnsøkonomisk som bedriftsøkonomisk optimalitet. Noen får tilsynelatende sugerør inn i vår felles formue (bestående av statsfinansene og oljefondet). Piketty og andre har mye å si om optimale skattesatser. De som er interessert i dette henvises til fotnote 40 side 772 hvor det også vises til en artikkel som finnes i sammendrags form i det tekniske vedlegget som ikke alltid er like tilgjengelig på nettet. Begynn gjerne ditt søke med (og uten Piketty Saez Stancheva) "optimal taxation" og Google foreslår temaer du kan gå videre med. Det er et rikholdig felt som Piketty har gitt oss noen teoretiske og empiriske bidrag til. Til slutt kall ikke som Skavlan gjorde i et av sine programmer (der Bjørn Kjos ikke kunne skjelne mellom inntektsskatt og kapitalskatt også deltok) Pikkety for det 21 århundres Karl Marx. Det er bare nazister (Skavlan intevjuet forresten en med slike bånd i et etterfølgende program) og liberlaister av ulike avskygninger som er tjent med slik stempling av en som regnes som en kandidat til Nobels økonomipris. Det er ikke alltid politkerne like resultatene av solid empirisk forskning. Men da må de dokumentere at deres politikk er mer effektiv og produktiv.

Til slutt er det bare å håpe at USAs Foreign Account Tax Compliance Act og Eus Spare- og informasjonutveksling direktiv i Norge finner sitt motstykke i transaprante statistiske kilder om alt, såvel ved et lobbyregister på stortinget som et sosialt nasjonalrengskap som avdekker ulikheter og dermed kan bidra til å dempe interne spenninger.

Kort om Pikkety og hans bok Kapitalen i det 21 første århundre.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 5.juni 2015.

Innledning.

Omsider har jeg somlet meg til å lese Pikettys mursteinsverk på nesten 800 sider med fornoter i løpet av de fem dagene jeg besøkte min sønn i Bergen. Mens jeg har bokens innhold i hodet kan det være greit å få det viktigste ned på papiret eller i denne artiklen. Til orientering leste jeg den norske utgaven av boken med forord av Professor Kalle Moene. Det forordet er verdt å lese om man er interessert i Moenes marknader til boken. Først av alt, om du ikke vil lese hele bokebn anbefaler jeg deg å lese de siste kapitlene som begynner med kapitlene om skatt. Der finnes også et norsk kommentarutgave til boken, jfr. litteraturhenvinsningene. Godtar man at Piketty i de første delene forklarer hvorfor vi i dag har en svært skjev formues og inntektsfordeling, kan man godt hoppe på kapitlet om skatt bakerst i boken. Det anbefales også å lese de siste kapitlene etter dette, da der er gode synspunkter på sentralbankens rolle i et moderne samfunn herunder, gullstandarden, som noen (liberalister i fullt alvor) vil vende tilbake til. Der ser man også at gjeldsproblemene i EU generelt og spesilet de problemene Hellas sliter med kan løses. Der er 4 måter å løse EUs gjeldsproblemer som er nært knyttet til bankkrisen i Europa på. Man kan legge en progressiv skatt på de største private formuene i Europa, produsere inflasjon via sentralbanken som er vanskelig nok nå som deflasjonen truer i Europa, foreta innstramminger eller slette (deler av) gjelden via stadige hårklipp som består i å nedskrive statsobligasjonsgjelden. Dette har man prøvd med når det gjelder Hellas. Man kan selvsagt også benytte en kombinasjon av disse virkemidlene. Piketty legger dog ikke skjul på at han mener en progressiv formuesskatt (herunder arveavgift) er den letteste og mest effektive metoden å bli kvitt Europas gjeldsproblemer på.

Bokens tekniske vedlegg

For ikke å drukne leseren i detaljer og altfor lange fotnoter, viser Piketty stadig til det tekniske vedlegget som er tilgjengelig på nettet.

World Top Income Database (WTID)

Denne databasen viser han også stadig til. Kanskje kan denne databasen bidra til å utvikle et humant (gjennomsiktig) nasjonalregnskap som Piketty er opptatt av.

Den norske boken og boken Pikkety forklart.

  1. Thomas Piketty (2014): Kapitalen i det 21. århundret
  2. Jesper Roine (2014): Thomas Piketty forklart Kapitalen i det 21. århundret, sammendrag og nordisk perspektiv

Den glemte økonomen Abraham (Abba) Patchya Lerner og ulike former for kapitalisme.

I forordet til boken skriver Kalle Moene at organisering i fagforeninger gir motmakt til kapitalmakten.

De fagorganiserte ser i de skandinaviske landene på kapitalismen som sin sparemaskin.
På side 16 og 17 hevder han at ulikhet gir dyrere sparemaskiner samt at ulikhet går sammen med fagbevegelsens fall.

For å forstå kapitalismens utvikling i det 21 århundre mener jeg at endringer i fagbevegelsens oppslutning også hører med i bildet, et opplagt bilde som mangler i Pikettys bok.

Ulikhet kan kreve nye eierformer.

Medarbeider - eie er en løsning. Med sin model for markeds sosialisme formulerte Abraham (Abba) Ptachya Lerner (en mye oversett økonom) en modell som modifiserer den anglosaksiske "share holder" kapitalismen.

Eier du en aksje, så eier du en en andel ("share") i en bedrift. Vanlig aksjeeierskap forbindes med den anglosaksiske formen for kapitalisme som vi kunne kalle "share holder" modellen. Der finnes en tysk form for kapitalisme, såkalt interessent (også kalt direktørstyrt) kapitalisme "stakeholder capitalism" som også forbindes med Rhinland kapitalismen. Du får mange treff, endog til PDF dokumenter om du søker på begrepene "rhineland capitalism" eller "rhineland capitalism model". Se spesielt vitenskapelige artikler om du er interessert i en grundigere forklarting på dette. De svenske lønntagerfondene representerer en annen modifisering.

Etter valget 1982 innførte sosialdemokratene de omstridte lønnstagerfondene (löntagarfond; en form for kapitaloppsparing som skal gi lønnstagerne en viss innflytelse på bedriftens ledelse og andel av utbyttet), på tross av sterk motstand fra de borgerlige partiene og lederne i svensk næringsliv.

Disse fondene ble aldri noen suksess, noe som kan skyldes feil organisering (se boken for ytterligere forklaring). Søk på "different forms OR types of capitalism" så finner du henvisninger som går mye lenger enn det som drøftes i boken, blant annet finner du dokumentet "An introduction to varities of capitalism" av Peter A. Hall og David Soskice.

Kapitalismens to grunnleggende sammenhenger

Dette er ikke noe Piketty har funnet på selv. Det følger av den økonomiske sirkulasjonen slik den er beskrevet hos for eksempel Preben Munthe (1982) og økonomisk vekstteori slik den er beskrevet hos for eksempel Leif Johansen (1985). Vi erstatter Alfa=Kapitalinntektens andel av nasjonalinntekten (som kan variere mellom 0 % og 100 %) med A og Beta=Kapital / Nasjonalinntekt med B hos Piketty og får, når r=Kapitalens gjennomsnittlige avkastningsrate:

(1) A = r x B

Det er den første grunnleggende sammenhengen. Den andrer kan uttrykkes ved:

(2) B = s / g

hvor s = landets netto sparerate og g = landets absolutte vekstrate i produksjonen. Alternativt kan (2) skrives som

(2a) B = s / (g+n)

hvor g = Landets vekstrate per innbygger og n = Befolkningens vekstrate. Antar vi at s = økonomiens brutto og ikke netto sparerate kan (2) også skrives som

(2b) B = s / (g+d)

hvor vi har erstattet delta hos Piketty med d = Kapitalens avkastningsrate uttrykt i prosentandel av kapitalbeholdningen. Det er over hode ikke noe mystisk med disse relasjonene og man finner dem i de fleste lærerbøker i økonomisk vekstteori enten i den ene eller andre form. De bygger selvsagt på forenkelde forutsetninger, men de viser sentrale langsiktige trekk ved en økomoi om disse forutsetningene er oppfylt. Relasjon (1) er en ren identitet eller en bokholderimessig relasjon. Den tolkes altså som kapitalens andel av nasjonalinntekten som er lik nettonasjonalprodukt + netto finansinvestering overfor utlandet (som kan være positiv, 0 eller negativ). Ligning (2) er resultat av en dynamisk prosess. Det er en likevektstilstand en økonomi vil konvergere mot om spareraten er s og vekstraten g.

En annen mye omtalt relasjon i boken forklarer arv og livsgaver (by) som andel av nasjonalinntekten. Noen ganger skrive Pittety den greske bokstaven my om M = Gjennomsnittlig formuesoppbygging på dødstidspunktet / Gjennomsnittlig formue blant levende individer. B er nå Samlet privat formue som arves / Nasjonalinntekten, mens m = Dødlighetsraten. Da finner vi at by kan uttrykkes som:

(3) by = MxmxB

Arvefallsraten Mxm måler årlig rate av formuesoverføring som følge av arv. Dersom H = En generasjons varighet (for eksempel 30 (år)) vil likevektsverdien eller likevektsstrømmen av by endres til

(3a) by = B / H når Mxm=1/H.

Noen implikasjoner og eksempler

På side 82 i boken hevdes det at Marx sin tese om den fallende profittraten ikke holder. Kapitalens avkastnnigsrate, r i (1) er mye viktigere enn profittraten og mye bredere enn rentefot, da den rommer begge. Av (2) ser vi at B stiger over alle grenser om økonomiens vekstrate, g, går mot null samtidig som spareraten,s, er konstant eller økende. Dersom B stiger over alle grenser ser vi samtidig av (1) at A går mot 100, det vil si at kapitalen tar opp hele nasjonalinntekten. Vi ser av (1) at det eneste som kan motvirke dette, er at samtidig som B stiger over alle grenser må kapitalens gjennomsnittlige avkastningsrate, r gå mot null. I fotnote 32 på site 728 hevdes det at det eneste tilfellet hvor kapitalavkastningen på lang sikt ikke tenderer mot null, er en uendelig kapitalistisk og robotisert økonomi. En slik teoretisk økonomi gir en uendelig substitusjonselastisitet mellom arbeid og kapital, slik at produksjonen vil tendere mot kun å bruke arbeid.

Vi ser at (2) kan omskrives til

(2c) g = s/B

som var slik Harrod og Domar jfr. Leif Johansen (1985) skrev formelen. Harrod mente at B var fast og dermed var produksjonens vekstrate bestemt av spareraten. For eksempel gir s=10 og B=5 at økonomien vokser med 2 %. Men siden vekstraten må være lik befolkningsveksten (og produktivitetens vekstrate, som den gang var dårlig definert som begrep) kommer man til den konkusjon at veksten i sitt vesen er en ustabil prosess som balanserer på en knivsegg (for øvrig et begerp avdøde Nobel Pris vinner i økonomi,Trgve Haavelmo stadig kommenterte i sine forelesninger ved å vise til lignende enkle sammenhenger). Det vil alltid være for mye eller for lite kapital, noe som gir opphav til enten overskuddskapasitet og spekulasjonsbobler eller til arbeidsledighet, eller kanskje begge deler samtidig, avhengig av hvilken sektor og hvilket år man snakker om.

