Kommentar til Lars Jøran Nordberg

[KBleivik]

Her er hans innlegg: Hvorfor Jeg er liberalist.

Innledningsvis nøyer jeg meg med å kommentere følgende:

1. Om kapitalismen.

Kapitalismen er en hjelpekonkurranse der de beste hjelperne, som hjelper for minst gjenytelse, og hvor de ærlige blir vinnere. De som lurer andre, vil jo bli tatt for svindel, og de vil få dårlig rykte, samt bli dømt av offentlige domstoler og de vil få strenge fengselssatraffer. Vi sier uregulert marked, men markedet vil være regulert av objektive lover, mot svindel, så noe "regulert" vil det jo da være.

Kapitalisme er et økonomisk system. Hva som menes med hjelpekonkurranse er jeg usikker på. Jeg mener også at de ærlige ikke uten videre blir vinnere. I kapitalistiske Italia er det mafiaen som kontroller søppeltømmingen. Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er også et resultat av svake fagforeninger og svake lovgivning. Dette bringer meg til neste punkt.

2. Klassisk liberalisme og laissez-faire økonomi.

Det vil si et parti som baserer seg på den klassiske liberalismen. Vi er tilhengere av laissez-faire økonomi; et skille mellom stat og økonomi. Vi er motstandere av å sette bestemor ut på anbud. Vi er motstandere av offentlige overføringer til det private.

Fundamentalt under den klassiske liberalismen er Says Lov som sier at tilbudet skaper sin egen etterspørsel og at markedet vil sørge for at man får full sysselsetting. Som Keynes påviste i sin "General Theory" kan en økonomi være i likevekt på et lavt eller et høyt nivå. Lag et vanlig todimensjonalt aksekors med prisnivå langs Y-aksen og BNP langs X-aksen. Tegn så opp en makro tilbuds og en makro etterspørselsfunksjon. Man får statisk makroøkonomisk likevekt der de to kurvene skjærer hverandre. Tegn så en ny etterspørselskurve lenger ute. Det er klart at BNP nå har økt om der er ledige ressurser i form av arbeidsledige. Vi antar at sysselsettingen er en positiv funksjon av produksjonen (her målt ved BNP) så ledigheten er mindre i det nye skjæringspunktet.

laissez-faire bryter fundamentalt med den norske modellens tredeling - den økonomiske modellen - samarbeidsmodellen og til slutt velferdsmodellen. Lytt tiL hva professor Kalle Moene sier om den norske modellen og den skandinaviske modellen.

[KBleivik]

1. Frivillighet drives av lyst og drepes under tvang.

Dere baserer dere veldig mye på frivillighet. Mener du at der er lite frivillighet i Norge? Mener du at der er mindre frivillighet i Norge enn i andre land og eventuelt i hvilke? Hvordan skal dere øke frivilligheten i et Norge som blir mer og mer egoistisk, glamorøst og materialistisk? Hvilken velferd er det du snakker om? Mener du at er klassisk liberalistisk samfunn skaper et velferdssamfunn og fortell meg i så tilfelle hvordan?

2. Den norske modellen og velferdsstaten

Hva er det som ikke er bærekraftig med den norske velferdsstaten? Den ble utviklet og vokste frem i langt hardere økonomiske tider enn i dag. Angrepet på velferdsstaten er slik jeg ser det en skjult agenda for mindre skatt. Som økonom er jeg for et optimalt og ikke et maksimalt dynamisk skattesystem. Den kjente engelske økonomiprofessoren Joan Robinson skriver i sin klassiske bok Økonomisk filosofi at faget samfunnsøkonomi ikke har hevet seg over det ideologiske stadiet. På mange måter har (hadde) hun rett, men hun har mindre rett i dag enn hun hadde den gang hun skrev. En av grunnene til at jeg leser få norske aviser er at jeg finner få gode økonomiske analyser i dem. Mange av dem er ren ideologi. Vis meg empiriske studier som viser at at optimalt skattenivå demper den økonomiske veksten.

