Mini Nettverk / Hjem /

Gud kaster ikke terning, men Cato Schiøtz gjør det.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 18. desember 2008. Revidert versjon natt til den 20.

Det er enten en 5 eller en 7, m.a.o. med omtrent samme sannsynlighet 2/13 for å ha rett som å påstå at terningen du kaster viser 6 øyne. Noen ganger er det som ikke sies viktigere enn det som sies. Hva hadde skjedd om Snåsa mannen hadde svart galt? En seriøs økonom ville heller aldri godtatt en signifikanssannsynlighet på litt under 1/6.

"He said that the only thing, that didn't lie because it simply couldn't was mathematics". Kilde: Edwin Lefevre (1923) "The reminicences of a stock operator." side 60 i min utgave. Jo mer jeg leser det sitatet, jo sannere blir det. Etter innslaget på Redaksjon En torsdag 18. desember 2008, ville jeg nok tro mer på en løgndekektor enn på Cato Schiøtz. Det har ofte vært hevdet at det er ikke langt fra tro til overtro. Det er et "bear market". Les gjerne den ovenfor siterte boken som regnes som en klassiker i finans. Der er lite nytt under solen. Det er interessant at samme dag vises det på Schrødingers katt et program om at stress dreper. Men det er nok vanskeligere å bevise enn å hevde at man har et kort fra en kortstokk som viser enten 5 eller 7. Selv har jeg lenge hevedet at påført stress (for eksempel system produserte rettssaker) noen ganger kan sammenlignes med strukturell vold.

Cnn intervju 28.11.2008 med Deepak Chopra om å forstå og unngå fremtidige internasjonale konflikter.

Deepak Chopra, er grunnlegger av nettestedet Chopra som ble intervjuet om terror og internasjonale konflikter av Cnn den 28 november 2008. Vi nøyer oss med å oppsummere noen hovedpunkter for intervjuet:

  1. Globale konflikter er alles problem.
  2. Vestlig politikk nører opp under slike konflikter.
  3. Krigen mot terror har gjort moderate til terrorister.
  4. USA trenger en inkluderende utenrikspolitikk

Internasjonale nyheter 26/11 19.45 Terror angrep i Mumbai India.

In one of the most violent terror attacks on Indian soil, Mumbai came under an unprecedented night attack as terrorists used heavy machine guns, including AK-47s, and grenades to strike at the city's most high-profile targets

Kilde: Terror attacks in Mumbai; six foreigners among 101 dead

Oppdateringer: Se

  1. New Delhi Television Limited
  2. The Times of India
  3. Hindustan Times
  4. Indian Express
  5. Globalvoicesonline.org
  6. GulfNews

Nei til EU, EØS og den ullne Jens Ulltveit-Moe. Vi har talt Roma midt imot tidligere.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 25. november 2008.

Økonomen Jens Ulltveit-Moe ser ingen økonomisk grunn til de siste måneders svekkelse av den norske kronen. Mindre forstålese for økonomiske sammenhenger skal man lete lenge etter. Oljeprisen har falt fra en topp på USD 147 dollar fatet til under 50 på noen måneder. Nå skal man nok en gang skremmes inn i EU av ullent tåkeprat.

La det med en gang være klart, eier og redaktør av DinNettAvis.no har konsekvent vært mot norsk medlemsskap i EU fra starten. Som ung sosialøkonomi student gikk jeg i 1972 først i et demonstrasjonstog mot norsk medlemsskap oppover Carl Johan i Oslo under et banner med innskriften "Ja til nærdemokrati, nei til Brussel byråkrati". La det også være klart at jeg har vært konsekvent for norsk medlemsskap i NATO. Jeg er også gammel nok til å vite at Russlands Røde Arme frigjorde Nord Norge og trakk seg siden ut. Personlig ser jeg ingen problemer med Russisk medlemsskap i NATO og videreføring av vår jernbarne, slik at den kan kobles sammen med den Russiske i nord. Les mer om dette i neste artikkelen på denne siden. Glem ikke at Sveits ikke har en EØS avtale. Der finnes dermed en tredje løsning.

Gang på gang har vi sett at EØS avtalen er en grenseløs avtale som dras inn på område etter område. Alle kjenner vi hvordan Sverige ble medlem og nå trues det med Islands suget, selv om tilhengerne på Island mister medlemmer fra uke til uke. Hvem husker ikke Gordon Brown som straks var på banen og skulle saksøke Island, før han hadde orientert seg om den Islandske statens soliditet. Noen ganger tar det tid, år før man oppdager hvem som er de riktige vennene.

To ganger tidligere har jeg skiftet politisk parti, nemlig ved avstemingen i 1972 og ved den siste i 1995. Før eller siden vil krabben komme seg inn i teinen om den prøver ofte nok. Nylig fikk vi en overkjøring fra Arbeiderpartiet i striden om tjeneste direktivet som uansett fagre ord og løfter vil kunne føre til sosial dumping av de svakeste arbeiderne.