Solow (se Leif Johansen (1985)) brukte (2) som den står. I det lange løp er det forholdet mellom kapital og inntekt som tilpasser seg etter spareraten (s) og økonomiens strukturelle vekstrate (g) og ikke omvendt. Det var ikke før i 1970 årene Solows såkalte nyklassiske vekstmodell, gikk av med seieren en gang for alle. Både Solow og Samuelson var helt overbeviste om at vekstprosessen er ustabil på kort sikt og derfor var det behov for å følge en keynesiansk politikk for å stabilisere økonomien. B=s/g er i de vekstmodellene som benyttes bare gyldig på lang sikt. Likevel hadde de amerikanske økonomene iblant en tendens til å overdrive rekkevidden av sine oppdagelser av "den balanserte vekstbane". Sammenhengen B=s/g utelukker overhode ikke at det kan forekomme meget store svingninger i forholdet kapital / inntekt såvel over tid som mellom land.

Eksempel 1 for relasjon (1)

B = 6 (dvs 600 %) og r = 0.05 (5 %) gir av (1) at A = 6 / 0.05 = 0.30 eller 30 %.

Som innebærer at kapitalinntektens andel av nasjonalinntekten er 30 %. Med to produskjsonsfaktorer arbeid og kapital vil det si at arbiedets andel av nasjonalinntekten er 70 %.

Eksempel 1 for relasjon (2)

s=12 %, g=2% gir B=S/g=0.12/0.02=12/2=6 (dvs B er 600 %)

Eksempel 2 for relasjon (2)

s=12 %, g=1.5% gir B=S/g=0.12/0.015=120/15=8 (dvs B er 800 %)

Eksempel 3 for relasjon (2)

s=12 %, g=1% gir B=S/g=0.12/0.01=12/1=12 (dvs B er 1200 %)

Av disse tre eksemplene ser vi at under ellers like forhold blir samfunnet mer kapitalintensivt eller kapitalistisk når økonomiens vekstrate faller. Det samme skjer om spareraten stiger.

Tobins Q, Markedsverdi, bokført verdi eller ... ?

Dersom bokført verdi, er lik bokførte investeringer - gjeld så blir en versjon av Tobins Q = Markedsverdi / Bokført verdi. Her er en mer utførlig video som forklarer Tobins Q i større detalj. Denne størrelsen drøftes i bokens første del.

Piketty skiller også mellom nominelle aktiva som kontanter, bankinnskudd og obligasjoner som synker i verdi med inflasjon. Realaktiva som fast eiendom, aksjer, eierandeler i bedrifter, aksjefond, inflasjonsindekserte obligasjoner utvikler seg minst i takt med inflasjonen og bevarer dermed sin realverdi.

Nytte, klassisk liberalisme, utilitarisme og frihet.

Boken begynner med å sitere første artikkel i den franske erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter av 1789 som oversatt til norsk sier:

Menneskene fødes og forblir frie og likeverdige.

Sosiale skiller kan ikke være basert på annet en hva som er til almenn nytte.

Forfatterne av 1789 erklæringen hadde definitivt ikke i tankene John Stuart Mills utilitarisme (se Blaug (1997)).
Ifølge Mill er det, i tråd med hans empiriske prinsipper, enkeltindividets behov for og streben etter lyst og lykke som ligger til grunn for all moral og all etikk. Det er herfra han søker å begrunne overgangen til etikkens grunnprinsipp, størst mulig lykke for det størst mulige antall. Den logiske feilslutning, berømt i filosofihistorien, som han her begår, er å slutte fra at noe faktisk etterstrebes til at det er etterstrebelsesverdig.
John Stuart Mill regnes som en av de klassiske økonomiske liberalister som fant Adam Smiths idé om frie markeder mer overbevisende enn ideen den proteksjonismen (se Blaug (1997)) som var den rådende ide på den tiden.

Pikkety er ingen tilhenger av klassisk utilitarisme om at enhver er sin egen lykkes smed. Om Ronald Reagans og Margareth Tatchers økonomiske liberalisme som begynte i 1980 årene, sier han blant annet på side 136 at økonomisk liberalisme førte ikke til høyere økonomisk vekst. På side 510 starter et eget kapittel om at sosiale ulikheter bare kan grunnes på felles nytte, med andre ord direkte inspirert av første artikkel i den franske erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter.

Litteratur for dem som vil han en dypere forstålese av temaet.

  1. Men are born and remain free and equal in rights. Social distinctions can be founded only on the common good.
  2. Declaration of the Rights of Man and of the Citizen
  3. Utdrag fra den franske menneskerettighetserklæringen fra 1789:
  4. The International Comparison Program (ICP)
  5. ICP Permanent Link
  6. Preben Munthe (1982): Sirkulasjon, inntekt og økonomisk vekst
  7. Leif Johansen (1985): Artikler om økonomisk vekst
  8. John Kenneth Galbraith (1993): Den tilfredse majoritet en supermakt i krise
  9. Mark Blaug (1997) 5. Utgave: Economic Theory in Retrospect
  10. Trygve Haavelmo (1976): Samfunn styring og velferd. Memorandum fra fra økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.
  11. Joseph E. Stiglitz (2013): The Price of Inequality: How Today's Divided Society Endangers Our Future
  12. Joseph E. Stiglitz (2015): The Great Divide: Unequal Societies and What We Can Do About Them
  13. Simon Kuznets (1980): Growth, Population, and Income Distribution
  14. Vladimir Ilyich Lenin (1916): Imperialism, the Highest Stage of Capitalism
  15. Paul Samuelson og William Nordhaus (2009): 19th edition Economics
  16. Mentale modeller kontra formaliserte (matematiske modeller)
  17. Noen videoer.
  18. Tilleggslitteratur.

Liberland ny vin i gamle sekker som etter hvert sprekker

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 28 mai 2015.

Jeg vet ikke om alle nordmenn har fått med seg at Liberland er forsøkt opprettet som stat, men en stat er det nok ikke når man tar en dypere titt på eksperimentet.
Liberland, offisielt Den frie Republikk Liberland (Svobodná republika Liberland) er en selvproklamert mikronasjon, som ligger på et område som ingen gjør krav på vestsiden av Donau, mellom Kroatia og Serbia, som deler landgrenser med disse. Den ble opprettet 13. april 2015 av Vít Jedlička.

Kilde: Wikipedia om Liberland

Fra tidligere vet vi at miniputt staten Andorra på grensen mellom Frankrike og Spania er mest kjent for to ting, smugling og skatteparadis. Her er Europas nye skatteparadis skriver E24 i en artikkel ført i pennen av Cecilie Storbråten Gjendem. Det er usikkert hvor lenge "innbyggerne" får lov til å leke seg. Når som helst kan serbiske eller kroatiske myndigheter (evt. i fellesskap) erlære at eksperimentet er over. Hvordan skal "staten" forsvare sitt territorium mot en profesjonell hær? Vi får bare ikke håpe at noen lettlurte sjeler har latt seg lure til å kjøpe tomt og / eller investere i andre luftige prosjekter i det utopiske prosjektet. Foreløpig er det vel mer utopisk enn menneskers borsetting på og kolonialisering av Mars.

Relaterte lenker.

Hvorfor jeg er liberalist

Lars Jøran Nordberg lederen i Oppland Liberalistene. 28 mai 2015.

Jeg er liberalist, fordi jeg er grunnleggende liberal av natur. Jeg mener at et hvert individ har rett til å leve i fred, så lenge man lar andre leve i fred, og at man skal bygge samfunnet på frivillige interaksjoner mellom mennesker. Altså man skal unngå å bruke vold, trusler om vold, frihetsberøvelse, eller trusler om frihetsberøvelse, så langt det er mulig. Det vil kun være lov å bruke vold i rent selvforsvar hvor ens liv er truet. Staten representerer her egentlig i bunn og grunn et selvforsvar. Den har ingen rett til å bruke vold (frihetsberøvelse og annen type vold) mot fredelige borgere.

Den skal beskytte mot ytre trusler, som terrorister. Staten selv skal være sterkt begrenset i sitt virke. Selv den må forholde seg til objektive lover, som beskytter det vi kaller negative rettigheter. Retten til liv, religionsfrihet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, og andre negative rettigheter. Hva vil konsekvensene av dette bli? Dette vil gi oss et fredlig harmonisk samfunn, der hvor du har konkurranse mellom ulike sivile aktører, som fører til gode tjenester av høy kvalitet, og for en rimelig penge. Fred, harmoni og velstand er altså det vi søker. Slagordet er «frihet, likhet og brorskap». Frihet fra overformynderi og tvang. Likhet for loven. Og brorskap mot fascisme.

Kapitalismen er en hjelpekonkurranse der de beste hjelperne, som hjelper for minst gjenytelse, og hvor de ærlige blir vinnere. De som lurer andre, vil jo bli tatt for svindel, og de vil få dårlig rykte, samt bli dømt av offentlige domstoler og de vil få strenge fengselstraffer. Vi sier uregulert marked, men markedet vil være regulert av objektive lover, mot svindel, så noe "regulert" vil det jo da være. Vi er sterke motstandere av dødsstraff. Men vi er tilhengere av livstid i fengsel, som innebærer «ut livet» for de verste kriminelle, slik som ABB.

Forøvrig: De grådige vil tape mot de mindre grådige, og da vil kundene gå til den minst grådige.

Vi har sett eksempler på at det er en sterk og tydelig sammenheng mellom økonomisk frihet, og menneskelig lykke (se kilder under), og fremskritt. Altså at de land med størst økonomisk frihet, også er de landene, med høyest velstand, og minst forskjeller, også i de landene hvor staten fordeler mindre. Den sterke konkurransen mellom aktørene skaper en naturlig økonomisk utjamning.

Hvordan er det med lønn? Vil ikke folk få dårligere lønn, om bedriftsledere får frie tøyler? Nei, de vil være begrenset. Det vil være slik at det vil være en sterk konkurranse om arbeiderne. Hvis en arbeidsgiver betaler ansatte for dårlig, vil den ansatte gå til en annen arbeidsgiver hvor vedkommede kan få høyere lønn. På generel basis fører dette til en naturlig lønns og prisdannelse.

Vi er tilhengere av laissez-faire økonomi; et skille mellom stat og økonomi. Vi er motstandere av å sette bestemor ut på anbud. Vi er motstandere av offentlige overføringer til det private. Vi er tilhengere av en sterk rettsstat, som ivaretar individets negative rettigheter. Vi er tilhengere av offentlig politi, rettsvesen (herunder barnevern) og millitære. Vi er tilhengere av en innvandringspolitikk som går ut på at alle ikke-kriminelle innvandrere, er velkomne. Altså vi er for fri innvandring, så lenge innvandrerne er fredelige, lovlydige borgere. Vi mener at et hvert menneske, har rett til å bestemme over sin egen kropp, sin egen inntekt, og sin egen eiendom. Vi mener at respekt for andres liv, og frihet er essensielt.

Hva skiller oss fra Det Liberale Folkepartiet, eller Fremskrittspartiet? Vel, Liberalistene er ett nytt parti, med ny ledelse. Mange av de som var i Det liberale folkepartiet har meldt overgang til Liberalistene. Det vil ikke lenger stille til valg. Det er ikke noen stor forskjell på oss og DLF, selv om det finnes ulikheter. Vi er også åpne for alle liberalere som måtte være enige med oss. Man trenger ikke være enig i alt for å være medlem å støtte oss overhodet. Anarkokapitalister, sosialliberale, ja, alle med en grunnleggende liberal legning er velkomne hos oss. Man kan også stemme Liberalistene, kun i den hensikt å sende et signal til de andre partiene om at man ønsker en mer liberal kurs.

Hva med fremskrittpartiet? Vel, det meste skiller seg vel der. De står riktignok nærmere oss i økonomiske spørsmål, ofte, men i sosiale spørsmål kan de stå lengere unna oss enn Venstre og til og med Arbeiderpartiet.