3. Liberalistene og grønn økonomi.

Like under artikkelen du skrev, finner du et kort innslag om Miljøpartiet De Grønne (MDG). Hvordan forholder dere dere til det som er skrevet der (se spesielt de artiklene det er lenket til) samt et grønnere samfunn, global oppvarming og økt press på naturen vi alle lever av? Mener dere at den klassiske økonomiske liberalismen svarer på dagens utfordringer? Skal markedet korrigeres om det fører til indirekte virkninger i produksjon og forbruk som på lang sikt ødelegger omgivelsene? I den korte artikkelen:

Nyt Norge, industrielt landbruk, press på landarealer, ressurser og forsvar

hevdes det at selvforsyningsgraden bør økes i Norge i stedet for å reduseres. Hvilket forsvar vil dere ha og hvordan forholder dere dere til den akademiske litteraturen om Grønn økonomi som er nevnt i litteraturreferansene? Til slutt, hvordan forholder dere dere til Thomas Piketty's teorier som blant annet fremgår av hans bok kapitalen i det 21 århundre?

[KBleivik]

Lars Jøran skriver:

Dette må fjernes:
«Det vil si et parti som baserer seg på den klassiske liberalismen. »

Det er jo en svært fundamental endring. Jeg har en mistanke om at setningen er slettet etter samtale med andre på liberalistenes seminar på Eldorado 26 til og med 30 mai. Jeg har slettet setningen. Det er for så vidt ikke en større endring enn da Høyre valgte å samarbeide med FrP om å danne en ny borgerlig regjering.

Her

http://liberalistene.org/innhold/upload ... rogram.png

er programmet for seminaret.

Det skulle vært interessant å høre på foredraget 30. mai av Hans Jørgen Lysglimt - Ludwig Von Mises Instituttet med tittelen "Inflasjonsmålet, renten og boligboblen". Dette er jo en høyst relevant problemstilling. Slik jeg har forstått liberalistene er de veldig inspirert av den østerrikske økonomiske skolen. Her er instituttets internasjonale nettsted: https://mises.org/. Jeg håper der er en skriftlig versjon av foredraget som legges ut på det norske nettstedet.

Av seminarprogrammet ser vi også at Vít Jedlička, president av Liberland skal ha et innlegg klokke 14.00 lørdag den 30 mai 2015 med temaet. "Historien om Liberland og utsiktene fremover. Der er en kort artikkel om dette på nettstedet til dette forumet: Liberland ny vin i gamle sekker som etter hvert sprekker.

[Ola.Nordmann]

Det kommer snart et svar her Kjell. Må utarbeides og tenkes igjennom først.

[KBleivik]

Hei Ola

Minner om to ting:

http://johnkapeleris.com/blog/wp-conten ... nstein.jpg

https://cdn.psychologytoday.com/sites/d ... 126515.jpg

Ola, sist jeg snakket med deg mener du at ikke alle liberalister har forstått dette med "rasjonell egoisme". Dermed forventer jeg en god forklaring på begrepene:

1. rasjonell egoisme
2. altruisme

fra et klassisk liberalistisk synspunkt. Det er også viktig å forklare med egen ord uten å klippe og lime fra nettet hvordan dere mener frivillighet kan erstatte velferdsstaten uten å betale skatt. Hvordan vil dere som norske liberalister forvalte oljefondet og hvilken horisont har dere på det? Skal det være evigvarende som en evigvarende obligasjon, eller skal man ha som mål å la det vokse over tiden slik Nobel fondene som deler ut de årlige Noble prisene har gjort? Nobel fondene har med andre ord vært godt forvaltet. De har ikke brukt penger som en full sjømann for å si det på godt norsk.

[KBleivik]

Det meste av det du skriver taler for seg selv. Jeg vil kun kommentere to ting:

1. Liberalistenes seminar på Eldorado.

Jeg hørte kun på det siste innlegget om "Inflasjonsmålet, renten og boligboblen" som interesserte meg mest. Det var i høyeste grad svært upresist og foredragsholderen ville gå tilbake til gullstandarden. Du trenger ikke være mattegeni for å kommentere det følgende.

Kvantitetsligningen er en fundamental identitet i en økonomi. På samme måte som 4x5=2x10, holder følgende bokholderimessige sammenheng.

(1) MxV=PxT

Hvor M=Pengemengde, V=Pengenes omløpshastighet, P=Prisnivå (målt for eksempel ved BNP deflatoren), T=Samfunnets produksjon (målt for eksempel med reelt BNP). PxT blir i så fall nominelt BNP.

Under gullstandard vil pengemengden bestemmes av gullbeholdningen G, for eksempel

(2) M=kxG der k er en konstant faktor.

Setter vi (2) inn i (1) får vi:

(3) kxGxV=PxT.

