Mini Nettverk / Hjem /

Hvilken velferdsstat vi faktisk får i fremtiden bestemmes av de valg og de prioriteringer vi foretar i dag.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 30. Oktober 2014.

Dagens helsepolitikk er et stort demokratisk problem.

Det hevder de som i dag demostrerer foran Stortinget. Nei, den er ikke et stort demokratisk problem. Sittende og tidligere regjeringer er stemt inn av folket. Folket får de politikerne det ber om. Man går ikke til en platearbeider når man har problemer med hjertet. Jeg er heller ikke lege og kan ikke uttale meg om indre- eller ytremedisin. Men jeg kan uttale meg om samfunnsøkonomi, herunder statsbudsjett, statsfinanser og økonomien i helsevesenet. Der er selvsagt sammenheng mellom økonomien i helsevesent og statens finansielle stilling, herunder vekst i oljeformuen og løpende inntekter inn i statskassen.

Tidsetterslep, statsfinanser og økonomi i helsevesenet.

Tidsforsinkelse, tidsetterslep og overheng er viktige begreper for samfunnsøkonmer. Det man bestemmer seg for i dag, kan få virkninger for all fremtid om politikken ikke reverseres. Et eksempel på dette fremgår av artiklen nedenfor..

Når så formuesskatten senkes med over 8 milliarder i 2015, er dette en permanent nivåsenkning om ikke en annen regjering får flertall og gjenoppretter de tidligere satsene. Nominelt, uten rentes rente og inflasjonsjustert, blir det over 80 milliarder over 10 år. Inflasjons og rentejustert blir det nok over 100 milliarder.
Når prosentsatsen for forumesskatten senkes, er det som vist ovenfor en permanent svekkelse av statsfinansene og dermed også av helsebudsjettet. Man trenger ikke være økonom for å forstå det, men økonomer ser klarere at det lavere nivået regjeringen (demokratiet) velger i dag gjelder helt til det eventuelt reverseres. Ovenfor har vi bare påpekt hva det betyr over en tiårsperiode. Vi kan gå tilbake til tidenes morgen, men under siste borgerlige regjering, Bondevik II ble skattenåvet senket. Dette får på samme måte som vist ovenfor betydning for dagens statsfinanser. Det at skattenivået ble senket for over ti år siden har dermed dirkete betydning for dagens helsebudsjett. Til lags åt alle kan ingen gjera. Bak ethvert statsbudsjett ligger beinharde prioriteringer. Når en regjering prioriterer å senke skattenivået og skattene reflekterer det endelige budsjettet som vedtas av stortingsflertallet, folkets demokratiske valg i september 2013. Det er et demokratisk problem å hevde noe annet. Politikerne bestemmer. Det er ikke tvil om at en liberalistisk vind har blåst over vesten de siste årtier. Så sterk har denne vinden vært, at den rødgrønne regjeringen som overtok etter Bondvik II lovte å fortsette samme skattenivå. De våget ikke å gå til valg på et løfte om å vende tilbake til skattenivået før de borgerlige overtok. Nå har folket innsatt en ny borgerlig regjering, noen hevder er det største veiskillet det norske samfunnet har opplevd etter krigen. Når to skip legger fra en kai med marginalt ulik kurs, så tar det ikke lang tid før man ser at det ene skipet er på vei til Australia, mens det andre er på vei til Bergen. Kursen bestemmes i dag, men den er ikke marginalt ulik, den er svært forskjellig. Er det et demokratisk problem? Er det et problem at du selv kan velge hvilket skip du vil gå ombord i? Stemte du ikke, var også det et valg. Du valgte å stemme på hjemmesitterne, de uten representanter på Stortinget.

Stats-, finans-, helse- og kunnskapsminister. Dere prioriterer på vegne av folket.

I leiligheten over meg går en eldre mann som sliter med helsa og pleier sin syke kone som venter på hofteoperasjon. Jeg ser henne ikke ute lenger. Mannen sier at hun ligger i sengen med store smerter. Han og hun er ikke de som roper høyest når de sliter med alder og helse. Når jeg hører mer om sykdommen, virker situasjonen akutt og smertene uutholdelige. Hvor syk må man være før det er en akutt situasjon? Jeg kjenner en narkoman som vandrer fra kamerat til kamerat for å ha et sted å overnatte. Jeg spør helseministeren om det ikke skulle skinne av hans nye rusomsorg og det nye psykiske helsevesenet? Muligens tar det tid for å endre dette, men fra den dagen neste års budsjett faktisk er vedtatt, legger det føringer på hvilket helsevesen vi generelt ender opp med, hvor mye det skal skinne av rusomsorgen og det psykiske helsevesenet. Noen vil nok bli skuffet over demokratisk valgte pratemakere (som tidligere lærer er jeg enig med Åge, som har vært lærer i snart 27 år, at kunnskapsministeren er det) og populistene i FrP. Kanskje ikke umiddelbart om man øker trekket på oljefondet slik regjeringen har gjort. Dermed sender de regningen videre til generasjonene som kommer etter oss og de svakeste i samfunnet. Vi har skrevet mye om dette i flere artikler nedenfor.

Kvaliteten av et samfunn viser seg i måten man tar seg av de svakeste i samfunnet.

Jeg foreslår dermed for de fire nevnte ministre at hele forslaget om å redusere formuesskatten og bilavgifter droppes og at pengene brukes til å ruste opp helsevesenet og ansette flere lærere. Det vil også direkte og indirekte (en sunnere befolkning) få virkninger for fremtidige års budsjetter og statsfinanser. En heving av befolkningens kunnskapsnivå er også gunstig for helsevesenet. Under overskriften, "Den ukjente hjerte-faren. Lav utdanning kan være farlig" gjengis i Oslo Dagblad 29. oktober 2014 hovedresultatene i en vitenskapelig studie basert på nesten alle pasienter lagt inn med akutt hjerteinfarkt i Norge i perioden 2001 til 2009, totalt 111 993 personer. En professor er imponert over studiens kvalitet. Studien konkluderer med at lav utdanning gir større sjanse for å dø av hjerteinfarkt. Nok et argument for å satse på helse og utdanning fremfor titalls milliarder i skatte og avgiftskutt.

Formuesskatt, statsfinanser og eldrebølgen

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 27. Oktober 2014. Status: Kan bli oppdatert.

Langsiktige utviklingstrekk i offentlige finanser.

Formuesskatten og statsfinansene.

Aldring av befolkningen og offentlige finanser på lang sikt

Befolkningsfremskrivninger er under stabil samfunnsutvikling noen av de sikreste størrelsene en økonomi kan jobbe med. Makroøkonomi og finansiell utvikling, herunder oljepris og utviklingen i Norges finansformue og petroleumsfond er langt mer usikkert. For makroøkonomer er demografi svært viktig, så viktig at befolkningslære var et eget fag da jeg studerte samfunnsøkonomi.

Hver femte over 70 år

Antall voksne og eldre vil øke mye i løpet av dette hundreåret, som figur 4 illustrerer. Særlig vil veksten bli kraftig blant de eldre (70 år eller mer). I mellomalternativet vil denne gruppen dobles de neste 30 årene. Dette er en konsekvens av at de store etterkrigskullene blir eldre samtidig som levealderen øker. Dermed stiger andelen eldre (70 år eller mer) fra knapt 11 prosent av befolkningen i dag til 19 prosent i 2060. Det betyr at omtrent hver femte person i Norge i 2060 vil være 70 år eller mer. Også de aller eldste vil utgjøre en stadig større andel av befolkningen. I mellomalternativet dobles andelen 80-89-åringer fra 3,4 prosent i dag til 7,0 prosent i 2060. Andelen som er 90 år eller eldre tredobles – fra 0,8 prosent i dag til 2,5 prosent i 2060. Totalt vil dermed personer som er 80 år eller mer utgjøre nesten 10 prosent av befolkningen i 2060, mot drøye 4 prosent nå.

Kilde: Befolkningsframskrivinger, 2014-2100

Generasjonskontrakten og et bærekraftig pensjonssystem

To aktuelle master oppgaver

Relaterte lenker

Dynamisk skattepolitikk eller varig svekkelse av statsfinansene?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 17. Oktober 2014. Redigert 18, 22, 23 og 28. oktober.

Irreversible skatte- og avgiftslettelser.

Man blir nok populær i befolkningen av å fjerne arveavgiften. I en kommentar til statsbudsjettet merket jeg meg følgende utsagn. Reis deg opp av rullestolen og arv mer. Den kommentaren er ganske treffende. Arveavgiften er nå ikke den største inntektskilden for staten, men fjerning av denne avgiften svekker statsfinansene om det ikke skaper ringvirkninger, for eksempel for aktive kapitalister, som overstiger inntektsbortfallet. Det er ikke vanskelig å skille mellom arbeidende og passiv kapital. Det kan lett gjøres i selvangivelsen. Venstres hjertebarn, formuesskatten på arbeidende kapital snakkes det ikke så mye om lenger. Derimot snakkes det mye om dynamisk skattepolitikk som ikke er noe nytt. Begrepet er vel kjent for økonomer og ofte er det forbundet med tilbudssideøkonomi, en økonomisk politikk som ikke har noen empirisk støtte for at det er en god politikk. Snarere tvert imot. Det er mye lettere å fjerne skatter og avgifter enn å innføre dem. Formuesskatten endres i budsjettet for 2015 på to måter, ved å heve bunnfradraget, som først og fremst kommer de med mindre formuer til gode og ved å senke prosentsasten, som særlig merkes på de største formuene. Men når bunnfradrag heves og prosentsats senkes, blir dette lett en permanent eller irreversibel løsning.

Sugerør inn i oljefondet og varig svekkelse av statsfinansene.

Jonas Gahr Støre sa i gårsdagens nyheter at reduksjonen av formuesskatten kan finansiere 5 000 lærerstillinger og uten at jeg har regnet på det, er det sikkert riktig. Oljeprisen faller kraftig, og Statoil sier opp flere tusen ansatte for å trimme kostnader, tilpasse og vri aktiviteten til et lavere nivå og et grønnere samfunn og regime. Flere oppsigelser kan nok ventes. Når så formuesskatten senkes med over 8 milliarder i 2015, er dette en permanent nivåsenkning om ikke en annen regjering får flertall og gjenoppretter de tidligere satsene. Nominelt, uten rentes rente og inflasjonsjustert, blir det over 80 milliarder over 10 år. Inflasjons og rentejustert blir det nok over 100 milliarder. Høyre har allerede innfridd sitt løfte om å senke skattene med 30 - 40 milliarder kroner over 4 år om dette budsjettet vedtas, alene ved å senke formuesskatten, Denne betydelige svekkelsen av statens inntekter må selvsagt finansieres. Det er åpenbart, at uten oljefondet, hadde aldri en slik svekkelse av statsfinansene vært gjennomførbart i neste års budsjett. På sikt er det svært uansvarlig. Når de store etterkrigskullene blir gamle ligger det store pensjonsforpliktelser, helse og pleie utfordringer foran oss. Dette faller i tid sammen med en avtagende trend i petroleumsvirksomheten. En stigende trend med press på statsfinansene og en fallende trend med inntekter fra oljevirksomnheten blir en utfordring for fremtidige regjeringer og finansministre. Noen av de med de største formuene i landet blir nullskatteytere uten formuesskatt. Det er lett å gjennomskue at dette indirekte er et permanent sugerør inn i oljefondet for de med de største formuene. I Sverige er statskassen tom etter 8 år med borgerlig styre. For hver time som går øker underskuddet i offentlig sektor i vårt naboland. Der burde vært en sterkere kontroll og ansvarlighet i forvaltningen av vår finansformue. Dette er uanansvarlig. Carl Ivar Hagen vil øke bruken av oljefondet med flere titalls milliarder kroner. Finansminister Siv Jensen har lagt frem et forslagt til statsbudsjett for 2015 smurt med oljepenger. De blå-blå skulle redusere oljeavhengigheten i Norge. Det motsatte har skjedd. Et parti som ble stiftet på en ærklæring om å senke skatter og avgifter, kombinert med et parti som har et enda mer uansvarlig syn på formuesskatten er ikke den beste kombinansjonen i en tid med omstillinger og økte utfordringer. Etter oss kommer syndfloden. Svenskene opplever blåmandag. Så får vi se hva som er igjen etter n år med blå-blått styre her i landet. Når en bølge brister (boble sprekker), er korreksjonen proposjonal med energien ( massen) i bølgen. Økt politisk usikkerhet blir til økt økonomisk og finansiell risiko. Det er uansvarlig å invetere til fest for billisten, forbrukeren og millardærene når man heller burde ruste seg for uværet. Det handlingsrommet som brukes i dag kunne man trengt bedre om noen år. Status quo på formuesskatt utenom på formue i form av arbeidende kapital og 2.5 % bruk av oljefondet er langt mer ansvarlig.

Jo rikere vi blir dess mindre skal de rikeste bidra til fellesskapet i en tid med økte utfordringer

Nedenfor har vi påvist hvordan små bedrifter, uføretrygdede og de med lave biinntekter får det verre. Virke og NHO har beregnet at 10 000 arbeidsplasser kan gå tapt bare ved å heve den momsfrie grensen for netthandel til 500 kroner. En direkte subsidiering av utenlandske arbeidsplasser med norske momspenger er ikke politikk for små bedrifter Trine Skei Grande. Fjerning av næringsstøtten hjelper heller ikke mindre bedrifter med strukturelle eller konjunkturelle problemer i en overgangsfase. Hvor ble det av pratet om skatt på arbeidende kapital? Den blir nok redusert, men der er altfor mye støy rundt den til at jeg kjøper regjeringens retorikk. Siv Jensen har tydeligvis tatt mål av seg til å bli en populær finansminister ved å fri til billister og forbrukere. En populær finansminister er som regel ikke en god finansminister. Tiden vil vise hvor avhengig de to partiene er av å kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet. Budsjettet står til stryk, selv om noen av de overfladiske kommentarene i pressen mener det er et godt budsjett. Det er for mange som snakker Bergens og Vest kant Oslo dialekt som kommer til orde i media. Fiskere, bønder, næringsliv og folk i distriktene hører vi lite fra. Når Aftenposten vurderer neste års budsjett og de enkelte minstrene, er det som å be bukken om å passe havresekken. Tv2 er forbruker og billistenes kanal. NrK bidrar med å formidle samme budskap i sine sendinger. Hvor mange ser på distriktssendingene på NrK som for de fleste er glemt historie like fort som de er formidlet. At samenes aviser må innskrenke eller legge ned på grunn av redusert pressestøtte bekymrer ikke folk i de store byene hvor mediehusene sitter. Det bør komme et opprør fra grasroata mot dette forslaget til budsjett. Mange Høyre politikere, særlig de i Oslo, opplevde blåmandag etter at OL 2022 i Oslo ble pisket av FrP til å avgjøres av Høyres stortingsgruppe. De politikerene hadde ikke skjønt at folket var mot å arrangere OL i Oslo i 2022. Folket med Venstre og KrF som haleheng har innsatt denne regjeringen. Via de to partiene bestemmer velgerne hvor mye våre statsfinanser skal svekkes, hvor mange flere fattige det skal bli i landet og hvor mye mindre de rikeste i landet skal bidra til vår velferdsstat grunnlagt på en sosial kontrakt mellom Ola og Kari.