Nå er alle disse sterkt formynderske. De vil ikke la enkeltmennesket bestemme over sitt eget liv, eiendom og penger. Fremskrittspartiet har en sosialistisk eldreomsorgpolitikk. Vi mener at man skal ha konkurranse mellom de ulike aktører i eldreomsorgen, om å tilby best mulig omsorg for de eldre. Ikke finansiere dette gjennom skatteseddelen som uansett vil føre til dårligere kvalitet på tjenestene. Jeg gruer meg til å bli gammel å bli satt på et offentlig gamlehjem, hvor jeg får to kjeks til middag, og bli satt på gangen. Overlatt til meg selv. Jeg har vært mye innom det offentlige, og vet hvordan man blir overlatt til seg selv og sitt, og hvor langtekkelig og forferdelige det er.

Så Fremskrittspartiet er i våre øyne minimalt annerledes fra de andre, men de kan ofte være enda mer dogmatiske og autoritære enn dem. Forbud mot tigging er jo et ekstremt eksempel. Forby fattigdom. Det er så totalitært at det for en ekte liberalist er totalt usmaklig. En liberalist er liberal, ikke autoritær. Fremskrittspartiet har intet med liberalismen å gjøre. Det er vårt syn. Og det gjenspeiler seg i alle andre spørsmål, dette grunnsynet om at man så lenge man ikke initierer tvang mot andre (vold, trusler svindel, og så videre) så skal man få leve i fred. Alt det man gjør skal være lovlig, så lenge man ikke initierer tvang.

Hvordan ser vi på tankesmier som Civita, og Minerva, og liknende, spør redaktøren meg. Jo, vi ser på dem som tenkesmier som utfordrer status quo, og som forsøker å påvirke folk til å bli mer liberale og tolerante. Som bruker resurser på å forske på konsekvensene av liberal politikk, og så videre. Vi anser dem som en positiv drivkraft i samfunnet, som utfordrer ideer. Det er viktig at man reflekterer, tenker, og utfordrer sine grunnideer. Det er viktig at vi har alle stemmer i samfunnet, så det er også viktig at vi har andre typer tankesmier, også de vi er uenige med. Jeg kan ikke fordra Manifest Tankesmie, men det betyr ikke at jeg vil fjerne det av den grunn. De trenger bare å utfordres. For gjør de ikke det, så vil samfunnet utvikles i sterkt totalitær retning. Husk at Civita fremmer liberale ideer, og liberale ideer, er motsetningen til totalitære og fascistiske ideer. Vi trenger selvsagt slike tankesmier.

Relaterte lenker.

Se redaktørens kommentar til artikkelen.

Terje Traavik valgt til leder av miljøpartiet de grønnes programkomite

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 20 mai 2015.

Professor Terje Traavik blir leder av Miljøpartiet de Grønnes programkomite.

Det er ikke hvem som helst som blir leder av MDGs programkomite til stortingsvalget i 2017. Terje Traavik har sin bakgrunn fra Norges veterinærhøyskole, Statens Institutt for Folkehelse og Universitetet i Tromsø, der han fikk sin doktorgrad i 1979. Han har drevet forskning siden 1970, spesielt innen virusøkologi samt molekylær og medisinsk, kreftrelatert virologi. I 1983 ble han professor ved Universitetet i Tromsø, Institutt for medisinsk biologi. Det skulle være nok å lese dette intervjuet om Genmodifisering av matvarer for å forstå at MDG har knyttet til seg en ressursperson. Jeg tviler heller ikke på at han er en god politisk strateg. Se opp Sv, Venstre, ja alle norske partier. MDG kan komme til å gjøre det bedre enn sitt svenske søsterparti Miljöpartiet de gröna ved neste stortingsvalg.

Relaterte lenker.

Spillet mellom EU og Hellas om Euroen og Hellas sine gjeldsproblemer. Får vi en svarteper?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 24 april 2015.

Hvem er Hellas sin finansminister Yanis Varoufakis?

Den nye greske regjeringen er ofte beskyldt for å være venstrepopulistiske. Den greske finansministeren Yanis Varoufakis er ingen hvem som helst. Han er blant annet medforfatter av den kjente boken "Game Theory: A Critical Introduction" og har skrevet boken "Foundations of Economics: A Beginner's Companion" ratet med fem stjerner på Amazon. Han driver sin egen blogg hvor man finner andre bøker han har forfattet. Han kjenner altså økonomisk spillteori og forhandlinger minst like godt som sin forhandlings motpart.

En innstramnings eller spare felle?

Under overskrirten A New Deal for Greece skriver han på sin blogg i dag :

This consensus aside, agreement on a new development model for Greece requires overcoming two hurdles. First, we must concur on how to approach Greece’s fiscal consolidation. Second, we need a comprehensive, commonly agreed reform agenda that will underpin that consolidation path and inspire the confidence of Greek society. Beginning with fiscal consolidation, the issue at hand concerns the method. The “troika” institutions (the European Commission, the European Central Bank, and the International Monetary Fund) have, over the years, relied on a process of backward induction: They set a date (say, the year 2020) and a target for the ratio of nominal debt to national income (say, 120%) that must be achieved before money markets are deemed ready to lend to Greece at reasonable rates. Then, under arbitrary assumptions regarding growth rates, inflation, privatization receipts, and so forth, they compute what primary surpluses are necessary in every year, working backward to the present.

None of this means that common ground cannot be achieved immediately. The Greek government wants a fiscal-consolidation path that makes sense, and we want reforms that all sides believe are important. Our task is to convince our partners that our undertakings are strategic, rather than tactical, and that our logic is sound. Their task is to let go of an approach that has failed.

Politisk spill eller reelle forhandlinger?

Hvilken agenda har de ulike parter i det dramaet som nå utspilles om Hellas? Vi får bare håpe at det ikke ender i et gresk drama der Eu blir taperen. Man skal være varsom med å trekke en konklusjon når man står overfor en økonomiprofessor med innsikt i økonomisk spillteori. Riktignok har Angela Merkel en doktorgrad i fysisk kjemi men det er kjent at rakettforskere kan slynges ut av bane når de begynner å opptre som samfunnsøkonomer. Selv Einstein hadde problemer med å forstå inntektsskatten. Finansminister Yanis Varoufakis har vist at han ønsker en god løsning for folket sitt, som kan ta Hellas videre uten å synke dypere ned i innstramminger og sparetiltak. Andre er kanskje mer interessert i å vise en venstreorientert regjering hvor skapet skal stå.

Lenker til relaterte artikler

Vil kvote flyktninger via Fn og et flyktninge-pass knekke eller svekke menneskesmuglernes nettverk?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 24 april 2015.

Bakteppet 50 millioner på flukt.

Ikke siden andre verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt som i dag. Noen flykter fra krig, mens andre fra fattigdom i håp om å finne et bedre liv et annet sted. Mange vil kalle de siste lykkejegere, siden de ikke direkte er truet på livet av krig og konflikter.

Hvordan bør Norge prioritere?

Man må alltid prioritere. Prioriteringer kan synes kyniske, men de som flykter til Europa uten å være truet på livet og ikke minst menneskesmuglerne som tjener seg rike på andre menneskers tragedier kan være enda mer kyniske. En person som flykter fra fattigdom i Afrika vil kunne ta opp plassen til en person som flykter fra krig i Syria. Som et lite land har vi bare plass til å ta imot et fåtall flyktninger. Noen mener også at det er best å hjelpe menneskene der de er. Det brukes økonomiske argumenter av de som hevder at det er bedre å hjelpe lokalt. Men hva om landet er i krig som Syria og Irak eller nabolandene som Jordan og Libanon ikke har kapasitet til å ta imot flere? Sjelden gjelder et enten eller. Norge bør som land selvsagt ta imot sin del av flyktningnene og også hjelpe lokalt. Det er ingen motsetning mellom disse to tingene.

Titusen kvoteflyktninger

I kjent stil var FrPs flyktningspolitiske talsmann raskt på banen og kalte Støres forslag på arbeiderpartiets landsmøte om å ta imot 10 000 kvoteflyktninger over to år råpopulisme og like etterpå hadde flere sosiale medie nettsteder og aviser kjøpt denne overskriften. Fremskrittsspartiet er god på å definere begreper og begrepet om at Norge er Europas sosial-kontor kan tas ut av partiets ordbok. Og som alltid, skaper de splid ved å sette ulike løsninger opp mot hverandre. De mener at man kan hjelpe 10 ganger så mange mennesker for de samme midlene ved å hjelpe lokalt. Det er en sannhet med modifikasjoner. Når kapasiteten i små land som Jordan og Libanon er sprengt, nytter det ikke å hjelpe lokalt. Det argumenteres med at lite ble gjort da Arbeiderpartiet var i posisjon. Poenget er at en million mennesker venter på åkrysse Middelhavet fra Libya til Italia som har gjort sitt til å ta sin del av flyktningestrømmen. Men selv et stort land som Italia makter ikke å ta imot alle som kommer. I Hellas som sliter med sin egne økonomiske krise, har systemet brutt sammen. Tre land, Italia, Tyskland og Sverige tar imot de fleste flyktningene som kommer til Europa. Andre land gjør lite og ingen ting. Derfor må Europa få til et system som fordeler flytningene på de ulike landene, slik at alle tar sin andel. Det nytter ikke å lukke øynene for de tusener som drukner i Middelhavet.

Kvoteflyktninger via Fn systemet er best

Norge er blitt et haleheng til Eu i mange spørsmål. Vi samarbeider om Frontex, men det er først og fremst en grense kontroll. Uansett, når mennesker ligger i havet og holder på å drukne eller båter er i ferd med å synke, spør man ikke om religiøst syn, politisk overbevisning, motiv for å flykte og lignened. Norge har som sjøfartsnasjon tradisjon for å redde mennesker som er i livsfare på havet. Det gjelder fortsett, men etter at menneskene er reddet, bør de siles. Mange flykter fra fattigdom i Afrika for å søke lykken i Europa. Noen kan endog være krigsforbrytere som flykter fra konflikter og borgerkrig. Disse kan fortrenge barn, kvinner, eldre og yngre menn som flykter fra krig i Syria. Derfor er det forfatteren av denne artiklens personlige mening at de som flykter fra krig bør prioriteres. De bør snarest mulig får et flyktning-visum som viser hvem de er og hva de flykter fra og at de har visse rettigheter beskyttet av lover og konvensjoner. En krigsflyktning har legal rett på beskyttelse.

Kvoteflyktninger kan bidra til å knekke eller redusere menneskesmuglernes nettverk.

I gårsdagens glimrende debatt på NrK1 fikk vi opplyst at menneskesmugling er en kynisk millardindustri der mange dør på veien gjennom glohet ørken i Afrika til mottak i Libya der staten har brutt sammen. Så mye som halvparten kan dø på veien gjennom ørkenen. Og når de er kommet til Libya, prioriteres de med størst kjøpekraft, dvs. de som kan betale mest. Man må endog betale for redningsvest til den farefulle ferden over Middelhave i båter som hadde vært sendt på skraphaugen i andre land. I tillegg fikk vi vite at de fleste av de som kommer til Libya ikke er flyktninger som flykter fra krig. Mange av dem er fra Gambia, Mali og andre land i Afrika som søker et bedre liv i Europa. Dersom Europa og Norge gir klare signaler om at kun kvoteflyktninger slipper gjennom vil de som trenger reell beskyttelse bli prioritert. De som har forlist eller kjemper for livet må selvsagt reddet, men de blir sendt tilbake til der de kom fra. Man skal ikke kunne ta opp plassen til et barn og en mor som flykter fra krigen i sønderbombede Aleppo. Kynisk vil noen si, men ondskap må noen ganger bekjempes med noe vondt.

