Det er greitt nok hva du ønsker deg, men resultatet blir ofte noe helt annet når ideologi blir til partiprogrammer og partiprogrammer blir til praktisk politikk. Er du enig i at Adam Smith var den klassiske liberalismens far og at andre klassiske liberalister som ofte var uenige og kom til ulike resultat. Adam Smith som formulerte teorien om den usynlige hånd hadde en svært optimistisk tro på at markedet ordnet alt, mens Ricardo av noen regnes som forløperen til Karl Marx og Matlhus vare en evig pessimist som mente at den jernharde lønningslov ville drive menneskene ned i nød og fattigdom. Befolkningsutviklingen følger en geometrisk rekke, mens tilgangen på mat følger en aritmetisk rekke. Når det gjelder Say, skrev jeg detteturbonello wrote: Jeg møter mange som tror at liberalismen omhandler dette at man er «sin egen lykkes smed» men dette er helt motsatt av hva liberalister ser for seg og ønsker. Jeg ønsker et varmt samfunn, og et fritt samfunn der vi hjelper hverandre ut frivillig, og hvor vi ikke bruker makt mot fredelige folk. Det ligger i min egeninteresse, (og andres) å forme et godt samfunn å leve i, men det ligger ikke i min interesse å stemme på politikere som vil begrense min frihet, samt sørge for at vi får dårlige offentlige tjenester for en dyr penge.
Fundamentalt under den klassiske liberalismen er Says Lov som sier at tilbudet skaper sin egen etterspørsel og at markedet vil sørge for at man får full sysselsetting. Som Keynes påviste i sin "General Theory" kan en økonomi være i likevekt på et lavt eller et høyt nivå. Lag et vanlig todimensjonalt aksekors med prisnivå langs Y-aksen og BNP langs X-aksen. Tegn så opp en makro tilbuds og en makro etterspørselsfunksjon. Man får statisk makroøkonomisk likevekt der de to kurvene skjærer hverandre. Tegn så en ny etterspørselskurve lenger ute. Det er klart at BNP nå har økt om der er ledige ressurser i form av arbeidsledige. Vi antar at sysselsettingen er en positiv funksjon av produksjonen (her målt ved BNP) så ledigheten er mindre i det nye skjæringspunktet.
i min første post. Det er enda ikke kommentert.
Du skrev
Som svar på det skrev jeg blant annet:Vi er tilhengere av laissez-faire økonomi; et skille mellom stat og økonomi. Vi er motstandere av å sette bestemor ut på anbud. Vi er motstandere av offentlige overføringer til det private.
Sålaissez-faire bryter fundamentalt med den norske modellens tredeling - den økonomiske modellen - samarbeidsmodellen og til slutt velferdsmodellen. Lytt tiL hva professor Kalle Moene sier om den norske modellen og den skandinaviske modellen.
- mener dere at Adam Smiths usynlige hånd gjelder?
- hvordan forholder teorien om Adam Smiths usynlige hånd seg til laissez-faire økonomi?
- hvem av de klassiske økonomene er dere mest enige med?
Mener du virkelig at konkurranse fører til en jamning av verdiene i hele samfunnet?turbonello wrote: Og ikke alle kan sikte seg inn på de aller rikeste, fordi det vil være en begrenset andel til en hver tid, til tross for den sterke sosiale utjamningen kapitalismen fører til. (Det er jo konkurranse mellom arbeidere, som presser lønningene deres opp, og det er konkurranse om kundene, som presser prisene ned. Det vil være konkurranse om markedsandeler. Denne sterke konkurransen (hjelpekonkurransen) fører til en jamning av verdiene i hele samfunnet. Det er en myte at noen blir rikere og andre fattigere og fattigere. Og økonomien er ikke et nullsluttsum spill. Det er ikke slik at dersom jeg blir rik, så må du bli fattig. Jeg kan bli rik, og du kan også bli rik, eller mer velstående. Det man ser statistisk, er at de rike blir rikere, men også at de fattige blir rikere. Det er korrekt i forhold til empiri i alle fall. Det andre er bare et politisk utsagn fra venstreorienterte som ikke er empiri-orienterte.
Du mener vel nullsum spill? Er det noen som har hevdet at økonomien er et nullsum spill? Til orientering, om man summerer alle lands betalingsbalanser så er summen negativ (import og eksport vidt definert balanserer ikke hverandre). Vi skylder åpenbart penger til små grønne mars-beboere. Det er et argument for bedre bokføring, statistikk, nasjonalregnskap og handelsbalanser. Det er et argument for at ulike skatteparadis ikke skal kunne leve av å gjemme folks formuer. Det er et argument for mer transparens og åpenhet, det kalles demokratisk kontroll. Hvordan forholder liberalister seg til det? Når økonomer snakker om null sum spille snakker de om ulike transaksjoner og beholdninger med motsatt fortegn som opphever hverandre.Og økonomien er ikke et nullsluttsum spill.
På side 179 i den norske oversettelsen av Pikettys (kommentert ovenfor) bok skriver han om Laissez Faire doktrinen og det store krakket som startet i 1929 / 1930.
Mange mener at Herbert Clark Hoover, amerikansk (republikaner), USAs 31. president (1929–33) forsterket krakket med sin pengepolitikk som resulterte i den store depresjonen. Det var Franklin D. Roosevelt, amerikansk politiker (demokrat), USAs 32. president (1933–45). som fikk USA ut av krisen. Hvordan forholder en liberalist seg til dette og hvilken lov er det som gjør at laissez-faire og klassisk liberalisme fører økonomien tilbake til full utnyttelse av ressursene og full sysselsetting?Fra 1932 var en fjerdedel av den yrkesaktive befolkningen arbeidsløs i både USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Den tradisjonelle Laissez Faire doktrinen at staten ikke skal blande seg inn i økonomien - som var dominerende i alle land på 1800 tallet og i ganske stor grad helt frem til begynnelsen av 1930 årene ble nå satt i vanry.
Du har fortsatt ikke kommentert mitt utsagn om Says lov ovenfor. Selv ikke en liberaler som Nobel Pris vinner i økonomi Paul Krugman tror at markedet automatisk ordner alt jfr. hans bok "End this depression now".