Kort kommentar til (3). Om vi antar at pengenes omløpshastighet er tilnærmet konstant kan k alltid tilpasses en økning (endring) i T for at identiteten fortsatt skal gjelde. Om T dobles over et visst antall år, kan også k dobles. Anta at k=1 utgangspunktet og T øker til 2T med konstant P (det er vel det som er poenget med gullstandarden at den skal stabilisere prisnivået eller at det ikke skal øke for sterkt, noe som i dag oppnås ved å forankre pengepolitikken i et inflasjonsmål). Da må k øke fra k til 2k for at (3) fortsatt skal gjelde. Hvilken saft har du om du stadig må tilføre mer vann i blandingen din? Til slutt forsvinner vel både saftsmaken og fargen som minner om en saftblanding. Man smaker bare vann. Hvilken gullstandard er det om k stadig må endres (i dette tilfellet dobles)? Kan man ikke da like godt fjerne hele gullstandarden og gå over til et system basert på skillemynt, papir og kontopenger og tillit til pengene?

Betrakt følgende to situasjoner.

I. Gullbeholdningen er konstant, da man ikke finner mer gull eller landet har ikke råd til å kjøpe gull på verdensmarkedet.

La oss anta at produksjonen T øker jevnt og trutt. Vi antar at pengenes omløpshastighet er tilnærmet konstant.

1. Hva skjer med prisnivået P for at (3) ikke skal bryte sammen?
2. Hva skjer med gullprisen om alle verdens land skal konkurrere om en (tilnærmet) konstant global gullbeholdning?
3. Hvor mye av et lands nasjonalinntekt vil gå med til å kjøpe gull om gullprisen stiger over alle grenser?

II. Verdens gullbeholdning øker drastisk ved at man mer eller mindre tilfeldig oppdager nye gullfelt.

Kan det føre til gallopperende inflasjon og hva blir konsekvensen av det?

1. Hvordan vil dere liberalister fordele verdens gullbeholdning på verdens sentralbanker?
2. Dersom verdensproduksjonen øker kraftig i forholdt til verdens gullbeholdning, hvordan vil dere løse det for at (3) ikke skal bryte sammen?
3. Skal k i (2) stadig endres og hvordan skal et slikt pengepolitisk regime utformes?
4. Hvordan definerer dere gullstandard?
5. Hvilke konsekvenser vil det få for finansiell stabilitet om inflasjonen i verden svinger i takt med verdens gullbeholdning?
6. Sentralbankens inflasjonsmål ble nærmest latterliggjort av foredragsholderen. Mener dere at det er et mål eller virkemiddel i økonomisk politikk?
7. Hva vil dere sette i stedet for inflasjonsmålet?
8. En varierende k og hvordan definerer dere den størrelsen?
9. Hvilke andre muligheter gir (3), en sterkt varierende omløpshastighet? Hvordan skal dere eventuelt endre den måten penger brukes på?
10. M=M0+M1(fratrukket M0) + M2(fratrukket (M0+M1)).
11. Hvilken rolle spiller penger og mynt, kontopenger - bankkort, og diverse innskudd i deres system?

Foredraget på Eldorado for bare noen dager siden tok nettopp det at velferdsstaten ble til pga petro, så hele argumentet om at den vokste fram i økonomisk vanskelige tider er ugyldig. I dag er velferdsstaten et mutert beist som lever av å skape gjeld og underskudd på statsbudsjettet.

1. Så du påstår at vi ikke hadde noen velferdsstat før oljeutvinningen startet i 1972? Kilde?
2. Når var skatteinntektene fra oljevirksomheten store nok til å begynne å bygge opp den velferdsstaten?
3. Når var den på toppen?
4. Når kan vi ikke lenger opprettholde velferdsstaten?
5. Kan den ikke finansieres med skatt alene?
6. Kan den finansieres om vi bruker av avkastningen av oljefondet, eller må vi trekke av fondet slik at hovedstolen går mot null?
7. Hvem sier at vi ikke kan opprettholde velferdsstaten?

2. Liberalister og norske tankesmiers kritikk av Piketty.

Her er forøvrig hva Onar Åm skrev om Piketty:
http://onarki.no/blogg/2014/07/et-spokelses-gjenkomst/
http://onarki.no/blogg/2015/01/piketty-tilbakevist/

Fra Åms blogg:

Jeg har tidligere kritisert Thomas Piketty på bloggen min, men har selv blitt kritisert for å ikke komme med konkrete referanser i boken. La meg derfor gjøre det klart: jeg har ikke lest selve boken, men jeg har lest det norske sammendraget «Piketty forklart» av Jesper Roine.