Europa må ta sin andel nå.

Europa må ta sin andel nå. Det aller beste er selvsagt å gå til roten av konflikten, krig mellom ulike stammer og folkeslag og ekstrem fattigdom. Her kan det gjøres mer for å dempe disse konfliktene og krigen før de får slå rot og vokse. Analysen av det som kan bli til en slik konflikt og krig kan nok bli bedre og grundigere. Man må også gjøre mer i nabolandene til de landene der krigen herjer. Men i den akutte situasjonen med hundre tusener som banker på Europas smale dør, først og fremst på grunn av krigen i Syria, Irak, Jemen etc. må Europa ta imot en større kvote gjennom Fn systemet. Du stenger ikke dørene til naboens hus når huset hans brenner.

En flyktning er heller ikke bare en kostnad for samfunnet. Ved god integrering kan netto bidraget til samfunnet bli positivt, såvel kulturelt som samfunnsøkonomisk. Pakistanerne lærte oss å spise hvitløk og noen mener at to hvitløksfedd daglig kan redusere blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt. Vi har enormt mye å lære av andre kulturer, ikke minst matvaner. Det er heller ikke som noen hveder et snakk om enten å hjelpe lokalt eller i Norge, men om både å bidra til å dempe konflikter, hjelpe lokalt og ta imot vår andel av de flyktninger Fn mener vi bør ta imot.

Lenker til relaterte artikler

Den blå-blå regjeringen svekker den norske modellen bit for bit

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 15 april 2015. Oppdatert 17 april.

Stykkevis og delt etter oste høvel prinsippet. Bit for bit svekkes den norske modellen

Høyre/Frp-regjeringen fører landet i gal retning. Jeg opplever at noe er på gang, noe er satt i spill av denne regjeringen. Derfor er det avgjørende å vinne fram med en annen kurs i 2017

Det sier Jonas Gahr Støre til Dagbladet dagen før han for første gang taler til partiets landsmøte. I dagsnytt 18, 17 april snakker Professor Kalle Moene om temaet i Dagblad artiklen.

Du kan følge hele landsmøtet direkte på Arbeiderpartiet.no fra åpningen torsdag kl. 13.00. Her vil du også finne program, nyheter, taler og alt om politikken som vedtas. Innhold deles fortløpende på Facebook, og på Twitter kan du følge møtet med emneknaggen #APLM. Du kan også følge Støres tale på NrK.no samt direkte på Nrk1 i morgen torsdag den 16 april fra klokken 13.40. Støre går på talerstolen klokken 13.45.

Relaterte lenker

Nettside for arbeiderpartietes landsmøte 2015 med program og dokumenter

Dagsnytt 18 16 april om arbeiderpartiets landsmøte

Dagbladet | Lite nytt og lite kontroversielt

Dagbladet | Fra ørnen til utfordreren

Dn | Støre: - Nok er nok

Vg | Slik svarer Støre på kritikken

Midlertidig ansatt Arbeidsminister sparker NAV sjefen

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 10 april 2015. Oppdater 11 april 2015.

Arbeidsminister Robert Eriksson er selv midlertidig ansatt

Selv er han midlertidig ansatt og kan vel håpe på å sitte til neste stortingsvalg om ikke begeret snart er fullt for støttepartiene. Det mest midlertidige i forslaget om midlertidig ansettelse er sikkert forslaget selv, og det varer maksimum til valget i 2017. Det er vel kjent taktikk å få oppmreksomheten bort fra egne problemer ved å fokusere på noe annet. Arbeidsminister Robert Eriksson har gitt Nav-direktør Joakim Lystad sparken. Se arbeidsministerens begrunnelse for avgjørelsen på Tv2 . NAV har ikke greidd å få de som står utenfor arbeidslivet inn i arbeidslivet.

Nav har beveget seg bort fra det som har med arbeid å gjøre. A-en i Nav er borte. Vi må gjenreise A-en i NAV er ministerens begrunnelse. Han har ikke vurdert å erstatte Fr i FrP med A? Hva blir det Robert Eriksson? Selv med inflatorisk politikk greier altså ikke den borgerlige regjeringen å få flere i arbeide og legger skylden på Nav direktøren. Paragraf 110 i Norges Grunnlov sier Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige. Nav direktøren har ikke som oppgave å skape arbeidsplasser, men han skal sørge for at den som etterspør arbeidskraft møter den som tilbyr arbeidskraft. Er det arbeidsformidlingen det er problemer med eller er det for få ledige jobber? Det siste er som nevnt regjeringens ansvar som utøvende makt som legger forholdene til rette for et sundt arbeidsliv. Uroen rundt arbeidsmiljøloven har ikke akkurat bedret forholdene i arbeidslivet.

Den som overtar hopper ikke akkurat etter Wirkola sier samfunnsdebattant og blogger Elin Ørjasæter til Nettavisen. Er jobben som Nav-direktør en jobb ingen vil ha?

Nei, det vil jeg ikke si. Det er elementer som er krevende. Samtidig er det ikke akkurat som å hoppe etter Wirkola. Nav er som et stort konkursbo når det gjelder IT-infrastruktur og organisasjon. Jeg mener Nav bør være en veldig attraktiv organisasjon å lede. Den som får tilbudet om å lede Nav må få et mandat til å ta noen kraftige grep

og hvem bør overta?

En person med en CV fra både offentlig forvaltning og bankvesenet. Og med en personlighet som Sverre Diesen, en murbrekker som ikke er redd for offentligheten og som ikke er redd for å bli upopulær og ta noen kraftige grep. Dessuten kan ikke personen være redd for å få sparken. La oss si at de har en slik person i fem år, og deretter satse på en ordinær drifter, sier Elin Ørjasæter.

Hadde det vært så enkelt, kunne mye vært endret til det bedre i samfunnet. Forfatteren av denne artiklen kjøper ikke den forklaringen uten videre. IKT-direktør i Nav, Kjersti Monland, konstitueres som ny Nav-direktør fra lørdag.

Det var et feilgrep å etablere Nav mener professor

Dårlige råd kan bli dyre. Har ikke fulgt råd hevder Professor Terje P. Hagen som ledet en ekspertgruppe som evaluerte Nav i 2010 og som konkluderte med at Nav burde strippes for oppgaver. Den anbefalingen ble ikke blitt fulgt opp i årene etterpå. Nav-direktøren fikk sparken, men flere mener det er systemet som er problemet.

Professor Terje P. Hagen, som ledet en ekspertgruppe som har evaluert Nav, mener man må innrømme at reformen var et feilgrep.

En må flytte ut brukere som er knyttet til for eksempel barnevern eller rus. De har ikke noe med arbeidslinja i Nav å gjøre. Ansvaret for dem bør ligge i kommunene. Det anbefalte vi også i 2010, men det har vært politisk motstand mot forslaget, sier Hagen.

Makt er å gi gode råd hevdet en tidligere sentralbanksjef. Det viser seg særlig i ettertid når konsekvensene av ikke å følge rådene viser seg. Tiden vil vise om det er lurt å sparke Nav-direktør Joakim Lystad og / eller endre systemet. Denne regjeringen er vel ikke med sin agenda om å slå sammen kommener til større enheter den regjeringen som etter krigen har gått i spissen for å endre store konglomerater til mindre mer effektive og oppgavefokuserte enheter. Lekfolk fårstår ofte ikke den store forskjellen på maksimalitet og optimalitet. Økonomiske og tekniske enheter skal være optimale og ikke maksimale. Optimalitet kan for eksempel når det gjelder kommunestørrelse skyldes noe så enkelt som avstander og topografi. Det kan godt være optimalt å slå sammen nærliggende kommuner til større enheter, men det er ikke sikkert det er optimalt å gjøre det samme med øykommuner på vestlander eller bygder som ligger adskilt av daler og fjorder. Ikke optimal tilpasning kan føre til at en privat bedrift går konkurs. Når offentlige og statlige etater ikke har den samme budsjettbetingelsen som en privat bedrift som ikke kan leve av overføringer, er det viktig at spesialister ser på offentlige og statlige enheter før de slås sammen. Sist men ikke minst, dette må være et bevegelig mål. En økonom vil kalle det dynamisk optimalitet og ikke statisk optimalitet. Systemer må stadig evalueres og endres på tilsvarende måte som en skute rigges for å kunne møte ulikt vær.

Lenker til andre artikler

NrK Dette felte Nav-direktøren

E24 Pressekonferansen til arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i forbindelse med at Nav-direktør Joakim Lystad fratrer sin stilling.

A-en i Nav er blitt borte. Derfor må jeg ta noen grep, sier arbeidsministeren.

Ble advart mot Nav-reformen

Vi greier ikke mer

NAV med bremsen på

Nav slaktes i intern rapport

Ser ingen gevinst av milliardreform

Det er en systemsvikt i Nav

Urimelig at sparket Nav-direktør beholder millionlønn

Verdens beste land for hvem?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 10 april 2015.

Pille med bismak

I går fikk vi vite på nyhetene at Norge nok en gang topper listen over verdens beste land å bo i. Det er vel knapt noen nyhet. Norge topper en levekårsundersøkelse gjort blant 133 land.

Det er veldig morsomt å være på toppen av pallen, men det kan også ha en mørk side. Det inviterer til nasjonalt selvskryt og stolthet, og tar fokus vekk fra de områdene der vi ikke gjør det så bra, sier Barstad som jobber ved Statistisk sentralbyrå.

Den såkalte SPI (Social Progress Index) viser at Norge topper listen. Hele rapporten publiseres av Social Progress Imperative og er tilgjengelig her.

Livmorhalskreft - Tragisk at ikke flere får vaksinen

I gårsdagens dagsrevy kunne vi samtidig høre at vaksineprogrammet mot livmorhalskreft som ville gitt flere unge kvinner gratis vaksine mot sykdommen ble stemt ned av Stortinget.

Vaksinen har vist seg å forebygge livmorhalskreft veldig godt, og da er det rett og slett tragisk og leit. Det er forferdelig at andre kan havne i samme situasjon som meg, sier en som har fått vaksinen.

Det finnes i dag en vaksine som virker og som kan forebygge sykdommen, og da er det viktig at vi tar den skikkelig i bruk. Studier viser at vaksinen er effektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom, og da er det ikke lenger noen argumenter igjen for å ikke ta den i bruk, sier Karianne O. Tung i Arbeiderpartiet.

Tung er veldig skuffet over at forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Det er altså situasjonen i verdens rikeste land der man i neste artikkel kan lese at de rikeste i landet gis milliarder i skattelette.

Uføre, alderspensjonister og ungdom. Når populisme blir til realpolitikk

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 9 april 2015.

Pensjonistene føler seg ikke verdtsatt

Med krigstyper øverst på Dagbladets første side tirsdag 7 april 2015 kan vi lese at pensjonistene blir årets tapere. Hva nå Frp og partiets nestor Carl Ivar Hagen? Hvor er det blitt av partiet som er kjent for å tale pensjonistenes sak i opposisjon? Fakta er harde sa Moses da han fikk steintavlen på bena. En representativ pensjonist kan i år regne med en realinntektsnedgang på 0.74 prosent i følge artiklen som kan leses på side 10 og 11. Nok en gang opplever vi altså at FrP trenges opp i et hjørne når populisme blir til real politikk.

