Mini Nettverk / Hjem /

Handlingsregel skatt og inflasjon

Kjell Gunnar Bleivik 19. August 2013.

En politikk der infrastruktur eller offentlig konsum og investering finansieres med økte trekk på oljefondet, kan bli inflasjonsdrivende og dermed føre til økt rente, styrket valutakurs og problemer for private husholdninger og konkurranseutsatte bedrifter.

Offentlige utgifter som anvendes til konsum eller investering kan finansieres ved skatter og utgifter eller å trekke på nasjonalformuen i form av oljefondet. Man kan altså finansiere infrastruktur med å bruke de klassiske statsfinansene, skatter og avgifter eller økte trekk på oljefondet for eksempel utover handlingsregelen. I en situasjon med høy kapasitetsutnyttelse og lav ledighet kan økte trekk på oljefondet dvs. økt bruk av finansformuen være svært uansvarlig økonomisk politikk. Grunnen til det er at offentlige drift eller investerings som finansieres med skatter og avgifter trekker inn kjøpekraft. Formuesfinansiering trekker ikke inn kjøpekraft da alt brukes og dermed blir det en langt mer ekspansiv økonomisk politikk. Sentralbanksjefen har påpekt at vi allerede bruker for mye av oljefondet. Se artikkel lenger nede på denne siden. Økonomer kaller det å stimulere økonomien når økonomie beveger seg nær kapasitetsgrensen å gi gass i utforbakke. Man har hørt at politiske partier har åpnet for å bruke 2 prosent utover dagens handlingsregel, dvs 6 prosent. I den konjunkturfasen norsk økonomi nå er inne i kan dette være som å trå gassen i bunn i nedoverbakke.

En politikk der infrastruktur eller offentlig konsum og investering finansieres med økte trekk på oljefondet, kan bli inflasjonsdrivende og dermed føre til økt rente, styrket valutakurs og problemer for private husholdninger og konkurranseutsatte bedrifter.

La oss forklare dette med en enkel matematisk samfunns-økonomisk modell:
R = Nettonasjonalprodukt.
CP = Privat konsum.
IP = Privat investering.
G = Offenlige utgifter = GS + GW = Skattefinansierte (GS) + Formuesfinansierte (WS - trekk på oljefondet) offentlige utgifter.
T = Skatter.
T = GS innebærer at budsjettet GS - TS = 0. Det vil si at budsjettandelen - GS - balanseres med like store skattetrekk.

Modellen:
R = CP + IP + G Sier at nettonasjonalproduktet anvendes til privat konsum, privat investering og offentlig forbruk og investering som kan finansieres med skatter eller formue (trekk på oljefondet).
CP = a(R-T) som sier at privat konsum er proposjonal med disponibel inntekt. Koeffisienten a kalles også den marginale konsumtilbøyelighet og kan settes til 0.75. Det betyr konkret at 25 % av en skattelette brukes til privat sparing.
IP, G og T forklares ikke i modellen. Vi ser også bort fra utenriksøkonomien og har satt prisnivået til en.
Det vil si at alle størrelser er i konstante priser.

Modellen kan løses på følgende måte (hvor vi har erstattet CP med a(R-T) :
R = aR - aT + IP + G
R - aR = -aT + GS + GW + IP
(1-a)R = GS - aT + GW + IP
La oss balansere budsjettandelen GS ved å sette T = GS. Det gir
R = 1/(1-a) [(1-a)T + GW + IP]
R = T + GW/(1-a) + IP / (1-a)
Med en marginal konsumtilbøyelighet på 0.75, ser vi at multiplikatoreffekten av offentlige utgifter som finansiers med skatter er 1 (1xT=T), mens den er 4 (1/(1-0.75) = 1/0.25) om den offentlige utgiftsandelen - GW - finansiers ved å trekke på nasjonalformuen - for eksempel oljefondet.

Man skal med andre ord være varsom om man finansierer infrastruktur med å trekke på oljefondet. For sterk bruk kan føre til en ny jappetid. Vi har andre steder skrevet om hvordan man kan opprette et kontantfond som brukes til å finansiere grunnlagsinvesteringer. Dette fondet kan selvsagt deles i to på tilsvarende måte som en bedrift oppretter et reservefond og et investeringsfond. Investeringsfondet brukes til langsiktige prosjekter. Det ligger i bunnen. På toppen kommer reservefondet eller det man kan kalle et konjunkturfond som brukes i tider med fallende internasjonale konjunkturer eller med store strukturelle omstillinger innenlands.

Populisme og praktisk politikk

Kjell Gunnar Bleivik 30. September 2013.

En avale som best kan sammenlignes med mange fagre løfter, mye luft og bomull uten et solid finansielt fundament om ikke handlingsregelen skal uthules og / eller statsfinansene svekkes kraftig. Når man legger fire ganske inkosistente partiprogrammer oppå hverandre, blir det som å prøve og få mer saft ut av allerede utvannet saft ved å tilsette mer vann. For første gang kan vi konstatere at det på kort sikt lønner seg å kjøpe stemmer med populistiske partiprogrammer. Fasiten får vi etter fire år eller tidligere når fagre løfter møter konkrete budsjetter og finansieringsløsninger.