Partiet for folk flest eller det nye arbeiderpartiet som de har vært frekke nok til å kalle seg, har vist at posisjon er viktigere enn mange populistiske valgløfter. De to partiene rammer med kirurgisk presisjon de uføre i budsjettet for 2015. Liberalistisk politikk, godt skjult bak ord som dynamisk skattepolitikk, ender ofte i mindre eller større kriser der private tap sosialiseres, for eksempel ved å senke pensjoner og offentlige tjenester som en verdig eldreomsorg og alment helsevesen. Personlig lurer jeg på om den skatteletten jeg eventuelt får neste år, vil finansiere blodtrykksmedisinene mine. Jeg kan komme til å treng økt dose om dette budsjettet går gjennom. Det som er best for Norge, er på lang sikt best for meg. Venstre og KrF, vil dere være med så heng på og plukk ned den lavthengende frukten som er hengt opp for dere og som vi skriver om nedenfor. Lavt henger den og sur er den. Den søte i toppen for de få, som smaker bittert for de mange, greier dere nok ikke å ta ned. Lobbyistene dominerer denne regjeringen og hovedsstadspressen og Tv2 kommer med kosmetiske merknader. De mediehusene logrer nå for de blå-blå ved å påpeke at renten ikke har steget som mange mente den ville gjøre. De har ikke forstått (oppfattet) at rentenivået i landene rundt oss nærmer seg null, at veksten i Kina avtar og at Vest Tyskland og mange land i Europa er inne i en resesjon hvor noen også opplever deflasjon. Denne magneten er det som virker sterkest på det norske rentenivået så lenge sentralbankens inflasjonsmål ikke sprekker. Det motsatte skjer i landene rundt oss (se lenker til slutt i denne korte artiklen). Men styringsrenten og boligrenten kunne vært lavere med det siste rød-grønne budsjettet Sigbjørn Johnsen la frem. For de som kjøper bolig, særlig unge som skal inn på boligmarkedet kan et mer relevant spørsmål være hvorfor den norske boligrenten ligger så høyt over styringsrenten. Markedet er fremoverskuende og kan forvente økt inflasjon. Inlfasjonspresset har ihvertfall ikke avtatt med økt bruk av oljepenger og mange milliarder i skatte- og avgiftslette.

Venstre og Krf blir nok tilfredse med å ta ned den frukten som er hengt opp for dem og da bestemmer jo folket representert ved flertallet på stortinget. Det går nok ikke så galt som i Sverige, der statskassen er tom, da vi har en større kasse enn svenskene. Eller kan det gå verre om oljefoten svikter og våre mange engasjementer utenfor landets grenser koster mer enn de smaker. Slik sett er sveitserne lurere. De gjemmer seg i terrenget og ruller seg sammen som et pinnsvin om det blåser opp til storm.

Lenker til artikler om null rente og faren for deflasjon

Statsbudsjettet 2015 Noen merknader og ettertanker

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 9. Oktober 2014.

Et budsjett basert på fortsatt vekst i oljeinntekter.

De siste årene har det vært automatikk i at bruken av oljefondet har økt i takt med fondets nominelle økning i kroner. Forrige finansminster Sigbjørn Johnsen gav et signal om at denne automatikken ville brytes. I hans sitste budsjett ble bruken av oljefondet redusert til 2.8%. I stedet for å trappe opp bruken til 3.0 % burde bruken vært redusert ytterligere til rundt 2.5 % av fondet og på lengre sikt ned mot 2 % i år med full kapasitetsutnyttelse. Når skatteinntektene fra oljevirksomheten en gang i fremtiden stopper opp, vil forventet årlig avkastning bestemmnes av hvordan fondet forvaltes. Da bør årlig bruk av fondet ligge på under 2 % i år med full kapasitetsutnyttelse. Jo lengre vi venter med å forberede oss på det trendbruddet i stigningen som kommer som følge av lavere oljeaktivitet, jo verre vil omstillingen til lavere bruk bli. Den fortsatte smøringen av norsk økonomi med økt bruk av oljepenger er ikke bærekraftig på lang sikt. I trontalen ble det snakket mye om omstilling av samfunnet til en grønnere økonomi og redusert avhengighet av petroleumsvirksomheten. Det motsatte har skjedd.

Økt momsfri netthandel.

Norge har fra før av en av de høyeste grensene for momsfri netthandel. Å øke grensen for momsfri netthandel er direkte subsidiering av utenlandsk netthandel på bekostning av norsk netthandel. Norsk netthandel bør som et minimum likestilles med utenlandsk netthander fra først krone. I stedet for å fri til forbrukeren og heve grensen, burde den vært senket. Det vil ikke være problematisk å lage en portal som automatisk krever inn avgifter uten at det fører til økt byråkrati. Det er vanskelig å forutse virkninger av å uthule det norske momssystemet. Momsen representerer en av de største inntekstkildene for staten. Noen mener utlendiunger ler av den norske stat som vil subsidiere utenlandske nettbutikker med millarder av kroner. Mellom linjene kan man lese at dette er en løsning presset gjennom av FrP. Er det på tide å endre navnet på Fremskrittspartiet til Bil og Forbrukerpartiet?

Helseministeren lider av pengeillusjon.

Den høyeste budsjetterte veksten i helsebudsjettet noen gang sier Bent Høie i dagens dagsnytt 18 sending om regjeringens satsing på helse. De blå-blå lovte 12 milliarder over 4 år til hesesektoren, med andre ord en underbudsjetteringe på en milliard i regjeringens første budsjett. Han gjentar - den høyest budsjetterte veksten i år som vil forsette neste år. Jeg er ikke lege, men økonom og når alt stiger nominelt, følger det som en naturlov at alt stiger ved status quo. Økonomer lar seg ikke lure av trendforlengelser ved nominell vekst. Vekst i nominelle kroner er villedende veiledende. Minstekravet bør være å presisere om man snakker om aboslutt eller prosentvis vekst. Prosentvis vekst i reelle kroner eller realvekst gir det beste uttrykket for regjeringens satsing på helse.

Brudd på avtalen om inkluderende arbeidsliv?

Retten til å heve sykepenger fordobles fra en innekt på 44 000 til 88 000 om regjeringens forslag til budsjett går gjennom. Det kan være et brudd på avtalen om inkluderende arbeidsliv mener LO. Jo mer man leser om budsjettet, desto klarere avtegner det seg et bilde om målrettet angrep på de svakeste i samfunnet. Mange går på deltid med lav lønn av ulike grunner. Noen sper på et studielån, andre bidrar til den andre ektefellens eller partnerens inntekt. Kristin Halvorsen skulle fjerne fattigdommen med et pennestøk. Den blå-blå regjeringen gir sitt bidrag til at noen av de som sitter nederst ved bordet presses bort fra bordet og flere ender i fattigdom.

Redusert næringsstøtte, dokumentavgift på boligkjøp eller reduserte avgifter særlig på privatbilen.

Man fokuserer i budsjettet på dynamiske skatteletter. Å fjerne skatten på arbeidende kapital har vært Venstre sin hjertesak og det er fornuftig politikk at fiskerens sjark, bondens traktor og kapitalutstyret til en liten næringsdrivende ikke beskattes som annen formue. Det er derimot ikke bra for småbedrifter, særlig i innlandet at næringsstøtten fjernes. Alt i alt ser vi ikke så mye til omleggingen til et grønnere samfunn og en grønnere næringsstruktur. Snarere ser vi en regjering som fortsetter å smøre økonomien med oljepenger og gir store skatteletter til de som har mest fra før. Konkret ville det vært bedre for små næringsdrivende å få doblet næringsstøtten i stedet for de mange avigiftslettene. Denne økningen kunne vært finansiert ved å redusere skatteletten på over 8 milliarder. Pengeillusjon er å se på nominell inntekt i stedet for realdisponibel inntekt etter skatt. Renteutviklingen i landene rundt oss er så lav at man har et visst handlingsrom i penge og finanspolitikken. Innenlandsk rentenivå bestemmes ikke bare av inflasjonsraten, men også av utenlandsk rentenivå. Tar det seg opp, samtidig som inflasjonsraten øker, er mye av dette handlingsrommet brukt opp. Det er ofte lurt å forberede seg på uværet mens solen skinner og være rustet for en regnværsdag. Som vi skriver i neste artikkel nedenfor, er såvel medisin som dosering feil om man virkelig ønsker omstilling til et grønnere samfunn. Jernbane er mer miljøvennlig enn veier. Personlig hadde jeg gjerne sett jernbanen forlenget til Grense Jacobselv. Jernbanen er ikke i samme grad utsatt for vårlig telehiv som veien. Jernbanen er også grønnere enn veien.

Privatbilen er ikke unaturlig vinneren med FrP i regjering, mens de uføretrygdede og mindre næringsdrivende er taperne. Pressestøtten reduseres og dette rammer også samsike aviser som må innskrenke eller legge ned. I stedet for å redusere avgiften på omregistrering av biler kunne dokumentavgiften ved salg av bolig vært redusert og på sikt senket til 0.5 %. Det ville gjort det lettere for unge å komme inn på boligmarkedet. Unge har sjelden økonomi til å kjøpe en ny bolig som er fritatt for dokumentavgift. Jeg inkludere ikke omkostninger ved kjøp av bolig i egenkapitalen. En senkning av dokumentavgiften fra 25 000 til 5 000 per million, er en ikke ubetydelig lette for unge som vil inn på boligmarkedet. FrP populismen har prioritert privatbilisten på bekostning av uføretrygdede og unge som vil inn på boligmarkedet.

Deltakere i selskapsleken om å plukke ned lavthengende frukt eller festbrems for rikingene?

Vi venter i spenning på fasiten etter at Venstre og Krf har lest korrektur på budsjettet og ikke bare plukket ned den lavthengende frukten som er hengt opp spesielt for dem. Den selskapsleken er nok målrettet mot potensielle fremtidige blå-blå velgere, slik at alle kan se hvilken festbrems de gule og grønne er. Et verdig KrF og Venstre stempel på budsjettet avblåser den populistiske delen av skatte og avgiftsletten. Min prognose er at noen vil bli grønne av misunnelse, senest ved kommunevalget. Ytterligere kommentarer til statsbudsjette kan ventes i Nrk1 debatten i kveld klokken 21:30 - Statsbudsjettet 09.10.2014. Det mest interessante med den debatten blir å observere bortforklaringene, påstandene om nominell vekst og økt satsing som vil komme fra Stats- og Finansminister, hvem som lar seg lure og om opposisjonen greier å plukke budsjett og argumentasjon fra hverandre. Første inntrykk av debatten er at når Siv Jensen og Erna Solberg blir spurt om konkrete urettferdigheter og skjevheter, så svarer de generelt om oljesmurt inflatorisk vekst.

Statsbudsjettet 2015 og eierskapsmeldingen

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 6. Oktober 2014. Oppdatert 7 og 8. oktober.

Hvilke selskaper vil regjeringen selge seg ned i?

Statsbudsjettet 2015 legges frem onsdag 8 oktober. I dagens trontaledebatt dreier mye seg om privatisering, skattelette, miljø og velferdsstaten. Regjeringen har i eierskapsmeldingen varselt at den vil selge seg ut eller ned i en rekke selskaper. Denne meldingen er også omtalt i Aktuelt på Nrk2 24 september 2014.

Statsbudsjett, skattelette og nasjonal sikkerhet

Regjeringen satser mye på intern sikkerhet og terrorbekjempelse, jfr for eksempel neste artikkel nedenfor. Det kan være viktig nok om det gjøres riktig. Likevel har det versert rykter i pressen om at regjeringen vil selge seg ned i selskaper som Telenor og Kongsberggruppen. Man kan jo selv gjette hvile land som står i kø for å øke sine andeler i disse to selskapene med ambisjoner om å kunne overta dem. Såvel onsdagens statsbudsjett som fremtidige vil bli studert med lykt og lupe om hvordan betydelige skatteletter vil bli finansiert. Hvilken kompetanse og teknologi som holdes i Norge kan gå enda mer på vår sikkerthet enn sommerens terroraksjon og satsing på mer politi i gatene samt nattlig (hemmelig) utsendelse av flyktningfamilier uten lovlig oppholdstillatelse.

Omsorgen eller forakten for de uføre? Hvem er folk flest og hvem vil nyte godt av 8.3 milliarder i skattelette?

På Nrknyheter tekst Tv side 124 finner man dagen før statsbudsjettet legges frem noen opplysninger om lekkasjer fra Statasbudsjettet 2015. Den ene overskriften er "Endringer i uføretrygd". Fra årsskiftet vil uføretrygd bli skattet på samme måte som ordinær arbeidsinntekt. Endringene vil berøre nesten 310 000 uføre her i landet skriver Vg. Arbeidsminister Robert Eriksson sier at endringene gjennomføres for å få flere uføre til å jobbe. Se også NrKs artikkel, Forakten for de uføre. Vg har to artikler om lekkasjer fra statsbudjsettet:

Har finansministeren lært seg Haavelmos modifiserte teorem og skatteteoriene til Thomas Pikkety?

Vi venter i spenning på hvilke skatteletter som vil bli gitt og om de har en multiplikatorvirkning >= 1 eller om de faktisk vil dempe veksten i økonomien. Det er også spennende å se om finansministeren går mot Thomas Pikkety som er kandidat til årets Nobel pris i økonomi og skaper den økte veksten hun og Erna Solberg fokuserer på. Det går an å argumentere mot tyngdekraften, men om det er politisk lurt i lengden er en annen sak. Let gjerne opp min hovedoppgave om inflasjon til sosialøkonomisk embetseksamen på Universitetet i Oslo om du påstår at min modifiserte ugave av Haavelmos teorem ceteris paribus er feil og når en balansert budsjettendring er inflasjonsdrivende og når den er vekstfremmende. Den hovedoppgaven er forresten altfor enkel, men den kan være utgangspunkt for en dypere diskusjon om inflasjons / vekst virkninger av ulike (herunder oljefondfinansierte) utgifter og skatteletter.

Blå-blå sosialdemokratisk politikk eller begynnelsen på en ny jappetid kamuflert bak verdiladede ord om dynamisk skattepolitikk?