Tar fra de svakeste

Fra før av vet vi at skatten for uføretrygdede er skjerpet. Partiet som yndet å kalle seg det nye arbeiderpartiet håner sine velgere. Står opp for uføre

Her har politikken slått feil, og det er alvorlig, sier lederen av Norges nest største hovedorganisasjon til Dagsavisen.

Man har lagt til rette for en reform der premissene tydelig ikke var godt nok klargjort. Politikerne forsikret at ingen skulle tape på omleggingen, og så viser det seg at det likevel er ganske mange som taper.

Hans utgangspunkt er beregninger utført av Skattedirektoratet, som Dagsavisen omtalte torsdag. De viser at fire av ti uføre, hele 127.000 personer, får en nedgang i sin nettoinntekt på grunn av uførereformen.

Man antar også at det er FrP som har relativt flest uføretrygdede. Tar fra de svakeste er overskriften på en artikkel i Dagbladet 8. oktober 2014. Skal vi gratulere Hagen som nytt medlem i Arbeiderpartiet før han av markedet tvinges til å søke medlemsskap?

Gir til de rikeste

Vi har lenge visst at det er Høyre som er pådriveren for de store skattelettene. Nå advarer Carl I Hagen å kutte ytterligere i formuesskatten. Hagen burde vite at dette ikke er noe nytt.

De unge og arbeids- og boligmarkedet

NrK dagsnytt 18 har den 23 mars 2015 en debatt om midlertidig ansettelse og forslag til nye arbeidsmiljølov. Arbeidsministeren begrunner forslaget til den nye arbeidsmiljøloven med at arbeidsmarkedets fleksibilitet øker og at det skal bli lettere for unge å komme inn på arbeidsmarkedet. Det blir selvsagt ikke lettere å komme inn på arbeidsmarkedet, men lettere for arbeidsgiver å få deg ut av markedet. Forfatteren av denne artiklen tror ikke det er så enkelt som regjeringen med arbeidsminsteren i spissen hevder. Der er skrevet en anerkjent bok om dette emnet som arbeidsministeren bør studere nøye før han går til angrep på arbeidsmiljøloven. Forfatterne av den boken som burde være obligatorisk kunnskap for enhver arbeidsminister er spesialister på arbeidsmarkeds økonomi og politikk. Nedenfor finner du også lenke til en artikkel som hevder at andelen uføre øker blant de unge.

Når kravene til egenkapital økes og det kreves en årlig innbetaling på 2.5 % av boliglånet vil også det ramme de med svakest økonomi hardest. For å ta det siste først, så er det ikke vanskelig å tilbakebetale restlånet i sin helhet når du har 3 måneder igjen av lånets løpetid. En årlig tilbakebetaling på 2.5 % som innebærer at lånet betales tilbake over 40 år kan synes greitt, men det er ikke greitt i begynnelsen av lånet. Tar du opp et lån på en million, innebærer det at du må betale tilbake kroner 25 000 + renter det første året. Greit mener kanskje mange med dagens lave rente, men det ikke greit for alle som velger at annuitetslån over 30 år. De første årene vil man nesten utelukkende betale renter. Ved konstant rente faller rentebelastningen samtidig som avdragene øker og på slutten betaler man nesten bare avdrag. Det er en vanlig profil. Flere økonomer frykter usosiale konsekvenser av å stramme inn lånemulighetene i boligmarkedet. Det er en naturlig følge av at finanstilsynet foreslår å forskriftsfeste krav til utlånspraksis for boliglån. Man skal ikke sloss med feieren hevdes det, men det er mer enn pipebrann når man ser at det er begynt å ryke av huset og man går til forsikringstager og ber om råd. Da får man vanligvis ikke det rådet man håpet på.

Det er vel ikke så rart at man stenges ute fra nettfora om man skriver hva man mener om dagens finansminister, FrPs markeds og annen liberalisme. Det er for øvrig bare å søke på mitt nick der, kgun, så finner du ut om påstanden som fremmes av den ivrige FrP tilhengeren som får si det han vil uten reaksjon stemmer. Jeg vil ikke lenger hevde at Siv Jensen er så dum at det ryker av henne. Det er faktisk begynt å brenne i hele det blå-blå prosjektet ettersom de med finansminsteren i spissen heller stadig mer bensin på bålet.

I følge de siste nyhetene kan det komme tak på boliglån allerede fra mai.

Fredag 6. mars satte finansminister Siv Jensen ut en bestilling til Finanstilsynet. Oppdraget var å komme opp med en liste med tiltak for å bremse boligprisveksten.

Mandag var svaret klart, og i brevet foreslår Finanstilsynet en forskrift som tar utgangspunkt i tilsynets retningslinjer for boliglån.

Finansminister Siv Jensen (Frp) sender nå forslagene ut på høring med 6-ukers frist. Det betyr at det allerede i mai kan komme et lånetak.

Man kan spørre seg. Er de problemene man nå ser i norsk økoniomi uavhengig av hvem som styrer landet? Forfatteren av denne artiklen har sin klare oppfatning. Jeg opplevde å få bot da jeg slapp bremsen på min bil i slak utforbakke. Grunnen er selvsagt at farten øker om man holder samme trykk på gasspedalen. Ja endog om man slipper trykket på gasspedalen og lar bilen renne kan farten økes i utforbakke, da motoren bremser farten. Sigbjørn Johnsen gikk av på et budsjett som skulle bruke 2.9 % av avkastningen av oljefondet. Det første den nyinnsatte blå-blå regjeringen gjorde var å øke bruken av oljepenger svakt, slik at den psykologiske grensen på 3 % ble brutt. Samtidig fjernet de arveavgiften. Det er populært og lett og fjerne arveavgiften. Jeg er ikke sikker på at Siv Jensen ville svart bedre enn Kjos i møte med den franske økonomiprofessoren. De økonomiske virkningen ser man ikke umidddelbart, men det er som å slippe bremsen når man kjører i utforbakke. Siden følger man opp med et budsjett der man gir flere milliarder i skattelette og øker olepengebruken ytterligere. Det er ikke bare som å holde jevnt trykk på gasspedalen. Det er det samme som å gi gass i utforbakke og konsekvensene lar selvsagt ikke vente på seg. Det er svært ekspansiv økonomisk politikk, inflasjonsskapende å øke bruken av vår nasjonalformue og svekke statsfinansene med økt skattelette uten at det trengs. I tillegg reduseres også det økonomiske handlingsrommet når man virkelig trenger en mer ekspansiv politikk. Regjeringens skatteletter begrunnes blant annet med dynamisk skattepolitikk og vekstfremmende skattelettelser. Det er en politikk vi har liten tro på og som det er skrevet om andre steder på dette nettstedet.

Relaterte nye og eldre artikler

Uføre må skatte av inntekt og får kraftig kutt i skattefradrag

Flere unge ble uføretrygdet

De uføre angrer!

Vi må ikke øke klasseskillet i boligmarkedet

Advarer unge boligkjøpere

Statsbudsjett 2015: Fjern hinderløype for unge på boligjakt

Siv Jensen: – Boligmarkedet er godt nok regulert

Rike foreldre til alle!

Egenkapitalkrav ved boliglån

Rentekampen gir gratispenger, hva skal Siv gjøre?

Renter i banker og kredittforetak, februar 2015

Siv ber Finanstilsynet vurdere tiltak mot boligprisveksten

Boligmarkedet i Norge

Regjeringen vil ikke hindre kredittverdige å få lån

Høyre-skepsis til nye lånekrav

Derfor er boligmarkedet avhengig av unge

Boligmarkedet i samfunnsøkonomien

Les mer om irrasjonelt økonomisk overmot her

Les mer om statsbudsjettet for 2015 som starter her.

Schibsted kjøper opp Norges største diskusjonsforum (diskusjon.no) og kobler med det grepet om det norske medielandskapet.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 1 april 2015.

Om Schibsted og stiftelsen Tinus

Schibsted ASA er Norges største mediekonsern, og en av Skandinavias største medieaktører. Når selskapet nå kjøper opp diskusjon.no som er Norges største diskusjonsforum, er det som spekkhoggeren som tar en bit av den lille hvalungen som er kommet bort fra sin mor. Spekkhoggeren som har stor omsorg for sine barn, særlig det syke barnet Vg er blitt ganske desperat når hun nå bruker alle sine muskler på å skaffe denne snørrungen lekre godbiter. Som den australiensk / amerikanske sjefsspekkhoggeren Murdoch herjer på verdenshavene, herjer nå den norske spekkhoggeren i de nordiske farvann og gjør seg mer og mer gjeldende i fjernere farvann. men ikke desto mindre herjer den vildt i mediehavet og forsyner sine barn med stadig nye godbiter. Man skal ikke selge sjela si er det sagt, men vi vet jo at det meste er til salgs om prisen er god nok. Tro det eller ei, Schipsted må punge ut med den nette sum av 1 milliard kroner for å bunte sammen og kontrollere de verste norske annonyme nettrollene. Penger snakker hevdes det, og nok en gang får vi et bevis på at den fjerde pengemakt er sterkere enn det som tidligere ble betegnet den fjerde statsmakt.

Etableringen av Blommenholm Industrier AS og Stiftelsen Tinius hadde som formål å trygge eierskapet i Schibsted ASA for å bidra til at Schibsted ASA opprettholder frie og uavhengige redaksjoner, og for øvrig at konsernets utgivelser tilstreber kvalitet og troverdighet og forsvarer verdier som trosfrihet, toleranse, menneskerettigheter og demokratiske prinsipper.

Likeledes skal Stiftelsen arbeide for en langsiktig og sunn økonomisk utvikling av konsernet med et stabilt og norsk eierskap

Kilde: Stiftelsen Tinius kjøper en stor del av arvingenes aksjer, men selgerne beholder retten til fremtidige utbytter.

Schibsted eier Verdens Gang, Aftenposten, Aftonbladet, Svenska Dagbladet, 20 Minutes Frankrike og 20 Minutos Spania. I 2012 ble også VG og Schibsted Forlag lagt inn i dette selskapet, og navnet ble endret til Schibsted Norge. Schibsted sin internasjonale rubrikksatsing ble i 2008 organisert i et eget selskap, Schibsted Classified Media (SCM). Schibsted ASA eier Sveriges største rubrikkannonsør på nett: Blocket.se og kontrollerer dessuten rubrikkannonsøren FINN.no. I tillegg har Schibsted Classified Media selskaper og nettsteder i mange land, deriblant Leboncoin i Frankrike. Likevel er selskapet en dverg i forhold til de store amerikanske selskapene med Google i spissen. Google var også i en tidelig fase vurdert som en potensiell kjøper. Den gigantiske søkemotoren er som et minste felles multiplum et stort skall som organiserer, leter frem og viser det andre har produsert av innhold på nettet. Google er for dem som ikke vet det et gigantisk medie konsern som på sine søke sider plasserer reklame snutter. De eier også nettets største video nettsted og man skal ikke ha vært lenge på YouTube før man fatter hvilke enorme reklameinntekter Google får ved å vise andres videoer med tilpasset reklame. Men google var ikke interessert i å kjøpe diskusjon.no, ikke fordi prisen var for høy, men fordi det norske og nordiske markedet er for lite.

Amedia og Mediehuset Tek

Mediehuset Tek er heleid av Amedia og eier en rekke nettsteder.

Mediehuset Tek samler Norges teknologiinteresserte i én kanal. Våre viktigste kilder til trafikk er Google, Facebok, VG, Aftenposten og Nettavisen. Vårt primære nedslagsfelt er i målgruppen unge menn. Hver uke når vi én av fire menn mellom 18 og 40. Sammenlignet med snittet av befolkningen, er de aktive netthandlere som liker å være i forkant med ny teknologi. De har høy utdannelse eller er i ferd med å ta det, er glad i å gi andre tips og råd og har høy påvirkningskraft på innkjøp på arbeidsplassen.