Nå vil EU kutte innskuddsgarantien på 2 millioner kroner i norske banker. I stedet vil de ha EUs garanti på 100 000 EUR, litt over 800 000 kroner med dagens valutakurs. La deg ikke lure av Jens Ulltveit-Moes ullne prat om at siden Danmark fikk en unntaksordning som medlem, så må også vi kjøpe en husmannsavtale i EU. Kast kopien av EØS avtalen i søppelbøtten og velg Sveits løsning om det på ny rasles med sablene. EUs fiskeripolitikk har ressursmessig vært en katastofe. I Barnetshavet er bestandene på historisk høyt nivå. Der har vår forvaltning sammen med Russland, vår store nabo i Øst, vært en suksess. Verdens økonomiske tyngdepunkt flyttes også fra vest til øst. La deg ikke skremme av ullent tåkeprat.

Statlige og kommunale krisebudsjett, er det en god måte å holde hjulene i økonomien i gang på?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 24. november 2008.

Er man på vei inn i en deflatorisk depresjon, kan økte offentlige utgifter til prosjekter med høy innelandsk multiplikator være det mest effektive virkemiddelet på mellomlang og lang sikt.

Økonomer kjenner begrep som likviditetsfelle og renteuelastisk investeringsetterspørsel. Det vil si at hverken pengepolitikk eller politikk som skal stimulere private investeringer øker aktiviteten i samfunnet.

I dag fikk Citybank et rekordstort lån av den Amerikanske regjeringen. Situasjonen for de tre store, Chrysler, Ford og GM er fortsatt uavklart. "The big three" eller "the beg three" som de nå omtales på Cnn har enda ikke fått tilsagn om en redningspakke. Republikaneren, Mitt Romney, er svært så tøff. La dem gå konkurs er hans budskap. Det nytter ikke å gi lån til bedrifter hvis produkter forbrukerne ikke ønsker. Vis oss en plan før vi viser dere pengene, er demokratenes klare beskjed til de som kommer i private luksusfly til møter for å be om penger. Skulle Romneys budskap bli tatt alvorlig, vil bunnen falle ut av markedet. Som ringer i vannet vil en konkurs eller drastisk nedskjæreing (som ikke er helt usannsynlig), spre seg til Europa.

Bilindustrien har en sysselsettingsmultiplikator på 10. Det vil si at en jobb i bilindustrien indirekte skaper 10 andre jobber. Tyngdekraften er det ikke lett å arbeide mot. Er gravitasjonen i den realøkonomiske nedgangen vi nå er inne i sterk nok, nytter det ikke med tradisjonell medisin. Alle tall og alle hendelser tyder på at dette er den verste krisen siden 1930 årene. Vedtatte og reviderte statsbudsjetter virker frem i tiden. Observasjon, erkjennelse, handling og virkning kan være en langdryg prosess som virker altfor sent. Det er lurt å ruste seg til og forberede seg på uværet før det er over en. Dermed kan det være lurt allerede nå å forberede seg på det verste, utarbeide krisebudsjetter. Allerede nå opplever bygg og anlegg redusert etterspørsel og produksjon. Store firmaer har varslet permisjoner. Det kan være lurt å sette i gang før uværet er over en. Forleng jernbanen nordover, rehabiliter offentlige bygg, utbedre veier etc. Dette er også prosjekter som ikke har så stor importmultiplikator. Statlige og kommunale krisebudsjetter kan være en løsning.

Deflasjon hva er det? Noter datoen.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 19. november 2008.

Drevet av lavere energipriser, opplevde USA ikke overraskende en konsumprisnedgang på 1 % i oktober, den største nedgangen på over 60 år.

Nå diskuteres mulighetene for deflasjon i USA. Deflasjon, hva er det? Helt enkelt er det det motsatte av inflasjon, en reduksjon i det generelle prisnivået. Under inflasjon flyttes verdier fra kreditor til debitor. Det motsatte skjer under deflasjon. Realverdien av penger stiger under deflasjon. Hundrelappen du har i madrassen blir mer verdt og gjelden din øker i reelle termer. Isolert sett kan dette synes tiltalende, men medaljen har en mørkere bakside. Deflasjon gir produsenter et midre incentiv til å produsere. Gravitasjonen i disse kreftene har tilbakekoblinger og kan virke selvforsterkende til en ny likevekt opprettes på et laver nivå. Man snakker nå om et tilbake- slag som vil vare til andre kvartal 2010, men det tidspunktet skyves stadig ut i tid.

Før i tiden avløste perioder med inflasjon deflasjonsperioder. Deflasjon er ukjent for de fleste som lever nå. Den prisnedgangen som oppleves i USA, kan ende i en nedadgående spiral der lønningene følger etter. Om det skjer, er man enig i at deflasjon er et faktum. Det er ukjent for oss som har vent oss til økte lønninger og priser. Som om ikke deflasjonsfaren er nok, så har nå den økonomiske krisen spredt seg til statsnivået i USA. California, verdens åttende største økonomi og New York opplever sterkt økende gjeld relatert til den finansielle krisen og kan få problemer med å betale løpende regninger. Deflasjonsfaren er et svakhetstegn for en økonomi og ikke styrke. Om inflasjon er pest, kan deflasjon karakterisers som kolera. I verste fall, omstill hjernen til å tenke at 100 lappen du holder i hånden kan stige i verdi.