Kan du ikke be Åm om å lese boken i stedet for å henvise til en annen som også har lest og skrevet om boken. En fjær blir som kjent lett til fem høns.

Civita:
Ulikhetene Piketty ikke ser

De mest usunne formene for ulikhet kan bare bekjempes med mer konkurranse, mer rettferdige spilleregler og mer produktive incentiver.

Piketty påviser noe annet med et solid datamateriale og ikke med rene påstander som mange av hans opponenter som endog ikke har lest boken gjør. Avis er som kjent ikke bevis.

BI:
Piketty: Enøyd Vive la France

Fra den BI artiklen:

En jurist lik undertegnede kan bare i begrenset grad vurdere Pikettys datainnsamling og hovedtese om at kapitalen igjen er i ferd med å bli skjevt fordelt. Men bokens siste 100 sider med forslag til tiltak, særlig innen skatt, er mer et kampskrift enn en akademisk fremstilling.

Ja han viser det med disse påstandene.

Med dagens globale konkurranse- og sikkerhetsmessige utfordringer blir det galt å følge Pikettys tese om at alt gjelder fordeling. Vekst og økonomisk styrke er viktig - for alles velstand og trygghet. Men i den sosialistiske visjon er veksten intet å takke for - tyveri!

Alt gjelder ikke fordeling.

I det oljemette Norge er det så lett å ta over Pikettys perspektiv. Den eneste politiske oppgave vi har er fordeling. Med en slik grunnholdning til økonomi er veien til formuesskatt kort; det er nærmest bare en tilbakeføring av kapitalistenes tyveri. For dem som vil legge grunnlaget for en sterk norsk økonomi i fremtiden, er formuesskatt og Pikettys franske skattemodeller derimot en blindvei.

Den eneste politiske oppgave i Norge er ikke fordeling. Har Ole Gjems-Onstad lest boken?

Her er noe mer seriøst om Piketty enn det du, liberalister, norske aviser og tankesmier skriver.

2.1 Lytt nøye til den debatten mellom to Nobel Pris vinnere og Piketty.

Thomas Piketty, Paul Krugman And Joseph Stiglitz On The Economy And Inequality

Thomas Piketty, Joseph Stiglitz and Paul Krugman were brought together in one event organised by 92nd Street Y in New York City to discuss economic issues and inequality in particular. You can watch the full conversation below.

Blant annet diskuteres penger og bitcoins der.

2.2 Paul Krugman om Piketty.

http://krugman.blogs.nytimes.com/2014/0 ... y-wonkish/

http://www.nytimes.com/2014/04/25/opini ... panic.html

http://krugman.blogs.nytimes.com/2014/0 ... all-wrong/

2.2 Joseph_stiglitz om Piketty.

http://www.salon.com/2015/01/02/joseph_ ... g_partner/

2.3 Relatert artikler

http://www.huffingtonpost.com/marcelo-g ... 51646.html

http://www.theatlantic.com/business/arc ... re/370994/

[KBleivik]

Jeg møter mange som tror at liberalismen omhandler dette at man er «sin egen lykkes smed» men dette er helt motsatt av hva liberalister ser for seg og ønsker. Jeg ønsker et varmt samfunn, og et fritt samfunn der vi hjelper hverandre ut frivillig, og hvor vi ikke bruker makt mot fredelige folk. Det ligger i min egeninteresse, (og andres) å forme et godt samfunn å leve i, men det ligger ikke i min interesse å stemme på politikere som vil begrense min frihet, samt sørge for at vi får dårlige offentlige tjenester for en dyr penge.