Selskapet er landets største trykk- og distribusjonsselskap som drives gjennom nettstedet amediatrykkogdistribusjon.no. Amedia Marked (amediamarked.no) hevder at de er landets største reklamesamkjøring av lokale medier. Samlet når samkjøringen ut til over 2 millioner mennesker daglig. Samkjøringen representerer det absolutt største nettverket av lokalaviser i Norge, og er den beste måten for annonsører å treffe flest mulig kunder. DinNettavis konstaterer med undring at Amedia selger denne juvelen i sitt nettverk til en av sine største konkurrenter. Men ettersom Amedia er langt fremme teknologisk, vurderer DinNettavis det som at Amedia har andre planer. Det gjelder å ligge i forkant av den teknologiske utviklingen sier nylig annsatt informasjonssjef Jan Petter Kristoffersen som kommer som oberstløytnant fra Luftforsvaret. Den 35 årige teknologen har en brokete fortid. Allerede som ungdom var han manisk opptatt med alt som hadde med teknologi, data og nettverk å gjøre. Han har fått tilldelt flere priser for utvikling av avanserte krigsspill i sin ungdom. DinNettavis har fått vite at det amerikanske forsvaret og NASA har vært interessert i å ansette den unge tidligere oberstløytnanten. Han takket nei til en lønn på 2 millioner amerikanske dollar og takket i stedet ja til et tilbud om 0.1 % av aksjene i Mediehuset Tek og en årlig lønn på lusne en million norske kroner. Lønn er ikke min hoveddrivkraft sier Kristoffersen. Jeg ser mulighetene i det selskapet jeg nå er ansatt og deleier i. Det som skjer i Amedia og Mediehuset Tek er spennende og fremtidsrettet. Hva kan vi gjøre med den nette sum av en milliard - ja vi skriver en milliard - blanke norske kroner? Det gir oss en enorm finansiell styrke. Som ansvarlig for oppkjøp i Forsvaret og med intendanturlinjen fra Krigsskolen, vet Kristoffersen hva han snakker om. Det oser av selvtillit og visjoner når vi snakker med ham på telefon. Det virker som han ikke fort nok får fortalt hvilke visjoner de sitter med. Og glem ikke, at du får bare vite toppen av isfjelllet ler han. Det meste er hemmelig, men vi kan si såpass at vi neste år kombinerer It-seminarer med topp idrett og konserter. Neste vinter vil Petter Northug og Svenske Markus Hellner, bli å se på noen av våre arrangementer. Mot honorarer og sponsing, vil de stille opp etter løp der vi har våre medie samlinger og sendinger. Vg tv vil få en sterk konkurrent i Tek Tv som kommeer i løpet av kort tid. Fortell deres lesere at neste år har dere virkelig mye å se frem til når det gjelder kombinasjonen teknologi, idrett og medieshow. Vi har også knyttet til oss store internasjonale kjendiser og aktører og vi vil samarbeide med gigantiske kinesiske mediekonsern som for eksempel Alibaba. Vi har lenge sett oss lei på hvordan Google og Tvitter herjer med mindre norske firmaer og har tenkt å ta rotta på dem sammen med kinesiske og russiske selskaper. Med Prime Print som er den største og mest lønnsomme gruppen av avistrykkerier i Russland er vi allerede tungt inne i Russland. Du har gjerne trodd at dette en en april spøk siden det er første april i dag. Tviler du så kan du ringe til konserndirektør John Kvadsheim eller General Director Ludmila Pimenove i Russland og spørre om de nye 3D trykkeri planene våre. Dersom du er interssert kan jeg si at du har snakket med meg så de ikke tror at du er en hemmelig agent når du ringer. Jeg sier at det vil jeg gjerne. Jeg takker en visjonær informasjons direktør og sier at jeg ringer i morgen andre april. Og jeg som trodde at løsningene i vårt nettverk lå langt fremme er ganske rystet etter samtalen. Her er det bare å brette opp ermene å jobbe om man skal ha sjans på en hundredels promille av de fremtids markedene Amedia og Medie Huset Tek ser seg selv som aktør i. Jeg forstår godt at de har valgt å selge diskusjon.no. Men så lett trenger det ikke være.

Konkurransetilsynet kan nekte oppkjøpet

Ikke bare i daglivarehandelen ser vi en økt konsentrasjon av makt. Det samme skjer også i mediebransjen og det kan være en trussel for demokrati og ytringsfrihet om en aktør får en monopolistisk stilling. Av den grunn vil Konkrransetilsynet se med lykt og lupe på oppkjøpet. DinNettavis sin redaktør som kjenner personer på innsiden i Konkurransetilsynet viser til konkurranseloven som forbyr samarbeide som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling. Bedrifter har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet, og tilsynet kan gripe inn mot oppkjøp og fusjoner som begrenser konkurransen vesentlig. Tilsynet kan på selvstendig grunnlag vurdere offentlige ordninger og reguleringer og påpeke konkurransebegrensende effekter. Samtidig sier interne kilder vi har vært i kontakt med at tilsynet ikke vii ha Murdoch lignende tilstander i Norge, og av den grunn vil oppkjøpet blankt avvises. Vi vil ikke ha tilstander der det frie ord begenses av Verdens Gang og andre annonsebilag som snart vet like mye om den enkelte som Google.

Og bakom synger skogene

Avisene overvåker deg er et av innslagene i dagsnytt 18 02-03-2015. Det har vi da lenge visst. Teknologien som gjør dette mulig kalles stordata og samles inn fra mange ulike kilder som i sum blir kunnskap. Vi skal røpe såpass at dette er et stort tema i vårt lukkede nettverk. Selv PST må betale den nette sum av 20 000 kroner årlig for å ha tilgang der. Heldigvis har vi NrK som motvekt mot all denne reklamebetalte (selv om også NrK driver inndirekte reklame for eksempel med sitt program "solgt" som vi mener er med på å drive opp prisene på boliger) skreddersydde informasjonsstrømmen. Stordata er en trend som gir muligheter for næringsutvikling og bedre offentlige løsninger. Det er vel ingen hemmlighet at PST ligger i forkant i denne utvikluingen og norsk Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM er også selvsagt involvert. Man trenger ikke kunne lese mellom linjene for å forstå det. Teknologien herjer med oss så mye at Datatilsynet selvsagt også er på banen sammen med Forbrukerrådet hvis oppgave det er å beskytte forbrukerne. Men hva kan det offentlige gjøre mot disse nye digitale mediegigantene? Myndighetene overvåker oss. Ja det vet vi alle, men søkemotorer vet mer om deg enn du aner. At de vet alt om din nettsurfing og dine vaner på nettet har vi visst lenge. Men når Schibsted kontrollerer en rekke plattformer vet alle som har jobbet med relasjonsdatabaser at det er en smal sak å kombinere informasjon fra ulike nettsteder å gi skreddersydd reklame neste gang du besøker et nettsted i samme nettverk. Er dette spekulativt? Er det spekulativt eller overraskende at Washington post har gått enda lenger ved å skreddersy innhold til den enkelte leser? Ulike burkere vil altså se ulike forsider på Washington post. Er informasjonsstrømmen da fri eller er den drevet av reklame? Ethvet privat firma som ikke har som mål å maksimere profitten, har feil fokus. Et privat firmas oppgave er å tilpasse seg det rammeverket som settes av lover og regler og tjene mest mulig penger på etisk vis. Kan det tenkes at det samme vil skje hos NrK? Er NrK for dominerende ble det nylig spurt i en annen sending på NrK i dagsnytt 18 23 mars 2015?

De tunge samfunnspostene? Hvilken makt og innflytelse har media som vi tidligere omtalte som den fjerde statsmakt? Enorm vil noen hevde. Ved teknologiske løsninger blir det enda lettere å stenge mennesker ute fra avisenes nettspalter. Man trenger ikke store programmeringsbakgrunnen for å forstå at rutiner og prosedyrer kan automatiseres. En robot kan behandle n mennesker samtidig. Et menneske har ikke samme mulighet. Så i den nye digitale verden kan man med utgangspunkt i Norsk lov og mer eller mindre lovlige egne retningslinjer implementere automatiserte rutiner og vips er du gitt en advarsel eller stengt ute for et kortere eller lengre tidsrom eller endog på livstid. Romsdals Budstikke hadde fredag en interessant leder med overskriften NrK som konkurrent som drøfter den varslede stortingsmeldingen om NRK. Der påpekes det at Kulturdepartementet bestilte en rapport om NRK sin rolle i meidelandskapet. Kanalen legger store ressurser i å konkurrere er et av svarene..

Det er positivt at man forsker på hvordan NRK sine prioriteringer fungerer. Temaet som rapporten tar opp har i flere år vært gjenstand for debatt i en rekke større og mindre mediehus. NRK er en dominerende aktør med en egen finansieringsmodell. I en tid der mange lokale og regionale mediehus har vært nødt til å spare har bevilgningene til NRK økt. Når man skal se på hvordan NRK fungerer kan man ikke isolere selskapets virksomhet fra det øvrige mediebildet. NRK sine valg får konsekvenser for andre medieaktører. Vi ønsker konkurranse. Men vi er opptatt av at vilkårene for konkurransen skal oppfattes som rettferdige.

Som politisk interessert menneske og nettdebattant på nettopp omtalte diskusjon.no, betaler foreløpig forfatteren av denne artiklen gladelig sin Tv lisens. Det er da veldig uskyldig at noen eiendomsmeglere får reklame og oppmerksomhet via programmet "solgt". At det kan være med å bidra til et allerede hett boligmarked er kanskje mer tvilsomt, særlig når sentralbanken nå også har begynt å skjele til boligmarkedet når styringsrenten settes. Hensynet til husholdningenes gjeld og utviklingen i boligmarkedet var en av Norges Banks begrunnelser for å holde styringsrenten uendret på siste rentemøte. Men det er en annen sak.

Debatten om NrK og nrk.no på nettet vil uansett fortsette.

Hvis man mener det er uproblematisk at norske medier forsvinner, at journalistisk virksomhet i Norge samles hos NRK og kanskje noen få aktører til, fremstår det selvfølgelig hjelpeløst dumt å forsøke å tøyle NRK. Hvis man derimot mener at det er viktig å bevare en mangfoldig fri presse, er det antagelig ingen vei utenom.

