Mini Nettverk / Hjem /

Liberalismens og populismens sanne ansikt

Kjell Gunnar Bleivik 5. Desember 2012.

DLF og Libertas ble begge lagt ned i 1988. Nå er de (reinkarnasjonene) mer synlige og ekstreme enn noen gang og FrP pluss Høyre kan om det går riktig galt, få flertall alene.

Fremskrittspartiet beskriver seg som "et liberalistisk folkeparti". Partiet ble grunnlagt i 1973 som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP), og endret navn til Fremskrittspartiet i 1977. Anders Lange var mot at det ble opprettet et oljefond og han og siden Carl I. Hagen er forbundet med utsagnet "la oljeskattene finansiere folkets skatter". Med fremskrittspartiet i posisjon ville vi altså ikke hatt et oljefond og våre statsfinanser ville vært betydelig svekket. Partiet svinger i det dette skrives rundt 20 prosent oppslutning. Partiets talsmann i økonomiske saker, Ketil Solvik-Olsen, lanserte tidligere i år et forslag om at handlingsregelen burde splittes i en drifts og en investeringskomponent. Det er samme mann som kjøper stemmer ved å si at bedrifter skal kunne gi de ansatte gratis månedskort på tog for å øke den kollektive miljøvennlige togtransporten. Det er samme parti som tidligere har felt Willoch regjeringen da den forslo å øke bensinavgiften. Det er samme parti som er for å fjerne bompengene og redusre avgiftene på bil og bensin. Det er samme parti som setter valgfrihet i første rekke, og som derfor, om de var konsekvente og forutsigbare burde foreslått lønnsøkning slik at forbrukeren (lønnsmottakeren) fritt kunne velge hva hun / han ville bruke pengene til. Ultra liberalister kaller arveavgift skatt på død og latterliggjør dermed den skatten (jfr. videoen nevnt til slutt i denne artiklen). Fremsrkittsparti tilhengere har brukt samme retorikk. Bedre eksempler på populisme og vingling finnes neppe i vår moderne historie.

Kristin Clemet er tidligere minister i en Høyre regjering og nå daglig leder i den liberale tankesmien Civita som er en fortsettelse eller reinkarnasjon av Libertas under nytt navn. Libertas opphørte i 1988, samme år som det sosialliberale partiet det Liberale Folkepartiet (DLF) en avskalling av Venstre under Ef avstemingen i 1972, ble nedlagt. Partiet ble gjenopprettet i 1992 som et mer liberalistisk parti. Utover 1990-tallet er partiet blitt enda mer liberalistisk og det kommer blant annet til uttrykk i følgende som man kan lese på partiets hjemmeside, stemdlf.no. DLF sier:

I god liberalistisk ånd kan man altså kalle partiet "narkotika partiet". Man blir ikke overvettes imponert over økonomikunnskapene til fremskrittsparti medlemmer, men dette er verre. "Ja til stabile" penger er på partiets hjemmeside dlf.no presisert til "oppheving av lover om tvungent betalingsmiddel". Det vil med andre ord si at penger ikke skal være tvunget betalingsmiddel. Nå har sigaretter og narkotika vært benyttet som betalingsmiddel i fengsler. Muligens vil partiet at sigaretter og narkotika skal brukes som betalingsmiddel i samfunnet, ettersom partiet sier ja til legalisering av marihuana og andre narkotiske stoffer.

Jeg har ikke sjekket hvilken holdning DLF har til innvandring, men tidligere Høyre politiker Kristin Clemet ser ut til å skli helt ut i ultra liberalistisk retning når det i en artikkel i Dagbladet hevdes at hun mener at fri innvandring er det eneste riktige. Det er samme dame som på dagsnytt 18 i går opptrer som et ekko av Vg ved til stadighet å gjenta at Jens Stoltenberg bør gå av. Kristin Clemet skal man som leder av Civita ikke overse. Og DLF skal man ikke ignorere. Selv om partiet befinner seg under sperregrensen, er dets tilhengere svært så aktive på nettet og med fulltegnede seminarer på BI og sikkert andre steder.

På det vel kjente nettforumet diskusjon.no publiseres regelmessig partibarometer. Partibarometeret for august og september 2012 viser i det dette skrives at DLF har en oppslutning på 18.64 prosent eller 22 av i alt 112 stemmer, altså et ikke ubetydelig utvalg. Den avstemningen viser tydelig hvordan høyresiden og liberalister dominerer på det forumet(s politiske del).

Ronald Reagen og Margareth Tatcher er ofte tillagt et stort ansvar for den nåværende finans-, gjelds- og bankkrisen som begynte med at aksjemarkedet stupte i mars 2000 og fortsatte med at den amerikanske boligboblen sprakk i 2008. De fjernet reguleringer med den begrunnelse at der var jo ingen krise. På samme måte som det tar tid før en kokeplate blir kald, når bryteren slås av, tar det tid før økonomiske effekter kommer til syne eller materaliserer seg. Det er ikke farlig å turne under taket i et sirkustelt med sikkerhetsnett under. Det er når man fjerner det sikkerhetsnettet det blir farlig.