Det er greitt nok hva du ønsker deg, men resultatet blir ofte noe helt annet når ideologi blir til partiprogrammer og partiprogrammer blir til praktisk politikk. Er du enig i at Adam Smith var den klassiske liberalismens far og at andre klassiske liberalister som

1. David Ricardo
2. Jean-Baptiste Say
3. Thomas Robert Malthus

ofte var uenige og kom til ulike resultat. Adam Smith som formulerte teorien om den usynlige hånd hadde en svært optimistisk tro på at markedet ordnet alt, mens Ricardo av noen regnes som forløperen til Karl Marx og Matlhus vare en evig pessimist som mente at den jernharde lønningslov ville drive menneskene ned i nød og fattigdom. Befolkningsutviklingen følger en geometrisk rekke, mens tilgangen på mat følger en aritmetisk rekke. Når det gjelder Say, skrev jeg dette

Fundamentalt under den klassiske liberalismen er Says Lov som sier at tilbudet skaper sin egen etterspørsel og at markedet vil sørge for at man får full sysselsetting. Som Keynes påviste i sin "General Theory" kan en økonomi være i likevekt på et lavt eller et høyt nivå. Lag et vanlig todimensjonalt aksekors med prisnivå langs Y-aksen og BNP langs X-aksen. Tegn så opp en makro tilbuds og en makro etterspørselsfunksjon. Man får statisk makroøkonomisk likevekt der de to kurvene skjærer hverandre. Tegn så en ny etterspørselskurve lenger ute. Det er klart at BNP nå har økt om der er ledige ressurser i form av arbeidsledige. Vi antar at sysselsettingen er en positiv funksjon av produksjonen (her målt ved BNP) så ledigheten er mindre i det nye skjæringspunktet.

i min første post. Det er enda ikke kommentert.

Du skrev

Vi er tilhengere av laissez-faire økonomi; et skille mellom stat og økonomi. Vi er motstandere av å sette bestemor ut på anbud. Vi er motstandere av offentlige overføringer til det private.

Som svar på det skrev jeg blant annet:

laissez-faire bryter fundamentalt med den norske modellens tredeling - den økonomiske modellen - samarbeidsmodellen og til slutt velferdsmodellen. Lytt tiL hva professor Kalle Moene sier om den norske modellen og den skandinaviske modellen.

Så

1. mener dere at Adam Smiths usynlige hånd gjelder?
2. hvordan forholder teorien om Adam Smiths usynlige hånd seg til laissez-faire økonomi?
3. hvem av de klassiske økonomene er dere mest enige med?

Og ikke alle kan sikte seg inn på de aller rikeste, fordi det vil være en begrenset andel til en hver tid, til tross for den sterke sosiale utjamningen kapitalismen fører til. (Det er jo konkurranse mellom arbeidere, som presser lønningene deres opp, og det er konkurranse om kundene, som presser prisene ned. Det vil være konkurranse om markedsandeler. Denne sterke konkurransen (hjelpekonkurransen) fører til en jamning av verdiene i hele samfunnet. Det er en myte at noen blir rikere og andre fattigere og fattigere. Og økonomien er ikke et nullsluttsum spill. Det er ikke slik at dersom jeg blir rik, så må du bli fattig. Jeg kan bli rik, og du kan også bli rik, eller mer velstående. Det man ser statistisk, er at de rike blir rikere, men også at de fattige blir rikere. Det er korrekt i forhold til empiri i alle fall. Det andre er bare et politisk utsagn fra venstreorienterte som ikke er empiri-orienterte.

Mener du virkelig at konkurranse fører til en jamning av verdiene i hele samfunnet?

Og økonomien er ikke et nullsluttsum spill.

Du mener vel nullsum spill? Er det noen som har hevdet at økonomien er et nullsum spill? Til orientering, om man summerer alle lands betalingsbalanser så er summen negativ (import og eksport vidt definert balanserer ikke hverandre). Vi skylder åpenbart penger til små grønne mars-beboere. Det er et argument for bedre bokføring, statistikk, nasjonalregnskap og handelsbalanser. Det er et argument for at ulike skatteparadis ikke skal kunne leve av å gjemme folks formuer. Det er et argument for mer transparens og åpenhet, det kalles demokratisk kontroll. Hvordan forholder liberalister seg til det? Når økonomer snakker om null sum spille snakker de om ulike transaksjoner og beholdninger med motsatt fortegn som opphever hverandre.

På side 179 i den norske oversettelsen av Pikettys (kommentert ovenfor) bok skriver han om Laissez Faire doktrinen og det store krakket som startet i 1929 / 1930.

Fra 1932 var en fjerdedel av den yrkesaktive befolkningen arbeidsløs i både USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Den tradisjonelle Laissez Faire doktrinen at staten ikke skal blande seg inn i økonomien - som var dominerende i alle land på 1800 tallet og i ganske stor grad helt frem til begynnelsen av 1930 årene ble nå satt i vanry.