Rimelig likviditet og inflaterte boligpriser. Finansiell tsunami. Nå kommer de realøkonomiske virkningene av finansiell lettsindighet.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 17. november 2008.

Eurosonen og Japan er nå offisielt inne i en nedgang. Veksten avtar i Kina og India.

Slik går det når dårlige råd belønnes. Opsjons drevne avlønninger og provisjoner proposjonal med faglig udugelighet måtte før eller siden utløse det Warren Buffett kaller et finansielt Pearl Harbor og den tidligere amerikanske sentrabanksjefen Alan Greenspan, kaller en kreditt tsunami. De realøkonomiske virkningene måtte før eller siden komme. Tulipan løk boblen reduserte Holland fra en økonomisk stormakt til en annen rangs nasjon. Hvordan landskapet ser ut etter at denne krisen er over, er det vanskelig å si. En ting er sikkert. Det vil være annerledes. En økonomisk og finansiell krise kombinert med en digital revolusjon må føre til finansiell avskalling og konkurs. Banksektoren er som fly- og bilsektoren for stor til den samlede produksjon som etterspørres. Den amerikanske bilindustrien som eier Opel, Volvo og Saab er på konkursens rand. En tiendedel av alle jobber i USA og 20 prosent av all detaljhandel er relatert til bilindustrien. De ekstreme markedsliberalister hevder at la den bare gå under så også lederne får svi. Kan hende går det i et land som USA, men i Frankrike hvor gatas parliament rår hadde det aldri blitt akseptert. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy er da også den statslederen i Europa som går lengst. Han hevder alle er i samme båt, og mens orkesteret spiller på første klasse og det festes med vin som koster 500 dollar flasken, sier andre at de ikke er kommet for å bli fotografert. Samtidig kommer altså tallene fra Asia som var tiltenkt rollen som verdens nye lokomotiv etter at USA har sviktiet. Har verdens statsledere forstått alvoret? Har de forstått kombinasjonen av finansiell krise og digital revolusjon? Eller har toget forlatt stasjone og er på full fart utfor stupet slik den anerkjente økonomen George Soros uttalte det i et intervju på Cnn. "The economy has fallen off the cliff".

De realøkonomiske virkningene merkes nå som beskrevet i ingressen med full tyngde i Asia. Japan, verdens nest største økonomi, er formelt inne i en resesjon eller nedgang etter negativ vekst i tredje kvartal i 2008. Indias vekst har være basert på eksport og kapitalinngang som nå stopper opp. Veksten i Kina har også vært ekstremt produksjons og eksport drevet. Mens USA har overforbrukt, har Kina overprodusert, ikke minst esportvarer som har blitt handlet i USA og Europa. Kina har populært blitt benevnt verdens fabrikk. Nå er det kommet sand i maskineriet. Det startet med for mye olje dvs. billig, giftig likviditet ("toxic loans"). Nå tørker den inn. Fremtiden vil vise om noen nasjoner som Holland under tulipanløkboblen blir redusert til annenrangs nasjoner.

Vi får stille vår lit til den neste presidenten i USA som takket nei til møtet. Men har snøballen først begynt å rulle, (i USA snakkes det nå om "ripple" og "domino effects") er det vanskelig å stoppe den selv for verdens mektigste mann. Der er ikke rom for håp i markedet. Det kan også bli tøft for Norge, nå som oljeprisboblen har sprukket.

Var der advarsler? Omsider er økonomisk institutt på Blindern kommet på banen med økonomiprofessor Kalle Moene. Det er ikke et minutt for tidlig.

Finanskrisen og norske medier.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 15. november 2008.

G20 lederne møtes for å redde finanssystemet. På Island må politiker og sentralbanksjef ha væpnet politibeskyttelse. Dette er en av de styggeste korreksjoner i historien.

Mer om papiravisens fremtid i den digitale tidsalder.

Grønn politikk eller granater?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 11. november 2008.

Har Venstre forstått begrepet merkevarebygging?

Ut fra det som sies på nyhetene er førsteinntrykket av Venstres alternative budsjett positivt. Noen av de borgerlige partiene fremstår som mer og mer desperate. Jeg vil ikke ta stilling til bemanningskrisen i politiet. Høyre prøver å slå politisk mynt på den. KrF sier at Norge bør sende militære styrker til Kongo, mens vi trekker våre ut av Afghanistan hvor vår tilstedeværelsen skyldes et angrep på et NATO land. Det er kan hende en fornuftig politikk. Opptrappet humanitær bistand er sikkert berettiget begge steder.