Tor og diskusjon.no

Den stille makt? Hvilken makt er det? Makten som setter seg selv på sidelinjen? Alle som ikke vil avsløre sin identitet på nettet vet at annonymitet kan være viktig for noen (jfr neste artikkel her på siden). Der er ulike måter å skjule sin identitet på eller annonymisere sin nettsurfing om man vil. En av de meste kjente er Tor prosjektet med en egen Tor nettleser. Gjennom Tor Guard nett kan man kjøpe en rekke tjenester som visker ut din identitett. Annonymisering er skeddersydd for de som virkelig trenger å være annonyme. Noen kan endog være truet på livet, så det kan stå om liv å død å være annonyme. Politi og ulike sikkerhetstjenester bruker også Tor eller enda mer avanserte nettverk. Alt kan imidlertid misbrukes og Tor forbindes slik jeg har sett det brukt på diskusjon.no med nettroll som skriver ting de ikke hadde turd i full offentlighet. De har ingen behov for beskyttelse og misbruker ved å skjule sin identitet bruken av Tor til fjortis streker. Det vil selvsagt Schibsted gjøre noe med. Schibsted ønsker å presse alle nordmenn inn i sin relasjonsdatabase, så de kan kombinere reklamemanipulert informasjon med salg på finn hvor inntektspotensialet er mye større enn på Vg. Hvem betaler for Avis i dag. Avis er jo langt fra bevis har vi utallige eksempler på. Liker Stanghelle (eller hans sjefer på beste Oslo Vestkant) i Aftenposten ikke Krekar, serverer han gjerne noen røverhistorier som han ikke selv tror på. Stanghelle må jo som oss selv jobber for kronene og med sin vestlands dialekt er han som forfatteren av denne artiklen ikke særlig populær i Tigerstaden. Noen ganger har han dog med sitt skarpe skråblikk noen dype analyser, men ikke når han har på seg den blå-blå skjorta. "The only thing that did not lie was mathematics, simply bacause it could not" er det sagt på godt ny-ny norsk (for snart er det ikke bare en "weekend" på hytta eller en "selfie" sammen med Grosvold (forresten en glimrende medie reporter, men der hun jobber kreves det vel ikke bare dannelse, men også utdannelse) og Stanghelle.

Det som kan synes leit for noen er imidlertid at etter at diskusjon.no etter en lengre kamp med konkurransetilsynet er kjøpt opp av Schibsted og stiftelsen Tinus kun vil være tilgjengelig som betalingstjenesten Extra (mye tull å klikke på og kverulere om med annonyme moderatorer og administratorer) via Tor. De som har hatt tilgang til forumet vil dermed bli ekskludert om de ikke betaler pirsen en på 1000 (ja jeg skrev tusen) kroner måneden. Dette er ikke et krigsspill isenesatt av en tidligere oberstløytnant i det norske luftforsvaret, men reinspikka komersiell profittmaksimering. Om det blir lønnsomt i lengden, er en annen sak. Den som har skrevet denne artiklen liker på grunn av tidligere dårlige erfaring med Aftenposten ikke Schibsted så det kommer ikke på tale å betale et øre for klikk på reklamen vår som tjenesten egentlig burde hete i stedet for diskusjon.no.

Dette (ja se der dukker nissen som bare mangler nisselua opp igjen) er nok en mer reell stille makt

I dag skifter Norge regjeringsadvokat. De siste 25 år har Sven Ole Fagernæs med kløkt forvaltet statens juridiske interesser. Nå er det Fredrik Sejersteds tur til å aksle oppgaven. Dette skiftet har ikke akkurat dominert mediebildet. Snarere har det nok gått under radaren til de fleste.

Det er et paradoks. For mens vi gjerne lar oss by opp til engasjert krangel når NRK-ledelsen skifter ut en programleder eller to, ja, så er det larmende taust når de virkelig tunge samfunnspostene besettes. Uten fnugg av offentlig debatt dukker det opp en ny sivilombudsmann eller en ny høyesterettsdommer. Og som i dag – ny regjeringsadvokat.

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. "Noken gonger skriv du rett bra, men andre gonger fell du ned i reine inkjevetta" skrev min norsklærer i margen på en nynorsk besvarelse (Stanghelle om du leser dette, er du nok bedre på nynorsk enn meg, så du kan gjerne rette det jeg skriver her, ja gjerne språket i hele besvarelsen). Dette nye medie og makt landskapet går langt over hodet på en som helst hadde stått med fiskestang og fisket på Vestlandet. Om du leste lenke teksten, så er ungdommen på bildet utdannet jurist og holder i disse dager på med en besvarelse for å bli advokat. Det spørs vel om vi trenger jurister og advokater i fremtiden. Snart er de vel erstattet av boter, automatiserte rutiner eller hybrid (kombinert med menneskelig styring) programvare på sosiale medie nettsteder.

Googles ugle eller due rang?

Alle de som en tid har drevet med søkemotoroptimalisering (SEO) kjenner Googles panda, pigeon etc. algoritme oppdateringer. Mindre kjent er Googles due og ugle rank.

Due rang

Ugle rang

Ugle rang forklart andre april etter samtale med John Kvadsheim og Ludmila Pimenove.

Kort fortalt dreier due rangen seg om omvendt søkemotoroptimalisering eller at dårlig reklame kan være bedre enn ingen reklame. Særlig gjelder det om dårlig reklame kommer via en tredje part som har en svak lenkeprofil på nettet. Prøver en slik person eller firma å ødelegge eller svekke ryktet til en med sterk lenkeprofil, kan det ende med at en skyter seg selv i foten. Siden dette nettstedet har rel=nofollow attributten på alle utgående lenker, vil det også kvaifisere som indirekte omvendt søkemotoroptimalisering (indirect reverse IRSEO). Nettsiden er selvsagt "pinget" (der ble det ny-ny norsk igjen) til såvel Googles due som ugle rang hub (ja, det er ny-ny norsk det også).

Relaterte lenker (Noe gratis reklame kan jeg avslutte med å gi mediehuset Tek)

Vil overvåke og lagre alt du gjør på nett

10 000 uten nett eller TV etter kobbertyveri

Ingen nettleser overlevde angrep

Diskusjon.no og sensur.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 23 mars. Oppdatert 25 mars 2015.

Liberalisme inspirert forum som heller ikke nekter nazister og høyreekstremister å poste hat poster

Dette er omtalt andre steder på dette nettstedet.

Sensuren på forumet

Til stadighet sensureres poster som dreier seg om skatt og andre ting liberalister og anarkister hater å diskutere. Tråder om ligende temaer som for eksempel skatt blir også stengt. Derfor opprettet jeg denne artiklen på min oppslagstavle. En lignende post om skatt ble stengt grunnet trolling av personen som opprettet denne tråden. Sensuren er nå langt mer utspekulert og manipulerende enn tidligere. Den er langt fra like åpenbar som før. Flere og flere ikke liberalister, sosialdemokrater og personer med ikke liberalistiske og anarkistiske meninger forlater forumet. Et godt eksempel på det jeg personlig opplever som nålestikk, fremgår av denne advarselen. Hvor lett hadde det vært å gjøre oppmerksom på retningslinjene før advarsel ble utdelt? Dersom resten av posten kunne være av interesse for andre brukere, så kunne man også lett fjernet siste linje. Det ville blitt gitt på andre fora der jeg er medlem. Å gi en advarsel for første gangs tilfelle uten å redigere posten, hadde neppe blitt gjort til en liberalist slik jeg personlig kjenner forumet.

Lederen for den nye liberalistiske partiets sensur forespørsler og bjørnetjenester

Morsom leder av Opplands nye klassisk liberalistiske parti. Den lenken er nå sensurert bort selv om en moderator lot den stå. Noen har åpenbart skjedd i kulissene. Uansett greidde liberalisten å sensurere tråden og temaet. Det er ikke første gang og nå er sensureringen som nevnt mye mer utspekulert, manipulerende og nålestikk aktig. Jeg tviler på at forumet som har tatt mål av seg til å bli nordens største greier den målsettingen med unge annonyme fjortiser (en metafor) som moderatorer og administratorer med et sterkt ego som langt overstiger kunnskaper, kompetanse og erfaring.

Misbruken av annonymitet på diskusjon.no

Først av alt la meg presisere at jeg ikke uten videre er mot annonymne medlemmer på et forum. Det kan være flere grunner til at man bør tillate annonyme medlemmer som poster i overenstemmelse med forumets regler. Jeg ser imidlertid ingen grunn til at forumets administatorer, moderatorer og medlemmer med annen status som for eksempel "Extra" er annonyme. Da har annonymiteten åpenbart gått altfor langt. Det er ikke greitt å få advarsler fra en annonym administrator eller moderator som skjuler seg bak forumets prosedyrer og algoritmer. Hvem er det som gir deg en advarsel? Hvilken bakgrunn og kompetanse har vedkommende? Hvor gammel er vedkommende og hvilken erfaring har personen? Jeg har nevnt at sensureringen på forumet nå er blitt langt mer nåle stikk aktig (Det føles faktisk verre enn den åpne og gjennomskubare for meg som opplever det). Personer som var har vært med fra begynnelsen og vært med å opprette forumet liker åpemnbart ikke at jeg starter nye tråder der. Vedkommende person jeg sikter til har minst like høy status på forumet som dagens administratorer.

Annonyme medie kommentatorer generelt. Diskusjon på NrK dagsnytt 18, 24 mars 2015

NrK dagsnytt har et interessant innslag om annonyme medie kommentarer som det er svært nyttig å lytt til. Der omtales også personen Doremus som slipper til på blant annet Journalisten

Hvor sterkt manipulerende, spekulativ og åpenbar er sensureringen av forumets innhold i 2015->?

Her kan det kommer mer. I så fall endres dato for oppdateringen.

Tale er gull og taushet er noe tull.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 29 Januar 2015.

Justisdepartementet velger taushet

I dagens dagsnytt 18.00 velger justisministeren og justisdepartementet og ikke møte til debatt i to saker som gjelder asylsøkere. Tvilsom praksis om der ikke er tungtveiende grunner til ikke å møte til debatt. Med forvisningssaken til Mullah Krekar har det kanskje blitt for mye for Anundsen og departementet.

Den internasjonale Holocaustdagen.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 27 Januar 2015.

Vår fortid må ikke bli våre barns fremtid

På denne dagen for 70 år siden gikk sovjetiske styrker inn i Auswitch og befridde fangene. Vi må aldri glemme Holocaust. Nitti prosent av dem som ble myrdet i Auschwitz var jøder. De andre var Sigøynere, Jehovas vitner, politiske fanger, homoseksuelle, asosiale, funksjonshemmede folk med andre legninger og fra andre minioriteter. Likegyldighet, ignoranse og antisemittisme fører til Auswitch. Selv om man i dag ser et økende jødehat i Europa, kan andre minoriteter være målet for hatet neste gang.

Hat må kriminaliseres

Se og lytt til markeringen på NrK1. Økonomiske, kriser, kaos og krig går ofte forut for hat og stigmatisering. Man må kriminalisere alle ideologier som nører opp under hat. Avdøde Nobels fredspris vinner Elie Wiesel har skrevet en rekke tankevekkende bøker som for eksempel Natten. Jeg husker et intervju med Wiesel der han sier at neste gang kan de(n) folkegruppen(e) hatet rettes mot være en annen enn jødene.

Et industrielt folkemord hva er det?

Lytt til Ole Torps intervju med Mona Levin i aktuelt 27 januar 2015 Man trenger ikke gå lenger enn til denne stengte tården på et av Norges mest kjente diskusjonforum for å finne Holocaust fornektere og det som verre er.

Kriminelle må kalle seg hva de vil. Dette er ikke muslimer.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 9 Januar 2015. Oppdatert 16 Januar 2015.