Mange mener at Herbert Clark Hoover, amerikansk (republikaner), USAs 31. president (1929–33) forsterket krakket med sin pengepolitikk som resulterte i den store depresjonen. Det var Franklin D. Roosevelt, amerikansk politiker (demokrat), USAs 32. president (1933–45). som fikk USA ut av krisen. Hvordan forholder en liberalist seg til dette og hvilken lov er det som gjør at laissez-faire og klassisk liberalisme fører økonomien tilbake til full utnyttelse av ressursene og full sysselsetting?

Du har fortsatt ikke kommentert mitt utsagn om Says lov ovenfor. Selv ikke en liberaler som Nobel Pris vinner i økonomi Paul Krugman tror at markedet automatisk ordner alt jfr. hans bok "End this depression now".

[KBleivik]

Det vil ikke være noen tvang, dette med gullstandard. Men man legaliserer gullstandard. Det vil være lovlig med andre ord.
Hvis ikke valutaen backet av gull fungerer, så har andre private tilbydere mulighet for å tilby annen mer stabil valuta. Og hvis du er sikker på det du skriver er det ingenting som hindrer deg i å investere i en slik valuta istedenfor en backet av gull eller annet

Du er ikke redd for at dette kan føre til valuta anarki, finansiell ustabilitet, med andre ord det motsatte av en stabil valuta?

Land skal jo ikke kjøpe gull. Det er banker som vil garantere at du kan bytte inn pengene du får av banken i gull.
Altså garantere for verdien av pengene de utsteder. For eksempel. Gull finnes det bare en begrenset menge av, sånn at det vil føre til stabilitet.

Forsto du det jeg skrev ovenfor om at det kan føre til deflasjon om verdens beholdning av gull er relativt stabil (man finner ikke særlig mer gull i en tidsperiode). Depressiv deflasjon er det verste de fleste samfunnsøkonomer kan tenke seg. Om inflasjon er pest, så er deflasjon kolera.

Dersom man i en periode, mer eller mindre tilfeldig, finner store nye gullfelt, for eksempel på havbunnen, kan det føre til galopperende inflasjon som i verste fall ender i hyperinflasjon. Hyperinflasjon er også kolera for økonomer.

Ja, den ble latterliggjort. Jeg selv har ikke den store ekspertisen i økonomi, selv om jeg har lært en god masse, og kan svare på en del masse. Jeg stilte spørsmålet til folk som kan dette, og venter på svar. Så kanskje jeg redigerer innlegget senere.
Jeg får svare på resten senere. Det var veldig mye. Så jeg må ha en pause.

Har du hørt uttrykket. Hovmod står for fall?

Jeg venter minst like spent på svar fra dine eksperter. Jeg håper du sier hvem disse ekspertene er.

[KBleivik]

1..... Dagens petrovelferd minner mye om Hollandsk syke, bare langt mer omfattende.

Det er en påstand du må utdype.

2. 3. 4 og 5: Alle disse spørsmålene er meningsløs flisespikkeri. Se på dagens statsbudsjett, som uten oljeinntekter går 50 % i underskudd. Det sier seg selv at man ikke kan leve inn i framtiden på lånte penger, selv om sentralbanksystemet forsøker å fjerne gjelden ved inflasjon.

1. Hvor har du det fra og trekker du kostnadene ved oljevirksomheten fra? Med andre ord er det et netto eller brutto underskudd?
2. Mener du situasjonen hadde vært den samme uten oljeøkonomien og de ressursene som er satt inn i denne?
3. Det er langt for flisespikkeri. Det var du som provoserte frem de spørsmålene med din påstand.

   Foredraget på Eldorado for bare noen dager siden tok nettopp det at velferdsstaten ble til pga petro, så hele argumentet om at den vokste fram i økonomisk vanskelige tider er ugyldig. I dag er velferdsstaten et mutert beist som lever av å skape gjeld og underskudd på statsbudsjettet.

6. Nei, det er umulig å vite hvordan oljefondet utvikler seg. I dagens finansverden er renta på nullnivå og det er umulig for aksjefond å tjene penger uten å ta risiko. Hva om det så taper store andeler i forbindelse med en krise? Oljefondet blir stadig truet av venstresiden til å trekke seg ut av det de kaller umoralske investeringer og må dermed redusere sin eksponering til markeder der det er mulig å tjene penger. Det vi derimot vet er at et kapitalvennlig fastlands-Norge vil oppleve en økning i innovasjon, arbeidsplasser og dermed inntekter til arbeidstakerne. Det er en langt mer stabil framtid for alle.