Grønn politikk og stimulanse til bedrifter som satser på grønne løsninger er fremtidsrettet. Venstre burde bygget denne merkevaren sterkere. De burde også sett sammenhengen mellom humanitære og grønne løsninger. Granater og bomber er ødeleggende for miljøet. Jonas Gahr Støre er en av de beste utenriksministre Norge har hatt i moderne tid. Kan hende Lars Sponheim, er det lurere å lytte mer til ham og Jens Stoltenberg enn Erna Solberg og de som nå styrerer Krf. De har etter min personlige vurdering lagt seg til høyre for den politikk Kjell Magne Bondevik valgte. Lars Sponheim, kjenn din besøkelsesstid.

Erna lefler med FrP. Tid for avskalling. Markedsliberalisme der man kjøper velgere med å trekke på oljefondet er ingen løsning i en økonomisk krise.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 29. oktober 2008.

Bergens Høyre har alltid vært nær Fremskrittspartiet. Noe mer arrogant finnes ikke.

Redaksjon EN onsdag 29 oktober 2008. Ikke spill det kortet en gang til at vi ikke vil samarbeide. Vi har arbeidet for å samarbeide. Det har også Fremskrittspartiet. Kan det sies klarere? Det kunne ikke falle meg inn å kalle Høyre uansvarlig. Hva har de to parter forstått av den finansielle tsunami som nå skyller over den globale økonomien? Kristin Halvorsen har faktisk greidd seg godt som finansminister i den vanskelige perioden vi nå opplever. Vi vil bruke mer av oljefondet innenlands i en periode der store deler av fondet har forvitret på verdens børser. Hva har den BI utdannede økonomen forstått av økonomiske svingninger? Skal bruken nå kobles til svingninger i fondets verdi? Skal det brukes mer før det er absolutt nødvendig? Jeg har respekt for sosialøkonomen Kåre Willoch. Han påpeker at Høyre ikke kan kjøpe velgere med økte trekk på oljefondet. Nå er det tid for avskalling av Høyre. De uansvarlige bør ta skrittet fullt ut å kjøpe Fremskrittspartiets budskap om stemmekjøp. La oss snakke om det vi er enige om, skattelette. Økte overføringer til kommunene. Hvem tror Siv og Bergens Høyre?

Når nås bunnen av aksjemarkedets bjellesau: Dow Jones?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 27. oktober 2008.

Der finnes en teori om når bunnen i aksjemarkedet nås.

En teori skal forklare et fenomen. Einstein sa, om fakta ikke stemmer med teorien, må fakta endres. Man endrer kartet og ikke terrenget. Der finnes en teori om når bunnen i aksjemarkedet nås, Elliott Wave fraktalen. For en som har skrevet en hovedoppgave på 295 sider i ulineær og fraktal matematikk, er ikke teorien vanskelig. For det første må man forstå noen mønstre som gjelder under oppgang ("bull marked") og noen som gjelder under nedgang ("bear marked"). Deretter må man forstå hvilken frekvens eller grad man studerer. Med andre ord, er man interessert i kort-, mellomlang- eller langsiktig (alle presist definert) utvikling? Gitt dette, ender man opp med en foretrukket, alternativ og tredje telling av bølger. Dette dreier seg med andre ord om sannsynligheter. Man har altså et mest, nestmest og tredje mest sannsynlig mønster for ulike horisonter. Elliott fraktalen eller prinsippet har jeg kalt markedets bølger (se PDF boken Markedets bølger I). Kombinert med japansk "candle stick" analyse som jeg kaller markedets musikk, har man et verktøy som gjør at man ikke fomler i blinde.

Dette verktøyet har sammen med mine kompakte PDF bøker vært tilgjengelig på min side, MultiFinansIT, siden 2005 (klikk lenken Metoder: Les mer her!).

Når "candle stick" analyse faller sammen med et Elliott mønster, har man et meget sterkt signal (konvergens). Av intetet får man intet. Det krever tid og innsats å tilegne seg teorien, særlig Elliott "Wave" fraktalen. Man må også kjenne dens begrensninger og dens styrke. Jeg bruker den først og fremst på de tre sentrale amerikanske aksjemarkedsindeksene, Dow Jones, Nasdaq og Standard & Poor 500. Jeg har ikke testet teorien på Oslo børs hovedindeks (men den stiger og synker jo mer eller mindre synkront med de ovennevnte tre amerikanske. "Når USA nyser, får Europa lungebetennelse"). Stadig hører man: "ingen vet når bunnen i aksjemarkedet nås". Presisert, der finnes ingen teori om når bunnen i aksjemarkedet nås. Så vidt jeg husker fra de mange bøkene jeg har lest om denne teorien, greidde Elliott å tidfeste bunnen i Dow Jones i 1933 så og si på timen. Der finnes således en teori om når bunnen nås. Andre generelle signaler: Det er således ikke riktig som så mange av de rådgiverne som fremstår som genier under oppgangen hevder at ingen vet når bunnen nås. Nå sies også som vanlig mange av dem opp. Når saueflokken trenger gjeter, forlater han flokken. Og en bankier er som kjent en som låner deg paraplyen når solen skinner og vil ha den tilbake straks det begynner å regne. Korreksjoner er interessante. En krise har to utfall, resignasjon eller muligheter. De dyktigste gjør det best under nedgangen. Invester ikke "når champagnen flyter" i gatene, men når det er helt stilt etter at "blodet har flytt". Noen kjenner når man har fast bunn (retning) under føttene. Det har med erfaring å gjøre.