Inflasjon er et monetært fenomen. En økning i pengemengden er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for inflasjon. De beslutningene som tas i dag er viktigere for det som skjer om noen år enn enn man ofte tror. Skatteletter er inflasjonsdrivende. Økt pengebruk som følge av økte offentlige utgifter er enda mer inflasjonsdrivende. Inflasjon kan selvsagt også skyldes manglende konkurranse, ineffektivitet, flaskehalser og rigiditeter. Produktivtetsreformen i offentlig sektor som skal effektivisere og avbyråkratisering kan ha en dempende virkning på prisstigningen. På grunn av at oljefondet har økt med nesten 1000 milliarder siden regjeringen overtok, vil regjeringen både kunne øke utgiftene og gi betydelige skatteletter. Ole Brum får det som han vil. Carl Ivar Hagen får det foreløpig ikke som han vil. Det antydes at det legges opp til ca 3 % bruk av oljefondet. I tillegg skal det settes ned et utvalg som skal se på handlingsregelen og se på sammenhengen mellom statsbudsjett og handlingsregel. Dette har ikke vært utredet siden 2001 og er således fornuftig ettersom fondet har økt mer i verdi enn noen kunne forutse. Bruken av oljefondet bør gjøres uavhengig av kortsiktige svingninger i fondets størrlese. Viktigere er det å ta hensyn til at inntektene fremover er forventet å falle betydelig. På lang sikt er det dermed forvaltningen av fondet som avgjør hvor mye fremtidige generasjoner har å rutte med. Man vil skille mellom drift og investering, der det som brukes til investering ikke i samme grad skal begrenses av årlige svingninger. Arbeiderpartiet kaller det to sugerør inn i oljefondet i stedet for ett. Flerårige budsjetter vil også bli utredet. Det er om det gjøres riktig, et fornuftig tiltak. Det viktigste er imidlertid at såvel økte utgifter som skatteletter begge er inflasjonsdrivende.

Men dette budsjetter er foreløpig en kladd og ikke fasiten. KrF har for eksempel hevdet at de vil se på den totale skatteletten som de mener ikke bør overstige 5 milliarder kroner, litt mer enn det som gis til å redusere formuesskatten. Noe av dette vil gå til de rikeste, men noe vil også gå til redusert skatt på arbeidende kapital, bønders traktorer og mindre bedrifters kapitalutstyr. Dette vil aksepteres av Venstre, men de vil samtidig kreve en grønn profil. Ingen dramatiske endringer ventes for velferdsstaten og noen kaller fasiten som Siv Jensen kaller budsjettet et sosialdemokratisk blått budsjett. Redusert formuesskatt på 4.1 milliarder kroner er ikke for folk flest, men for Høyre velgeren. Dermed står der ca 4 milliarder igjen for å tekkes FrPs egne velgere. Putt sa snøen og det ble den (100/4 - 4=21). Etter at KrF har brukt sin gule og Venstre sin grønne markeringspenn vil ikke fasiten foreligge før i desember da det endelige budsjettet for 2015 vedtas. Den beinharde budsjettbetingelse er ikke så beinhard for en norsk finansminister. Hun har hverken balansert på stram linje eller en knivsegg ovenfor det norske folk, men egne velgere opplever en blåmandag. Finansministeren trykker svakt på gasspedallen i utforbakke med 3 % bruk av et fond som har økt med en billion kroner. De rikeste vil få råd til dyrere biler. Det er vel sukkertøy fra Erna Solberg til hennes lobbyister. Økonomiske størrelser bestemmes ofte på marginalen. Inflasjon kan starte i skrittgang, luntende trav som går over i trav og ender i vill galopp. KrF og Venstre har en større oppgaven enn de har hatt på mange år. Innenfor en beinhard realøkonomisk ramme er det ikke sikkert det blåeste budsjettet som noen gang er lagt fram er så bra som man kan få inntrykk av ved første blikk (når det legges frem om en halv time). Det beste som kan sies om finansministeren er at hun synes langt mer ansvarlig enn partiets nestor, Carl Ivar Hagen, som ikke vil ha noen handlingsregel og som tar til orde for ytterligere smøring av økonomien med 20 milliarder i oljepenger. Men en rekke avgiftskutt som skal fri til hele befolkningen er også inflasjonsdrivende på lang sikt. En avgift som inngår i en priskalkyle virker umiddelbart til at den partielle prisen går ned om den fjernes eller reduseres. Det er fundamentalt galt å forveksle relative priser med absolutte priser når man studerer inflasjonseffekter. Den etterspørselsdrivende effekt av økt kjøpekraft overstiger den partielle kostnadsdempende. Inflasjon er en økning i det generelle prisnivået. En bruk av oljeinntektene på 6.4 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge og en økning i bruken fra 2.8 til 3.0 % av oljefondet er unødvendig ekspansivt. En ansvarlig økonom ville helst sett 5 og 2 tallet. Det er ingen ting i dagens situasjon som tilsier at en økt bruk av oljeinntekter som svarer til om lag 0,5 prosent av trend-BNP for Fastlands- Norge er nødvendig. Veksten i landene omkring oss er fortsatt svak, men den tar seg sakte opp. Champagne flaskene er åpnet for noen, mens andre må suge på labben. I desember foreligger fasiten og tiden deretter vil vise om vi er på vei inn i en ny jappetid. MDGs Olav Hanssons kommentar treffer spikeren på hodet med utsagnet: "Dette er et budsjett gjennomtrukket i olje og det motstatte av det grønne budsjettet statsminsteren har varslet". Dersom målet er å omstille norsk økonomi til mindre oljeavhengighet, er såvel medisin som dosering feil.

Lenker til Nrk sendinger om statsbudsjettet 2015

Lenker til noen artikler om statsbudsjettet 2015

 

Stor data analyse 20 ganger mer alvorlig enn datalagringsdirektivet?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 22. August 2014.

Status: Kan bli oppdatert med ytterligere informasjon. Lenke lagt inn 4 oktober 2014.

Hva finner mennesker, søkemotorer og ondsinnede boter på nettet?

Jeg sjekker ofte lenker på nettet, såvel manuelt som er det sikreste og med automatisert verktøy som W3C sin glimrende link checker. Sist i dag sjekket jeg disse lenkene. Du vil ikke greie å sjekke dem siden W3C sin lenke sjekker respekterer robots.txt på samme måte som gode roboter som for eksempel BingBot og GoogleBOT. Grunnen er at jeg lager innhold for mennesker og ikke for roboter. Du vil bli overrasket over hvor mange nettsteder som blokkerer gode roboter (man kan også lage en bot felle og blokkere dårlige boter). Deremd er det mye innhold som ikke er indeksert direkte i en søkemotor. Du finner ikke den artiklen jeg finner via en søkemotor i et nettsted jeg vet blokkerer gode boter. På mitt extranet vil du ikke få adgang uten at du er min kunde. Et ektranet er for kundene som intranettet for et konsern. Kundene er hvitelistet og får adgang. Der finnes nettsteder som blokkerer boter til hele siten. Har man rett til å surfe nettet annonymt? Les gjerne den artiklen nøye. Søkemotorer vet nok langt mer om oss enn vi innbiller oss. Den siste teknologiske trenden er at selskaper som for eksempel Microsoft i sin nye 64 bits versjon av internet explorer har sluttet å spore deg når du surfer nettet. Ihvertfall hevder de det.

Store data lagres analyserer og man finner opplysninger om hvem??

Jeg har lenge visst at boter kan analysere enorme mengder ustrukturerte data og finne mønstre som kan reise røde flagg. Tyve ganger verre enn datalagringsdirektivet hevder noen i dagens dagsnytt 18.00 sending. Temaet ble selvsagt også kommentert i dagens dagsrevy. Sendingen begynner med følgende utsagn:

Jeg skulle ønske at de hadde satt seg inn i hva vi egentlig ber om og begrunnelsen for at det faktisk henger sammen med en stortingsmelding om terrorberedskap.

Hvis vi skal kunne gjøre gode analyser over hvordan trusselbildet endrer seg må vi kunne gjøre oss bruk av stordata.

Dette er for å fange opp trender - utviklingstrekk. Da kan vi legge inn søkeord som for eksempel drepe, halshugge, altså tunge ladede ord og ved hjelp av logaritmer finne fram til at her er det en utvikling i et trusselbildet som går i en annen retning enn det vi hadde trodd om vi ikke hadde fulgt med på åpne kilder.

Det tviler jeg sterkt på. Hun mener vel algoritmer. Logaritmer hjelper nok lite, selv om de i økonometriske analyser gir ulike elastisiteter som for eksempel viser hvordan forbuket av en vare påvirkes av inntekts- eller prisendringer. Hun mener nok algoritmer. Dersom man bare har til hensikt å sjekke åpne kilder, burde det holde å bruke gratis tjenester som Google Alerts eller de tjenestene det norske firmaet Cyberwatcher kan tilby mot betaling. Jeg har brukt Google Alerts i årevis og tjenesten er svært effektiv. Straks Google finner informasjon om det jeg søker på, får jeg tilsendt en epost.

Selv om en bot eller et botnetverk kan maskere seg som en nettleser, en god søkemotor eller gå via en proxy server må man forvisse seg om at man ikke blir avslørt. De med virkelig onde hensikter bruker selvsagt ikke nettet eller mobiltelefon. Det holder ikke å søke på Ip'er når disse Ip'ene er hvitelistet i egne filer man ikke har adgang til. For å få adgang til disse Ip'ene måtte man samarbeide med alle verdens internettleverandører og hosting selskaper. Det beste man kan få ut av en stor data analyse er nok en avsløring av intime relasjoner, utro menn og kvinner og er man heldig kan man spore noen (potensielle) kriminelle og kanskje terrorister. Personlig er jeg ikke redd for en slik stor dataanalyse og jeg er ikke enig med dem som hevder at det PST foreslår er 20 ganger mer inngirpende enn datalagringsdirektivet som jeg personlig var mot.

Politikere og byråkrater bør være varsomme med for tidelig å uttale seg om teknologi de har liten greie på. Var det forresten noen som så NrKs dokumentar som gjorde at jeg opprettet denne tråden?. Var det noen som fikk med seg et program vist på svensk Tv1 6 august 2014 klokken 20.30 om et tilsvarende tema? Det viser hvordan svenske overvåkingsmyndigheter samarbeider med amerikanske myndigheter som vi er så flinke til å kritisere her i landet. Har norske myndigheter så rene hender som man får inntrykk av? Hva har datalagringsdirektivet implementert av terror overvåkingsalgoritmer? I den svenske dokumentaren vises det at man endog trenger inn ("hacker") lovlige nettsteder. Der er ikke grense for fantasi, hverken blandt kriminelle eller blant myndighetene. Hvilken kontroll har EOS utvalget over våre hemmelige tjenester på og utenom nettet? Skal man virkelig skjule hva man har gjort og kommer til å gjøre burde man kanskje begynne med å fjerne dette dokumentet som jeg fant i søkemotoren DuckDuckGo. En annen god, mindre kjent søkemotor, er blekko. Muslimene har også sin egen søkemotor, IslamicFinder.

Ovennevnte dokument fant jeg da jeg søkte på Glenn Greenwald Storebror ser deg i DuckDuckGo. Prøv samme søk i Google. Informasjon som først er lagret på nettet er det (nesten) umulig å fjerne. Jeg er enig med den ene kommentaren i Dagsrevyen at våre skattepenger sikkert kan brukes mer effektiv på andre måter enn å lage mer eller mindre avanserte terror overvåkingsboter. Er det noen som har hørt om bot netverk som spiller poker på poker sider? Er det noen som har hørt om at de glupere (kan hender fjortiser) lager anti poker poker boter. En kamp mellom roboter med andre ord. Jeg vet ikke hvem som har de beste programmererne PST eller de kriminelle, men noen ville nok sett det som viktig å lage et anti anti terrorovervåkings bot nettverk, som kom maskert som kjente nettlesere og / eller søkemotorer via en eller flere proxy servere. De åpne kildene brukes først og fremst til reklame som de endog får i våre aviser og medier generelt.

Til slutt skal jeg vise hvor mange kjente nettsteder som blokkerer de kjente søkemotorene. Den lenkelisten jeg nevnte i innledningen, har jeg lagt i en mappe der adgangen ikke er blokkert. Plugg den URLen inn i W3C sin lenke sjekker nevnt i innledningen. For enkelt hets skyld har jeg gjort noen valg og fullført operasjonen. Boten er grundig, så det tar noen minutter å fullføre opersjonen. Resultatene er ikke perfekte, men boten lister riktig de nettstedene som er blokkert for "vennligsinnede" roboter via robots.txt "disallow" instrukser. Alle de nettstedene inneholder informasjon som du ikke uten videre finner i en god søkemotor. Tenk på det om du har til hensikt å finne unikt innhold på nettet som først og fremst er laget for mennesker og ikke for boter. Lete i åpne kilder er som å delta i en regatta uten vind. Man vil bare skanne overflaten. De virklige trusslene ligger nok dypere.

Relaterte nyhetsartikler og lenker.

Thomas Pikkety og skatt i regnbuens spekter.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 21. August 2014.

Miniseminar om Thomas Pikkety. Rød skatt i nye klær?

Tre ulike personer hvorav to professorer har i dagsnytt 18 en interessant diskusjon om Thomas Pikkety og hans mye omtalte bok Capital in the Twenty-First Century hvor den ene, Jesper Roine, har skrevet sin egen bok om Pikkety, Pikkety Forklart. Uten at jeg har lest boken eller boken som omtaler Pikkety, så fremkom det at Pikkety går inn for en hardere beskatning av kapital. Det er jo ikke en ny løsning. En av deltakerne påpekte sikkert riktig at Pikketys løsning betår i å gjøre de rike fattigere fremfor å fokusere på å gjøre de fattige rikere. Det er jo ikke noe nytt. Der trenger ikke være noen motsetning mellom at begge grupper blir rikere. Civita skrive selvsagt også om Pikkety. Mange, neppe de blå-blå, ville nok blitt gule og blå om deres utraliberalistiske (skatte) politikk ble gjennomført. Lytt til den interessante debatten om Pikkety og den etterfølgende debatten om at

Venstre vil ha grønnere skatt, men da ser de blå-blå rødt.

Etter debatten om Pikkety, fulgte med bakgrunn i en artikkel i dagsavisen en debatt om at Venstre vil ha grønnere skatt og skaper problemer for den borgerlige regjeringen. Grønn skatt er nok "all right" for Venstre, Sv og MDG og flere og flere i Ap. De blå-blå vil når de vil fjerne formuesskatten ha en blåere skatt. Rentefradraget nevner ingen, men det er vel lettere å øke skatt på kapital fremfor å fjerne usolidarisk subsidiering av kapital.