Bakteppet for terrorangrepet i Paris

Noe har de kriminelle lært av den norske massemorderen, angrep på flere steder. En ensom ulv kan ikke operere flere steder samtidig. En gruppe eller et nettverk har det potensialet. Et hybrid forsvar, blanding av ulike samfunnsgrupper er etter mitt syn svaret. Politiet kjenner byen og er sikker best til å spore, identifisere og finne de kriminelle. De skal også sørge for at byen skal fungere mest mulig normalt, gitt de tiltak som er tatt. I en viss forstand kutter man strømmen av potensielle mål for et større nettverk av kriminelle. Man stenger og beskytter skoler. Man stenger av rullebaner og veier etc. Paris er i det dette skrives en isolert by, der ingen uten videre får komme inn eller ut. Hvor omfattende dette angrepet vil bli og om det vil smitte til flere land er usikkert. Det er for tidlig og konkludere. Når de krimineller er kapslet inne, i en bygning eller et mindre område, bør militært personale med spesialkompetanse overta slik at politiet kan gjøre sitt vanlige arbeide. Etter innkapsling i en node (man vet ikke hvor mange det blir før dette er over i Frankrike og om det vil smitte til andre land), overtar, psykologer, psykiatere, profesjonelle forhandlere og kummunikasjonseksperter. Dermed kan alle politimenn fortsette sitt vanlige arbeide i en by og et land med maksimal terrorberedskap. Det står stor respekt av den tale François Hollande holdt i formiddag. Man blir enda mer glad i Frankrike enn man er fra før, når man ser hvordan de franske myndigheter og flertallet av franskmenn takler dette. Foreløpig er det svært lite hat mot muslimer i Fankrike på grunn av dette angrepet. Man legger vekt på det å være fransk og et sekulært samfunn der alle har sin plass. De angrep man ser på franske muslimer er svært marginale og ikke mer riktige nå enn tidligere. Man kan med en viss rett hevde at selvmordsbombere startet blant høyreekstreme sent på 1960 tallet i Italia (se siste avsnitt nedenfor). Det har ofte vært benyttet i krig. Mest kjent er kanskje de japanske selvbomberne (Kamikazeflyverne) fra andre verdenskrig. Noen, høyreekstreme og religiøse esktremister vil hevde at tredje verdenskrig er i gang. De greier ikke å sette dagsorden, definere tidsperioden eller begreper uansett hvor mye de prøver.

De vil dø som matyrer

Martyrer for hva og for hvem? Hvem vil assosiere seg med dissse? Helt sikkert mindre enn en tiendels promille av befolkningen i vestlige demokratier. Noen deler disse mennesken som kaller seg religiøse terrorister i to hovedgrupper, personer som ikke har lykkes i samfunnet, falt utenfor og vil oppnå en status som såkalte martyerer. I det minste kan man få sitt navn i historibøkemne som på lik linje med Bader Meinhof, medlemmer av røde brigader, høyreekstreme grupper, IRA og ulike mer eller mindre kriminellle grupper som dreper for å oppnå sine mer eller mindre presist definerte mål. Tar man et gissel om man ønsker å dø som matyr? Det viktigste for fransk politi er å minimere antall drepte, endog terroristen selv er i en viss forstan beskyttet av den franske rettsstat.

En kriminell som tar på seg en bombe og dreper uskyldige sivile (deriblant journalister og andre mediafolk) i det han sprenger seg selv i luften, har uten videre mulighet til å oppnå status som martyr blant en svært mariginal gruppe mennesker. Det hevdes også at noen av disse såkalte religøse terroritene har god utdannelse. De er mer opptat av religion og har av ulike grunner endt som terrorister. De er svært antivestlige og villige til å dø for sitt syn. De definerer selv hvilken religion de tilhører og hva de definerer som en korrekt kristen, en korrekt muslim, en korrekt buddist etc. Den norske massemorderen mener han kunne definere korrekt kristendom. De som henretter andre muslimer fordi de ikke ber ofte nok definerer hva de oppfatter som riktige tolkere av koranen. Der finnes nok av stoff i Bibelen til å definere sin egen form av (ekstrem) kristendom.

Dette er ikke muslimer, men kriminelle.

Over hundre mennesker, mange muslimer, drepes av religiøse terrorister i det dette skrives i Nigeria. Samtidig drepes et titalls uskyldige mennesker i Jemen. Nesten daglig drepes mange uskyldige mennesker av selvmordsbombere i Irak og Afghanistan. Er dette kristne? Hvilken religion tilhørte de som nylig ble massakrert i Pakistan? Når en (selvmords)bombe smeller i et muslimsk land, vil de fleste av de som drepes være muslimer. Alt er relativt sies det. Hvilke noppmerksomhet får den daglige terroren som som rammer uskyldige muslimer i muslimske land? Får det liten oppmerksomhet fordi det er blitt dagligdags når titalls mannesker massakreres i Afrik og i midtøsten. Jeg er ikke Charlie, jeg er ikke anarkist, men jeg forsvarer hans rett til å ytre seg. De som står for denne terroren kaller seg muslimer. Hvem vil identifisere seg med dem? Hvem vil dra politisk mynt på dette dramaet? Hadde presidentvalget skjedd i dag i Paris, ville Marine Le Pen, lederen for det høyre ekstreme franske partiet Front national blitt president! Var det det de høyrekstreme terroristene som begynte sin (selvmords)aktivitet i slutten av 1960 årene i Italia ønsket å oppnå. I så fall er det en langsiktig seier for høyreekstremismen. Noen vil selvsagt også slå politisk mynt på dette terrorangrepet i Norge.

Opportunistenes kannibalisering av terrorangrepet.

Der finnes mange opportunister som nå vil slå politisk mynt på terroren i Paris. Charlie Hebdo er et venstreradikalt anarkistisk fransk satireblad startet i 1968. Ovenfor har jeg vist til en tråd der opportunister vil slå politisk mynt på dette. Et typisk eksempel finnes i denne posten Det er langt fra den verste posten i den tråden. Hovedpersonen, annonyme (som de fleste av dem er) Gothmeister har forlatt tråden, da hans agenda ble for åpenbar. Noe av trådens medlemmer benytter enhver anledning til å rakke ned på kjente norske politikere og samfunnsdebattanter uten at noen moderator griper inn. Straks noen begir seg inn i en politisk diskusjon med dem angripes man for å ta tråden på viddene (OT = "Off Topic" som det heter på engelsk). Deretter griper en moderator inn og sensurerer det han personlig ikke liker. Forsvarer de ytringsfriheten? Har forumets eier, moderatorer og administratorer en skult politisk agenda? Jeg oppretter nå en OT Gruppe med følgende medlemmer:

Diskusjon.no sin annonyme OT gruppe

Abigor Gruppens sjef (Les selv i tråden og vurder).

Thoto79 (Sekretær).

Pifler Medlem (Les selv i tråden og vurder).

Kall meg gjerne barnslig. Det er et forsøk på å ta tyren ved hornene og få slutt på denne politiske stigmatiseringen. Opportunismen får man selvsagt ikke slutt på. Selvsagt risikerer jeg en ny advarsel og kastes ut. Det kan jo også være interessant og se hvor mye som tåles når man tar igjen og om administratorer og medlemmer tåler humor. Det tar nok en tid før de tre svarer nå, siden mine siste poster som starter her nok er rapportert.

Alt er en overgang sa reven da den ble flådd.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 7. Januar 2015.

De fire parametrene ved opptak av boliglån.

Når du søker om boliglån, er det fire viktige parametre:

Egenkapital - sikkerhet for banken.

Evnen til å betjene lånet - månedlig kontantstrøm.

Viljen til å betjene lånet.

Demografiske faktor - Utdannelse, medlemskap i organisasjon, alder etc - kan bety mye for deg personlig.

Dersom vi forutsetter at viljen til å betjene lånet er tilstede, er det de tre andre parametrene som får betydning for hvilke betingelser du oppnår. Det er vanlig å skille mellom 15 og 25 % egenkapital. Jo større egenkapital eller sikkerhet man har, dess lavere rente får man. Bankene konkurrerer om noen kunder. Vi hører da dette skrives at Den Danske Bank tilbyr boliglånsrente til 2.7 prosent for akademikere. Høyt henger de og sure er de vil noen hevde. Skal jeg som akademiker med sosialøkonomisk embetseksamen melde meg inn i Akademikernes organisasjon, eller skal jeg beholde min status som pensjonist? Er jeg som pensjonist for gammel til å melde meg inn i akademikerne?

Jeg skifter selvsagt bank om jeg kan oppnå 0.05 % lavere effektiv rente over lånets løpetid. Jeg skrev hovedoppgave til sosialøkonomisk embetseksamen om prisdannesle og inflasjon godkjent av Nobel pris vinner Trygve Haavelmo uten merknader. På Finansportalen kan man sjekke hvilken effektiv rente de ulike bankene tilbyr for ulike grupper mennesker. La oss søke uten filter på et lån på 2 300 000 på en bolig til 3 000 000 med en løpetid på 25 år. I dag 7 januar 2015, ligger Tysnes Sparebank lavest for ungdomslån (Ulån) med en nominell rente på 2.35 % og effektiv rente (som man bør benytte) på 2.68 %. Tysnes Sparebank er en lokal bank. Dermed kan det bety noe om du er kjent som en person med ordnet sikker økonomi i lokalsamfunnet. Nest lavest ligger Statens Pensjonskasse med boliglån inntil 80 prosent (20 % egenkapital) med en nominell rente på 2.472 % og effektiv rente på 2.834 % gyldig fra 16.12.2014. Det er lett å sjekke dine betingelser på finansportalen og bytte bank. I nyhetene skrives det at det er gratis å ta opp lån. La deg ikke lure. Effektiv realrente etter skatt er fremdeles positiv. Skulle det bli deflasjon (deflasjonsfaren er fortsatt reell) som går hånd i hånd med en negativ lønns / prisspiral, kan det bli hardt å betjene et relativt stort boliglån. Du bør ikke låne mer enn tre til fire ganger brutto årslønn. Vi har opplevd perioder med sterkt negativ realrente etter skatt og da kan man med rette hevde at "inflasjonen finansierer boligkjøpet". Vi er ikke der og deflasjonsfaren er reell.

Det kan lønnes seg å være organisert eller tilhøre en spesiell befolkningsgruppe

Bankene diskriminer på hvilken gruppe av befolkningen de tilbyr lån. Som enslig pensjonist oppnår ikke jeg de samme betingelsene som en enslig ungdom med orden i økonomien. Bankene kjemper selvsagt om å kapre de kundene de vurderer som best, unge med god utdannlese og god økonomi. Pensjonister oppnår ikke de samme betingelsene om de ikke er medlem av en gruppe. En norsk pensjon finansiert av vårt pensjonssystem skulle være en av de sikreste inntektsstrømmene og den er ganske forutsigbar innen en rimelig horisont. Pensjonister har selvsagt en høyere dødsrisiko og lavere forventet gjenværende levetid enn yngre mennesker. Dersom pensjonistene organiserer seg som guppe, er jeg helt sikker på at de vil oppnå langt bedre betingelser.

Inngangsbetingelsene du får på boliglånet ditt er viktigere enn du ofte er klar over

Betingelsene du oppnår på ditt første boliglån kan være svært viktige. Jeg sier at om du drar med deg 1/10 % laver rente over et lån med løpetid 30 år, så blir det penger av det. På et lån på en million blir rentefordelen første år tusen kroner. På slutten av lånets løpetid blir den langt høyere på grunn av rentes rente effekten som Einstein kalte den sterkeste kraft i universet. Hva om du kan oppnå en rentefordel på 0.5 %? Lar du 1 000 kroner stå i banken i 30 år med en rente på henholdsvis 2.5 % og 3 %, har beløpet steget til henholdsvis 2 110 og 2 420. Er du prisbevisst, bør du også sjekke hvilken rente du får på innskudd i ulike banker. Betaler man avdrag på et boliglån, er det en form for tvunget sparing. Velger du serielån, kan du fort oppnå en betydelig høyere rente om du sparer med tvunget sparing ved å betale avdrag på et lån. Fordelen øker med økende gjeldsrente. Når du passerer terskelen på 15 % til 25 % egenkapital, kan fordelen sikkert bli over 0.5 % om du sjekker godt med ulike banker.

Mini Nettverk / Hjem / Topp /