Merk deg også denne. Ikka la deg lure av noe du ikke forstår. Bankinnskudd med aksjemarkedsavkastning. Hvem er ikke interessert i det? Er det lett å komme seg ut? Er "innskuddet" garantert av statens banksikringsfond?

Greier du å kontakte meg, kan du også kjøpe originalbøkene om Elliott fraktalen så lenge lageret rekker.

Innsidehandel og asymmetrisk informasjon.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 23. oktober 2008,

DnBNor er en fantastisk flott organisasjon. Det kan vel avhenge av øynene som ser.

Dette er ikke et politisk innlegg til forsvar for FrP eller Høyre. De var og vil være mye verre og deres markedsliberalistiske løsning vil for å bruke den anerkjente økonomen Jeffrey Sachs ord være: "En surrealistisk løsning" om man ønsker å takle denne finanskrisen som nå også får realøkonomiske konsekvenser. Warren Buffett kaller den et finansielt Pearl Harbor og den tidligere amerikanske sentrabanksjefen Alan Greenspan, kaller den en kreditt tsunami.

Hedersmenn og deres familie trenger beskyttelse. Der er og vil være forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. I et korrigerende ("bear") marked som nå ser ut til å falle sammen med en økonomisk nedgang og depresjon, er massepsykologien spesiell og til tider farlig. Nazismen oppstod i etterdønningen av krisen og depresjonen i 1930. Personlig har jeg hevdet og opplevd at den går inn i rettssalen. "Canal Digital må tjene penger". Dommer har tatt på seg rollen som selgers forlengede arm og ler av en økonom som forteller om monopolmakt.

Kan innsidehandel avdekkes i verdipapirpriser? Ja noen ganger kan

den det. Man blir rørt til tårer når man nå ser hvilke menneskelige hensyn og myke verdier DnbNors ledelse legger for dagen i denne saken mot norske hedersmenn.

Mennesker er involvert, så man må beskytte familer og involverte. Saken gjelder mennesker - å jasså. Jeg trodde bankvesenet var farligere enn en stående arme når Jørgen Hattemaker får kjenne prosedyrene på kroppen. Jeg har også et selskap som er ratet ned fra en AA til C på grunn av saken i rødt til høyre. Man kan gjerne tape penger for selskapet, men bidrar man til å ødelegge merket, vil jeg være nådeløs. Selv om det kan gå ut over nattesøvnen, ser jeg personlig på denne saken med glassøyne. Banker må behandles likt og informasjonen må være symmetrisk. Hvorfor har ikke staten, uavhengig av hvem som styrer, opprettet et extranet for sine kunder (det er sikkert nok, men kan gjøres sikrere)? På et slikt extranett er informasjonen symmetrisk, dvs. tilgjengelig for alle med adgang. Denne artikkelen er ikke skrevet for å ødelegge andre selskaper. De er selv ansvarlige for at jeg kan blande kortenene. Jeg og min famile er også mennesker av kjøtt og blod. Men Nehemisis er kan hende nettopp begynt med sin versjon av saken.

Smålig Norge. Skru av nordlyset

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 6. oktober 2008 redigert versjon.

I dag svingte verdien av vårt oljefond ned med ca 3 OL.

Avgjørelsen minner meg om investoren som går inn i kjøpemarkedet og pruter på prisen på epler samtidig som han ser verdien av aksjeporteføljen falle med 20 millioner. La det med en gang være klart. Ønsker Norge virkelig et OL, så er det billigst å legge det til Lillehammer. Hvordan vurderes dette ute i verden? Om ikke Norge har råd, hvem har da råd?

Jeg tviler også sterkt på at det kommer til å koste 30 milliarder. Vi er mest sannsynlig på vei inn i en økonomisk nedgang. Legges det ut på delanbud, vil det antagelig kunne forhandles mye biligere, 15 - 20 milliarder, kan hende enda lavere, avhengig av stramheten i annleggsbransjen.

Hva gjorde finnene da de var inne i en sterk økonomisk krise? De bygde en Opera. Trengs det så mye utbygging av hoteller, veier, flyplasser etc. som forutsatt? Hvorfor må neste OL alltid være mer storslått enn det forrige? Bedre veier og flyplasser i nord trengs kanskje. Hva med økt privat innkvartering? Hva med den nordnorske dugnadsånd? I en ikke usannsynlig økonomisk nedgangstid kan et OL i Tromsø bli den katalysator som landsdelen kan komme til å trenge. Norge har ikke råd. Hvem har da råd? Selg ut oljefondet (skulle begynt våren 2007), legg pengene i en bankboks, vent på deflasjonen, skru av nordlyset og legg ned OL.

Halve Høyre enig med FrP om en skjevere inntektsfordeling i Norge?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik

På fruktene skal treet kjennes. At dere ikke skjems.