Relaterte nyhetsartikler

NAV kan fortsatt forbedre sine tjenester og Helsedirektoratet villeder og veileder.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 4. August 2014.

NAV en dårlig blå-blå erfaring.

I dag begynte jeg dagen med å ringe Nav fordi jeg er 67 år om noen måneder. Min søster som har en mann som er like gammel som meg sa at jeg måtte kontakte NAV om min alderspensjon. Jeg trodde det gikk automatisk. Som et minimum mente jeg at det var nok å logge seg inn på altinn.no og klikke bekreft på en eller annen digital knapp. Jeg googlet:

telefonnummer nav pensjon

og som første treff får jeg Navs kontakt oss side med telefonnummeret 55 55 33 33. Jeg ringte det nummeret og valgte andre henvendelser hvor jeg etter lengre tids venting kom til en person som sa at jeg var kommet feil og at hun skulle sette meg over til Nav pensjon. Jeg ventet noen minutter før jeg oppdaget at forbindelsen var brutt. Først prøvde jeg å logge meg inn på NAVs side Ditt NAV ved hjelp av BankId, men den siden var nede. På ny foretok jeg samme søk og fant som tredje treff seniorportens side med NAV Kontaktsenter Pensjon Tlf 55 55 33 34. Jeg ringte det nummeret og fikk mye raskere kontakt. Jeg fikk opplyst at jeg ville få et brev i posten om noen uker som ville bekrefte at jeg fikk alderspensjon fra fylte 67. Resten ville gå automatisk. Den papirflyttingen kunne også vært unngått med en epost, melding på alt inn eller SMS. Jeg har i motsetning til mange andre god erfaring med NAV, men dagens opplevelse var ikke god. Det klages stadig på NAV i media og nyheter og lite synes forbedret med en ny regjering. Snarere tvert imot. Jeg hadde aldri problemer med NAVs fysiske eller digitale tjenester under den rødgrønne regjeringen.

Forslag til endring på kontakt oss siden: Tittel meta taggen ser i dag slik ut <title>Kontakt oss - www.nav.no</title> Dersom de IT ansvarlige endrer denne til <title>Kontakt NAV 55 55 33 33 | NAV pensjon 55 55 33 34</title> så bør alt ordne seg for de som bruker Google. Man kan også legge inn begge telefonnummer i heading tagge på selv siden.

Tilgangen til NAVs webservere kan nok sikkert også forbedres slik at hyppigheten av overbelastning på systemet reduseres. Sammenlign for eksempel NAV sin robots.txt fil med tvitter sin robots.txt fil. Man kan lære mye av å studere robots.txt filen til ulike nettsteder.

Helsedirektoratet villeder og veileder om planter og forgiftninger.

Dagens andre søk var på:

giftige planter

hvor man blant annet finner en lenke til dette PDF dokumentet om planter og forgiftninger fra Helsedirektoratet. Telefonnummeret 22 59 13 00 til giftinformasjonen på dokumentets forside er bra, men den første teksten er ikke bra. Denne teksten ville aldri jeg valgt.

Å smake på en plante er sjelden farlig.

De fleste plantene i Norge er ufarlig å smake på, men det finnes planter og bær både ute og inne som kan føre til forgiftning.

Vi lever i en tid der personer skanner nettsider og dokumenter. Etter mitt syn bør overskriften endres i tråd med det jeg har skrevet her: Betrakt planter og sopper som giftige inntil du er 100 prosent sikker på det motsatte. Det holder ikke å skylde på foregående regjering når man nå har hatt snart ett år på seg til å effektivisere og kvalitetssikre offentlige nettsteder, dokumenter og internet sider. Jeg antar at mange nordmenn betrakter slørsopp som en plante. Fakta og myter om sopp er ikke alltid lett å fastslå, men jeg ville som mangeårig soppsanker brukt føre var prinsippet og det er aldri å plukke sopp sammen med mindreårige barn og betrakte planter og sopper som giftige inntil det motsatte er bevist.

Forslag til endring som muligens kan redde liv: En nettside med en overskrift i tråd med det jeg har skrevet ovenfor, ny versjon av PDF dokumentet med helt annen overskrift enn den som brukes i dag og en helt annen innledning. Det er best å legge det nye reviderte dokumentet med identisk filnavn på nøyaktig samme URL. Da slippper man en brutt lenke. Er det mulig, bør også det gamle dokumetet fjernes fra nettets arkiv og cache. I noen tilfeller innebærer det at man må kontakte et eller flere søkemotor selskap om fysisk å slette dokumentet fra "cachen". Det kan være viktigere enn å bruke tid på universell utforming av nettsteder.

Terrortrusselen og politikk.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 27. Juli 2014.

Oppdatert 31 juli 2014: Justisministeren gir trussel-oppdatering. Trusselnivået er nedgradert.

Justisministeren, PST-sjefen og politidirektøren vil torsdag ettermiddag gi en oppdatering om trusselnivået. Pressekonferansen starter klokka 18.00.

Denne episoden som startet for en uke siden har allerede avstedkommet kommentarer fra Knut Arild Hareide, Hadia Tajik (til dagens næringsliv og på NrK i går), Audun Lysbakken og Per Sandberg (på TV2 nyhetene i dag.) Hvor reell er trusselen og hvor effektivt brukes skattebetalernes penger? Må pensjonistene betale (18.48 ute i sendingen)? Det innslaget har også en diskusjon om terror aksjonen mellom Hadia Tajik og Anders Werp som starter (18.10). Omtaler av pressekonferansen på dagens dagsrevy og er drøftet i dagens dagsnytt 18 sending.

Mine personlige tanker om terroralarmen.

Jeg skriver dette som en vanlig norsk borger, som har avtjent min verneplikt i luftvernartelleriet og heimevernet. Jeg fikk utdelt skarpe skudd da Sovjet invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 og fikk beskjed om å skyte om jeg oppdaget noe unormalt. Det endte med at jeg gikk med min United States Carbine, M1 (US carabin) på ryggen inne på Bardufoss luftstasjon og plukket multer. Som 20 åring tenkte jeg ikke så mye over det jeg fikk i oppdrag. Jeg skulle først rope holdt, deretter skyte etter føtter, mage og mer vitale mål om en suspekt person ikke stoppet. Jeg hadde for lengst vært skutt om jeg skulle fulgt den prosedyren. Hvor raskt skal politi kvinnen/mannen reagere om vedkommende ser en suspekt person med langt sort sjegg med ryggsekk på ryggen? Vedkommende skal vel ikke skyte først å spørre etterpå? Der er en viss sannsynlighet for å bli drept av huggorm og vepsestikk i halspulsåren nå i sommervarmen. Det er vel nå en tilsvarende sannsynlighet for at det klikker for en politi kvinne/mann i sommerheten med skarpladd maskinpistol. Jeg minnes kommentarene på Cnn da amerikanerne var som mest opptatt av det amerikanske rakettskjoldet. Dersom noen ønsker å ramme oss, er det bare å plassere en skitten bombe på Manhatten. Cnn fikk siden smertelig rett med Terrorangrepet 11. september 2001. Jeg husker også en kommentar om at Ozama Bin Laden neppe kunne idenifiseres som en inter rail passasjer. Justisminister Anders Anundsen som elsket å rettsliggjøre politikken med sine stadige stortingshøringer i opposisjon sa på Tv2 i går. Nå er vi mye bedre forberedt enn den 22 juli 2011. Hva? Hvordan kan han hevde det? Prøver han å slå politisk mynt på dette eller har han og partiet en skjult politisk agenda? Det kan man vel ikke si før en ny terroraksjon som mest sannsynlig og forhåpentligvis aldri skjer finner sted. Det beste som forhåpentligvis i ettertid kanskje kan sies om denne episoden, er at vi har fått testet samhandling mellom ulike politienheter og politi og forsvar. Muligens kunne en slik øvelse vært utført billigere av de to partiene som har lovt henholdsvis 40 og 100 milliarder kroner i skattelette. Beredskapsnivå 2 i alle norske havner. Hvem skal betale dette, kommuner, fylker, stat eller lokalt politi?

Tidligere PET-sjef tror at regjeringen har satt press på PST

Tidligere dansk etteretningssjef: Terroristene har allerede klart å skape frykt

Til VG tilføyer Bonnichsen at det er sjelden et land velger å gå ut med en så uspesifikk terroradvarsel til befolkningen, mener han.

Terroristene har allerede klart å skape frykt. Skal man gå ut med en slik terroradvarsel må man gi borgerne konkret informasjon om trusselen, og konkrete råd. Det har de ikke gjort, sier han.

Kilde: Terroristene har allerede klart å skape frykt

Hør selv hva den tidligere danske PET sjefen Hans-Jørgen Bonnichsen sa i dagsnytt 18.00 sendingen den 28 juli.

Jeg har vært inne på samme tanke.

Veien til politistaten.

I dag er ikke Norge en politistat. Det er langt fram dit. Men vi tar stadig nye skritt som øker avstanden mellom offentlig myndighet og enkeltmennesket. Statens kontrollspenn øker, og den er blitt mer mistenksom mot sine egne borgere. Samtidig svekkes rettsstaten. Det peker mot en tilstand hvor staten har glemt hvem den er til for.
Vi får håpe at Dagbladets John Olav Egeland ikke får rett. Dette må få et politisk etterspill i form av en evaluering, høring eller kommisjon. Er man i dag så mye sikrere enn før 22 juli? Skapes det er falskt inntrykk med alle politimenn patruljerende med maskinpistol? Hvor trenet er en politi- kvinne/mann til å håndtere en barket syriakriger? Dette er noe helt uvant i Norge. Er det noe vi må vente uansett norsk regjering, eller vil det karaktierisere den blå-blå regjeringens tid? Min mening med denne korte artiklen var kun å stille noen spørsmål ved det som skjer. Barn skremmes bort fra Norway Cup. Utlendinger som kommer til Norge reagerer. Med hvilket inntrykk forlater sommerturistene Norge? PST gjør det de får beskjed om. Kommandolinjene og relasjonsledelsen er uklar for meg som norsk borger. Hvordan føler vanlige norske muslime dette? Om noen minutter (27.07.20014 16.00) holdes en pressekonferanse. Da får vi nok vite mer om den intense terroristjakten i visse konkrete miljøer. Med fare for at neste artikkel rammer meg selv, Dagbladet og Vg skulle jeg kanskje ikke skrevet denne artiklen. Min konspiritative tanke kan være at dette er isenesatt av en regjering med interne problemer. Hvor mye koster dette skattebetalerne?. Jeg har alltid hevdet at om FrP skal få gjennomført sin asyl- og innvandringspolitikk må det settes gjerde rundt Norge. Har de begynt byggingen av gjerdet? Fotballjentene som skulle hjem fra Danmark fikk en liten forsmak siden de ikke hadde med seg pass eller id-papirer. Men der er mange hull i det gjerdet, selv med forsvaret i beredskap. Man kontrollerer bare hovedovergangene. PST, se ikke opp for at der kommer en sjeggete muslim med seilbåt seilende inn i de dype norske fjorder en vindfylt mørk høstnatt. Det tok år før spritsmugling i en dyp vestlandfjord ble oppdaget. Er PST blitt et politisk gissel er første tanke som streifer meg når jeg hører starten på den pågående pressekonferansen. Skulle dette koke ut i kålen, er det noen man må takke for en tropesommer der agurktiden ble mer spennede enn vanlig. Dette burde også interessere det nye stortingspartiet, MDG, populært kalt vannmelonpartiet (det var en spøk) som er grønne utvendig og knallrøde innvendig.

Sjarlatanenes, astrologenes, kvaksalvernes, konspiratørenes og sensasjonsjournalistenes vekst og fall.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 24. Juli 2014. Mindre redigering 25 juli 2014.

Internet er av noen kalt verdesn største anarki og på sett og vis er det riktig. Ser vi på verdensveven og nettet som en bransje, er kanskje barnestadiet tilbakelagt. Jeg ser en tendens til at de seriøse aktørene overtar mer og mer. Etter hvert vil internet som enhver annen bransje modnes og bli mer seriøs. En sjarlatan søker å bedra andre gjennom å gi seg selv, sitt arbeid, sin eiendom og så videre høyere verdi enn de egentlig har. Dersom man har et altfor åpent sinn, vil folk snart begynne å kaste søppel etter deg. Dette søppelet kan kommer fra fagfolk, som for eksempel journalister og andre medie folk eller, fra det vi kunne kalle økonomiske astrologer som er mer opptatt av økonomisk historie enn av fagets tilstand i dag. Her er to eksempler:

I dag 24 juli 2014 har jeg siden jeg skriver denne korte artiklen tatt meg tid til å lese hele tråden der noen som påstår de studerer økonomi deltar. Jeg ser ikke et ord om kapitalslit. Ruter som knuses er privat kapitalslit. Offentlige bygninger og infrastruktur som ødelegges i krig, er offentlig kapitalslit. Aggregert gjelder det at nettorealinvestering (I) er lik brutto realinvestering (J) minus kapitlaslit (D) det vil med andre ord si I = J - D. For private gjelder den bokholderimessige sammenhengen (IP = JP - DP) og for det offentlige gjelder (IO = JO - DO). Investeringsteorien trekkes ikke på en eksplisitt måte inn i diskusjonen i tråden. Fra et rent investeringssynspunkt er det uvesentlig hvordan kapitalslitet skjer. De menneskelige lidelsene under krig behandles og diskuteres av historikere, sosiologer og psykologer. Kapitalslit og (re)investering er et emne innen samfunnsøkonomien. Det samme er likviditetsfellen som Keynes skrev om og en renteuelastisk investeringsfunksjon. Om noen av vindmøllene jeg har sloss med på diskusjon.no leser dette og vil fortsette diskusjonen kan jeg åpne en av mine oppslagstavler for diskusjon. Noen med åpen profil kan få moderator status. Min tid til å moderere er svært begrenset.

Om det knuste vinduet har jeg svart kort i denne posten. Egentlig burde jeg vel holdt meg borte fra begge trådene, men noe er for viktig til å stå uimotsagt og jeg har nå også forlatt forumet som sprer sin høyreradikale anarkistiske og liberalistiske møkk i Norge (se begrunnelse i neste artikkel - langt flere eksempler kunne nevnes).

Det ser ut som at der ikke er noen form for kvalitetsikring i det som postes på visse nettsteder. Ikke alle grier å skille svada klippet og limt fra nettet fra fakta. Jeg er ikke lege eller matekspert, og når jeg skriver om noe jeg har lite greie på, er jeg svært varsom.

Etter hvert som teknologier for å kartlegge gener og proteiner utvikler seg, ser vi et stort behov for å kombinere resultatene fra laboratoriet med IKT og matematikk, fysikk og ingeniørvitenskap. Livsvitenskapene smelter sammen med de harde naturfagene. Samtidig utfordres vi i større grad på ansvarlig teknologiutvikling, sier spesialrådgiver Øystein Rønning I Forskningsrådet.