En av verdens beste fondsforvaltere Peter Lynch sier i sin berømte bok, "Beating the Street" at de som ikke tåler en nedgang i aksjemarkedet på 50 % ikke har noe der å gjøre. Har liberalistene noe i aksjemarkedet å gjøre?

7. Alle som ikke stikker hodet i sanden må innse at velferdsstaten til syvende og siste hviler på dem som jobber. Når stadig færre kan og vil jobbe, hvordan skal velferdsstaten da finansieres? Skal de som jobber straffes for å være produktive?

Dette er selvsagt.

Hvem er det som sørger for full sysselsetting i norsk økonomi? Deltidsarbeider og rasering av arbeidsmiljøloven er ikke svaret, snarere tvert imot. Rasering av arbeidsmiljøloven øker usikkerheten. Problemet er ikke at det er vanskelig å komme seg inn i arbeidsmarkedet med en blå-blå regjering, men at det er betydelig lettere å kastes ut.

[KBleivik]

Økonomiprofessor Yaron Brook stiller et godt spørsmål om hvorfor prisfall skal være noe negativt eller problematisk. Pengene til folk blir mer verd, så vi får mer igjen for det. Å kalle det kolera, stiller jeg meg helt totalt uforstående til... Denne professoren her også, som mener at det deflasjon er et friskhetstegn i økonomien:

Du viser til en video av Yaron Brook fra http://laissezfaireblog.com/ samt Tom Woods fra http://tomwoods.com/

Det blir ikke mer vitenskapelig av den grunn. På godt og vondt finner du det meste på nettet.

Ja hundrelappen du har i hånden blir mer verdt ettersom prisene faller og derfor er det ingen grunn til å bruke penger nå. Generelt skaper det en depressiv nedadgående spiral med redusert etterspørsel, produksjon og massearbeidsledighet slik verden opplevde det i 1930 årene. Arbeidsledigheten steg til 25 % i de store industrilandene. Hva tror du det fører til? Hva fikk vi etter det store krakket?

Men det som du kanskje tenker på som et problem, vil ikke kunne bli noe problem i et fritt marked, forklarer professoren. Se mer av det han sier i klippet. Gidder ikke gjenfortelle alt som står der, da jeg vet du forstår engelsk og det som kommer frem der.

Du har også en professor som har skrevet boken: Et forsvar for deflasjon:

Der er også de som forsvarer angrepskrig.

Godt mulig. Men sannsynligheten for det er, heller liten. Men ja, det vil kunne oppstå problemer. Men generelt sett så vil det ikke det. Generelt sett, og på lang sikt.
Det vil være en begrenset mengde gull på jorden. Det er altså ikke ubegrenset hva man kan finne. Så over tid vil det uansett jevne seg ut, dersom man faktisk finner så mye gull på havbunnen.

Ja der er en begrenset mengde gull på jorden, så begrenset at man i ligningen

(3) kxGxV=PxT.

nevnt ovenfor stadig må endre (øke) k om man vil unngå deflasjon. Heller du stadig mer vann i saften, har du til slutt nesten bare vann.

Jeg venter fortsatt på en kommentar til dette:

Fundamentalt under den klassiske liberalismen er Says Lov som sier at tilbudet skaper sin egen etterspørsel og at markedet vil sørge for at man får full sysselsetting. Som Keynes påviste i sin "General Theory" kan en økonomi være i likevekt på et lavt eller et høyt nivå. Lag et vanlig todimensjonalt aksekors med prisnivå langs Y-aksen og BNP langs X-aksen. Tegn så opp en makro tilbuds og en makro etterspørselsfunksjon. Man får statisk makroøkonomisk likevekt der de to kurvene skjærer hverandre. Tegn så en ny etterspørselskurve lenger ute. Det er klart at BNP nå har økt om der er ledige ressurser i form av arbeidsledige. Vi antar at sysselsettingen er en positiv funksjon av produksjonen (her målt ved BNP) så ledigheten er mindre i det nye skjæringspunktet.

Kan du ikke spørre dine spesialister og økonomiprofessorer hva de mener om dette. Inviter dem gjerne til forumet. så de kan forklare med egne ord og ikke bli feilaktig gjengitt av deg.

Bare det at dere liberalister i 2015 vil gå over til gullstandard, er vel nok til at dere aldri vil komme på det norske stortinget.