I Oslo har vi et borgerlig bystyre. I følge en studie utført av Statistisk Sentralbyrå, er Oslo byen i Norge med flest fattige og størst ulikhet. Ved å programfeste reduksjon / eliminasjon av formuesskatten, programfester man implisitt å gjøre inntektsfordelingen skjevere. Fremskrittspartiet er kjent som partiet som generelt forakter skatt og avgifter. At nå halve Høyre også går inn for å fjerne formuesskatten, er betenkelig. Ved å fjerne formuesskaten gjør man samtidig noen av de rikeste i Norge enda rikere og noen ender opp som nullskatteytere. For å bruke et godt begrep, at dere ikke skjems. Mange av dere har nytt og nyter godt av våre velferdsgoder. Hvorfor må man vise til hva som gjøres i andre land? Er det så mye bedre der enn her?

Er dere sikker på at dere hadde kunnet etablere de samme formuer der? Frihet til å velge er et ord det er gått inflasjon i å bruke for partiet ytterst ute på høyre fløy. Frihet til å velge, er for en økonom i denne sammenheng, synonymt med fritt formues- og konsumvalg der størrelsen på lommeboka bestemmer den endelige sammensetningen av konsum- og formuesgoder. Ta deg en tur gjennom Oslo City og se hva du fritt kan velge, m.a.o. kjøpe.

Et parti som programfester skattereformer, sier med det noe om den samfunnsutviklingen de vektlegger og de velferdsgodene de ønsker skal finansieres av det offentlige via skatteseddelen. Bruttoskatt og formuesskatt er noen av de mest effektive instrumenter til å jevne ut inntektsfordelingen. Øk heller toppskatten med et par prosent og formuesskatten med 0,5 prosent. Det vil gi betydelige inntekter i statskassen til bedre helsevesen, skoler og veier. Fremskrittspartiets "tesil" økonomi er lett gjennomskubar. Nå gjør halve Høyre det samme og fremstår ikke lenger som et ansvarlig konservativt parti. Halve partiet ender i tospann med et uansvarlig populistisk parti som kan utbasunere sin dagsorden uten noe systematisk motmæle som plukker parties program fra hverandre og makulerer det der det hører hjemme i vår tid.

Eksproprier og start veibyggingen for fremtidige generasjoner i dag.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik

Noen ganger kan man få det inntrykk at noen politikere prøver å rette opp det skjeve tårn i Pisa med en "saldo" post i regnskapet som for eksempel økt veibygging i en periode med full sysselsetting og økonomisk press.

Det doble bokholderi er en genial oppfinnelse. Når regnskapet salderes, skal summen av alle debit poster være like summen av kredit postene. Det er som en vektstang i balanse. Vekten balanserer når det som ligger på venstre og høyre arm av vekten veier like mye. Som økonom vet vi at et triks for å få regnskapet i "balanse" er å innføre et begrep "saldo" som bare posteres enten til kredit eller debit. Det er som å rette opp det skjeve tårn i Pisa ved å holde det oppe til det faller tilbake til sin skjeve posisjon uten å gjøre noe fundamentalt med selve konstruksjonen eller grunnforholdene. Vi kunne kalle det FrP økonomi.

Norske veier, særlig de inntil de største byene er overbelastet. Det sies at samlet ventetid per dag i kø inn og ut av Oslo i rusjtiden tilsvarer en total ventetid på 75 år. Forurensningen fra motorer på tomgang er også en sentral kostnad i et miljøregnskap.

Man skal forberede seg på uværet før det er over en. Nærmest som en pendel svinger fra side til side, vil presset i arbeidsmarkedet stige å synke som flo og fjære. Av den grunn vil det i dag om man skal bruke av oljefondet, det vil si fremtidige generasjoners penger, være lønnsomt å starte ekspropriasjon av privat eiendom inn til de største byene nå. En slik ekspropriasjon må komme om ikke alle veier inn til de største byene skal legges i tunnel. Når dette skrives, i slutten av august 2008, kan man lese i media at boligprisene i England har falt med et tosiffret tall de siste 12 månenden. Der er sammenheng mellom bolig og tomtepriser.Økt veibygging i dag eller morgen ved å øke trekket på oljefondet transformerer statens finansformue til intern eiendomsformue - realkapital. Ved å starte ekspropriasjonen av privat eiendom i dag kan man slå to fluer i et smekk. Ekspropriasjonssaker tar tid og dermed kan man hindre et for sterkt fremtidig fall i boligmarkedet som vil komme like sikkert som økt arbeidsledighet. Man vet at skulle man øke veibyggingen i dag, ville økt arbeidsinnvandring måtte benyttes for å saldere et stramt sysselsettingsbudsjett. Når man vet at noen partier også er imot økt innvandring, er det naturlig å starte ekspropriasjon av privat eiendom i dag. Dermed er eiendom ekspropriert og klar til å benyttes til økt innsats til veibygging når presset i arbeidsmarkedet er mindre, med andre ord ledigheten større. Skulle økt trekk på oljefondet og økt innsats til veibygging starte i dag, ville økt inflasjon med etterfølgende økt rente bli en naturlig konsekvens. Få med boligformue / gjeld ønsker en ytterligere oppgang i rentenivået.