Ikke hvem som helst kan skrive om dette. Det er forskjell på slangegift og sunn mat.

Ikke hvem som helst kan skrive noe meningsfylt om samfunnsøkonomi endog om vedkommende hevder at han poster på vegne av professorer. Jeg hadde forlatt ovennevnte forum, da jeg så ovennevnte overskrift med min id, kgun i. På ny ble jeg engasjert i den politiske delen av forumet. Ingen kvalitetssikring skjer. Noen hadde nok merket at jeg hadde forlatt forumet. Hadde jeg ikke tilfeldigvis sett overskriften hadde den vel blitt stående uimotsagt. Det var kan hende bedre med den gamle papiravisen der man måtte diskutere med sensasjonsjournalister og andre personer hvis innlegg til dels ble redigert av en ansvarlig redaktør. Internet og dets meningsanarki er kommet for å bli. Det er er for såvidt godt at alle kommer til orde på nettet. Den fjerde statsmakt og pengemakten har ikke lenger monopol på nyhets og informasjonsstrømmen, men når nettsteder begynner å domineres av konspirasjonsteorier og kvaksalvere som ikke kommer til orde andre steder vil enten nettstedet eller de annonyme trollene forvises til de dype skoger. En økonom vil si at de marginaliseres. Det får holde at PST og lignende institusjoner har oversikt over dem og leser det de skriver. I situasjoner som vi opplever i dag er det best å lytte til våre myndigheter og ikke la seg hause opp av det som skrives på sosiale medier og mer eller mindre seriøse nettsteder. Det er agurktid så ta også det som hauses opp i media med en (ikke for stor om du har høyt blodtrykk) klype salt

Her er en tråd startet av innholdsansvarlig på diskusjon.no i dag 24 juli 2014: PST varsler Terrortrussel - Jihadister fra Syria står bak. En tråd startet av en annonym innholdsansvarlig administrator uten kilde. Dersom du har et altfor åpent sinn vil noen snart kaste søppel etter deg for å skape aktivitet. Muligens bygger overskriften på denne kilden som også har utdypende lenker til andre artikler. Det er vel siste gang jeg gir mitt lille bidrag til et annonymt troll på det forumet. Avslutningsvis er det interessant å merke seg moderator Quotes post (55) som er manipulert av forumets meningsfeller til en populær post:

Gothminster: Det er skummelt å se at du allerede er begynt å slå politisk mynt rundt denne trusselen.
Den bemerkningen burde han kanskje rettet mot opprinnelig poster, administrator, men da hadde han muligens blitt degradert til annonymt medlem eller stengt ute. Man skal ikke pirke for hardt borti annonyme personer med langt høyere ego enn kompetanse, særlig etter at de er blitt innholdsansvarlig administrator på et av Norges største fora. Nå har jeg lest 7 sider av denne tråden og ingen har så langt spurt etter kilde.
Jeg slettet et innlegg bestående nesten utelukkende av en video. Hvis man skal poste en video her så må det forklares hva den inneholder og relevans
Det skriver innholdsansvarlig administrator som selv ikke oppgir kilde i innlegget som startet tråden. Gjesp, jeg er ferdig med dette tøvet. Punktum.

P.S. Siden Mediehuset Tek eier diskusjon.no, skal dere om dere leser denne artiklen, få komme med deres reaksjon under denne artiklen. Innholdsansvarlig administrator og / eller moderator har jeg gitt opp å kommunisere med. Innlegget må skje under fullt navn og posisjon i omtalte selskap.

Diskusjon.no og 22 juli. Hvorfor jeg forlater et identifisert høyrevridd forum.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 22. Juli 2014. Oppdatert 25 mars og 15 april 2015.


Tilføyd 15 april 2015: Det var ikke lenge jeg fikk være der. Nå er jeg stengt ute for et halvt år. Begrunnelse finner du i denne posten på min Fb side. Du kan ikke lese den posten om du ikke er på FaceBook.

Tilføyd 25 mars 2015: Jeg har på nytt prøvd å poste på forumet, da en moderator sa at det ikke var hensikten å blokkere meg fra å poste og at det var gjort en feil.

Jeg har som medlem av diskusjon.no siden 2006 kommet til følgende konklusjon. Det er 22 juli 2014 og jeg velger ikke etterkomme moderators oppfordring
En moderator har tildelt deg en advarsel. Før du kan poste nye innlegg må du bekrefte at du har forstått advarselen.
om å vise advarselen, da det holder med en advarsel fra moderator Quote som havnet i søppelboksen i min ePost. Jeg har lest den advarselen og trenger ikke en gjentagelse for samme post. Dermed har diskusjon.no et medlem mindre og får fortsette med den annonyme innholdsansvarlige administratoren Rampagne og de annonyme moderatorene LimH og Quote. Greitt å dele ut advarsler til voksne mennesker når man kan skjule sin identitet. Min konklusjon er at forumet diskusjon.no ikke egner seg for voksne seriøse personer med åpen identitet og / eller akademisk utdannelse. Forumet får fortsette sitt liv med annonyme troll i administrasjon og til moderering. Dersom troll sprekker i solen, er denne korte artiklen forhåpentligvis et bidrag til det.

Jeg registrerte meg på ovennevnte forum i 2006 på grunn av et data problem. Vanligvis engasjerer jeg meg ikke i politiske diskusjoner, men da denne tråden Den virkelige Hitler. NB: STERKE BILDER! flimret forbi øynene mine, kunne jeg ikke annet enn å engasjere meg og det endte med at jeg ble aktiv i den politiske delen av forumet. Merk at første post i den tråden er rangert som en populær post. Der er ganske mange ekstreme politiske innlegg på dette forumet som det ble langt ferre av etter 22 juli 2011. Slike og lignende innlegg gjorde at 22 juli 2011 ikke kom overraskende på meg.

Nå tre år etterpå, kan man merke en økende tendens til ekstreme poster. Som medlem av det norske arbeiderparti er jeg sikkert ikke objektiv, men har registrert at det tåles mye mer av liberalister, anarkister og høyreekstremister enn av personer til venstre for det politiske sentrum. Jeg har blitt tildelt 4 advarsler på dette forumet hvorav den nest siste muntlig av moderatoren LiamH den 23 juni 2014 med begrunnelsen ...du har postet hele seks innlegg på rad.. . For en merkelig begrunnelse når det tolereres av andre i denne siste tråden ABBs rehabilitering og tilbakeføring i samfunnet. jeg deltok i. Jeg er kgun med full profil. For øvrig fikk jeg min fjerde og siste advarsel i den tråden i dag 22 juli 2014, fordi jeg postet dette

Forstår godt at voksne kvinner ekskluderte deg for to måneder på kvinneguidens forum om du ikke har noe mer konstruktivt å bidra med.

til en person hvis åpenbare hensikt var å få oppmerksomhet rundt sitt budskap og med gjentatte en setnings poster bringe tråden til topps på forumet. På profesjonelle fora ute i verden er det kjent som lenkemanipulering og kan slås hardt ned på. Fikk vedkommende en advarsel? Trolig ikke da vedkommende har fortsatt i samme spor med en setnings poster utenfor trådens tema. Jeg er helt enig med Eskild Pedersen som i dag sa at vi som samfunn ikke har maktet å ta et oppgjør med terroristens tankegods og Jonas Gahr Støre som i sin tale sa:

Terroristen var alene om handlingen, men han er ikke alene om holdningene.

Andre har hevdet at han opererte som en ensom ulv, men han kom fra en flokk og dagen etter hevder Raymond Johansen at fakta skal ha makta mens Dagbladet har en kort artikkel med tittelen Kampen om historien. Min tråd Radikalisering og voldelig ekstremisme - Regjeringens handlingsplan samt tråden Partisekretærens ukjente 22. juli-historie er også aktuelle.

Den som startet ovennevnte tråd om Breivik, startet også 21 mai i år en lignende tråd med tittelen "ABB sluttbemerkninger". Jeg svarte kort i den tråden:

Enig med Professor emeritus i kriminologi ved Universitetet i Oslo Nils Christie som senest i en Tv debatt sa at nå er det nok om denne fyren. Jeg vil selv tilføye om denne fyren, hans venner og sympatisører.
Jeg ble advart om å bumpe tråder til topps der jeg multisiterte (postet etter hverandre). Denne annonyme presonen pumper ikke bare poster, men elsker å starte mer eller mindre konspiritative tråder om våre politikere, særlig fra Arbeiderpartiet.

Den gang jeg postet flere innlegg på rad, var det for å svare på innlegg i en tråd jeg selv startet der flere hadde kommentert mine poster. Det er vanlig at det svares i egne poster og ikke i en felles post til n medlemmer samtidig. Jeg har aldri hørt at noen har fått en advarsel for lignende på andre nettfora.

  1. Er der en skjult agenda bak forumets politiske del?
  2. Ser forumets administratorer mitt netteverk med tilhørende oppslagstavler som med noen museklikk kan gjøres om til fora, som en brysom konkurrent?
  3. Har det skjedd noe den siste tiden, siden jeg er tildelt 2 advarsler med så kort mellomrom?

Til det første punktet er det å svare at jeg ser en skjult høyrevridd liberalistisk og anarkistisk agenda. Jeg er sosialøkonom med 20 års erfaring fra Norges Banks forsknings / utredningsavdeling og startet tråden:

Hvorfor betaler vi skatter og avgifter og hvor høye skal de være? Den ble trollet til stenging av en som konsekvent kaller meg løgner når diskusjonen hardner til. Jeg har nærmere 10 ganger bedt om at tråden modereres / redigeres og gjenåpnes uten at det har lykkes da man ser ut til å foretrekke anarkistiske eller ultraliberalistiske tråder om at skatt er tyveri. Vedkommende har endog kalt meg Stalin uten å bli stengt ute. Jeg tror neppe han fikk advarsel for det. Den tredje advarselen jeg fikk var i diskusjon med vedkommende. Jeg har blitt kalt Stalin og stalinist og lignede av andre medlemmer til tross for at jeg selv definerer meg som liberal sosialdemokrat. Det tåler jeg, men moderatorene skal uansett moderere slike personagrep. Det ble ikke gjort.

Det andre punktet anser jeg ikke som så viktig, da forumet er for stort til å se mitt nettverk og mine oppslagstavler som en reell konkurrent.

Det har skjedd noe i den siste tiden. En ny innholdsansvarlig administrator, Rampagne, ble utnevnt første juni 2014. Jeg hadde mange politiske feider med denne personen mens han var moderator. Jeg betrakter ham som en høyrevridd person med politiske standpunkter til høyre for Fremskrittspartiet. Denne posten i tråden:
Antony Beevor: Hitler nølte med å angripe Norge, men Quisling overbeviste ham.

er ganske typisk. Den annonyme administratoren oppgir i sin profil at han heter Aleksander. De to moderatorene oppgir hverken fornavn eller etternavn. Er det tilfeldig at jeg har fått to bagatellmessige advarsler i løpet av den siste halvannen måneden? Trenger man ha hovedfagsemne i bayesiansk statistikk for skjønne at det neppe er tilfeldig da en person som jeg har hatt mine gjentatte politisk feider med er utnevnt som innholdsansvarlig administrator?

Jeg har som medlem av diskusjon.no siden 2006 kommet til følgende konklusjon. Det er 22 juli 2014 og jeg velger ikke etterkomme moderators oppfordring

En moderator har tildelt deg en advarsel. Før du kan poste nye innlegg må du bekrefte at du har forstått advarselen.

om å vise advarselen, da det holder med en advarsel fra moderator Quote som havnet i søppelboksen i min ePost. Jeg har lest den advarselen og trenger ikke en gjentagelse for samme post. Dermed har diskusjon.no et medlem mindre og får fortsette med den annonyme innholdsansvarlige administratoren Rampagne og de annonyme moderatorene LimH og Quote. Greitt å dele ut advarsler til voksne mennesker når man kan skjule sin identitet. Min konklusjon er at forumet diskusjon.no ikke egner seg for voksne seriøse personer med åpen identitet og / eller akademisk utdannelse. Forumet får fortsette sitt liv med annonyme troll i administrasjon og til moderering. Dersom troll sprekker i solen, er denne korte artiklen forhåpentligvis et bidrag til det.

P.S. Siden Mediehuset Tek eier diskusjon.no, skal dere om dere leser denne artiklen datert 22 juli 2014 som svar på en siste advarsel datert 22 juli tildelt i en tråd om terroristen, få komme med deres reaksjon under denne artiklen. Desverre måtte jeg reagere på denne måten, da gjentatte henvendelser til moderatorer og administratorer blir oversett, jfr. det som er skrevet ovenfor. Jeg forbeholder meg retten til å svare og diskusjonen avsluttes når jeg som redaktør finner det hensiktsmessig. Dere får eventuelt minst to tilsvar.

Oslo OL, fedre kvote, statlig nedsalg og skattelette.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 2. Juli 2014.

Vi får bare håpe at den pensjonerte statsministeren Kåre Willoch ikke ender opp som alibi for et markedsliberalistisk opplegg til katastrofe eller sterk økning i ledigheten. Jeg personlig er ikke imponert av hverken finansministeren eller Willoch som synes å gi henne et tvilsom mandat. En langt grundigere analyse av det temaet som såvidt er berørt i denne korte artiklen får man ved å lese boken "End this depression now" av Nobel pris vinner og liberaler Paul Krugman

Kåre Willoch er imponert av finansminister Siv Jensen som ikke vil bevilge penger til et Oslo OL da det blir for dyrt. Både Willoch og jeg kan sikkert enes om at prislappen for OL har gått over stokk og stein. Jeg er også mot at Oslo blir tildelt OL i 2022, men av helt andre grunner enn Siv Jensen og Kåre Willoch. For å si det rett ut er jeg hverken imponert av sosialøkonomen Kåre Willoch som ser ut til å ha glemt avdøde professor og Nobelprisvinner Tryve Haavelmo's teorem eller BI utdannede finansminister Siv jensen. Den blå-blå regjeringen har lovt titalls milliarder i skattelette og antagelig mest til de som har mest fra før av.

Mens privat etterspørsel etter varer og tjenester avhenger av konsumentenes inntekt etter skatt (nettoinntekt), vil sysselsettingen avhenge av konsumentenes inntekt før skatt (bruttoinntekt). En balansert økning i offentlig forbruk vil øke konsumentenes gjennomsnittlig bruttoinntekt slik at de har nøyaktig samme nettoinntekten som før skatteøkningen. Siden nettoinntekten er uforandret vil også privat etterspørsel være uforandret sammenlignet med situasjonen før skatteøkningen ble iverksatt.