Politikk får man når partiprogrammer møter budsjetter. I dag er det klart at vi får en blå blå mindretallsregjering som støttes av Venstre og KrF. Etter å ha lyttet til pressekonferansen med påfølgende spørrerunde og oppfølgende spørsmål sitter man igjen med noen spørsmål samtidig som noen kommentarer er på sin plass. Venstre med 5 prosent oppslutning jubler for å ha fått til mer på 14 dager enn Sv fikk til på 8 år. I avtalen som er inngått mellom de fire partiene heter det.

lkke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede iht petroleumsloven, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013-2017, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene. Det etableres en miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen'

Store deler av befolkningen langs kysten, ikke minst i Nord Norge vil føle seg sveket av denne avtalen. Det er også stikk i strid med klare anbefalinger fra NHO og LO slik de organisasjonene uttalte seg i valgkampinnspurten. Dette legger selvsagt sterke føringer på norsk letevirksomhet og oljeaktivitet de neste 4 årene. Den rødgrønne regjeringen opprettet regnskogfondet som gjør at Norge netto reduserer sine samlede utslipp av CO2. Eventuelle gassforekomster i de nevnte området blir altså liggende i bakken. Samtidig opprettes stadig nye kullkraftverk i Kina. De fremvoksende økonomiene, Kina, India og Brasil trenger stadig mer energi uansett form. Sett i et globalt miljøperspektiv kan dette altså bidra til en raskere global oppvarming om norsk gass og olje erstattes med olje og kull. Teknologien blir stadig bedre og med anlegg på land langs vår smale kontinentalsokkel i nord, er det ikke smart å blokkere en konsekvensutredning. Den nye blå blå regjeringen skal nok få slite med LO og NHO på denne avtalen med KrF og Venstre. Lavere utvinningstakt reduserer også våre skatteinntekter fra oljevirksomheten. Dermed kan det bli en avale som viser seg svært dyr på lang sikt. Siv Jensen sier FrP har fått igjennom en strengere asyl og innvandringspolitikk, lovfestet rett til pleie og omsorg for eldre, fjerning av arveavgiften, et skille mellom drift og investering som skal utredes innenfor handlingsregelen, mer til bedre veier samt redusert bompengefinansiering. I dette ligger det altså reduserte inntekter og økte utgifter.

Avtalen er ikke er en regjeringserklæring. Det arbeidet starter Høyre og Frp nå med. I en slik erklæring vil spørsmål om oljepengebruk, veifinansiering og miljøsatsing bli konkretisert. Spørsmålet om skattelettelser vil trolig også bli tallfestet i en regjeringserklæring. Noen sum nevnes ikke i samarbeidsavtalen.

Vi vet at vi vil trenge økte og ikke reduserte skatter og avgifter for å finansiere kommende generasjoners pensjonsutbetalinger. Da kan

Avkortingen av pensjon for gifte og samboende pensjonister reduseres. I perioden reduseres avkortingen fra 15 til 10 pst.
bli et kortvarig fest for nåværende pensjonister kjøpt med våre barns fremtidige pensjoner. Da er det kanskje ikke så lurt å utelukke aktivitet fra en av de sektorene som bidrar mest til våre statsfinanser og nasjonalformue. Tiden vil viser hvordan det Venstre har oppnådd på 14 dager vil aksepteres av NHO og LO. Det kan bli vanskelig for den blå blå regjeringen å sloss mot såvel NHO som LO. Det skal også bli interessant å se om veibyggingen skyter fart her i landet. Disse veiene skal ikke bare bygges. De skal også vedlikeholdes i et land der veinettet fra før av trenger å rustes opp, ikke minst med bedre sikring av tuneller på Vestlandet.

Dette

Det etableres et eget utbyggingsselskap som skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbygging mer effektivt. Satsingen på utbygging av vei og kollektivtransport økes utover NTP, og bompengeandelen i nye prosjekter reduseres.
h. Engangsstønaden økes.
i. Lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg utredes med sikte på innføring i perioden
j. Kvaliteten i helsevesenet heves. ISF-andelen økes, og det utredes en forbedret finansieringsmodell for akuttbehandling, forskning og utdanning i det offentlige helsevesenet. Fritt behandlingsvalg innføres. Ordningen innføres først for rus og psykiatri, og evalueres.

koster penger og det spørs om kvaliteten det snakkes om heves. Det er vel ikke slik at man umiddelbart skal ansatte dyktigere personer i byråkrati og bedre samt mer effektive utbyggere av infrastruktur. En historisk samarbeidsavtale der Siv Jensens populisme på kort sikt går seirende ut av forhandlingene. Den mest forpliktende samarbeidsavtalen i norsk historie sier Erna Solberg på nyhetene. Kan hende er dette en typisk KrF / Venstre velgers frustrasjon:

Det er grunn til å tro at MANGE som valgte å stemme på KrF og Venstre, valgte partiene som «en motvekt mot» FRP I REGJERING! Hadde disse visst at «garantien» var at FRP og Høyre skulle styre ALENE, ville de stemt «rød- grønt»! Slik sett var «garantien» fra de 4 partiene om en borgerlig regjering, «et vellykket- VELGER- bedrag», som førte til seier for de såkalte borgerlige! 
KrFs Dagrun Eriksen sier at hun de siste dagene har drømt om masse blå ballonger og da får vi håpe at hennes partileder Knut Arild Hareide og hans velgere har fått langt mer valuta for pengene enn blå ballonger innpakket i bomull.

En avale som best kan sammenlignes med mange fagre løfter, mye luft og bomull uten et solid finansielt fundament om ikke handlingsregelen skal uthules og / eller statsfinansene svekkes kraftig. Når man legger fire ganske inkosistente partiprogrammer oppå hverandre, blir det som å prøve og få mer saft ut av allerede utvannet saft ved å tilsette mer vann. For første gang kan vi konstatere at det på kort sikt lønner seg å kjøpe stemmer med populistiske partiprogrammer. Fasiten får vi etter fire år eller tidligere når fagre løfter møter konkrete budsjetter og finansieringsløsninger.

Hvordan utenlandsk media kommenterer samarbeidsavtalen (merk at begrepet "populist Progress Party" brukes av Reuters og Financial Times)

Mini Nettverk / Hjem / Topp /