Ikke bare uansvarlig, men uanstendig politikk.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik

Dette korte innlegget skrives av en fagmann, en sosialøkonom.

Vi skriver juli 2008. Det henger mørke skyer over verdensøkonomien og verdens finansmarkeder. USA, verdens største økonomi og finansmarked sliter med tilbakeslag, bolig, kreditt- og energikrise. Samtidig sliter den globale økonomien med høye energipriser som forplanter seg til andre markeder som råvaremarkedene. Kostnadsdrevet prissitigning, inflasjon og i verste fall stagflasjon kan bli resultatet. Global oppvarming, energimangel og regionale kriger er andre stikkord.

Mot denne bagrunn går norsk økonomi som aldri før. Vi mangler om lag 100 000 årsverk og den norske renten heves.

Fremskrittspartiet ser muligheten til å overta regjeringslokalene sammen med den forrige regjeringen, med Høyre eller alene støttet av Høyre og de andre partiene fra sak til sak. I kjerne er Fremskrittspartiet fortsatt et populistisk parti som rir på ulike misfornøyde gruppers oppfatninger, ikke så ulikt Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter, kimen til partiet. Det navnet er forresten bedre, da deres politikk hører fortiden - 1800 tallet og ikke fremskrittet til.

La oss gå rett på sak. Det er i en tid som denne ikke bare umoralsk, men direkte uanstendig å finansiere deres luftslott med å bruke fremtidige generasjoners penger, økt bruk av oljefondet. I statens kontantstrøm er der en inntekts- og en kostnadsside.

Reduserer man skattene, må man redusere utgiftene til skole, eldreomsorg, helsevesen og andre sosial- og velferdsstiltak som har vært en selvfølge for den vanlige nordmann i generasjoner. For at deres løfter skal gå i hop velger de altså å øke trekket på fremtidige generasjoner i en tid da Norge går som kjerringa mot en utenlandsk strøm der mange sliter. De trives best når de rir på den "misfornøyde hest" og der bør de fortsette å ri inn i evigheten.

Fire år med en borgerlig regjering der man fortsatt sliter med konsekvensen av et redusert skattenivå - det tar noen år før vi er tilbake på det gamle - med innhogg i våre tradisjonelle velferdsstat er eksperiment godt nok. Vi trenger ikke et nytt eksperiment med å lage et A og B lag i Norge der lommeboka kombinert med tjuveri fra våre barn og barnebarn bestemmer politikken.

Digital kriminalitet eller guttestreker?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik

Det er kriminelt å kutte ledningen til en snekkerbod. Er det kriminelt å kutte den "digitale ledningen"?

Nettet er mye mer oversiktlig enn den vanlige mann og kvinne er klar over. Hvert tastetrykk du etterlater deg kan spores. Husk at skriver du noe på nettet er det ikke skjult for roboter. Du har engang deltatt på en fest og lagt bilder ut på nettet, eller du kan ha opptrådt vulgært og sjikanerende mot andre. Jeg opplevde slik sjikane på IT-avisen uten at det ble grepet inn. Ting ble skrevet der som aldri ville vært tillatt i en papiravis. Jeg ba redaktøren om å fjerne det. Han gjorde det ikke.

La oss si at du søker en jobb og noen "Googler" deg. De finner ut at du har deltatt i en vulgær diskusjon og du får ikke jobben. Du trodde kanskje at det var trygt å skrive på norsk? Ved hjelp av automatiserte oversettings- verktøy, kan du oversette innholdet på en side fra kinesisk til lesbar engelsk på noen minutter. Visste du at nesten all ansettelse i disse tider skjer via nettet i USA. Bedrifter som trenger dyktige medarbeidere overvåker forum og tilbyr personer som de finner at kan sitt fag jobb.

Digital kriminalitet hva er det?

Er man stor nok, vinner man de fleste saker. Eu vant mot Microsoft og Microsoft har vunnet saker mot epost spammere. Det jeg opplevde på IT-avisen er egentlig verre. Det ligger åpent for all verden. Jeg skal ikke gjenta noe fra den diskusjonen. Dere får søke på mitt navn og vurdere selv eller søke på arikiverte ("cachede) sider.

Jeg har vært på nettet siden 1995 og der har skjedd mye siden den gang. På nettet er der tre typer mennesker

En ung og skitten bransje.

Det er hevdet at Internet er verdens største anarki. Der gjelder jungelens lov. Store internasjonale selskaper har benyttet seg av skitne triks som å overta din nettleser, og overta som adminstrator på din datamaskin. Digital branding er en ny bransje og der brukes det mange former for spam og tjuvtriks for å bli sett og indeksert av

søkemotorenes roboter. Blir man indeksert og havner høyt oppe på søkemotorenes treffsider, er det en form for gratis reklame. Et enkelt trisk er å legge inn skjulte lenker, dvs. lenker med samme farge som bakgrunnen. Dermed er de usynlige. Digital branding kan du lese om på andre nettsteder med utgangspunkt i DigitalPunkt (klikk "start" til venstre på menylinjen, så er du der).