Lavinntektsgrupper forbruker relatvit mer av sin inntekt enn høyinntektsgrupper. Det er dermed klart at privat etterspørsel etter varer og tjenester vil øke mest om en skattelette går til de med høyest forbrukstilbøyelighet. Dersom de offentlige utgiftene til et vinter OL i sin helhet går til å ettespørre private varer og tjenester er det mest ekspansivt og bidrar sterkest til å opprettholde aktivitets og sysselsettingsnivå. Du finner en mer formalisert fremstilling av dette nedenfor, selv om vi der ikke har fordelt en skattelette på grupper med ulik forbrukstilbøyelighet, for eksempel en lavinntektsgruppe med 0.9 i marginal forbrukstilbøyelighet og en høyinntektsgruppe med 0.4 i marginal konsumtilbøyelighet. Som alltid er det spørsmål om hvordan offentlige utgifter brukes og hva en skattelette går til. Enhver krone har en alternativ anvendelse. Dersom du kaster en krone i havet hvor det står skattelette og en annen der det står økte offentlige utgifter, vil kronen med økte offentlige utgifter gi størst ringer i vannet. Det forutsettes da at der er ledige ressurser som blir virksomme når de økte offentlige utgiftene brukes. Er der ikke det, vil de økte utgiftene tyte ut i økt inflasjon. Der er allerede tegn til økt arbeidsledighet under den nåværende regjeringen, så kapasitetsbegrensninger burde ikke være noe problem.

Det bør være klinkende klart at en regjering som har lovt 10 talls milliarder i skattelette (sikkert ikke til de med høyest marginal forbrukstilbøyelighet) leter med lykt og lupe etter enhver innsparing i offentlige utgifter som kan finansiere denne skatteletten. Fedrekvoten er redusert fra 18 til 14 uker og det anslås at det vil gi en innsparing på over 100 millioner kroner. Men ikke nok med at det spares på offentlige utgifter, nå skal også staten redusere sin eierandel i Kongsbergruppen (som noen mener vil kunne kjøpes opp av kinesere på jakt etter avansert våpenteknologi) og Telenor, en infrastruktur rike russere skal være svært interesset i. Telenor er tungt inne i Russland og Øst-Europa. Hva skal de inntektene dette nedsalget innbringer brukes til? Vil de brukes til å saldere høstens budsjett? Høstens budsjett vil nok bli gransket med lykt og lupe av såvel opposisjon som støttepartiene KrF og Venstre.

Vi får bare håpe at den pensjonerte statsministeren Kåre Willoch ikke ender opp som alibi for et markedsliberalistisk opplegg til katastrofe eller sterk økning i ledigheten. Jeg personlig er ikke imponert av hverken finansministeren eller Willoch som synes å gi henne et tvilsom mandat. En langt grundigere analyse av det temaet som såvidt er berørt i denne korte artiklen får man ved å lese boken "End this depression now" av Nobel pris vinner og liberaler Paul Krugman

Politikere som teknokrater, de nye papirflytterne, supperådene og skolene som lærer oss å lage suppe.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 29. Mai 2014. Oppdatert 03.06.2014 med tre og 06.06.2014 en fjerde lenke på slutten av artiklen.

Vanskelige teknologiske spørsmål bør ikke overlates til politikere som har lite greie på teknologi. Selv Nobelpris vinneren i økonomi, Paul Krugman har oppdaget at noen oppgaver gjøres bedre av roboter. Teknologiske krav er ikke bedre enn den kunnskapen de har som utformer dem. I 2021 når kravene skal være implementert på alle nettsteder er de forlengst utgått på dato.

Verdens verste internet site tjener penger. Grunnen er selvsagt at den er reklamedrevet. Tradisjonelle papiraviser fortviler. De tjener ikke lenger penger. Noen har gått så langt at de tvinger på oss politisk og uaddressert reklame vi ikke har bedt om. Her i Moss, er byavisen slik jeg ser det et talerør for Fremskrittspartiet som ynder å snakke om valgfrihet. Jeg snakker av erfaring, da jeg som samfunnsøkonom med embetseksamen prøvde å få inn en artikkel som tok til motmæle mot en artikkel av en kjent FrP politiker som harsellerte med bompenger. Valgfrihet - hvilken valgfrihet? For meg personlig minner det mer om diktatur. Jeg fikk selvsagt ikke inn tilsvaret. Da er det kanskje ikke så rart at Bergens Tidende legger ned Byavisen. Vi får vente å se om Byavisen i Moss velger å gjøre det samme, eller i det minste respekterer mine to lapper på postkassen om nei takk til uadressert reklame, og sparer skogen som vi sårt trenger til å binde CO2. Mange bekker små blir jo til en stor å.

Man skal lytte når Høyre og FrP snakker om frie valg. Det er langt fra frie valg. Hva er så det siste nye fra den blå-blå regjeringen? Universell utforming er det nye moteordet som noen politikere omsider har oppfattet, år etter at vi som har laget nettsteder har forstått det. Det offisielle nettstedet for universell utforming krever at alle nye websider som lanseres etter 1. juli 2014 er lovpålagt å følge WCAG-standarden. WCAG-standarden handler om å tilpasse websider bl.a. for blinde og svaksynte, og fra 2014 er altså universell utforming en del av rammebetingelsene når man lager websider. Det er en standard som utvikler seg sakte og ofte ligger den langt etter den teknologiske utviklingen.

Der er en alternativ levende stadard som drives av nettstedet WHATWG. Det er nok en mer fremtidsrettet standard hvor blant annet Opera er medlem.

For å endre tekststørrelsen, hold CTRL tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Det er fint å se at nettstedet tilfredsstiller ett av kravene, at sidens innhold skal være tilgjengelig for synshemmede med tilhørende stilark. I 2014 har standarden løpt fra dette. Dersom man lager ulike stilark for ditt og datt, er det i 2014 vanligere å lage stilark for ulike skjermer, selv om det heller ikke lenger er så aktuelt.

Hva sa du? Har det ikke vært mulig lenge å forstørre teksten i de fleste nettlesere om man (eventuelt kan bruke et forstørrelsesglass og) finne tekst forstørrelse på nettlesermenyen? Skal man først diktere folket, hvorfor ikke diktere dem til å bruke den norske nettleseren Opera ? Nede i høyre hjørne på den nettleseren er det en knapp hvor man automatisk forstørrer sidens innhold ved å dra musepekeren til høyre. Man forminsker innholdet ved å dra knappen til venstre. Man oppnår en finjustering det er vanskelig å oppnå med to til tre stilark som det er vanlig å bruke. Opera nettleseren har mer enn det meste en teknokrat og politiker kan ønske seg (prøv også å skrive inn opera:config i adressefeltet om du vil ha flere valgmuligheter). Installer norsk versjon av Opera om du ikke allerede har gjort det. På "vis" menyen, kan du velge "stil". Eksperimenter noen minutter med de ulike valgmulighetene og vips så vil man (om man da ikke er blind eller har noen teknokrater som blender en), se at man kan spare mye penger ved å gi noen teknokrater og papirflyttere andre jobber. Når det gjelder mobile flater, er der ingen standard, snarere et anarki. Det kan være en grunn til at det er bedre å lage et responsivt nettsted enn en app som virker bare på noen utvalgte mobile plattformer. Universell utforming som fungerer på alle datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. Det er vel grenser for hva en tilsynsmyndighet kan drive med:

Tilsynsmyndighet

Difi skal føre tilsyn med at kravene blir fulgt. Informasjon og veiledning vil være blant tilsynets viktigste oppgaver. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) er klageinstans for vedtak som er fattet av tilsynet.

Tidsfrister

Alle nye IKT-løsninger som utvikles må være universelt utformet fra 1. juli 2014. Eksisterende løsninger skal følge kravene om universell utforming innen 1. januar 2021.

Hvilke arbeidsoppgaver skal dyttes på private bedrifter? Mange firmaer som lager en enkel brosjyre side vil nok ikke makte å tilfredsstille alle disse kravene. Hvem skal de gjelde for? Skal det gjelde, norske personer og firmaer som et tilstede på utenlandske sosiale nettverk, fora og blogger? Skal det gjelde norske personer og firmaer som oppretter sider og under nettsteder på kjente plattformer som blogger, wordpress.com og andre løsninger som det florerer av? Skal det gjelde utenlandske siter som opererer i Norge med eller uten norsk tekst fra norsk eller utenlandsk web server? Skal det gjelde norske firmaer og privatpersoner som driver sine nettsteder fra utenlandske web servere? Dette begynner å minne mer om den store kinesiske brannmuren enn om valgfrihet.

Små firmaer med begrensede midler og personale har ikke tid eller penger til dyre kurs eller å ansette folk som kan drive med dette. Noen av dem vil nok gå konkurs med de nye kravene. Disse nye retningslinjene og det nye nettstedet burde vært lansert 1. april neste år. Vi som følger med får jo se om det offentlige selv begynner med å implementere kravene etter 1. juli 2014. Om en side er responsiv, vises for eksempel raskt i nettleseren FireFox ved hurtigtast kombinasjonen (CTRL + SHIFT + M). Siden du nå leser er responsiv. Prøv selv - (CTRL + SHIFT + M) en gang til, tar deg tilbake til normal visning. Selv lærte jeg meg å bruke ulike validatorer og innebygd funksjonalitet i Adobe DreamWeaver for flere år siden. Slik validering gjelder mest for de som ikke har viktigere ting å drive med som for eksempel innholdsprodusering. En moderne nettleser viser inneholdet selv med spagetti koding. En søkmotor er som regel ute etter tekst og bilder. Det parser søkemotoren enkelt uten perfekt kode. Er du ute etter perfekt kode kan jeg anbefale deg flere bøker. Det er år siden det var status å ha ulike validerings logoer på nettstedet. I dag har mange private firmaer fjernet dem.

Var ikke det partiene som gikk til valg på avbyråkratisering og fjerning av papirflyttere? Sannelig skal disse nye supperådene få mye å gjøre. Norske firmaer har selvsagt allerede begynt å gjøre butikk på dette. Et av dem, webgruppen lanserer kurs som starter i august i år. Ettersom, nordmannen Wilhelm Joys Andersen, som har jobbet i Opera Software. lanseres som kursleder, antar jeg at han vil ligge langt foran det uu-skolen for nettsider tilbyr. Uu-skolen skiller mellom hva som er minimumskrav etter forskriften og hva som anbefales utover dette, men som ikke er lovpålagt. Webgruppen påstår:

Å følge WCAG er verdens beste søkemotoroptimalisering.

Det tviler jeg sterkt på, selv om god koding ("html markup") er viktig. Samme bedrift lanserer at kursdeltagerne lærer og lage nettsteder som er tilgjengelige for mobile flater dvs. at de er responsive og dermed uavhengige av plattformen eller den skjermen innholdet vises på. Det vil nok være langt viktigere for søkemotoroptimalisering i 2014.

De neste års krav til teknologiløsninger er langt mer avanserte. Det du finner i en søkemotor er i en viss forstand minste felles multiplum av det massene mener er eller noen har manipulert til å fremstå som viktig.

The internet is bigger and better than what a mere browser allows. Some tasks are just too tedious - or too important - to leave to humans. Once you've automated your online life, you'll never let a browser limit the way you use the internet again.

Kilde: Webbots, Spiders, and Screen Scrapers

Vanskelige teknologiske spørsmål bør ikke overlates til politikere som har lite greie på teknologi. Selv Nobelpris vinneren i økonomi, Paul Krugman har oppdaget at noen oppgaver gjøres bedre av roboter. Teknologiske krav er ikke bedre enn den kunnskapen de har som utformer dem. I 2021 når kravene skal være implementert på alle nettsteder er de forlengst utgått på dato.

Topografi, natur, miljø og marked.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 15. Mai 2014.

Regjering og Storting setter mål for matberedskap, distrikter, næringsstruktur og et bærekraftig miljøvennlig landbruk. Det er politikerens plikt å bruke de virkemidler som trengs for å innføre de strategisek typene man er enige om i norsk næringsliv generelt og i landbruket spesielt. Landbruk, bygder, miljø, natur og kulturlandskap kan endres med pennestrøk i en teoretisk skrivebordsmodell. Dersom kartet (skrivebordsmodellen) ikke stemmer med terrenget, må kartet endres.

Fjorder, øyer, daler, flatbygder, og vidder er det vanskelig å flytte på selv om naturlandskapets utseende kan endres. Det flate landskapet i land som Danmark og Polen er også gitt. Svensk topografi er i en mellomstilling mellom den danske og den norske. Dersom landet så ut som en stor homogen åker, ville konkurranse i markedet produsere den beste løsningen. På et flatt homogent torg hersker frikonkurranse hvor de med lavest pris til gitt kvalitet vinner.

Forsåvidt konkurerer også bønder i Sogn mot andre bønder i Sogn og bønder i Troms mot andre bønder i Troms, Nordland og Finamrk. Men en bode i Sogn og Troms kan ikke konkurrere på like vilkår mot en bonde på Jæren, flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag. Aksepterer man at topografi, natur og miljø er gitt, er spørsmålet i siste instans hvilket mål man har for det norske landbruket og hvilke virkemidler man vil bruke for å nå dette målet. De virkemidler som skal til for å nå dette målet kan være svært komplekse og heterogene. Frikonkurransemodellens usynlige hånde, kan bare brukes når vilkårene er like som for eksempel på et torg, selv om det også der vil være kamp om de best plasserte bordene. Fullkommen konkuranse, mellom identiske små produsenter er en teoretisk modell. Denne modellen passer ikke uten store modifikasjoner på norsk næringsliv, der de naturgitte forusetninger spiller inn.

Lenin sa at man lett ville kunne ødelegge et land ved å slippe penger over landet, dvs. skape ukontrollert inflasjon ved å slippe pengesedler fra helikopter. Like enkelt vil det være å tømme et land eller distrikt for penger. Tenk deg at du fikk all makt til å bestemme landets rentenivå for n måneder. Hvor høyt måtte du heve renten og hvor lenge måtte du holde renten fast for å drive mennesker fra hus og hjem?

Noen hevder at markedsøkonomi er et vanskelig fag, samfunnsøkonomi enda vanskeligere og næringsøkonomi som er et spesialfelt innen faget samfunnsøkonomi enda vanskeligere. Som et minimum burde NrK når de kaller inn en fagøkonom til noe som gjelder vår næringsstruktur, våre bygder og vårt landskap kalle inn en fagøkonom, for eksempel fra universitetet i Oslo som har lest den eviggrønne og klassiske (lære)boken "Strategiske typer i norsk næringsliv"" av avdøde professor Jan Serck-Hanssen. Et annet krav er at vedkommende vet forskjellen på en realløsning og en markedsløsning. Kaller man inn en skrankeadvokat, når man står overfor juridiske problemstillinger som en jusprofessor svarer best på? Kaller man inn en hudlege når man står overfor en pasient med hjerteproblemer?