Det ble vist et utmerket dokumentar program på NrK om hvor galt det kan gå når liberalistisk økonomisk politikk får herje nærmest fritt. I programmet "Kven stal den amerikanske draumen?" vises det hvordan et såkalt "mandat for lederskap" under president Reagan siden utkrystalliserer seg som et liberalistisk opplegg til katastrofe. DLF og Libertas ble begge lagt ned i 1988. Nå er de (reinkarnasjonene) mer synlige og ekstreme enn noen gang og FrP pluss Høyre kan om det går riktig galt få flertall alene.

Handlingsregel - Munch Museum - Rentefradrag

Kjell Gunnar Bleivik 17. Februar 2012.

Sentralbanksjef Øystein Olsen vil kutte i bruken av oljepengene. Fortsetter vi med å tappe fondet som i dag, vil vi ha redusert fondet med en billion eller tusen milliarder kroner innen 2030. Dvs, at med dagens nivå vil fondet som nå er på ca 3 billlioner kroner, være redusert med en tredjedel.

Han begrunner det også med hensynet til annen norsk næringsvirksomhet som vil skvises ("crowding out" på fagspråket) av for høy bruk av oljepengene. Forutsetningen bak handlingsregelen er en årlig realavkastning på fire prosent. Hvem har kommet opp med den regelen? Glem den. Greier man en årlig realavkastning på 2 prosent skal man være fornøyd. Kan hende skulle de som forvalter oljefondet tatt seg en tur til Sverige for å se hvordan Nobel fondene er blitt forvaltet. Så vidt jeg vet har de steget i realverdi etter Nobels død. Øystein Olsen har helt rett. En god økonom planlegger som om de som kommer etter oss er til stede.

Den økonomiske krisen vesten opplever, finanskrisen og gjeldskrisen som kan ende som er bankkrise er på langt nær over. Ta en titt på nyhetsbildet. Politisk turbulens i store deler av verden er ikke alltid bra for investeringsklima og økonomisk aktivitet. Hellas er på kanten av stupet og går fra krisepakke til krisepakke. Ungarn har undertegnede kjent til lenge, men bortsett fra høyrevridning i politikken hører man lite om den økonomiske krisen i Ungarn. Portugal, Spania, Italia er på langt nær ute av krisen selv om Monti på kort sikt har gjort det bedre enn teknokratene i Hellas. Franske banker er eksponert og banker og land nedgraderes stadig av ratingbyråene.

Er dette ting som forteller at krisen er over? Er dette ting som forteller at vi ikke får en bankkrise i Europa, som kan bli verre å håndtere for norske banker og norske myndigheter enn finans og gjeldskrisen? Statistisk Sentralbyrå vil ikke fjerne rentefradraget og vi har ikke råd til å bygge Munch Museum i Oslo. Vi skal ikke gjenta det som er skrevet om rentefradraget andre steder på denne siden, men det er en viktig forutsetning for den boligboblen vi nå opplever. Renten er historisk lav og vi har muligheten til å fjerne det. Det kan være like godt som noen handlingsregel å fjerne rentefradraget. Det gir staten noen av de pengene som ikke bør tas fra vår finansformue. Det gir handlingsrom om man i fremtiden må vurdere å innføre det på nytt.

En ting er sikkert, nåtiden er turbulent og det er altfor tidlig å kjenne fremtiden. Vi har råd til å bygge et Munch Museum i Oslo. Det er spekulasjon å regne med en årlig realavkastning av oljefondet på over 2 prosent. For høy bruk av oljepengene er ikke godt for annen økonomisk virksomhet. Den kveles og vi blir mer og mer avhengig av en næring som består i å tappe et lager og transformere det til finansfordringer som desimeres. Rentefradraget er med på å finansiere spekulative boliginvesteringer og bidrar til boligboblen. Fjern det og slutt å syt Ola. Har du problemer, er det luksus i forhold til det folk rundt oss opplever.

Kommunal parlamentarise - Folkestyre eller en parodi?

Kjell Gunnar Bleivik 20. Januar 2012.

Oslo har innført parlamentarisme, etter sigende med hell. Oslo er en by med vel en halv million innbyggere, så der kan lokal parlamentarisem gjøre styringen mer effektiv. I tillegg var det ved innføringen av parlamentarisme en nær sammenheng mellom opprettelse av bydelsutvalg for bydeler med en viss størrelse og parlamentarisme. Dette er ikke byer som Bergen og Trondheim hvor innføring av parlamentarisme foreløpig er lagt på is. Vi snakker om mellomstore byer som Sandnes og mindre byer som Moss og Sarpsborg. Så hvor meningsfylt er det å innføre parlamentarisme i byer hvor byen har ferre innbyggere enn i en bydel i Oslo. Vil dette gjøre styringen av byen mer effektiv, eller øker det bare kostnader og byråkrati. Hvilken kompetanse rår en liten by over? Har den nok fagpersoner til de stillinger som naturlig følger med parlamentarisme eller er dette bare en flopp som gjør lokal parlamentarisme i mindre kommuner til en parodi?

Mini Nettverk / Hjem / Topp /