Nettbasert virksomhet i 1 1/2 år. Noen erfaringer.

Et såkalt "Denial-of-service attack" (Ddos angrep) kan opptre i ulike former. Et type kan sammenlignes med å kutte den digitale ledningen. Jeg oppleved et slikt angrep mot mine to sider MultiFinansIT og DinNettbutikk. Det skjedde i en veldig utspekulert form, så det er overveiende sannsynlig at det har ligget en hensikt bak om å ramme meg. Alle andre fikk tilgang til sidene utenom meg. De jeg leide webhotell hos sa at de hadde vært utsatt for et Ddos angrep og at sidene var nede. Utallige eposter ble skrevet mellom dem og meg og mellom meg og min internettleverandør. Først da jeg etter halvannen måned sa at jeg ville melde saken til politiet, skjedde det noe. Uten videre hadde jeg plutselig adgang til sidene igjen. Dette skjedde under den forrige regjeringen. Den la tydeligvis ikke vekt på datasikkerhet og de konskvenser digital kriminalitet kunne ha for et lite selskap som var i en oppstartfase. Da jeg meldte saken til politiet i Moss, fikk jeg vite at det ikke var noen sak for politiet. Jeg ble nærmest jaget ut døren av en uhøflig politimann.

I disse dager, den 25. april 2006 har jeg opplevd noe lignende om enn enda mer utspekulert. Denne gang er sidene tilgjengelige for meg, men når jeg laster opp oppdateringer på sidene, går opplastingen greit, men endringen blir ikke effektiv på siden. Denne gang gidder jeg ikke diskutere med min leverandør av webhotell, men skifter til en annen. Jeg gidder heller ikke melde saken til poititet, da det tydeligvis ikke er kriminelt i Norge å kutte en digital ledning.

Det skal ikke særlig fantasi til for å skjønne hvordan noe slikt kan skje. Det koster penger, men er fort gjort å skifte leverandør:

Papiravisens fremtid i den digitale tidsalder.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik

Vil papiravisen forsvinne og erstattes av digitale aviser? Den digitale revolusjon

For de som ikke allerede har oppdaget det, skjer det en revolusjon som er større enn da dampskipet overtok for seilskuten. Norge har en befolkning på knapt 5 millioner mennesker og daglig er 2 millioner av dem på nettet. Noen leser online nyheter på sin stasjonære PC hjemme eller på kontoret. Andre leser dem på en bærbar Pc på toget eller flyet, mens andre får dem tilsendt på mobiltelefonen. Den digitale tidsalder er over oss og det merkes daglig.

Digitale aviser.

Flere og flere aviser kommer daglig på nettet. Oslo Dagblad har allerede merket konkurransen og begynt å skjære ned på staben og andre vil komme etter. Nyhetskart som oppdateres i reell tid gir fugleperspektiv på globale nyheter og man er godt orientert om det som som skjer i øyeblikket. Google og andre søkemotorer har spesialiserte nyhetsroboter som overvåker nettet med elektronisk hastighet 24 timer i døgnet 7 dager i uken. Dette revolusjonerer den måten vi leser nyheter på. Nyheter er rapportert historie. Når de rapporteres har de allerede inntruffet. Den digitale avis kommer nærmere det som skjer enn noen papiravis kan komme. Den nærmer seg direktesendte Tv sendinger i å være oppdatert.

Konkurransen vil hardne til.

Dagens barn og ungdom er morgendagens avislesere. De er vant til nettet. De deltar på ulike forum, chatter med venner og fremfor alt begynner de tidlig å lese nyheter på nettet. Noen leser ikke lenger papiraviser. For dem er digitale medium som internett kilden til den informasjonen de søker. Noen av dem tilegener seg det meste av kunnskaper på nettet og om ikke læreren følger med, vil elevene kunne lære ham. Dermed vil fremtiden for papiravisen være høyst usikker, men den vil aldri falle helt bort. Om ikke mindre er det fortsatt noen seilskuter igjen.

Papiravisen vil leve videre.

I årevis har man snakket om det papirløse kontor uten at det har inntruffet. Mange steder er papirhaugen større enn noensinne, også det takket være den digitale revolusjon. Det går rakst å skrive ut dokumenter og websider med dagens raske skrivere. Det er bare Miscrosoft som har gått til den ytterlighet å belønne de som kun bruker elektroniske dokumenter. Der blir de ansatte belønnet for ikke å oppbevare dokumenter i papir form. Andre vil nok komme etter etter hvert, men såvel det papirløse kontor som en fremtid uten tradisjonelle aviser synes fortsatt fjern. Antagelig vil det ikke inntreffe før det finnes elektroniske medier som kan konkurrere med papirets funksjonalitet og brukervennlighet. Dermed vil den elektroniske og papiravisen fortsatt leve side ved side.

Mini Nettverk / Hjem / Topp /