Skrivebordet til oss som skriver er flatt. Hva passer da bedre enn å bruke en markedsløsning som faller sammen med det flate homogene skrivebordet, den liberlistiske frikonkurransemodellen. Dersom den norske naturen og topografien er gitt, passer ikke den liberalistiske økonomiske modellen. Markedsløsningnen må korrigeres slik at den passer med realløsningen som er naturgitt og det er vanskelig å flytte på.

Regjering og Storting setter mål for matberedskap, distrikter, næringsstruktur og et bærekraftig miljøvennlig landbruk. Det er politikerens plikt å bruke de virkemidler som trengs for å innføre de strategisek typene man er enige om i norsk næringsliv generelt og i landbruket spesielt. Landbruk, bygder, miljø, natur og kulturlandskap kan endres med pennestrøk i en teoretisk skrivebordsmodell. Dersom kartet (skrivebordsmodellen) ikke stemmer med terrenget, må kartet endres.

Derogasjon, skal man kunne sjalte ut Grunnloven i en krise- og krigssituajon?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 14. Mai 2014.

Derogasjon er et juridisk uttrykk for å gjøre inngrep i rettigheter eller fravike en rettsregel. En derogasjonsparagraf i Grunnloven er en lovbestemmelse som gir Stortinget rett til å fravike Grunnloven. Hvem denne vi er, er ikke definert og vi beholder den nasjonale nødretten sier juristen Michael Christian von Tetzschner 1.14.40 ute i sendingen. Hvem er denne vi? Er det, folket (i gatene), folkets valgte representanter (Stortinget - regjeringen ved rent flertall), domstolene eller andre? Hvor raskt kan domstolene behandler en slik sak.

Se den meget interessante diskusjonen om dette i Stortingsdebatten tirsdag den 13. mai 2014, kl. 10:00 og utover.

I Norge styrer folket gjennom Stortinget. Hvem skal bestemme i en krise- eller krigssituasjon? Rettsliggjøring består for eksempel i å gi fra seg makt til domstolene. Hvor lett er det (i en gitt sak) å få et flertall av korrupte dommere? Hvor lett er det å få et flertall av korrupte stortingsrepresentanter? I Frankrike gjelder gatas parlament i krisesituasjoner. Vi har ikke tradisjon for at folket tar til gatene i Norge, kan hende fordi vi har hatt tillit til de beslutninger som tas i Stortinget. I Stortinget bestemmer flertallet. Den rødgrønne regjeringen var en flertallsregjering. I slike situasjoner reduseres Stortinget til et sandpåstrøingsorgan for den sittende regjering. All makt i denne sal sa Johan Sverdrup. Med det mente han at (flertallet av) folket skulle ha siste ord. Folkesuverenitet er i en viss forstand en form for flertallsdiktatur. En definisjon av tyranni er at all makt, utøvende, dømmende, og lovgivende makt er samlet på en persons eller ett partis hånd. En eneveldig konge har denne makten. Noen vil hevde at kommunistpartiet i Kina har den makten. Det ble med stort flertall vedtatt at mindretallet alltid har rett skrev Ibsen. Via lover delegeres, eller delegeres ikke makt til domstolene. Den foreslåtte derogasjonsparagrafen er et eksempel på en slik paragraf som ikke delegerer makt til domstolene.

De som er imot paragrafen hevder et nødretten i vår lovgivning er god nok. Andre som Arbeiderpartiet og MDG mener at den ikke er det. Søker du på ordet nødrett, dreier de høyst rangerte treffene i mai 2014 seg om nødretten i straffeloven. Derogasjonsretten er altså en form for nødutgang (i krigs of krisetider) som noen partier er sterkt i mot. Kan en slik paragraf forhindre statskupp? Kunne en slik paragraf hindret Qusiling i å ta makten i 1940? Hvilket vern er der i paragrafer, lover og regler? Hvilket vern er der i vår øverte lov, Grunnloven? Dannes holdninger av lover?
Delegasjon er i samsvar med lex superior prinsippet, mens derogasjon er i strid med lex superiorprinsippet. Det må derfor kreves klar hjemmel i den trinnhøyere normen for å godta derogasjon.
Diskuter temaet på diskusjon.no.

Derogasjon er et juridisk uttrykk for å gjøre inngrep i rettigheter eller fravike en rettsregel. En derogasjonsparagraf i Grunnloven er en lovbestemmelse som gir Stortinget rett til å fravike Grunnloven. Hvem denne vi er, er ikke definert og vi beholder den nasjonale nødretten sier juristen Michael Christian von Tetzschner 1.14.40 ute i sendingen. Hvem er denne vi? Er det, folket (i gatene), folkets valgte representanter (Stortinget - regjeringen ved rent flertall), domstolene eller andre? Hvor raskt kan domstolene behandler en slik sak.

Se den meget interessante diskusjonen om dette i Stortingsdebatten tirsdag den 13. mai 2014, kl. 10:00 og utover.

Grunnlovsdebatten, en debatt om menneskerettigheter, samenes og barns rettigheter, ytringsfrihet, vitenskapens frihet, frihet til helse, derogasjon etc.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 13. Mai 2014.

Private helseklinikker og private løsninger i helsevesenet er vel ikke tjent med at retten til helse grunnlovsfestes. Profittmotivet kan komme i konflikt med et motiv om sosial velferd og da teller det private profittmotivet mest. Det er et ekko av at tap skal sosialiseres og profitt privatiseres.

Erna Solberg harsellerte sist på Høyres landsmøte 9. mai 2014 om Arbeiderpartiets oppfating av frihetsbegrepet. Et dypdykk i stortingsdebatten 13 mai 2014 avslører på en langt dypere måte enn forbrukerens frie valg hva ulike partier mener om menneskerettigheter, rett til liv, flyktningers rettigheter, ytringsfrihet og samenes rettigheter etc. Den debatten avslører at medlemmer av dagens Høyre / FrP regjering er uenige med tidligere fremtredende Høyre politikere som Inge Lønning, samt riksrevisor Per Christian Foss. Tiden er kanskje inne for at Høyre og FrP slår seg sammen til et mørkeblått parti. Der er en fundamental uenighet om blå-blå og sosialdemokratisk oppfatning av frihetsbegrepet. Mange fremskrittspartipolitkere er fundamentalt uenige med sin egen justiminister, men noe annet kan man vel ikke vente. Juristen Anundsen vet nok hva som er mulig i en folkestyrt rettsstat som den norske.

Fremtredende Høyre politikere sier at man ikke vil grunnlovsfeste sosialdemokratiet. Den egentlig grunn er nok som Martin Kolberg hevder at det er frykten for at Grunnloven skal stå i veien for det markedstyrte samfunn - markedsliberalisme - som ligger bak utsagnet. Høyre vil grunnlovsfeste retten til kunnskap, men ikke retten til helse. Private helseklinikker og private løsninger i helsevesenet er vel ikke tjent med at retten til helse grunnlovsfestes. Profittmotivet kan komme i konflikt med et motiv om sosial velferd og da teller det private profittmotivet mest. Det er et ekko av at tap skal sosialiseres og profitt privatiseres.

Mye mer om den nye Grunnloven og grunnlovsdebatten her:

Vi har endret kursen for Norge. Klappe klappe søte dyppe den i sur fløte.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 9. Mai 2014.

Det bryter med den økonomiske politikken som har vært ført her i landet i flere tiår. Så får vi se om hans og Jensens mil med nye todelere, autovern og asfalt kjører norsk økonomi i grøfta eller utfor stupet. Hvor er de dype analysene til denne talen i media? Jeg finner dem ihvertfall ikke på Tv2 nyhetskanalen som jeg hører i bakgrunnen idet denne artiklen skrives.

Jeg har alltid visst at noen bergensere er frekke, men maken til frekket som kommer fra talerstolen på Høyres landsmøte, skal man lete lenge etter. Erna snakker om frihet, miljøvern og fattige og vår nye uterikspolitikk. Noen av kommentarene på sosiale medier går på at noen sitter med en flau smak i munnen når landsmøtet begynner med å synge nasjonalsangen, samtidig som Dalai Lama blir oversett og ingnorert av Stortingspresident, Statsminister og andre borgerlige politikere. Man er klar overfor Russland, men uklar overfor Kina som kanskje er en større trussel mot verdensfreden på lang sikt. Overfor Kina bøyer man hodet. Har og vil det føre til en bedring for norske bedrifter? Neppe, eller er målet å bedre forholdene for borgerlige politikere overfor Kina og synger partiets iver om å få oss inn i EU i bakgrunnen? Uansett hva man sier om Russland, så kastet den Røde Arme ut nazistene og trakk seg tilbake til eget område. Misforstå ikke, jeg forsvarer overhode ikke Russlands annektering av Krim eller deres aggresjon langs grensene til Ukraina. Nøkkelen til å stagge og stoppe de russisktalende separatistene som setter fyr på Øst Ukraina, ligger i Russland.

Sist jeg hørte om Øst Russland og det er lenge siden, så bodde det ca 20 millioner kinesere der. Hvem vet om det bor 50 millioner kinesere der i 2014? Der er to land på jorden som har nok mennesker til å okkupere Russland, Kina og India. Er Putin klar over at han driver en farlig politikk med å oppkupere områder med russisktalende i andre land? Det kan sette en farlig presedens der han møter seg selv i døra. Hvorfor bøyer Solberg og de blå-blå politikerne hodet overfor Kina, mens vi opptrer som EU's forelengede arm overfor Russland? Norsk EU retorikk overfor Russland er et ekko av EU's. I bunn å grunn, slik jeg ser det, er konflikten mellom Russland og Ukraina en refleks av den større konflikten mellom EUs ekspandsjonpolitikk og Russland redsel for Svartehavsflåten og deres interesser i våpenindustrien i Øst Ukraina. Uansett hva man sier om det nye regimet i Kiev, var det kanskje ikke smart å begynne sin regjeringsperiode med å erklære at russisk ikke lenger skal være offisielt språk i Ukraina. Det forsvarer dog ikke annekteringen av Krim som ble gitt av en beruset Ukrainer, Nikita Khrusjtsjov til Ukraina da Sovjetsamveldet gikk i oppløsning. Følte russerne at havnene på Krim for deres livsviktige Svartehavsflåte var truet? Jeg er ikke uten videre overbevist om at regimet i Kiev er det beste man kunne hatt etter at stråmannen Viktor Fedorovytsj Janukovytsj er avsatt. Jeg vet ikke nok om dette pokerspillet, men det vet kanskje EU ekkoet Børge Brende.

Hvorfor skal Norge dras inn i denne konflikten? Hvorfor er vi ikke konsistente i vår politikk overfor Russland og Kina? Til tross for at den tidligere KGB agenten Putin kanskje er i ferd med å skape gresk teater i konflikten med Ukraina (og Vesten), er jeg personlig ikke i tvil om hvilket land jeg foretrekker å ha gode relasjoner til. Poenget er at vi bør etterstrebe å ha best mulig forhold til begge land gitt de forutsetningene som til enhver tid settes i internasjonal politikk. Lite kan vi selv påvirke disse begrensningene. Når andre land ikke vil snakke med våre politikere fordi en uavhengig komite som deler ut en pris vi ikke selv har stiftet, er vel ikke det Noregs problem. Når kineserne i sin statlige Tv kanal sier at alle nordmenn ikke skal ha noe med Dalai Lama og gjøre. Når de på samme Tv kanal, sier at vi aldri i fremtiden må gi prisen til en kinesisk dissident, blir det mer komedie enn en reell trussel. Gi prisen tilbake til svenskene om vi ikke greier å håndtere dette selv. Da vil prisen gis ut av et EU land - Sverige - med nesten en hel verdensdel i ryggen. Erna, du må gjerne argumentere mot tyngdekraften, når du sier at du ikke svarer på hypotetiske spørsmål. Men din skulte EU agenda er ganske åpenbar. Du må gjerne hånd i hånd med EU sette et dårlig forhold til Russland opp mot et godt forhold til Kina. Det er bare å konstatere at hun har endret kursen for dette landet så fundamentalt at skuta er på full fart mot skjær som ligger like under overflaten.

Russland er det man kan kalle et demokratur, mens Kina er en global stormakt der all makt er underlagt kommunistpartiet. Selvsagt er der en grunn til at nordmenn ikke skal snakke med Dalai Lama. Dersom vi snakker med Dalai Lama og kinesiske dissidenter bidrar vi til en splitting av Kina hevdes det på kinesisk Tv. Er lille Norge så betydningsfulle, burde Kina gjerne sørge for å ha et bedre forhold til oss. Om lille Norge har noen som helst innflytelse på kinesere, er det vel ved å bidra til demokratisering. Det er ikke rart at Høyre samtidig gir samene en kald skulder. Det er konsistent politikk overfor minoriteter og urfolk. Noe annet hadde jeg ikke ventet av FrPs Tybring Gjedde, men at vår stortingspresident og statsminister står for en slik linje er trist. Tragisk er kanskje et riktigere ord i grunnlovsåret 2014. Det er trist å høre Willoch kommentere dette. Få Russland inn i Nato om det ikke er for sent. Først da får vel pipen fra Kina en annen lyd. Da må de også gjerne tenke grundigere over sitt (potensielle) medlemsskap i Arktisk Råd.

Regjeringens inkonsistente politikk overfor henholdsvis Russland og Kina er kun en refleks av Høyres EU standpunkt. Du lurer ikke en som har gått i demonstrasjonstog mot norsk medlemskap i EU to ganger Erna Solberg. Hvorfor er alltid Russland hovedfienden for borgerlige politikere? Jeg er ikke personlig begeistret for at Stoltenberg blir ny sjef for NATO. Det er selvsagt politisk veldig klokt av EU å få en norsk NATO sjef. Spesielt i disse tidene. Da kan Norge ikke bare ta støyten overfor Kina, men også overfor Russland. Neste trekke blir nok at vi skal åpne pengepungen. Er der noen som vet alt om den interne hestehandel i Norge og blant våre allierte i Nato om å få en norsk generalsekretær? Jeg er sterk tilhenger av at Norge skal være med i NATO, men forsatt skeptisk til norsk EU medlemskap. Vi får bare håpe at Stoltenberg - som erklært EU tilhenger - ikke greier å ødelegge vårt historisk gode forhold til Russland. Til det kan han trenge all sin statsmannskløkt, intelligens og klokskap.

Man skal lytte når en Høyre statsminister snakker om miljø og fattigdom, særlig når regjeringspartneren heter Fremskrittspartiet. Som en åpenbar refleks av Lysbakkens standard kommentar i diskusjoner med FrP politikere om at FrP er det eneste norske partier som har løpende interne seminarer om at der ikke er menneskeskapte miljøproblemer sier Erna at Arbeiderpartiet er det eneste partier som har interne seminarer om frihet. Et slikt seminar er kanskje ikke så dumt, da frihet er langt mer enn friheten til å slå ned sin modstander i bokseringen med statens velsignelse, at man nå lovlig kan spille poker i Norge, økte åpningstider på vinmonopolet og at arveavgiften er fjernet. Lo leder Gerd Kristiansen sier at de blå-blå har stjålet frihetsbegrepet. De prøver å stjele frihetsbegrepet ved å likestille menneskets frihet generelt med forbrukerens valgfrihet. Spør en tibetaner, Spør en kineser (som ikke er medlem av eller lar seg true til taushet av kommunistpartiet), en syrer og en Ukariner om hva frihet er. Er det frihet å snakke med hvem man vil? Er det frihet å ikke la seg diktere hverken av Kina eller andre land? Erna burde få denne replikken om frihet rett i fleisen som en boomerang. Frekkhetens nådegave karakteriserer ikke bare Erna når hun snakker om frihet, men like mye når hun snakker om fattige her i landet og utenfor våre grenser. Foreløpig har ikke de fattige fått smuler fra Erna's konsevative hånd. Så snakker hun om det Bent Høye har fått til sammen med KrF. Muligens har de ved å fjerne legers underskrift presisert intensjonen om at det er kvinnen og kvinnen alene som i siste instans kan ta denne vanskelig avgjørelsen. Det tok måneder og masjerende kvinner å komme frem til det kompromisset som nå fremstilles som en seier. Greit nok det Hareide, men når jeg sturderte ditt kroppspråk og dine smil i forgårs pressekonferanse med Høye blir jeg ikke overbevist. Hva betyr jobb, barnehage etc. for en kvinnes evne til å fostre opp sitt barn? Personlig og som samfunnsøkonom mener jeg at arbeiderpartiet med sitt mål om folket i arbeide og by og land hand i hand har gjort dette best. Multipliatoreffekten av offentlige utgifter er større enn muliplikatoreffekten av skattelette

I sin artikkel ”Multiplier Effects of a Balanced Budget” fra 1945, går Haavelmo grundig igjennom årsakene bak teoremet. Her hevder han blant annet at ideen om at en balansert offentlig forbruksøkning bare skaper økt etterspørsel fordi den begrenser privat sparing er feilslått. Med et enkelt eksempel viser han hvordan økt offentlig forbruk, dekket av en tilsvarende skatteøkning, øker etterspørselen uavhengig av den marginale konsumtilbøyeligheten.
av den grunn at en del av en skattelette spares. Q.E.D.

Solbergs analyse av det norske boligmarkedet var minst like overfladiske som hennes analyse av vår utenrikspolitikk, samt miljø og sosialpolitikk. Man går ikke til eiendomsmeglere eller banker som selv har store eiendomsavdelinger for å få en anlyse av boligmarkedet. For noen måneder siden var det Nordea som først snakket om en nedgang i den gjennomsnittlige (hva er det) prisen på boliger i 2014 på 20 prosent som de senere har revidert opp til 10 prosent. Nå er det DnB markets som har overtatt disse spådommene. "Spår boligprisfall og 20 000 flere arbeidsledige neste år" Spår er vel det riktige ordet, og unnskyld meg, Seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets, får meg til å tenke på en spåkone når jeg ser det bildet.

Kan hende blir det også flere arbeidsledige etter hvert som de nye norske lafferøkonomene i finansdepartementet har fått herje en stund. Hareide, hva betyr det for gravide unge kvinner? Arbeiderpartiet ville ta Norge videre men stod med begge føttene på bremsene harsellerte Erna til vill jubel og klapp på landsmøtet. De minnet mer om berusede hippier som klappet for alt som kom fra Ernas munn. Bare så inderlig synd at en tradisjonelt god konservativ sosialøkonom, Kåre Willoch, nå også har latt seg beruse. Om det er riktig, hvorfor spår DnB markets at arbeidsledigheten skal stige? Da bør ikke samferdselsminister K-S Olsen ha problemer med å skaffe arbeidere til sine mange veiprosjekter som nå ikke skal betales av bruker men av den vanlige skattebetaler. Det bryter med den økonomiske politikken som har vært ført her i landet i flere tiår. Så får vi se om hans og Jensens mil med nye todelere, autovern og asfalt kjører norsk økonomi i grøfta eller utfor stupet. Hvor er de dype analysene til denne talen i media? Jeg finner dem ihvertfall ikke på Tv2 nyhetskanalen som jeg hører i bakgrunnen idet denne artiklen skrives.

Regnskogfondet, taigaen, tvilsomme bidrag og reklame.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 3. Mars 2014. Oppdatert 5. april 2014.

Man bør gjerne se på regnskogsfondets aktivitet og fondets tildeling av midler med nye øyne etter NrKs dokumentar 14 januar 2014.

I det kalde boreale barskogbeltet, taigaen i Skandinavia, Russland og Nord-Amerika finner vi verdens største karbonlager i skog. På den norske regjeringens nettsider kan vi lese at regnskogene er et av verdens største karbonlagre. Hvem visste at Taigaen representerer det største karbonlagret i skog? Taigaen er også verdens største sammenhengende skognatur. Paradokset er at Norge verner for klimaets skyld i Brasil, men hogger og lager plantasjer av skogen her hjemme.

I begynnelsen av 2014 viser nyhetene og media at Norge bidrar med 60 millioner kroner til et prosjekt for å satellittovervåke verdens regnskogområder. Norge blir dermed største bidragsyter til prosjektet Global Forest Watch, skriver Dagens Næringsliv (DN) fredag ifølge NTB. Det er selskapet Google som står bak teknologien for å legge informasjon fra satellittovervåkingen inn i kart over skogsområder over hele verden. Gjennom prosjektet kan kart som viser regnskog, oppdateres med få ukers mellomrom.

Mye kan sies om selskapet Google. Jeg har selv gjort mine erfaringer med hvordan selskapet med monopolistisk adferd reduserer seg selv til lommetyver. Den sittende regjeringen bidrar altså via regnskogfondet med penger til en monopolist. Firmaet prøver ikke bare å monopolisere nettreklame og cyber markedsføring. De har også ambisjoner om å skape et kunnskapsmonopol, verdens hjernen. Se NrKs dokumentar om hvordan de ved å kontrollere informasjon og kunnskap vil kotrollere verden. Norske bedrifter som reklamerer på nettet ser ut til å foretrekke denne leverandøren av ("AdWords") reklame. For et par dager siden kontaktet jeg Storebrand Bank hvor jeg har min sparekonto om et boliglån. De skulle sende meg en epost neste dag om betingelsene. Så langt har jeg ikke mottatt en epost. Men nå finner jeg jo reklamen på Daily Motion som også er kjent som en mykporno side. Den sier jo ganske tydelig hvilke betingelser jeg får. Jeg fikk dårligere betingelser da jeg chattet med en rådgiver fra min nettkonto. Får jeg bedre betingelser fordi jeg surfer på en utenlandsk mykpornoside? Storebrand, kan dere ringe meg eller sende en epost med lånebetingelsene slik dere lovte?

Man kan hevde at det var den forrige regjeringen som opprettet regnskogfondet, men sittende regjering har ansvar for dagens politikk og bevilgninger. Man bør gjerne se på regnskogsfondets aktivitet og fondets tildeling av midler med nye øyne etter NrKs dokumentar 14 januar 2014. Jeg er usikker på hvilken kontroll norske firmaer og banker ønsker på hvor deres reklame vises. Kanskje helliger hensikten midlet. Jeg vet ihvertfall hvilke betingelser andre får hos Storebrand bank.

Fasit etter 100 dager. Usolidarisk skattelette, svekkelse av statsfinansene og kronen.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 28. Januar 2014.

Fasiten etter 100 dager i regjering er ikke god. Blir løftene om titalls milliarder i skattelette innfridd uten en tilsvarende reduksjon av offentlige utgifter samtidig som man bruker mer av oljeformuen som de blåblå også har lansert, kan vi vente oss fortsatt svekkelse av kronen om renten ikke heves. Som regel er det smart å ligge i forkant og ikke etterkant med rentehevingen. Er det riktig at Norges Bank vil la renten ligger urørt til sommeren 2015, vil det sammen med en langt mer inflatorisk politikk svekke kronen ytterligere. Eksport og importkonkurrerende næringer som norsk turisme jubler imidlertid. Deres konkurransekraft bedres når valutaen svekkes. Om dette er et sunnhetstegn for norsk økonomi gjenstår det å se. Personlig er jeg redd for at boligprisfallet kan bli langt mer dramatisk enn den korreksjonen vi nå ser om de signalene man har fått hittil fra regjering og sentralbank er riktige.

Kommentarorene på Tv2 sier at nå har vi fått en ny finansminister som snakker som Sigbjørn Johnsen, men med en annen dialekt og dypere stemme. Den karakteristikken er nok ikke helt treffsikker. Siv Jensen gav som nevnt skattelette på 8 milliarder kroner til de som har mest fra før av. Det er vel det fremskrittspartiet kaller politikk for folk flest. Men en slik politikk er meget inflatorisk om man ikke samtidig reduserer utgiftene med 8 milliarder kroner. Dersom man foretar en balansert budsjettreduksjon devs. at offentlige utgifter og skatter reduseres med samme beløp så vil det virke kontraktivt eller deflatorisk på en opphetet økønomi. Det ble ikke gjort. Allerede da det ble klart at det kom til å bli borgerlig valgseier begynte kronen å svekke seg. Det kan skyldes flere forhold, blant annent økt usikkerhet om hvilken borgerlig regjering det ville bli og hvor ekspansiv den økonomiske politikken ville bli. Like etter valget styrket kronen seg på grunn av forventninger om økt rente. Føres en mer eskapnsiv politikk kommer ofte en renteøkning fra sentralbanken som en naturlig reaksjon. Det ble ikke gjort. I stedet har sentralbanken gått ut og sagt at renten høyst sannsynlig ikke vil økes før sommeren 2015. Det er implisitt en godkjennelse av den politikken en ny borgerlig regjering vil føre. Resultatet er en svekkelse av kronekursen.

Når kronekursen svekkes da det ble klart at vi ville få en borgerlig regjering, den fortsetter å svekkes når det faktisk blir en blåblå regjering som har lovt 100 milliarder i skattelette og svekkelsen fortsetter etter deres første budsjett kan man kanskje konkludere med at en ny jappetid er på gang. Men den nye finansministeren lider også av pengeillusjon. På grunn av den siste tids relativt kraftige svekkelse av kronen har fondet steget målt i norske kroner. Dene stigningen var argumentet for at den nye regjeringen kunne bruker 4 milliarder kroner mer en Sigbjørn Johnsen hadde budsjettert med. Det er økt realavkastning i utenlandsk valuta og ikke økt nominell avkastning i kroner som bør legges til grunn når man vurderer hvor mye som kan brukes. Lenger nede på denne siden har vi også argumentert for at handlingsregelen på 4 prosent realavkastning er altfor romslig. Norsk økonomi er ikke inne i et tilbakeslag eller en krise.

Renten burde vært hevet på grunn av en mer ekspansiv politikk. Boligmarkedet er i ferd med å flate ut eller falle. De lærde strides om det norske boligmarkedet etter den siste krisen på slutten av 80 og begynnelsen av 1990 årene har opplevd en boble. Personlig vet forfatteren av denne artiklen at noen boliger har 10 doblet seg i pris i denne perioden. Lønningene har vel knapt doblet seg. Det er en sterk vridning av relative priser i favør av boliger. Man kan gjerne kalle utviklingen i boligprisene for sektorinflasjon. En slik vridning i relative priser fører også til at vi får en overinvestering i boliger. Boliger blir med andre ord et spekulasjonsobjekt. I det dette skrives har salget av nye boliger sunket med 30 prosent i landet som helhet og 50 prosent i Oslo på grunn av usikkerhet om boligprisutviklingen. Man kan spørre seg - er en slik korreksjon sunn når pris på boliger og lønninger har opplevd en så sterk vridning til fordel for boliger. Ikke bare burde renten vært hevet, men der er ytterligere ett argument som gjør at den nye finansministeren kan komme til å fikse boligprisboblen. Til tross for at Norges Bank og Kredittilsynet anbefalte at engenkapitalkravet ved kjøp av bolig burde økes fra 10 til 15 % har Siv Jensen hevdet at hun skal senke egenkapitalkravet tilbake til 10 prosent. Dermed kan hun komme til å fikse boblen eller sektorinflajsonen i boligmarkedet. En ting er sikkert, når en boble sprekker blir fallet proporsjonalt med energien i bølgen eller boblen. En korreksjon av boligprisene nedover er et sunnhetstegn snarere enn at noe er galt i økonomien. Men den nye regjeringen har lovt mye mer. Fjerning av bommer og flere 10 talls milliarder i skattelette. Alt er som å helle bensin på bålet. Økonomen kaller det å gi gass i utforbakke. Riktignok har de lovt å skjære kraftig ned på byråkratiet, fjerne papirflyttere og unødvendige byråkrater og effektivisere offentlig sektor. De skal fjerne mye daukjøtt om de skal greie å balanser skatteletten slik at den alt i alt skal inndra kjøpekraft. I motsatt fall en en ny kjøpefest, som vi opplevde på 80 tallet i gang. Men en svekkelse av statsfinansene på fire milliarder på grunn av svekket krone kunne vi greidd oss uten. Økt bruke av oljeformuen til finansierin av offentlige prosjekter er som vist i en annen artikkel på denne siden langt mer ekspansiv enn å finansiere prosjektene med skatter.

Fasiten etter 100 dager i regjering er ikke god. Blir løftene om titalls milliarder i skattelette innfridd uten en tilsvarende reduksjon av offentlige utgifter samtidig som man bruker mer av oljeformuen som de blåblå også har lansert, kan vi vente oss fortsatt svekkelse av kronen om renten ikke heves. Som regel er det smart å ligge i forkant og ikke etterkant med rentehevingen. Er det riktig at Norges Bank vil la renten ligger urørt til sommeren 2015, vil det sammen med en langt mer inflatorisk politikk svekke kronen ytterligere. Eksport og importkonkurrerende næringer som norsk turisme jubler imidlertid. Deres konkurransekraft bedres når valutaen svekkes. Om dette er et sunnhetstegn for langsiktig norsk økonomisk utvikling gjenstår å se. Personlig er jeg redd for at boligprisfallet kan bli langt mer dramatisk enn den korreksjonen vi nå ser om de signalene man har fått hittil fra regjering og sentralbank er riktige.

Mini Nettverk / Hjem / Topp /